11.1 Innledning

Bymiljø og utbygging har ansvaret for å gjennomføre kommunale investeringer. Føringene fra klima- og miljøplanen gir viktige premisser for gjennomføringen av kommunaltekniske anlegg og byggeprosjekter.

Kommunen arbeider for å bli en enda bedre byggherre, og et av grepene er å styrke kompetansen som bestiller. En annen satsing er å prioritere arbeidet med å opprettholde kvalitet og redusere risiko i prosjektene. Ny prosjektmodell skal gi en mer effektiv og best mulig prosjektgjennomføring.

Stavanger er i gang med å iverksette nytt fagsystem for eiendomsforvaltning. Dette nye fagsystemet vil gi bedre oversikt over bygningenes tilstand og hvor mye ressurser som brukes på å vedlikeholde disse bygningene. Denne oversikten vil gjøre det enklere å styre vedlikeholdet av bygningsmassen.

11.2 Idrett

Idrettsavdelingens oppgave er å legge til rette for idrettsaktivitet i kommunens utendørs idrettsanlegg, idrettshaller, svømmehaller og skolelokaler.

Idrettsavdelingens oppgave er å legge til rette for idrettsaktivitet i kommunens utendørs idrettsanlegg, idrettshaller, svømmehaller og skolelokaler. Avdelingen fordeler treningstid til brukerne av anleggene. Avdelingen har også ansvar for å levere tjenester til idrettslagene og andre brukere i forbindelse med arrangementer i idrettsanleggene.
Andre sentrale oppgaver er å fordele ulike kommunale tilskudd og gjennomføre behovsanalyser som grunnlag for politiske beslutninger om utbygging av nye idrettsanlegg.
Avdelingen har også en samarbeidsavtale med idrettsrådet om ulike idrettssaker.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Idrettsavdelingen vil i kommende planperiode jobbe for å få på plass en god og bærekraftig drift på alle idrettsanleggene ute i de nye kommunedelene.

Oppfølging av Fagplan idrett 2019-2034

Idrettsavdelingen vil følge opp mål og prioriteringer som ligger i den vedtatte Fagplan idrett 2019-2034. Viktige mål i perioden er å bygge ut flerbrukshaller og dokumentere hvilke behov det er for mer bassengkapasitet i kommunen.

Bærekraftig drift av idrettsanlegg

Idrettsavdelingen vil arbeide for at driften av idrettsanleggene skal bli mer bærekraftig. For å kunne beholde dagens standard på anleggene må samdriftsmodellen videreutvikles, og anleggene må driftes på en rimeligere måte. Dette arbeidet skjer sammen med driftsoperatør Stavanger Natur- og Idrettsservice.

11.3 Juridisk avdeling

Juridisk avdeling har en bred og variert saksportefølje. Juridisk driver utstrakt rådgivning og bistand i saker av privatrettslig og offentligrettslig karakter.

Juridisk avdeling har en bred og variert saksportefølje. Juridisk driver utstrakt rådgivning og bistand i saker av privatrettslig og offentligrettslig karakter.
Juridisk avdeling har et særlig ansvar for forhandlinger om kjøp, salg av fast eiendom, grunnerverv og ekspropriasjon. Juridisk avdeling har også ansvar for å skaffe lokaler til de ulike virksomhetene i kommunen.

Momsavtaler og utbyggingsavtaler ligger også i porteføljen. I tillegg fremforhandler avdelingen andre avtaler for kommunen. Juridisk avdeling deltar også i prosesser som tilrettelegger for den videre utviklingen av byen og har prosjektlederansvaret for friområdeprosjektet.

I porteføljen ligger også håndheving av kommunens alkohol- og skjenkepolitikk, og juridisk avdeling er faglig sekretariat for klagesaker som skal behandles av Stavanger kommunes klagenemnd.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Friområdeprosjektet

Juridisk avdeling har prosjektlederansvar for friområdeprosjektet. Et prioritert friområdeprosjekt er etablering av tursti i Gauselvågen. Her er det fattet ekspropriasjonsvedtak og første runde i skjønnsretten ble gjennomført i 2019. Det er ventet at prosessen med å etablere tursti vil fortsette i 2021.

Etableringen av tursti langs byfjorden fra Kalhammeren til Vardeneset blir også prioritert, etter at arbeidet med å erverve grunn og rettigheter ble startet i 2020.

Grunnerverv til gang- og sykkelvei

Juridisk avdeling bistår plan- og anleggsavdelingen med grunnerverv til opparbeidelse av gang- og sykkelveier, og har flere prosjekter som forutsetter grunnerverv. Eksempler på prioriterte prosjekter i planperioden er Øvre Vågen på Hundvåg og gang- og sykkelvei i Sandvikveien i Hillevåg.

Urban Sjøfront

Juridisk avdeling vil fortsette sitt arbeid med å videreføre kommunens engasjement i Urban Sjøfront. Dette tidligere industriområdet er nå for en stor del erstattet av boliger og næring. Stavanger kommune har tatt et overordnet ansvar for å bygge infrastruktur, mot at grunneierne bidrar økonomisk. Inngåelse av utbyggingsavtaler videreføres i planperioden.

11.4 Klima, miljø og renovasjon

Klima- og miljøavdelingen, der renovasjon også inngår, arbeider med miljø og bærekraftig utvikling, og er rådgiver og pådriver for at klima- og miljøtiltak gjennomføres som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften i kommunen.

Klima- og miljøavdelingen, der renovasjon også inngår, arbeider med miljø og bærekraftig utvikling, og er rådgiver og pådriver for at klima- og miljøtiltak gjennomføres som en del av den daglige planleggingen, forvaltningen og driften i kommunen. Klima- og miljøplanen er det overordnede dokumentet for arbeidet. Planen har ambisiøse klimamål, der to av målene er at de direkte klimagassutslippene skal reduseres med 80 prosent innen 2030, og at Stavanger skal være fossilfri innen 2040. Klimabudsjett er et styringsverktøy for å iverksette effektive tiltak i kommunen for å nå målet om utslippskutt. Klimabudsjettet forplikter kommunale virksomheter til å rapportere jevnlig på status i gjennomføringen av klimatiltak de har ansvaret for.

Avdelingen har også ansvar for prosjektet Forurenset sjøbunn, og å tilrettelegge tiltak for bedre luftkvalitet.
I tillegg har avdelingen ansvar for all innsamling av husholdningsavfall, og sørger for at innbyggerne i Stavanger har kostnadseffektive og miljøvennlige avfallstjenester. Avdelingen driver informasjons- og motivasjonstiltak for avfallsminimering og økt kildesortering, og er også myndighet i saker knyttet til forurensning og forsøpling.

Alle innsamlings- og behandlingstjenester kjøpes fra private eller interkommunale avfallsselskap. Renovasjonstjenesten er gebyrfinansiert.

Prioriterte planoppgaver i perioden

Oppfølging av klima- og miljøplanen

Avdelingen arbeider for at kommunen når målene i klima- og miljøplanen. Et viktig mål er å redusere de lokale klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030. Avdelingen koordinerer arbeidet med oppfølging av planen og utarbeider kommunens årsrapport innen klima og miljø. Klimabudsjett brukes som styringsverktøy på klimaområdet.

Landbruk og havbruk

Landbruk og havbruk er store næringer i kommunedelene Rennesøy og Finnøy. En egen klima- og miljøhandlingsplan for disse sektorene skal utarbeides og følges opp.

Lokalt miljøengasjement

Samarbeid på tvers i kommunen og eksternt med bedrifter og andre aktører, skal få flere til å reise kollektivt og øke andelen som sykler og går. Dette skjer blant annet gjennom HjemJobbHjem-ordningen og den årlige Beintøft-kampanjen, der skoleelever motiveres til å gå og sykle til skolen.

Kommunen bidrar i perioden til fossilfri varetransport i sentrum gjennom støtteordning for elektriske lastesykler og følger opp etableringen av omlastningspunktet «Stavanger City Hub» i Hillevåg. Etablering av flere mobilitetspunkt, som på Hillevåg torg, skal gjøre flere sømløse overganger mellom ulike transportmidler mulig.

Miljøriktige løsninger fremmes ved å gi veiledning og støtte internt og eksternt, samt gjennom målrettet kommunikasjon og inspirasjonsarrangement som Miljøsøndag og aktiviteter i Mobilitetsuken.

Fortsatt arbeid med miljøsertifisering av virksomhetene, en intern klima- og miljøhåndbok for kommunens egen drift og utdeling av en årlig klima- og miljøpris skal bidra til økt lokalt engasjement.

Sjøtransport

Arbeidet for å redusere klimagassutslipp og forurensning fra skipstrafikk fortsetter, i samarbeid med Stavangerregionen havn IKS, andre havnebyer og nasjonale myndigheter. Samarbeid med Rogaland fylkeskommune om utslippsfri passasjertransport er viktig for å få ned utslippene.

Forurenset sjøbunn

Kommunen skal planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere forurensingen fra sjøbunn i definerte havneområder i Stavanger, blant annet i Galeivågen og ved Jadarholm. Kartlegging av forurensing i Stavangers havnebasseng fortsetter, for å samle mer kunnskap som vil gi grunnlag for anbefalinger om nye tiltak. Miljødirektoratet støtter arbeidet.

Luftkvalitet

Arbeidet med å bedre luftkvaliteten i Stavanger by fortsetter. Revidert tiltaksplan for luftkvalitet i Stavanger, som også fanger opp trafikkendringer etter åpningen av Ryfast, er utarbeidet. Avdelingen skal følge opp tiltakene i planen, blant annet gebyr for bruk av piggdekk for å redusere mengden svevestøv. Ordningen med støtte til å skifte ut gamle vedovner vurderes videreført.

Klima- og miljøfond

Klima- og miljøfondet, som er basert på inntektene fra piggdekkgebyr, brukes til tiltak som bidrar til å nå målene i klima- og miljøplanen. Midler fra fondet, gjerne i kombinasjon med bidrag fra den statlige støtteordningen Klimasats, skal fortsatt bidra til gjennomføring av lokale klima- og miljøprosjekter.

Internasjonalt miljøengasjement

Avdelingen deltar i internasjonalt samarbeid, blant annet knyttet til klimakvoteprosjektet, som støtter tiltak i Stavangers vennskapsbyer Nablus og Antsirabé. Dette kompenserer for utslipp fra kommuneansattes flyreiser. Kommunen deltar også i nettverkssamarbeid, blant annet gjennom EU-prosjekter og medlemskap i Covenant of Mayors (Ordføreravtalen).

Avfallsreduksjon og ombruk

Kommunen har vedtatt et mål om reduksjon til 300 kg avfall per innbygger årlig i Stavanger. For å nå målet vil kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å handle smart, kaste mindre og reparere mer. Dette skal skje gjennom målrettet informasjon og arrangementer som tilrettelegger for reparasjon og økt gjenbruk, for eksempel reparasjonskafeer.

Avdelingen ser økt digitalisering og smart teknologi som vesentlige verktøy i dialogen med innbyggerne for å nå mål om reduserte avfallsmengder, økt ombruk og økt materialgjenvinning. Den interaktive henteordningen Hentavfall.no vil bli videreutviklet.

Prosjekter for reduksjon av klimagassutslipp

Innen renovasjon arbeides det med flere prosjekterer knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Seksjonen vil framover prioritere produksjon av biokull (pyrolyse), å avvikle bruk av torv og å innføre utslippsfrie kjøretøy.

Informasjonsarbeid

Informasjon er viktig for å nå målene om økt gjenbruk og gjenvinning. Avdelingen fortsetter nært samarbeid med IVAR og nabokommunene om en rekke informasjonstiltak, blant annet knyttet til avfallsreduksjon, kildesortering og IVARs nye anlegg for ettersortering av avfall og for produksjon av biogass.

11.5 Park og vei

Park og vei har ansvar for utvikling, drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.

Park og vei har ansvar for utvikling, drift, vedlikehold og forvaltning av alle kommunale uteområder.
Det omfatter blant annet veier, gater, gatetun, turveier, sykkelveier, sykkelparkering, plasser, torg, friområder, parker, lekeplasser, skolegårder, uteområder ved barnehager, naturvernområder, viltforvaltning, badeplasser, utendørs idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Park og vei driver også Stavanger botaniske hage og Stavanger friluftsenter.
Park og vei er byggherre for nyanlegg og tilrettelegger av de samme anleggene.

Prioriterte planoppgaver i perioden

I tråd med kommunens planstrategi, skal Park og vei i perioden blant annet utarbeide disse strategiene, fagplanene og handlingsplanene:

• Grønn plan: Levere det faglige innholdet
• Handlingsplan for naturmangfold
• Handlingsplan for gatetun
• Fagplan/handlingsplan for overvannshåndtering i friarealer og naturområder
• Temaplan for trafikksikkerhet
• Hovedplan vei
• Temaplan og handlingsplan for sykkel
• Handlingsplan for belysning i sentrum
• Temaplan for småbåthavner
• Handlingsplan for bruk av byens torg og uterom
• Forvaltningsplan for bytrær: strategi og handlingsplan
• Strategi for effektivisering og miljøvennlig drift av uteanlegg og friområder
• Handlingsplan for naturmangfold
• Disposisjonsplan for Stokkavatnområdet
• Overordna skjøtselsplan for friområdene
• Temaplan vern av Sørmarka og urban grønnstruktur
• Handlingsplan for hjorteviltforvaltningen
• Handlingsplan for lekeplasser/utendørs møteplasser
• Handlingsplan for kulturlandskap – friluftsliv og naturmangfold
• Belysningsplan for turveier, friområder
• Handlingsplan for rehabilitering av uterom for barnehager og skoler

Prioritering av planoppgavene vil bli gjort i handlingsplanene for Park og vei, som blir lagt fram for beslutning i utvalg for miljø og utbygging det enkelte år.

Park og vei leverer også omfattende bidrag til overordnet planlegging innen grøntstruktur, naturmangfold, friluftsliv, nærmiljø, plasser og torg.

Arbeidet med Grønn plan og handlingsplan for naturmangfold er allerede prioritert sammen med strategi og handlingsplan for bytrær. Trafikksikkerhetsplan og belysningsplan for sentrum er under arbeid og vil bli lagt fram for endelig politisk behandling tidlig i perioden.

Prioriterte oppfølginger av kommuneplanens samfunnsdel

Gode hverdagsliv

Svært mange av de konkrete, små og store utviklingstiltakene, som lekeplasser, utendørs møte- og aktivitetsplasser og nærmiljøanlegg, skaper arenaer for det gode hverdagsliv der folk bor.
Det gjør også utvikling, tilrettelegging og vern av den tilgjengelige og sammenhengende grønnstrukturen i kommunen.

Utvalg for miljø og utbygging (UMU) vedtar prioritering av tiltak i de årlige handlingsplanene for hvert programområde, etter innspill fra – og samskaping med – innbyggere, brukere og kommunedelsutvalg.

Regionmotoren

Tiltak som er med og skaper grunnlag for «gode hverdagsliv» kan også bidra til «regionmotoren» og gjøre Stavanger sentrum mer attraktivt:

• Lerviksparken
• Nytorget
• Kollektivtilrettelegging i Kongsgata/Klubbgata
• Områdeløft Storhaug
• Sykkelveinettverket
• Uteområdene i rådhuskvartalet

Dette er prioriterte prosjekter i perioden, som vil være med å styrke Stavanger som regionmotor.

Framdrift og detaljering av prosjektene inngår i de årlige handlingsprogrammene, som vedtas av utvalg for miljø og utbygging.

Grønn spydspiss

Svært mange av Park og vei sine prioriterte oppgaver i perioden bidrar til å nå målet om at Stavanger kommune skal være en grønn spydspiss. Blant annet:

• Vern og utvikling av naturmangfoldet – både gjennom det løpende arbeidet med vern og utvikling av grønnstrukturen og gjennom valg av naturbevarende skjøtselsmetoder.
  Indikatorer for utviklingen av naturmangfoldet skal være utviklet i løpet av 2021, og skjøtselsprogrammene skal være justert i forhold til de målene som er valgt. Kompetanseutvikling i avdelingen er prioritert som del av denne satsingen.
• Naturbaserte løsninger. Park og vei prioriterer overgang til naturbaserte løsninger i bygging, drift og vedlikehold, i samarbeid med flere av kommunens avdelinger. Klimatilpasningstiltak ved bruk av de grønne områdene til fordrøyning og infiltrering av stadig økende nedbørintensitet og nedbørsmengder er prioriterte satsingsområder i hele perioden. Dette gjelder både konkrete tiltak, metodeutvikling og kompetanseutvikling.
• Tilrettelegging for sykkel og gange – både bygging og vedlikehold – er prioritert i hele perioden. Årlig rullering av prioriteringene legges fram for utvalg for miljø og utbygging.
• Verdibevaring av infrastruktur og anlegg er prioritert i hele perioden. Et eget program for forvaltning, drift og vedlikehold legges fram for utvalg for miljø og utvikling i januar hvert år.

11.6 Byggeprosjekter

Avdeling Byggeprosjekter planlegger og gjennomfører alle prosjekter knyttet til bygging og rehabilitering av kommunale bygninger, med unntak av de kommunale boligene, som tilhører Stavanger Bolig KF, og enkelte prosjekter som Byggforvaltning tar i egenregi.

Avdeling Byggeprosjekter planlegger og gjennomfører alle prosjekter knyttet til bygging og rehabilitering av kommunale bygninger, med unntak av de kommunale boligene, som tilhører Stavanger Bolig KF, og enkelte prosjekter som Byggforvaltning tar i egenregi.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Styrke anbudskompetansen

BVP (Best Value Procurement)

BVP er en modell som bidrar til å redusere risikoen for kommunen som byggherre, reduserer partenes ressursbruk til konkurransegjennomføring og gir kommunen anledning til å premiere leverandører som løser oppgaven selvstendig uten detaljstyring fra kommunens side.

BVP er en modell som bidrar til å redusere risikoen for kommunen som byggherre, reduserer partenes ressursbruk til konkurransegjennomføring og gir kommunen anledning til å premiere leverandører som løser oppgaven selvstendig uten detaljstyring fra kommunens side. Kommunen må på sin side etterspørre konkret og faktabasert dokumentasjon på leverandørens påstander gjennom hele prosessen. BVP er blant annet brukt på de to brannstasjonene som skal bygges i planperioden.

Byggeprosjekter arbeider kontinuerlig for å bli en enda bedre byggherre, blant annet gjennom å styrke kompetansen som bestiller i forskjellige modeller av både totalentrepriser og delte entrepriser. Kompetanseutvikling i avdelingen på bruk av anskaffelsesmodellen BVP (Best Value Procurement) – eller prestasjonsinnkjøp – fortsetter.

Det pågår kartlegging av arbeidsprosesser med plassering av beslutningspunkter i kronologisk rekkefølge. Målet er å få opp en ny prosjektmodell for innføring innen 1. tertial 2021.

Avdelingen vil prioritere arbeidet med å opprettholde kvalitet og redusere risiko i prosjektene. Prosesser knyttes opp mot det pågående arbeidet i kvalitetsavdelingen. I slutten av november 2020 vil det legges frem en referatsak om usikkerhetsstyring og risikoavsetning til utvalg for miljø og utbygging (UMU).

Våren 2021 vil revisjon av gjeldene byggeinstruks legges frem til politisk behandling.

Mulighetsstudier

Avdelingen skal arbeide med flere mulighetsstudier:

• Fremtidens legevakt
• Utvidelse Blidensol sykehjem
• Akropolis visjonen
• Kvaleberg skate-/idrett og bydelshus
• Nytt kommunehus Rennesøy

Store byggeprosjekter

Skole/idrettshall

Det skal gjennomføres flere store byggeprosjekter i perioden:

• Nybygg på Madlamark skole, med idrettshall og rehabilitering av varmtvannsbasseng.
• Utvidelse av Tastarustå skole
• Nybygg ved Vaulen skole, inkludert utvidet gymsal
• Lervig skole med tilhørende idrettshall.

Barnehager

Kommunen skal bygge nye barnehager i perioden på:

• Stavanger tekniske fagskole – Våland
• Strømvig
• Lervig

Helsebygg

• Ramsvig sykehjem skal bygges på
• Helse- og omsorgssenteret på Judaberg skal bygges på og utvides

Andre bygg

• Ombygging Stavanger rådhus
• Solborg selveierboliger for personer med utviklingshemning
• Brannstasjoner i Lervig og på Schancheholen
• Parkeringsanlegg i Lervig, sammen med kontorer og butikklokaler
• Kvernevik og Sunde bydelshus gjennomføres som et OPS prosjekt
• Bydelsfunksjoner skal bygges på Lervigskvartalet

Kirkebygg

• Hundvåg kirke skal rehabiliteres

11.7 Plan og anlegg

Plan og anlegg har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtaler samt gjennomføring av kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter på vegne av Park og vei og Vann og avløp.

Plan og anlegg har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtaler samt gjennomføring av kommunale vei-, vann- og avløpsprosjekter på vegne av Park og vei og Vann og avløp. Videre gjennomfører avdelingen kommunalteknisk tilrettelegging i utbyggings- og transformasjonsområder som Stavanger Utvikling KF har ansvar for. Avdelingen er også byggherre når det gjelder kommunal infrastrukturutbygging for private utbyggere, som ønsker en anleggsbidragsavtale med Stavanger kommune.

Plan og anlegg har også en viktig rolle i koordinering og samhandling med eksterne infrastrukturaktører i det offentlig rom.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Profesjonalisere gjennomføringen av prosjekter

Plan og anlegg arbeider kontinuerlig for å bli en enda bedre byggherre. I den forbindelse gjennomføres et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt for å tilpasse organisasjonen større og mer komplekse prosjekter. Samhandling med andre eksterne aktører (Lyse, Rogaland Fylkeskommune, SUS2023, private utbyggere osv.) er også en sentral del av dette komplekse bildet. Denne nye prosjektmodellen skal gi en mer effektiv og best mulig prosjektgjennomføring.

Bedre kvalitet på prosjektene

For å nå målene om avtalt kvalitet i prosjektene, skal avdelingens kvalitetssystem videreutvikles med vekt på kontroll og verifikasjon. Målet er å minimalisere feil i plan- og byggefasen. Dette arbeidet følges nå opp gjennom kommunens kvalitets- og forbedringssystem TQM.

Kommunikasjonsarbeidet i prosjektene

Det er viktig for Plan og anlegg å være tydelig og korrekt i kommunikasjonen med berørte beboere, næringsdrivende og andre i forbindelse med gjennomføring av prosjektene. Informasjon om prosjekter legges ut på kommunens internettsider. SMS-tjenesten brukes aktivt for å sikre god kommunikasjon med berørte beboere og næringsdrivende om prosjektet og viktige aktiviteter i anleggsdriften. Plan og anlegg prioriterer dette arbeidet for å sikre at kvaliteten opprettholdes på kommunikasjonen med de som blir berørt av anleggsarbeidene.

Bedre samhandling med andre som graver

Arbeidet med å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom blir videreført. Eksempler på større prosjekter der samhandlingen utvikles videre er

• oppgradering av det kommunale vann- og avløpsnettet i forbindelse med utbygging av bussveien
• fjernvarmeutbyggingen mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront
• utbygging av kommunal infrastruktur for SUS2023
• oppgradering av kommunal infrastruktur i forbindelse med utvikling av Lervigskvartalet

Bedre samordning av prosjektene gir både mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene og effektiviseringsgevinst for aktørene.

Helse, miljø og sikkerhet i anleggene

Helse, miljø og sikkerhet vil fortsatt stå sentralt i arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet til rett tid. Det er viktig å ikke gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet. I tekniske produksjonsenheter som Plan og anlegg må HMS-arbeidet alltid prioriteres. Dette synliggjøres blant annet gjennom oppmerksomhet på antall “Si ifra”-meldinger og erfaringsoverføring i prosjektene.

11.8 Vann og avløp

Vann og avløp skal levere godt og nok vann til abonnentene, og sørge for forsvarlig avløpshåndtering. Brukerne skal oppleve tjenestene som gode, trygge og effektive.

Vann og avløp skal levere godt og nok vann til abonnentene, og sørge for forsvarlig avløpshåndtering. Brukerne skal oppleve tjenestene som gode, trygge og effektive.

Avdelingen har ansvaret for utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg. I tillegg har avdelingen myndighetsoppgaver hjemlet i lovverk (Plan- og bygningslov og Forurensningslov/Forurensningsforskrift) og sanitærreglement.

Vann og avløp ivaretar forvaltning, planlegging, beredskap, drift og vedlikehold i egenregi og har 24/7 vaktberedskap. Avdelingen er organisert etter bestiller-utfører-modellen (BU) hvor Plan- og anleggsavdelingen utfører de fleste investeringsprosjektene.

Kommunens drift og investeringer innenfor vann- og avløpstjenestene er selvkostfinansiert gjennom gebyrene for vann og avløp. Endringer i investeringer, driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Vann på avveie

Utfordringene med vann på avveie består i at mye vann lekker ut fra vannledningsnettet, for mye overvann og fremmedvann ledes inn på avløpssystemet, og for mye avløpsvann slippes ut i sjøen via overløpene. Dette har betydning for sikkerhet i vannforsyningssystemet, kapasitet i transportsystemet og miljø. Det er derfor et hovedsatsningsområde å få kontroll på vann som er på avveie.

Fornyelse av ledningsnett

Lang levetid på ledningsnettet er helt avgjørende for bærekraftig forvaltning av vann- og avløpssystemet. For lav fornyelse gir et etterslep som ikke er forenlig med generasjonsprinsippet, mens for høy utskifting ikke er bærekraftig. Det er vedtatt av Stavanger bystyre i sak 13/19 at kommunen skal ha et mål om 1,5 prosent fornyelse på sikt, og dette målet skal vi nå med gradvis opptrapping. I planperioden legges det derfor opp til økte bevilgninger og økt satsning på raskere metoder, ved å rehabilitere framfor å skifte ut vann- og avløpsledninger.

Klimatilpasning og overvannshåndtering

Byutvikling som medfører fortetting med raskere overvannsavrenning, og klimautvikling med økt og mer intens nedbør, gjør at klimatilpasset overvannshåndtering blir stadig viktigere for å unngå store materielle skader og andre uheldige konsekvenser. Samhandling og ansvarsavklaring vil stå sentralt i planperioden. Det viktigste og mest ambisiøse grepet som knytter seg direkte til Vann og avløp, er målsetningen om å øke minstekapasiteten i hele ledningsnettet. Dette tiltaket vil fortsette i planperioden.

Vannmiljø

Som for overvannshåndteringen, vil samhandling og ansvarsavklaring med andre aktører som påvirker vannmiljøet stå sentralt.

Målene knyttet til vannforekomstene er todelt:

• Brukerinteressene i hver enkelt vannforekomst
• Vanndirektivets krav til kjemisk og økologisk tilstand

God avløpshåndtering er Vann og avløps viktigste strategi for å sikre den enkelte vannforekomsten. Med høy tilknytningsgrad til kommunalt avløpsnett, ingen overløp til ferskvannsresipienter og generelt gode løsninger, har kommunens avløpsvirksomhet stort sett begrenset påvirkning på vannmiljøet i dag.

Drift og vedlikehold av avløpsnettet

Forsvarlig drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet bidrar til å opprettholde kapasiteten i ledningsnettet, sikre vannkvaliteten og hindre avløpsutslipp og andre driftsuhell med konsekvenser for mennesker og miljø. For å opprettholde en god og sikker vannforsyning, skal sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen bli overvåket og vurdert kontinuerlig, og arbeidet med rengjøring og sikring av ledninger og kummer skal intensiveres.

Redusere miljøkonsekvenser

Vann og avløp bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Fagavdelingen må også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følge av egne aktiviteter. Viktige tiltak i perioden vil være å:

• redusere energiforbruket
• bruke miljøvennlig energi
• redusere transportbehovet og vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpvurdering)

Nye ledningsanlegg og pumpestasjoner

Stavanger kommune vurderer å overta flere ledningsanlegg og pumpestasjoner fra IVAR på Rennesøy og Finnøy. Disse vil da gå fra å være interkommunale anlegg til å bli kommunale anlegg. Vurdering av eventuell overtagelse vil bli gjort i 2021. I tillegg til en eventuell overtagelseskostnad, vil dette medføre en økt drift- og vedlikeholdskostnad.

Prosjekter i Rennesøy og Finnøy

Det er en satsning for Stavanger kommune å øke sikkerheten i vannforsyningen, og å gi flere mulighet til å tilknytte seg offentlig vannforsyning i kommunedelene Rennesøy og Finnøy.

11.9 Byggforvaltning

Byggforvaltning har ansvar for drift og vedlikehold av hele bygningsmassen til kommunen, med unntak av de kommunale boligene.

Byggforvaltning har ansvar for drift og vedlikehold av hele bygningsmassen til kommunen, med unntak av de kommunale boligene.
Byggforvaltning har ansvar for energiområdet og kompetanseoppbygging innenfor tekniske installasjoner og byggautomasjon. Avdelingen drifter energisentralene ved rådhuskvartalet og i Stavanger Forum.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Iverksette nytt fagsystem

FDVU Fagsystem

FDVU Fagsystem (Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og anlegg)

FDVU Fagsystem (Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og anlegg)
Fagsystemet er et styringsverktøy som ivaretar planlegging av kommunens bygningsmasse herunder: Drift og oppfølging, avtaler, serviceavtaler, arbeidsoppgaver, avvikshåndtering, helpdesk, utleie, prosjektstyring, renholdsplaner, internkontroll brann og elektro, oversikt over driftsinformasjon, tegninger, produkt og produktdatablad, risikoanalyser, tilstandsanalyser. m.m.

Avdelingen er i gang med å iverksette nytt FDVU Fagsystem for eiendomsforvaltning. Dette er en høyt prioritert oppgave i planperioden. Det nye fagsystemet for eiendomsforvaltning vil gi bedre oversikt over bygningenes tilstand og hvor mye ressurser vi bruker på å vedlikeholde disse bygningene. Denne oversikten vil gjøre det enklere å styre vedlikeholdet av bygningsmassen.

Oppdatere bygg til nye krav og behov

Virksomheter og brukere av kommunale bygg har behov for at byggene tilpasses nye behov og krav. Årsakene kan være behov for effektivisering eller at ny teknologi fører til endringer i pedagogiske metoder. De mest nødvendige og mindre kostnadskrevende tilpasningstiltakene vil bli prioritert i perioden.

Byggforvaltning vil sette inn ressurser på å følge nye krav til klimatilpasning og overvannshåndtering, både ved ombygging og rehabilitering av eldre bygg.

Universell utforming

Universell utforming må innarbeides i alle oppgraderinger av kommunale bygg, for å kunne møte målene i regjeringens handlingsplan for universell utforming innen 2025. I Stavanger kommunes kommunedelplan for universell utforming er målet at alle kommunale bygg skal være universelt utformede innen 2029.

Oppfylle dokumentasjonskrav

Dokumentasjonskrav er blitt en stadig større del av eiendomsforvaltningen. Frister gitt av tilsynsmyndigheter gjør at Byggforvaltning også i kommende planperiode må prioritere å oppfylle nye forskrifter og tilsynskrav som kommer. Eksempler er krav til energimerking, radonmåling, brannvern og tekniske installasjoner. Kommunen må også oppfylle nye krav til dokumentasjon på sprinkleranlegg. Arbeid med kartlegging av universell utforming vil også kreve mye ressurser.

Avdelingen vil i planperioden også prioritere å produsere prosjekteringsanvisninger som vil gjelde for de enkelte formålsbygg.

Vedlikehold av bygg

Verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg vil bli prioritert. Målet er at kommunen i størst mulig grad klarer å begrense etterslepet på vedlikehold, og framtidige merutgifter på grunn av verdiforringelse. Avdelingen skal fortsette å følge nøye med på bruk av driftsutgifter for å kunne utnytte midlene til verdibevarende vedlikehold best mulig. Organisasjonen har etablert høy kompetanse på materialbruk og levetidskostnader og vil fortsatt prioritere arbeidet med å bruke midlene som er til rådighet på best mulig måte for det verdibevarende vedlikeholdet av kommunens bygg.

Spesialisert vedlikehold av historiske bygg

Spesialisert vedlikehold av historiske bygg i Byggforvaltning er etablert som eget fagområde i kommunen. I sak 6/17, kommunalstyret for miljø og utbygging, blir arbeidsgruppen for spesialisert vedlikehold av historiske bygg i Byggforvaltning utvidet med representanter fra blant andre MUST, Kirkelig fellesråd og UiS Arkeologisk museum. Den utvidede arbeidsgruppen skal finne gode måter å organisere vedlikeholdet av byggene på.

Rehabilitering av Stavanger domkirke pågår og ferdigstilles i 2024, slik at kirken blir klar til byjubileet i 2025.

Effektiv og miljøvennlig drift

Byggforvaltning forvalter en bygningsmasse på ca. 700 000 m². Avdelingen vil arbeide med å forbedre systemer og gjennomføring av forvaltningen for å opprettholde sikker og kostnadseffektiv drift. Byggforvaltning skal videreføre arbeidet med energisparing og sentralstyring av tekniske anlegg i bygg. Organisasjonen har også som mål å øke kompetansen på smart teknologi, fornybare energikilder og tilhørende digital infrastruktur.

Energioppfølging i kommunale bygg

Arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen fortsetter. Byggforvaltning vil i perioden prioritere å knytte alle kommunale formålsbygg til driftssentralen. Det skal bli mulig å registrere energiforbruk og klimaregnskap for alle de tilkoblede byggene.

Energisentraler

Byggforvaltning har drifts- og vedlikeholdsansvaret for energisentralen på Stavanger Forum-området og Olav Kyrres gate 19 / rådhuskvartalet. Kommunen har knyttet til seg ny kunnskap og kompetanse på å drifte energisentralene, som leverer varme- og kjøling til både private og offentlige kunder. Dette kompetanseløftet kommer til å bli viktig i forbindelse med økt satsing på kollektive varmeløsninger i områder der fjernvarme ikke vil være tilgjengelig.