12.1 Innledning

Stavanger skal fortsatt være en ambisiøs vertskapskommune for næringslivet, og beholde sin posisjon som Norges smarteste by. Stimulering og tilrettelegging for et næringsliv i omstilling prioriteres høyt i årene framover.

I 2025 er Stavanger by 900 år. Jubileet skal reflektere tre satsingsområder som er vesentlige for Stavangers attraktivitet og innbyggernes trivsel: sentrumskjernen vår, naturen i og rundt Stavanger og omstillingsevnen i næringslivet, kulturlivet og i kunnskapsmiljøene.

Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025. En samlet utvikling av Rogaland teater og Museum Stavanger vil gi spennende bidrag til en urban og levende by.

Lag og foreninger har stor betydning for lokaldemokratiet vårt. Alle Stavangers ni kommunedeler har nå egne frivilligsentraler, og deres rolle i nærmiljøene skal styrkes framover.

Koronapandemien har vist hvor avgjørende en velfungerende kommunikasjonsberedskap er i ekstraordinære situasjoner. Kommunen må ta høyde for at kapasiteten som går med til håndtering av pandemien vil bli utfordret ytterligere i tiden framover.

12.2 Næring

Næringslivet står foran krevende omstillinger fra olje og gass til nye sektorer.

Næringslivet står foran krevende omstillinger fra olje og gass til nye sektorer. Næringsavdelingen i Stavanger kommune er en sterk regional pådriver for stimulering av bedrifter og andre næringsdrivende, og vil i tillegg videreføre enkelte oppgaver som tidligere lå til Greater Stavanger.

Prioriteringer i planperioden:

Tettere på næringslivet

Kommunene i regionen har startet en prosess for å avvikle Greater Stavanger. Dette innebærer at både forvaltning og kommunens initiativ overfor næringslivet skal forsterkes. Følgene av koronapandemien utfordret kommunen til å være tettere på næringslivet, fange opp muligheter og utfordringer, levere rask saksgang og styrke kommunikasjonen med den politiske ledelsen.

Utvikling av det regionale samarbeidet

Stavanger er del av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. I planperioden skal den regionale satsingen forsterkes i samarbeid med storbyregionskommunene og de tidligere partnerkommunene i Greater Stavanger. I 2021 vil det være viktig å få etablert dette samarbeidet, videreføre prosjekter som skal ivaretas etter Greater Stavanger, og få satt i gang nye og nødvendige prosjekter.

En god vertskapskommune for næringslivet

Stavanger kommune vant i 2019 prisen som Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Rollen som vertskapskommune skal videreutvikles, blant annet ved å være en god tilrettelegger, forenkle prosesser i kommunen, bruke offentlige anskaffelser som et redskap for innovasjon i næringslivet og utvikle gode rammevilkår for næringslivet. De som ønsker å etablere en bedrift eller søker informasjon om næringslivet skal få raske avklaringer.

Samarbeid med kommuner, fylkeskommune, næringsutviklingsorganisasjoner, næringsliv og akademia

Koronapandemien, sammen med en lav oljepris i 2020, har bidratt til et sterkere lokalt samarbeid. Samarbeidet skal videreutvikles med mål om konkrete felles prosjekter for økt verdiskaping, attraktivitet og økt sysselsetting. Innovasjon Norge, NHO, LO, Næringsforeningen, Norce, UIS, VID, BI og andre høyskoler er viktige lokale partnere. Samarbeidet med kommuner i regionen og fylkeskommunen skal utvikles, og spesielt skal storbyregionen arbeide tett sammen. Samarbeid med andre byer nasjonalt og internasjonalt vil være avgjørende for å få til utvikling og vekst.

Omstilling, verdiskaping og arbeidsplasser

Teknologikompetanse er en basis for det grønne skiftet. Stavanger kommune vil støtte initiativ som kan bidra til kompetanseoverføring, eksempelvis inn i nye energiformer, digitale løsninger og havbruk. I næringsstrategiarbeidet ble det identifisert styrker som regionen kan videreutvikle gjennom smartspesialisering. Bransjer som energi, havbruk, landbruk, helseteknologi og smartteknologi er viktige innsatsområder, hvor næringsklyngene spiller en viktig rolle.

Stavanger kommune vil fortsatt bidra med finansiering og samarbeid med næringsklynger, gründermiljøer og entreprenører. Dette skal gjøre kommunen mer attraktiv for innovative bedrifter – som er drivere for nødvendig omstilling til et næringsliv med en bredde utover olje- og gass.

Satsing på landbruk og havbruk

Stavanger er etter kommunesammenslåingen blitt en stor landbruks- og havbrukskommune. Det nyopprettede landbruks- og havbrukskontoret vil i planperioden videreutvikle eget arbeidsfelt, blant annet ved å samordne arbeidet knyttet til landbrukssaker mellom avdelinger, bistå næringsdrivende og følge opp kartleggingen av havbunnen utenfor Stavangers kystlinje.

Internasjonalt arbeid

Stavanger kommune forsterker sitt internasjonale arbeid i planperioden. Samarbeidet med Stavanger-regionens Europakontor videreutvikles for å få tidlig tilgang til informasjon om EUs satsingsområder – og med det mulighet for deltakelse i prosjekter som er relevante for kommunen. Stavanger er også medlem i en rekke nettverk og organisasjoner. Ansvaret for kommunens relasjoner til WECP og Delice vil tilbakeføres fra Greater Stavanger. Stavanger kommune tar også tilbake vertskapsfunksjonen for delegasjoner som tidligere lå til Greater Stavanger. Dette for å utvikle byen, dele kunnskap og innhente erfaring som kan sette fart på nødvendige omstillinger.

Kommunen ønsker også å utmerke seg som attraktiv for arbeidstakere fra andre land, og på den måten bidra til at næringslivet får tak i nødvendig kompetanse.

Attraktivitet

Stavanger har mange kvaliteter som til sammen gir unike fortrinn sammenlignet med andre kommuner. Stavanger er en liten metropol som samtidig er en land- og øykommune, og det gir grunnlag for ulike bostedskvaliteter, arbeidsplasser, rekreasjon og utdannelse. Kommunen vil i planperioden tydeliggjøre disse fortrinnene og styrke attraktiviteten til regionen.

Kunnskapsbyen Stavanger

Stavanger kommune viderefører utviklingen av Kunnskapsbyen Stavanger i tråd med politisk vedtak i sak 42/20 til formannskapet.

Universitetsområdet på Ullandhaug har en særlig posisjon i Kunnskapsbyen Stavanger. Gjennom årene har formålet for dette området blitt utvidet – først til å omfatte forskningsbasert næringsutvikling, nå med tanke på helsefaglig utdanning og forskning.

Den signerte samarbeidserklæringen for universitetsområdet på Ullandhaug setter rammene for utviklingen av en fysisk og faglig infrastruktur, og vil styrke samarbeidet mellom kommunen, fylkeskommunen, universitetssjukehuset og universitetet. En vellykket utvikling av universitetsområdet på Ullandhaug med bygging av nytt sykehus og styrking av helsefaglige utdanninger, vil gi store synergier og muligheter både innen utdanning, utvikling, forskning og næring. Å flytte SUS fra Våland til universitetsområdet på Ullandhaug er et bevisst og strategisk grep for kunnskapsutvikling i regionen.

Stavanger kommune vil ta initiativ til å etablere felles eierskapsprinsipper for universitetsområdet. Ellers vil kommunen fortløpende vurdere å skaffe tomter for å bidra til gjennomføring av tiltak.

Med etableringen av det nye universitetssjukehuset på Ullandhaug vil de to største forskningsmiljøene i regionen være samlokalisert. En fullverdig medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger vil imidlertid være avgjørende – både med tanke på helsefaglig og teknologisk utdanning og forskning, men også for kommunehelsetjenesten. Et sterkt medisinsk fagmiljø vil dessuten kunne bidra til innovasjon og utvikling i helsenæringene.

12.3 Smartby

Prioriteringer i planperioden:

Smartby-satsingen tar utgangspunkt i innbyggernes behov og bruker ny teknologi for å gjøre kommunen til et bedre sted å leve, bo og arbeide.

Smartby-satsingen tar utgangspunkt i innbyggernes behov og bruker ny teknologi for å gjøre kommunen til et bedre sted å leve, bo og arbeide. I Smartbyen samarbeider det offentlige, næringslivet og akademia som likeverdige parter. Samarbeidet skal bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer på en bærekraftig og effektiv måte – som igjen skal gi positiv effekt for næringsutviklingen. Arbeidet skal sørge for at Stavanger beholder sin posisjon som en ledende Smartby.

Utprøving av ny anskaffelsesmetode «Kvikktest»

Smartbyavdelingen skal i planperioden utforske en ny anskaffelsesmetode kalt Kvikktest. Høsten 2020 er fem oppstartselskaper valgt ut til å kvikkteste nye løsninger knyttet til Lervig park, for å undersøke hva som kan skape gode møteplasser og tilhørighet for innbyggerne i området. I denne kvikktesten samarbeider smartbyavdelingen med avdeling park og vei. Målet er å gjennomføre to runder med Kvikktest årlig, for å prøve ut løsninger i samarbeid med fagmiljøer i kommunen.

Fra test til gevinstrealisering innen sensorteknologi

Smartbyen har bidratt til å etablere en infrastruktur for innovasjon gjennom utbredelsen av sensornettverk basert på LoRaWAN-teknologi. Prosjektet startet som en lokal test i Stavanger med regional utbredelse, og er nå tilgjengelig i hele landet. Infrastrukturen legger til rette for kommersielle tjenester side om side med test og utvikling. Hensikten er å dekke ulike behov som kommunen har – for eksempel automatisk måling av badetemperaturer, luftkvalitet eller flomvarsling. I denne planperioden skal avdelingen identifisere prosjekter som kan sørge for ytterligere gevinstrealisering gjennom bruk av sensorteknologi.

Forskning og utdanning

Smartbyavdelingen deltar i ulike forskningsprosjekter og bidrar med studentoppgaver (master og Ph.d.) i samarbeid med Universitetet i Stavanger, VID og NORCE. I planperioden skal avdelingen etablere nye felles prosjekter i samarbeid med UiS og VID basert på reelle, felles behov. Smartbyen bidrar aktivt inn i Forskningsnettverket for smartby på UiS, gjennom felles prosjektkvalifisering og deltagelse i styringsgruppen.

Kompetanseutvikling

Smartbyavdelingen samarbeider med UiS for å utvikle kompetanse som kommunen og regionen vil trenge i framtiden. I den kommende planperioden skal flere av kommunens ansatte på etter- og videreutdanningskurs i samskaping, tjenesteinnovasjon og servicedesign – utdanningstilbud smartbyavdelingen har bidratt til å etablere for å sikre nok kapasitet til kompetanseutvikling. Samtidig etableres det et kompetansenettverk for å sikre deling internt i kommunen blant de som allerede har benyttet seg av utdanningstilbudet.

Etablering av et nordisk smartbyveikart

I denne planperioden har smartbyavdelingen en viktig rolle i etableringen av et Nordisk smartbyveikart sammen med de andre storbyene i Norden. Veikartet skal gi et godt grunnlag for utvikling, deling og kopiering av prosjekter over landegrensene. I tillegg vil det bidra til å bygge et felles nordisk marked for næringslivet, som kan levere nye tjenester og produkter til det offentlige i hele Norden.

Nordic Edge og klyngesamarbeid

Smartbyavdelingen har et tett samarbeid med Nordic Edge og smartbyklyngen (Smart City Innovation Cluster). I planperioden skal partene samarbeide om felles prosjektutvikling, søknader til eksterne støtteordninger og videreutvikling av innovasjonslabben Innoasis.

Smartbyløsniger i land- og havbruk

Avdelingen utreder mulighetene innen urbant landbruk ved hjelp av smartbyteknologi- og involveringsmetodikk. Det vil i planperioden gjennomføres en pilot som del av Nordic Healthy Cities med vekt på folkehelse, og med potensiale for næringsutvikling innen urbant landbruk.

Smartbysamarbeid for involvering av innbyggerne

Smartbyarbeidet bygger på prinsippet om samskaping. Samarbeid og involvering av innbyggere, næringsliv og akademia kommer til å bli prioritert gjennom flere prosjekter i planperioden. Avdelingen skal blant annet teste Decidim – et verktøy for folkebudsjettering. Sammen med ungdom og fritid testes verktøyet ved hjelp av ungdomsklubber i Hillevåg og på Storhaug. Ungdommene skal bruke verktøyet til å diskutere, foreslå og så stemme over reelle tiltak ved ungdomsklubbene.

Smartbystøtte til nyopprettet bærekraftstilling

Stavanger kommune har nylig opprettet en stilling som skal koordinere arbeidet knyttet til bærekraft. Smartbyavdelingen støtter funksjonen i form av innsamling og tilgjengeliggjøring av data til bruk i prosjekter, som f. eks. klimadashboard og KPI-kartlegging knyttet til FN sine bærekraftmål.

12.4 Kultur

Prioriterte oppgaver i planperioden:

Stavanger er ledende i utviklingen av regionens kunst- og kulturliv.

Stavanger er ledende i utviklingen av regionens kunst- og kulturliv. Kulturavdelingen skal legge til rette gode rammebetingelser for kulturlivet, nyskapende kunstnerisk virksomhet, kvalitet i det kunstneriske innholdet – og stimulere til et marked for kulturell og kreativ næring. Alt dette skal oppnås i dialog med innbyggerne og kulturfeltet. Kulturplanens visjon og mål er styrende for kulturavdelings arbeid.

Stavanger 2025

I 2025 er Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme 900 år. Jubileet blir en felles milepæl for kommunen, kulturinstitusjonene, frivillig sektor, innbyggere, næringsliv og akademia.

Innholdet i jubileet skal bygges rundt tre satsingsområder som er vesentlige for Stavangers attraktivitet og innbyggernes trivsel: sentrumskjernen vår, naturen i og rundt Stavanger, og omstillingsevnen i næringslivet, kulturlivet og i kunnskapsmiljøene.

Arbeidet med Stavanger 2025 vil blant annet innebære å:

• styrke Stavangers posisjon som attraktiv by for kultur, næring og arrangementer
• invitere innbyggerne til aktiv deltakelse i jubileumsaktiviteter
• vise samspillet mellom kulturbyen og kunnskapsbyen Stavanger
• formidle Stavangers historie, kulturarv og kulturminner
• stimulere til samarbeidsprosjekter mellom ulike institusjoner og det frie kunst- og kulturfeltet
• formidle mathistorie og matkultur sammen med restauranter og matprodusenter

Akropolis-visjonen

Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025, som utforsker muligheten for utbygging av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST) på nåværende og nærliggende tomter. Samarbeid med Rogaland fylkeskommune om hvordan deler av fylkeshuset og fylkeseiendommen kan tas i bruk, vil være av stor betydning for hvordan Akropolis-visjonen kan gjennomføres.

Stavanger kommune har en pådriverrolle i det videre arbeidet med Akropolis-visjonen, i nært samarbeid med institusjonene og de øvrige eierne: fylkeskommunen og staten. En realisering av Akropolis-visjonen vil være et betydelig byutviklingsprosjekt i sentrum. Arkeologisk museum (UiS) har også utbyggingsplaner, og visjonen om at dette er et sentrum- og byutviklingsprosjekt vil styrkes dersom helheten i området kan ses i sammenheng. Det vises til sak 56/20 Akropolis visjonen, Status og mandat for videre arbeid.

Å leve av kunst og kultur

Stavanger kommune er en regional motor innen kunst- og kulturfeltet, og vil fortsatt – i samarbeid med andre kommuner og Rogaland fylkeskommune – legge godt til rette for både enkeltaktører og institusjoner.

Koronapandemien har imidlertid skapt store økonomiske utfordringer for kultursektoren, og vil prege institusjoner og det frie feltet inn i den kommende planperioden. For å gjøre Stavanger til et foretrukket sted der det fortsatt er mulig å leve av kunst og kultur, må kommunen derfor ha en tydeligere kunstnerpolitikk.

Dette arbeidet vil blant annet bestå i å:

• følge opp ny kunstnermelding og utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk, herunder evaluere tilskuddsordninger og etablere nye ordninger.
• følge opp den videre utbyggingen og utviklingen av Tou som senter for produksjon og formidling av kunst og kultur.
• utarbeide eierstrategier for de store institusjonene der kommunen er eier og deleier.
• følge opp utfordringene og evaluere de økonomiske konsekvensene som følge av korona-pandemien

I planperioden skal også samarbeidet med kunstnere forsterkes. Gjennom satsingen på såkalt «smart kunst» skal kunstnere involveres i byutviklingsprosjekter, som et ledd i arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og målene i kulturplanen. Først ut er arbeidet med Esso-tomten i Hillevåg.

12.5 Kommunikasjon

Kommunikasjonsavdelingen gir råd og støtte til kommunens ledere og fagavdelinger. Avdelingens kjerneoppgaver omfatter kommunikasjonsplanlegging, informasjonsformidling og profilbygging.

Kommunikasjonsavdelingen gir råd og støtte til kommunens ledere og fagavdelinger. Avdelingens kjerneoppgaver omfatter kommunikasjonsplanlegging, informasjonsformidling og profilbygging.
Kommunikasjonsavdelingen utvikler kommunens eksterne nettsider. Avdelingen drifter også kommunens kommunikasjonskanaler i sosiale medier redaksjonelt på overordnet nivå, og bidrar til utforming og gjennomføring av medvirkningsopplegg. I tillegg driver avdelingen med fagutvikling – spesielt innenfor klarspråksområdet.

Prioriteringer i planperioden:

Viktigheten av krisekommunikasjon
Kommunikasjonsavdelingens arbeid og prioriteringer i 2020 er i høy grad preget av korona-pandemien. Avdelingen jobber fortløpende med koronakommunikasjon og er i konstant beredskap – samtidig som oppgavene knyttet til kommunens vanlige drift opprettholdes. Denne situasjonen innebærer konstant høy arbeidsbelastning på avdelingen. Kommunedirektøren vil derfor følge bemanningssituasjonen i kommunikasjonsavdelingen nøye framover.

Koronapandemien har vist at kommunikasjonsberedskap er viktig i ekstraordinære situasjoner, og vaktordningen for kommunikasjonsberedskap fortsetter i planperioden. Kommunens krisekommunikasjonsplan vil oppdateres årlig.

Kommunikasjonsstrategi og profilbygging
Den visuelle profilen for nye Stavanger kommune viser allerede godt igjen. Arbeidet med å innarbeide de siste elementene fortsetter i planperioden.

Nå som kommuneplanens samfunnsdel, og etter hvert visjon og verdier for den nye kommunen er vedtatt, vil avdelingen revidere kommunikasjonsstrategien til Stavanger kommune. Som del av dette arbeidet vil en også se på hvordan internkommunikasjonen i kommunen kan forbedres.

Klarspråk
Kommunens klarspråk- satsing fortsetter. Språkprofilen er revidert, med blant annet retningslinjer for bruk av målformer. Ved hjelp av oversettelsesteknologi skal en prosentvis fordeling av målformene i ulike kanaler innarbeides i løpet av planperioden. Ansatte vil fortsatt få tilbud om skrivekurs – både generell opplæring i klarspråk, og kurs rettet mot spesielle målgrupper.

Utvikling av kanaler
Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for innføringen av nytt intranett på Office 365. Intranettet bidrar til en smidigere og mer effektiv arbeidshverdag for mange. Arbeidet for å øke bruken av intranett/Office 365 fortsetter i planperioden.

Kommunens eksterne nettsider er navet i kommunens informasjon til innbyggerne.  Kontinuerlig måling og overvåkning for å kartlegge hvordan innbyggere innhenter informasjon vil være viktig i den videre utviklingen av nettsidene.  Nye funksjoner på nettsidene skal bidra til å gjøre det enklere for innbyggere å finne informasjon, og bidra til mindre arbeid for fagavdelingene.
Nettsidene skal i løpet av de neste årene utvikles fra å være tjenesteorienterte til også å spille en viktig rolle i merkevarebygging av Stavanger – særlig inn mot næringslivet.

Målrettet bruk av sosiale medier vurderes fortløpende.

12.6 Innbyggerdialog

Prioriteringer i planperioden:

Innbyggerdialog består av seksjonene frivillighet og innbyggerservice. Frivillighet leder kommunens frivillighetsarbeid, og innbyggerservice veileder innbyggerne i kommunens tjenestetilbud.

Innbyggerdialog består av seksjonene frivillighet og innbyggerservice. Frivillighet leder kommunens frivillighetsarbeid, og innbyggerservice veileder innbyggerne i kommunens tjenestetilbud. Innbyggertorgene Judaberg og Vikevåg driftes av innbyggerdialog. Tjenesteområdet legger også til rette for samskaping mellom kommunen og andre samfunnsaktører, som frivillige lag og organisasjoner og næringslivet.

Videreutvikling og utprøving av møteplasser

Frivilligsentraler er etablert i alle Stavangers ni kommunedeler. I kommunedelene Finnøy og Rennesøy er innbyggertorg på plass – samlokalisert med innbyggerservice og frivilligsentralene.

Innbyggertorgene gir tilgang til kommunale servicefunksjoner, og er et sted der innbyggere, frivillige lag, organisasjoner og næring kan benytte seg av fasiliteter for møtevirksomhet og samskaping. Innbyggertorgene er også en politisk arena der kommunedelsutvalgsmøter finner sted, og der folkevalgte møter lokalbefolkningen. Innbyggertorgene skal videreutvikles, og nye møteformer skal prøves ut. Det skal skapes en møteplass i kommunedelen der innbyggertorgene legger til rette for en arena for samskaping mellom kommune, innbyggere, næringsliv, frivillighet og politikk.

Handlingsplan for frivillighet
Någjeldende strategi for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune er under oppdatering. Tilpasset det nye plansystemet i kommunen, vil den nå hete handlingsplan for frivillighet. Planen skal tydeliggjøre satsingsområder og prioriteringer for kommende planperiode.

Aktiv medvirkning er vektlagt i arbeidet med den nye planen. Gjestebud, dialogsamlinger og intervjuer gjennomføres i 2020. Innspill herfra skal innarbeides i handlingsplanen, som legges frem til politisk behandling våren 2021.

Stavangers frivilligsentraler

Med etablering av Tasta frivilligsentral som egen frivillighetssentral i fjerde kvartal 2020 har alle Stavangers ni kommunedeler nå egne frivilligsentraler. Frivilligsentralenes rolle i nærmiljøene skal styrkes framover. Samarbeidet med kommunedelsutvalgene og andre aktører skal videreutvikles, slik at sentralene kan være med å styrke lokaldemokratiet. Stavangers frivilligsentraler som ett samlende organ skal styrkes, og retningslinjene for drift av de enkelte sentralene skal sammenstilles og forenkles.

Tilskuddsordninger

Forvaltning av kommunens tilskuddsordninger er et viktig virkemiddel for å stimulere samarbeidet med innbyggere, frivillighet, kunst og kultur- og næringsliv.  For å nå målene kommunen har satt seg fram mot 2034, er det nødvendig med en omlegging av tilskuddsordningene. En slik omlegging vil både innebære at ordningene blir mer målrettede – og at de blir mer brukervennlige i form av enkle, digitale løsninger. I tillegg skal ordningene være etterprøvbare. Prosjektet Helhetlig forvaltning av tilskuddsordninger har utredet flere tilnærminger til hvordan arbeidet med tilskuddsforvaltning i Stavanger kommune kan gjennomføres. Endelig konsept besluttes i løpet av høsten 2020.

Forenkling og digitalisering

Bruk av digitale verktøy og tjenester er en del av hverdagen for de aller fleste. Digital kompetanse er derfor en viktig forutsetning for aktiv samfunnsdeltakelse. Prosjektet Digihjelp er opprettet for å imøtekomme innbyggernes behov for økt digital kompetanse.

«En dør inn prinsippet» er et mål for alle nye digitale løsninger, som f. eks. ny aktivitetsplattform for kommunens innbyggere, innbyggerdialog app og chatbot – verktøyer som avdelingen skal prioritere i budsjettperioden.

Forenkling av sentrale arbeidsprosesser skal også prioriteres i årene framover. Innføring av ulike verktøy vil fortsette, samtidig som det jobbes med å identifisere nye, innovative og verdiskapende løsninger.

12.7 Politisk sekretariat

Prioriteringer i planperioden:

Politisk sekretariat er kommunedirektørens serviceapparat for de folkevalgte, og avdelingen legger til rette for at de folkevalgte skal kunne utføre sine verv på en hensiktsmessig måte.

Politisk sekretariat er kommunedirektørens serviceapparat for de folkevalgte, og avdelingen legger til rette for at de folkevalgte skal kunne utføre sine verv på en hensiktsmessig måte.

Videreutvikling av lokaldemokratiet

I forbindelse med kommunesammenslåingen 2020 har kommunedelsutvalgene i Stavanger kommune fått utvidet sine ansvarsområder. Det er vedtatt ambisiøse planer for kommunedelsutvalgene, som skal være sentrale aktører i arbeidet med å styrke lokaldemokratiet i kommunen. Dette krever nye måter å jobbe på for kommunedelsutvalgene, og avdelingen vil i planperioden jobbe tett sammen med utvalgene for å sikre god dialog mellom innbyggerne, de folkevalgte og kommuneadministrasjonen.

Gjennomføring av møter i folkevalgte organ

Avdelingens arbeid har i store deler av 2020 vært preget av koronapandemien. Det har hele tiden vært ambisjonen å opprettholde en så vanlig møtegjennomføring som mulig, med fysiske møter i alle folkevalgte organ, og med adgang for publikum og presse. Dette er imidlertid utfordrende, både med hensyn til antallet møterom, og størrelsen på disse. Fra 2021 vil rådhuset være stengt for bruk. Det innebærer at alternative møterom som tilfredsstiller krav om en-meters avstand til deltakerne må på plass.

Kommunen kan komme i en situasjon der det igjen blir aktuelt å gjennomføre møter i folkevalgte organ som fjernmøter. Dette er avdelingen forberedt på rent teknisk, men det kan bli ressurskrevende å gjennomføre digitale møter og strømme disse i tråd med kommunelovens bestemmelser for gjennomføring av fjernmøter.

Mangfold og inkludering

Viktigheten og oppmerksomheten omkring mangfold og inkludering har økt. For å hindre ekskludering og utenforskap må kommunen øke innsatsen på fagområdet. Det er naturlig at dette arbeidet knyttes tett opp mot utvikling av lokaldemokrati og nærmiljø.

Stavanger er en internasjonal by med 190 nasjonaliteter. Kommunestyret i Stavanger har vedtatt å opprette et dialogforum for inkludering og mangfold. Dialogforumet skal behandle saker av prinsipiell karakter innen følgende områder:

• utarbeide strategi for likestilling og mangfold på området etnisitet.
• evaluere tiltak for innvandrere gjennomført i kommunedelene.

Det er et spennende og viktig arbeid som skal settes i gang i 2021, og det vil jobbes aktivt for å sikre god dialog mellom alle involverte parter, som for eksempel STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssyn), frivillige lag og organisasjoner, kulturhuset Sølvberget, øvrige innbyggere, folkevalgte og kommuneadministrasjonen.

Stavanger kommune er også medlem i Intercultural Cities (ICC). Det er viktig å fortsette arbeidet her, med forpliktende oppfølging og aktiv deltakelse.