Tabellen nedenfor viser prosentvis endring fra 2018 – 2019 i effektivitet. Til grunn for denne endringen ligger endring i produksjon og endring i brutto driftsutgifter.

Prosentvis endring 2018-2019	Endring produksjon	Endring behov	Reell endring bto. Driftsutg.	Endring effektivitet
Grunnskole	0,1	0,3	-0,9	1,0
Pleie og omsorg	7,2	2,3	0,7	6,5
Helsetjeneste	7,7	1,0	8,3	-0,6
Barnevern	0,2	1,7	-0,2	0,4
Barnehager	-1,5	-0,2	1,2	-2,6
Sektorene samlet	3,3	1,2	0,8	2,5

Den samlede effektiviteten i Stavanger gikk opp med 2,5 % fra 2018 til 2019. Produksjonen gikk opp med 3,3 %, mens brutto driftsutgifter kun økte med 0,8 %. Effektiviteten øker innenfor henholdsvis grunnskole, barnevern og pleie og omsorg. Den største endringen kom i sistnevnte sektor med en positiv økning på 6,5 %, der veksten i hovedsak skyldes endring i føringspraksis av produksjonsdata. Motsatt gikk effektiviteten ned innenfor helsetjeneste og barnehager. Endringen er størst innenfor barnehageområdet med en nedgang på 2,6 %.

Endringer i produksjon og brutto driftsutgifter i den enkelte ASSS- kommune påvirker gjennomsnittet. Føringspraksis av produksjonsdata i den enkelte kommune, og endring i denne føringspraksis, vil også påvirke resultatene. Det er derfor svært sammensatt å analysere endringene fra et år til et annet, da det forutsetter kunnskap om samtlige ASSS-kommuner for å finne gode svar. Endringene omtales noe videre i avsnittene under.

6.11.1 Barnehage

Stavanger har høyest netto driftsutgifter per innbygger for barnehage i ASSS nettverket. Ressursbruk i Stavanger er høyere enn utgiftsbehov skulle tilsi. Ressursbruken i Stavanger er 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er høyest av alle i nettverket.

Produksjonen er helt på snittet til ASSS-kommunene. Andelen barn 1-2 år i barnehage øker noe, samtidig som dekningsgraden for barn i alderen 3-5 år fortsatt er stabil. Stavanger ligger likevel under snittet i nettverket på begge indikatorene. Stavanger har høyest bemanningstetthet av ASSS kommunene. Samtidig har Stavanger også et høyt antall barn per barnehagelærer, noe som betyr høy grad av bemanning, men lav andel ansatte med barnehagelærer utdanning sammenlignet med ASSS-nettverket.

Figuren nedenfor viser indikatorene i produksjonsindeksen til barnehage og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.

Da brutto driftsutgifter per barn i barnehage er over gjennomsnittet og produksjonen er omtrent på gjennomsnittet ligger Stavanger litt under snittet i effektivitetsmålingen.

Det er flere mulige forklaringer på hvorfor Stavanger har høyere driftsutgifter enn de andre ASSS-kommunene. En av forklaringene er at Stavanger finansierer barnehagene som om de hadde barnehagelærere selv om det er gitt dispensasjon fra pedagogtettheten. Dette øker kostnadsbildet, uten at det er effekten i produksjonsindeksen tilknyttet antall barnehagelærere.

I tillegg har Stavanger bedre moderasjonsordninger enn mange andre kommuner, og dette påvirker kostnadssiden i forbindelse med tilskuddet til private barnehager. I Stavanger betalte en familie i 2019 maksimalt 3 % av husholdningens samlede inntekt i foreldrepenger. Andre kommuner følger de nasjonale ordningene med 6 %.

6.11.2 Grunnskole

Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger bruker noe mindre ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivinger) på skole enn snittet for ASSS, korrigert for utgiftsbehov. Produksjonen er helt på snittet til ASSS-kommunene. Dette innebærer at grunnskole var det mest effektive området i Stavanger med 6,7 % over ASSS-snittet.

Stavanger har flest elever som får spesialundervisning sammenlignet med de andre ASSS kommunene, samtidig som kommunen har lavest antall årstimer til spesialundervisning per elev. Denne trenden har vært stabil de siste årene. Stavanger scorer over snittet på nasjonale prøver for både 5.-, 8.- og 9. trinn. Resultater for nasjonale prøver for 5. trinn har hatt en spesielt positiv trend de siste årene, og for indikatoren «skolebidrag 5.-7-trinn» scorer Stavanger høyest sammenlignet med ASSS-kommunene. Stavanger scorer lavest på indikatoren «innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO». Stavanger har flest elever per lærer sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner.

Figuren nedenfor viser indikatorene i produksjonsindeksen til grunnskole og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.

6.11.3 Barnevern

I henhold til tjenesteprofilen til Stavanger kommune sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner bruker Stavanger mer på barnevern enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Ressursbruksindikatoren tilsier at Stavanger bruker 16 % mer på barnevern enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.

Brutto driftsutgifter er 18,7 % over gjennomsnittet for ASSS kommunene, det vil si at Stavanger bruker betydelig mer på barnevern enn de andre kommunene.

I 2019 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 12,3 % høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 35,9 % over ASSS-snittet. Likevel er det ikke denne indikatoren som gjør det største utslaget, da den kun er veiet med 9 % i produksjonsindeksen. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet lå 16,7 % over. Denne er veiet tyngst med hele 42 % og gjør dermed mest utslag på målingen. Stavanger scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 8,6 % under ASSS-snittet.

En av årsakene til de høye utgiftene er at bo- og tjenestetilbud til enslige mindreårige flyktninger er en del av barnevernet. Stavanger har historisk tatt imot flere enslige flyktninger enn de andre kommunene og har plassert de fleste av disse i kommunale institusjoner. Denne driftsformen er mer kostnadskrevende enn ordinære plasseringer. Antall enslige mindreårige flyktninger har riktignok gått ned fra 2018 til 2019, så denne andelen er nå blitt mindre. Stavanger har flere plasserte barn per innbygger i målgruppen enn gjennomsnittet for ASSS – kommunene.

Dette fører til at Stavanger har 5,3 % lavere effektivitet på denne målingen enn ASSS snittet i 2019.

Tabell 1 viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2018 til 2019. Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 0,2 %, mens produksjonen i ASSS-kommunene i gjennomsnitt gikk ned med 4,0 %.

I Stavanger gikk indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet opp med 19,7 %, og indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk opp med 12,8 %.

Figuren 6.13 viser indikatorene i produksjonsindeksen til barnevern og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.

6.11.4 Pleie og omsorg

Sammenlignet med ASSS-snittet er effektiviteten til Stavanger 4 % under gjennomsnittet. I 2019 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 0,5 % høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,5 % høyere enn ASSS-snittet.

Stavanger hadde høyest score på produksjonsindikatoren timer dagsenter som lå 21,9 % over ASSS-snittet og indikatoren langtidsopphold på institusjon som lå 16 % over. Sistnevnte er sammen med indikatoren praktisk bistand de som vektes høyest i produksjonsindeksen. Stavanger har høy dekningsgrad når det gjelder sykehjemsplasser. Ellers scorer Stavanger lavest på indikatoren timer omsorgslønn som lå 39 % under ASSS-snittet. Indikatoren vektes kun med 3 %.

Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 7,2 % fra 2018 til 2019, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,6 %. Det ble etter fjorårets rapport avdekket en betydelig underrapportering i Stavanger på produksjonsdata for praktisk hjelp og opplæring samt dagaktivitetstilbud. Kommunedirektøren har i 2020 jobbet med føringspraksis og registrering av produksjonsdata. Dette arbeidet er ennå ikke helt ferdig, men et resultat av arbeidet vises igjen i indikatoren timer dagsenter som gikk opp med 239,6 % fra 2018 til 2019, der vekst skyldes at denne indikatoren tidligere var kraftig underrapportert. Indikator for legetimer per beboer gikk i 2019 ned med 34,6 %. Nedgangen skyldes føringspraksis. Legetimer er rapportert på ulike funksjoner, hvor kun den ene funksjonen er grunnlag for produksjonsindikatoren. Totale timer er på nivå med 2018.

Figur 6.14 viser indikatorene i produksjonsindeksen til pleie og omsorg og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.

Stavanger sine relative høye utgifter til pleie og omsorg i forhold til de andre ASSS kommunene slår inn i denne målingen og er med å skape et bilde av mindre effektiv ressursutnyttelse. En forklaring på de høye utgifter til pleie og omsorg er at Stavanger produserer mer av de kostbare tjenestene sammenlignet med ASSS-gjennomsnittet. Dette kommer blant annet til syne i produksjonsindeksen ved at Stavanger scorer høyt på indikatoren langtidsopphold, og lavt på indikatoren praktisk bistand.

6.11.5 Sosialtjenesten

Ressursbruksindikatoren for 2019 viser at Stavanger har utgifter til sosiale tjenester tilsvarende gjennomsnittet for ASSS, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehovet. Stavanger har økt ressursbruken siden fjorårets måling. Kommunens enhetskostnad målt i stønad per sosialhjelpsmottaker ligger 11 % under snittet for ASSS. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er under ASSS-snittet, men går noe opp. Økningen sammen med lange stønadslengder legger press på enhetskostnaden.

Både brutto driftsutgifter og produksjonsindeksen er under ASSS-snittet. Totalt sett er Stavanger like effektiv som gjennomsnittet til ASSS innen sosiale tjenester. Stavanger har i utgangspunktet et relativt høyt utgiftsbehov til sosiale tjenester, men bruker mindre enn behovet tilsier. I 2019 var brutto driftsutgifter 6,4 % under ASSS-snittet, og noe lavere enn egen produksjonsindeks.

Produksjonsindeksen til Stavanger er 5,8 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Stavanger har relativt mange sosialhjelpsmottakere under 25 år. Unge sosialhjelpsmottakere har negativ effekt på produksjonen da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Her scorer Stavanger 38,7 % under ASSS-snittet. En av årsakene til at Stavanger ligger høyt når det gjelder andel unge mottakere, er at kommunen prioriterer at vanskeligstilte ungdom gis støtte til å fullføre videregående dersom de ikke har foreldre som kan forsørge dem gjennom skolegangen. Rapport fra tidligere undersøkelser påpeker at dersom økonomisk stønad til livsopphold til unge muliggjør ferdigstillelse av utdanning, som igjen øker sjansen for sysselsetting og reduserer behov for opparbeidelse av gjeld, kan dette virke forebyggende og redusere belastningen på sosialhjelps- og trygdebudsjetter på lengre sikt. For Stavanger vises dette igjen i indikatoren sosialhjelpsmottakere over 25 år, hvor Stavanger ligger over ASSS-snittet.

Antall mottakere av kvalifiseringsstønad (del av kvalifiseringsprogram – KVP) i Stavanger er generelt høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scorer også høyt på denne indikatoren, 22,2 % over ASSS-snittet. Det har vært en prioritering i Stavanger å rekruttere og kvalifisere programdeltakere. På den annen side er andelen deltakere som gikk til arbeid eller skole/utdanning etter KVP lav, og trekker ned produksjonen. Arbeidsmarkedssituasjonen spiller her en stor rolle.

Resultatene nevnt her bør sees i sammenheng med at Stavanger har høyere utgiftsbehov innenfor sosialtjenesten enn ASSS-snittet, da denne målingen korrigeres i forhold til utgiftsbehov. Endring i effektiviteten på sosialtjenesten beregnes ikke fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid.

Figur 6.15 viser indikatorene i produksjonsindeksen til sosialtjenesten, og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.

6.11.6 Helsetjenester

Stavanger kommunes ressursbruk på helsetjenester er 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2019, og driftsutgifter per innbygger har økt fra 2018 til 2019. Brutto driftsutgifter er 6 % over gjennomsnittet.

Stavanger kommune har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene innenfor helsetjenestene som også påvirker denne målingen.

Produksjonsindeksen til Stavanger er 1 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2019. Stavanger har hatt en økning både på legetimer per uke, fysioterapeuttimer per uke, svangerskapskontroller og hjembesøk til nyfødte. Tallene viste også en svært stor økning i helseundersøkelser 1. skoletrinn. Dette skyldes feil i rapporteringen i 2018 og handlet om endrede rutiner for hvem som utførte denne undersøkelsen. Dette gjenspeiler altså ikke en reel økning i tjenesteproduksjonen, men en endring i rapporteringspraksis.

Da brutto driftsutgifter er høyere enn produksjonen er Stavanger 5 % mindre effektiv enn gjennomsnittet for ASSS – kommunene i 2019.

Produksjonen har økt samlet med 7,7 %, mens behovet har økt 1,0 %. Kombinert med en høy økning i brutto driftsutgifter, fører dette til en negativ endring i effektiviteten på 0,6 %.

Figur 6.16 viser indikatorene i produksjonsindeksen til helsetjenester og hvordan disse er vektet inn i effektivitetsmålingen.