TISK-strategien

TISK-strategien er en nasjonal strategi for å stoppe utbrudd av covid-19.

TISK-strategien er en nasjonal strategi for å stoppe utbrudd av covid-19. TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene. Målet er at TISK skal bli så effektivt at det kan erstatte mer inngripende og kostbare tiltak.

9.1 Innledning

Koronapandemien påvirker tjenestene

Koronapandemien vil prege helse- og velferdstjenestene i 2021. I tillegg til å sikre at kommunen følger opp og tar sin del av ansvaret i regjeringens TISK-strategi, må driften av helse- og velferdstjenestene tilpasses en ny normalsituasjon der smitteverntiltak har høy prioritet. Tiltakene som sikrer tilstrekkelig testkapasitet og håndtering av smitteutbrudd gjennom smittesporing, karantene og isolasjon skal videreføres. Tjenestene rigges også for å kunne behandle et høyt antall covid-19-syke, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Koronasituasjonen i 2020 har vist at organisasjonen har god beredskap og evne til å tilpasse seg en ny og krevende situasjon. Samtidig har nye måter å gi tjenester på blitt utviklet i høyt tempo. Erfaringene vil bli brukt til å videreutvikle helse- og velferdstjenestene og den akuttmedisinske beredskapen i kommunen. Utviklingen av pandemien kan komme til å påvirke prioriteringene som må gjøres neste år, og kan få konsekvenser for gjennomføringstakten på flere felt i planperioden.

Omstilling og tilpasning til økonomiske rammer

Demografiske endringer, økte behov for helse-, sosial- og omsorgstjenester og reduserte økonomiske rammer stiller krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og foreslår et differensiert omstillings- og effektiviseringskrav for de fleste virksomhetsområder.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Friere faglighet og mindre byråkrati er et politisk initiert tre-årig prosjekt som startet i 2018.

Friere faglighet og mindre byråkrati er et politisk initiert tre-årig prosjekt som startet i 2018. Prosjektet har blitt gjennomført ved Eiganes og Tasta (nå: Byfjord) helse- og velferdskontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester. Formålet med prosjektet er å bidra til at brukerne får bedre tjenester ved å sikre en helhetlig tilnærming med brukers mål i sentrum.

I planperioden vil kommunedirektøren vurdere organisatoriske endringer som kan redusere antall virksomheter i Helse og velferd og styrke og effektivisere tjenestene. Samlingen av kommunens bofellesskap i 2017, avslutning av bestiller-utførermodellen for helse- og omsorgstjenestene og prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati  har hatt effekter som likere tilbud for brukerne, økt kapasitetsutnyttelse, styrket fagmiljø og forenkling av forvaltningsoppgaver. Erfaringene fra disse omstillingsprosessene vil være relevante for vurderingene av andre omorganiseringer. Ny organisering med færre virksomheter og eventuelt ny struktur kan også få innvirkning på valg og utnyttelse av lokaler.

De demografiske endringene framover vil øke presset på helse- og velferdstjenestene, og det vil ikke være mulig å løse oppgavene på samme måte som i dag. Ulike framskrivninger viser at det vil bli en betydelig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i årene som kommer. Rekruttering av leger må også være et fokusområde i planperioden, eksempelvis gjennom bruk av stimuleringstilskudd. I planperioden skal det også etableres et kommunalt fastlegekontor i lokalene til Lervig sykehjem. Arbeidsgiverstrategien og plan for allmennlegetjenesten skal bidra til å adressere arbeidskraftbehovet.

Heldøgns omsorg utfordres

Det er tegn som tyder på at flere leveår betyr flere gode år for de fleste. Tall for Stavanger bekrefter denne trenden. Omsorgssektoren er i en rivende utvikling, eldre er friskere enn før og velferdsteknologi og nye boligløsninger betyr at omsorgstjenestene i fremtiden kan se helt annerledes ut enn i dag. Flere av de store kommunene går for en gradvis lavere dekningsgrad for heldøgns omsorg de neste 10 til 15 årene. Det bør også Stavanger kommune gjøre. Dekningsgrad for heldøgns omsorg må vurderes ut fra i hvor stor grad kommunen lykkes med ambisjonene i LEVE HELE LIVET, effekt av velferdsteknologi og utbygging av et mer differensiert bo- og omsorgstilbud for eldre, jf. Plan for omsorgsbygg 2019-2034.

Innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester

Antall innbyggere med behov for bo- og omsorgstilbud med tett og spesialisert oppfølging øker for hvert år. Mange av disse vil ha behov for tilrettelagte boligtilbud i et livsløpsperspektiv. Stavanger kommune har mange bofellesskap og samlokaliserte boliger for ulike brukergrupper, men har likevel mange på venteliste. I 2021 åpner to nye bofellesskap for mennesker med rus- og psykiske lidelser, samt et nytt bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Flere bofellesskap for sistnevnte gruppe vil bli ferdigstilt i planperioden, bl.a. det første brukereide bofellesskapet i Stavanger (jf. «Stavangermodellen»).

Leve HELE LIVET – egenmestring og kvalitetsreform

Stavanger kommunes Leve HELE LIVET-satsing videreføres i 2021. Egenmestringsperspektivet som er sentralt i Leve HELE LIVET, skal konkretiseres i kommunens helse- og velferdstjenester for alle innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnivå. Regjeringens kvalitetsreform for eldre skal integreres i kommunens satsing. Kvalitetsreformens formål er forbedring innen de fem områdene aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Stavanger kommune har vedtatt å forsterke sin innsats på områdene aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap og mat og måltider, og vil samarbeide tett med blant annet frivillige for å skape den gode hverdagen. I 2021 er det også et mål å øke bruken av kjente velferdsteknologiske løsninger, slik at innbyggere kan få en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag.

Effektivisering ved hjelp av digitalisering og teknologi

Elektronisk pasientjournal (EPJ) er det viktigste digitale verktøyet i kommunehelsetjenesten, og utvikling av eksisterende eller fremtidig EPJ er viktig i planperioden. Økt bruk av velferdsteknologi stiller krav til flere og ryddigere integrasjoner mot eksempelvis EPJ. Arbeid med å legge til rette for at nødvendig informasjon er tilgjengelig på tvers av systemene som benyttes i helse og velferd, vil øke pasientsikkerheten og legge til rette for at det kan hentes ut større gevinster ved implementering av velferdsteknologi.

Økt takt i forskningsaktiviteter

Økt forskningsaktivitet, fag- og kunnskapsutvikling er en forutsetning for bedre tjenester og nye, effektiviserende måter å jobbe på. Klyngesamarbeidet for forskning innen helse- og velferdstjenestene i Sør-Rogaland der Stavanger blir motorkommune, vil bidra til praksisnær forskning. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam blir ett av forskningsprosjektene under denne paraplyen i 2021 og 2022, under forutsetning av at kommunene i Sør-Rogaland og Helse Stavanger HF inngår vertskommuneavtale om finansiering og videreføring av teamet. Tjenesteutvikling for ROP-brukere som er et FoU-prosjekt i samarbeid med UiS blir også prioritert, inkludert å se på ambulante oppfølgingstjenester. Gjennom samarbeidet på/om HelseCampus løftes også velferdsteknologiske løsninger fram.

Nye planer skal bidra til retning og prioritering

Kommunens planer er viktige styringsverktøy. Gjennom arbeidsprogrammet og vurderingene av planbehov for perioden 2020-2024 har utvalg for helse og velferd prioritert hvilke planer som skal utarbeides. På helse- og velferdsområdet er dette 10 planer, deriblant en ny overordnet strategi, en handlingsplan for forebygging av selvmord og en ny plan for mennesker med funksjonsnedsettelser. Flere av planene skal tre i kraft i løpet av 2021, og planarbeidet starter senhøsten 2020 eller tidlig i 2021. Felles for revisjonsarbeidet er at planene skal speile nye nasjonale føringer på det respektive området, og at tiltakene skal tilpasses lokale forhold.

9.2 Helse- og velferdskontor

Helse- og velferdskontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov.

Helse- og velferdskontorene forvalter hovedtyngden av kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov. Dette omfatter personer i alle aldre med behov for oppfølging av fysisk og/eller psykisk helse, og personer med rusmiddelavhengighet. Kontorene skal gi råd og veiledning, kartlegge brukernes behov, sørge for forsvarlig utredning av søknader, fatte vedtak og koordinere tjenestene til den enkelte bruker. Brukere med rett på individuell plan skal få tilbud om dette.

Helse- og velferdskontorene har tverrfaglig kompetanse, og fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, psykisk helsearbeid, plass i omsorgsinstitusjon for personer med ruslidelser, bofellesskap og alders- og sykehjem. Ansvaret omfatter også tildeling av tjenestene avlastning, praktisk bistand og opplæring i bolig, samt fysio- og ergoterapi.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET-satsingen

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen videreføres i 2021. Rogaland Revisjon IKS gjennomførte i 2019 en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorgen, med spesielt fokus på Leve HELE LIVET. Rapporten peker på forbedringsområder knyttet til kompetanse, samhandling og tjenesteutførelse.

Helse- og velferdskontorene har en sentral rolle for at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester skal klare seg best mulig gjennom hele livet. I 2021 skal arbeidet med å implementere pasientforløp for nye brukere med behov for hjemmebaserte tjenester videreføres. Nye brukere skal få tilbud og tjenester som styrker egenmestring før kompenserende tiltak eventuelt iverksettes.  Målet med pasientforløpet er å øke andelen som mester hverdagen slik at tjenestene kan avsluttes eller reduseres.

Pasientforløpet følger opp et punkt fra forvaltningsrevisjonen som handler om en forventningsavklaring i befolkningen på hvilke typer tjenester en får. For noen brukere vil det være av stor verdi å få mulighet til å kunne leve sine liv mest mulig aktivt og selvstendig. For andre vil det være et ønske at kommunen tar over og utfører det den enkelte ikke lengre mestrer. Å styrke ansatte på helse- og velferdskontorene, slik at de kan ivareta sin rolle til beste for innbyggerne og kommunen, vil bli et viktig grep for å lykkes med omstillingen.

Friere faglighet – mindre byråkrati

I 2021 skal prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati utvides til å omfatte alle hjemmebaserte tjenester og samtlige helse- og velferdskontor. Eiganes og Tasta (nå: Byfjord) har vært pilot for ny finansieringsmodell for de hjemmebaserte tjenestene og avvikling av bestiller/utfører-modellen. Ny modell medfører at ansvar og roller mellom helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester endres, og at nye samhandlingsrutiner må etableres. Mål, tiltak og erfaringer fra pilotperioden benyttes i det videre arbeidet. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» og arbeid med brukers eget mål for tjenestene er utgangspunkt for å tilpasse roller, ansvar og samhandling rundt forvaltning av tjenestene.

Relasjonell kapasitet

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

For å styrke samhandlingen ytterligere blir Relasjonell kapasitet  tatt i bruk som metode. Fagkonsulenten på helse- og velferdskontoret og brukers primærkontakt i hjemmebaserte tjenester skal begge ha oppdatert informasjon om status for brukers mål, og ha et godt grunnlag for å vurdere tiltaksvalg.

Friere faglighet og mindre byråkrati skal avsluttes ved utgangen av 2021. Det utarbeides en evalueringsrapport ved prosjektets slutt.

Økt bruk av velferdsteknologi

Helse- og velferdskontorene må i større grad tildele velferdsteknologiske løsninger framfor tradisjonelle tjenester. I 2021 skal volumet av elektroniske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer, dørsensor, fallalarm og brannsensorer økes. Helse- og velferdskontoret har en viktig rolle i å formidle informasjon og kunnskap til brukere og pårørende om fordeler ved å ta i bruk velferdsteknologi.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Helse- og velferdskontorene er Stavanger kommunes koordinerende enheter. Prosjektet Styrke koordinerende enhet videreføres i 2021. Målet er at brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp. I dette arbeidet ønsker kommunen å styrke brukermedvirkningen, øke kunnskap og kompetanse i koordinerende enhet, avklare roller og ansvar i samhandling og sikre tilgjengelige tilbud og tjenester når det er behov for dette. Det er en forventing om at arbeidet skal øke antallet individuelle planer (IP).

Utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon

I 2019 ble det innført betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon ved Helse Stavanger HF. Stavanger kommune har jevnlig utskrivningsklare pasienter med behov for bolig med heldøgns omsorgstjenester. Det kan være utfordrende å finne egnede tilbud for denne gruppen raskt nok. Helse og velferdskontorene skal i planperioden prioritere oppfølging av innlagte pasienter med behov for omfattende tjenester ved utskriving. Målet er at pasienter som meldes utskrivningsklare fra psykiatrisk divisjon skal kunne tas imot i kommunen så raskt som mulig. For å lykkes med dette må det tilrettelegges for at flere kan skrives ut til en bolig med ambulante oppfølgingstjenester.

Styrket pårørendearbeid

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid kan ha rett på opplæring og veiledning fra kommunen. Helse- og velferdskontoret har ansvar for å vurdere og tildele denne typen tjenester til dem som har rett på dette. Helse- og velferdskontorene må i 2021 legge til rette for at flere pårørende får tilbud om opplæring og veiledning.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I 2020 har Rogaland Revisjon IKS gjennomført en forvaltningsrevisjon av brukerstyrt personlig assistanse. Som en oppfølging av forvaltningsrevisjonen vil kommunedirektøren i samarbeid med helse- og velferdskontorene gjennomgå saksbehandlingspraksis når det gjelder BPA-vedtak, særlig i forbindelse med revurdering av vedtak. Kommunedirektøren vil også ha en dialog med BPA-leverandørene for å sikre at de skriftlige rapportene har tilstrekkelig informasjon. Den kommunale BPA-leverandøren vil få krav om å sende årlig skriftlig rapport til helse- og velferdskontorene om hver enkelt bruker, samt skriftlig melding ved vesentlige endringer i brukers behov. Dette skal bidra til at helse- og velferdskontorene har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag blant annet ved revurdering av vedtak.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør
Ny rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester ble inngått våren 2019. Avtalen omfatter heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet og barneboliger til aktuelle barn og unge. Blant annet grunnet forsinkelser i planlagte og påbegynte byggeprosjekt for kommunale bofellesskap, er det en økning i kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester. Kommunedirektøren foreslår en videreføring av helse- og velferdskontorenes budsjett til formålet i 2021.

 

9.3 Helsehuset Stavanger

Helsehuset Stavanger har to kjerneaktiviteter:

1) støtte innbyggerne i å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten i hele livsløpet
2) bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester

1) støtte innbyggerne i å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten i hele livsløpet
2) bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester

Helsehuset er delt inn i fire avdelinger. Avdeling for helsefremming og mestring inneholder frisklivssentral, alkoholveileder, kommunens Av-og-til-satsing, erfaringskonsulent, frivilligkoordinator, psykologtjeneste for voksne og forebyggende hjemmebesøk og aktiviteter. Avdeling for kunnskap og utvikling består av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, forskningsaktiviteter, masterverksted, og er helsehusets prosjektverksted. Avdeling for ambulante tjenester og klinisk veiledning omfatter kommunalt palliativt team, kreftkoordinator og prosjektet interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART). Avdeling for velferdsteknologi er kommunens testarena for ulike velferdsteknologiske løsninger.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Satsing på alkovett i samarbeid med Av-og-til

Av-og-til er en alkovettorganisasjon som vil bidra til å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. Organisasjonen setter fokus på situasjoner der alkohol utgjør en særlig risiko eller kan være til ulempe for andre. Stavanger kommune har sluttet seg til et samarbeid med organisasjonen. Fire satsingsområder er valgt ut: eldre, helse og alkohol, båt- og badeliv, arbeidsliv og samvær med barn og ungdom. Helsehuset har ansvar for å koordinere satsingen i 2020 og inn i 2021.

Nye forskningsprosjekter

Gjennom etablering av Avdeling for kunnskap og utvikling vil helsehuset stimulere til økt forskningsaktivitet innen helse og velferd. I den nye avdelingen skal ansatte med forskningskompetanse drive fag- og kunnskapsutvikling i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner.

I perioden 2021–2023 planlegger helsehuset å delta i et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Oslo og Stavanger universitetssjukehus med tittel: Preventing an opioid epidemic in Norway – focusing on treatment of chronic pain. Hensikten med studien er bedre og tryggere smertebehandling. Frisklivssentralen og psykologtjenesten skal gjennom prosjektet tilpasse tilbudene sine slik at disse blir mer tilgjengelige for innbyggere med kroniske smerter.

Forskning på ambulant rehabilitering

I 2021 og 2022 skal Helse Stavanger HF og kommunene i foretaksområdet sammen finansiere et interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART). Med felles finansiering får kommunene IKART som en del av sitt rehabiliteringstilbud i prosjektperioden. I tillegg har Stavanger kommune fra august 2020 fått innvilget et fireårig ph.d.-prosjekt knyttet til IKART gjennom den off. ph.d.-ordningen. Prosjektets tittel er: «Hva gir trygge overganger i interkommunal rehabilitering, og hvilke metoder sikrer samhandling på tvers av helsetjenestenivåene?». Når forskningsspørsmålene er besvart, vil kommunene og helseforetaket ha et forskningsbasert grunnlag for videre planlegging og tilpasning av rehabiliteringstilbudet.

Videreutvikling av ambulante tjenester og klinisk veiledning

Kommunalt palliativt team gir kompetanseøkning i palliasjon i kommunehelsetjenesten. Målet er at flere pasienter og pårørende kan få tilgang til nødvendig palliativ kompetanse. Teamet skal i 2021 gjøre tilbudet bedre tilgjengelig i kommunedelene Finnøy og Rennesøy, og blant annet prøve ut teknologi for avstandsoppfølging.

Erfaringer viser at pasienter som skrives ut fra sykehus med behov for palliasjon ikke alltid blir oppdaget og henvist til teamet. Dette gjelder også barn. I 2021 skal palliasjonsteamet prøve ut et pasientforløp for utskrivningsklare pasienter.

Kreftkoordinator i nyetablert stilling, palliativt team og Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) har felles arbeidsmetoder, eksempelvis teamarbeid og veiledning, og noen ganger felles brukere. I 2021 skal disse utvikle rutiner for å nyttiggjøre synergier for brukeren, for eksempel kompetanseoverføring mellom ansatte i de forskjellige teamene.

USHT som del av regionalt støtteapparat for eldresatsing

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) utgjør sammen med Fylkesmannen i Rogaland og KS et regionalt støtteapparat for arbeidet med kvalitetsreformen Stortingsmelding 15 – Leve hele livet, i perioden 2019-2023. Reformens formål er forbedring innen de fem områdene aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Den alders- og diagnoseuavhengige Leve HELE LIVET-satsingen i Stavanger og den statlige eldresatsingen vil ha kontaktpunkter. For Stavangers del blir det viktig å utnytte felles erfaringer og kompetanse. USHT skal i 2021 lede arbeidet med måltidsvenner som er en del av Stavanger kommunes Leve HELE LIVET-satsing.

Økt klinisk observasjonskompetanse

Medarbeidere i kommunale helse- og omsorgstjenester møter svært syke brukere, og står ofte overfor komplekse problemstillinger. «KlinObsKommune» er et samordnet og kvalitetssikret kompetanseprogram med en trinnvis oppbygging, utviklet i et samarbeid mellom flere utviklingssentre. USHT Rogaland fortsetter opplæringen og veiledningen i hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene våren 2021. Hensikten er å gi ansatte kunnskap, ferdigheter og verktøy for å gjøre gode kliniske observasjoner og vurderinger, og er ett av virkemidlene for bedre helsehjelp, jf. kvalitetsreformen. Utvidelse til andre virksomheter vil også bli vurdert.

9.4 Alders- og sykehjem

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov.

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov.

Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold. Sykehjemmene tilbyr langtids-, korttids- og vekselopphold.

Sykehjemmene har flere typer spesialplasser: avdeling for yngre personer med en demenssykdom, forsterket skjermet enhet for personer med demens og avdelinger for lindrende omsorg, eldre med rusmiddelproblemer, rehabilitering, etterbehandlingsplasser for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og øyeblikkelig hjelp-plasser.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Finnøy helse- og omsorgssenter

Utbygging av Finnøy helse- og omsorgssenter har vært planlagt i lang tid. Finnøy helse- og omsorgssenter består i dag av et sykehjemmet med 24 plasser samt 16 omsorgsboliger. Per 2020 er det i hovedsak personer som har behov for en sykehjemsplass som bor i omsorgsboligene som krever heldøgns bemanning. Når nybygget står ferdig, skal beboerne i omsorgsboligene flytte inn i det nye sykehjemmet, og boligene frigis til brukere som kan klare seg med hjelp fra hjemmebaserte tjenester.

Utvidelsen av Finnøy helse- og omsorgssenter skal møte utfordringene denne kommunedelen har med mange øyer uten fastlandsforbindelse. Mangelen på veiforbindelse gjør det ressurskrevende å gi kommunale tjenester. Stavanger kommune har derfor større behov for omsorgsboliger sentralt på Finnøy enn ellers i kommunen. Eldre som har omfattende behov for helsetjenester vil også trenge plass på sykehjem tidligere enn i mer tettbygde strøk.

Ramsvigtunet sykehjem

I budsjettbehandlingen av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 vedtok kommunestyret utvidelse av Ramsvigtunet sykehjem. Prosjekteringen for et nybygg med 30 nye sykehjemsplasser er i gang. Dette er første byggetrinn av en mulig større utvidelse som til sammen vil gi cirka 105 plasser.

Den nye fløyen vil bli knyttet sammen med dagens sykehjem og få felles hovedinngang. Området rundt hovedinngangen skal ha fellesfunksjoner som kafé, frisør, fotpleie, fysioterapirom, dagsenter og aktivitetsrom. Både antallet beboere på hver enhet og utformingen av nybygget er tilpasset personer som har en demenssykdom. Ramsvigtunet sykehjem ligger fint til med et uteområde som kan deles inn i flere hager. Deler av uteområdet vil bli opparbeidet til en sansehage som kan være spesielt tilrettelagt for beboere som har demens.

Redusert dekningsgrad for heldøgns omsorg

Andelen innbyggere i de eldste aldersgruppene som mottar helse- og omsorgstjenester, har gått ned de siste årene. Dette antas å blant annet ha sammenheng med kommunens mangeårige satsing på Leve HELE LIVET, som har som mål at innbyggerne skal kunne klare seg selv best mulig i eget hjem. Stavanger har høy sykehjemsdekning sammenlignet med andre store kommuner. Med den forventede veksten i eldrebefolkningen vil det ikke være mulig å opprettholde samme dekningsgrad i årene framover. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å redusere dekningsgraden fra 24 prosent til 23 prosent fra 2021. Dette utgjør 20-30 plasser.

Det har i tiltagende grad vært vanskelig å finne brukere som kan og vil dele rom. Stavanger kommune har jobbet systematisk med å avvikle dobbeltrommene. Enkeltrom er lettere å tildele, blant annet trenger man ikke å ta hensyn til kjønn, helsetilstand og mulige smittesituasjoner. Det er kun to sykehjem som fortsatt har dobbeltrom i 2020 – Øyane sykehjem og Rennesøy helse- og omsorgssenter. Fra 1. januar 2021 foreslår kommunedirektøren å avvikle de seks dobbeltrommene ved disse sykehjemsenhetene og gjøre dem om til seks enkeltrom.

Omsorg pluss erstatter aldershjem

Aldershjem er en gammel driftsform som i de fleste kommunene i Norge er erstattet med andre boformer. Sammen med bofellesskap, kan nye tilbud som Omsorg pluss i stor grad erstatte dagens aldershjem. Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger etter modell fra Oslo, og har fellesarealer og et døgnbemannet servicetilbud. Servicefunksjonen kan inneholde kafé, aktiviteter, vaktmestertjeneste, hvilende nattevakt med mer. Omsorg pluss kan tilby et mer aktivt og sosialt liv som kan styrke både den fysiske og psykiske helsen.

Avtalen med Frue Gamlehjem sies opp. Driften ved aldershjemmet avvikles i tråd med avtalt oppsigelsesperiode, og erstattes av andre tilbud i dialog og samarbeid med eierne.

Nytt tilbud på St. Petri-tomten

Stavanger kommune har i flere år hatt dialog med Stavanger Døvesenter om å tilrettelegge plasser til eldre med sterk hørselshemming som har behov for heldøgns pleie og omsorg. Det framtidige bofelleskapet på St. Petri-tomten har en god plassering nær Stavanger Døvesenter, og 8 av de 16 plassene i bofellesskapet vil bli tilrettelagt for eldre som er døve. Planleggingen av bofellesskapet skal skje i samarbeid med Stavanger Døvesenter og kompetansemiljøet de har på Storhaug.

Mulighetsstudie ved Blidensol sykehjem

Blidensol sykehjem er kommunens kompetansesenter for demenssykdommer. Sykehjemmet består av to eldre bygninger fra 1970-tallet samt et nyere bygg fra 2005, og har 56 plasser. De gamle byggene holder ikke dagens standard for sykehjem og bør rives. Blidensol har et stort område til disposisjon, cirka 11,5 dekar, noe som gir gode muligheter for utvidelse. Arbeidet med en mulighetsstudie for området er i gang og vil bli ferdigstilt i 2021.

Kvalitetsreformen Leve hele livet

I oppfølgingen av regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet prioriterer Stavanger kommune å styrke innsatsen innen områdene Mat og måltid og Aktivitet og fellesskap. For innsatsområdet Aktivitet og fellesskap rettes innsatsen spesielt mot beboere i institusjon. En egen handlingsplan vil bli utarbeidet.

Frivillige og frivillighetskoordinatorene

Alders- og sykehjemmene har frivillige tilknyttet aktivitetene sine. Ett av forbedringsområdene i forvaltningsrevisjonen av samarbeidet med frivillige organisasjoner gjaldt frivillighetskoordinatorene i sykehjem. Høsten 2020/vinteren 2021 skal det utarbeides et felles rammeverk, og frivillighetskoordinatorene blir sentrale når rammeverket innarbeides i 2021. Hensikten er blant annet å få på plass strukturer som inkluderer og tar vare på de frivillige på en systematisk måte.

Utprøving av elektronisk legemiddellagersystem i sykehjem

I 2021 vil Stavanger kommune prøve ut elektronisk legemiddellagersystem (også kalt legemiddelkabinett) på to sykehjem, Lervig sykehjem og Slåtthaug sykehjem. Legemiddellagersystemet skal gi økt sikkerhet og bedre kontroll av legemidlene og legemiddelhåndteringen.

Rett til dag- og aktivitetstilbud for personer med demens

Stavanger har et dag- og aktivitetstilbud til eldre som har en demenssykdom, men ikke til yngre. I 2021 vil kommunedirektøren arbeide med å få på plass et dag- og aktivitetstilbud til personer under 65 år som har en demenssykdom.

Velferdsteknologi

Alle kommunale bygg må ha trådløst nettverk, slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og den nye teknologien etter hvert som den blir tilgjengelig. I dag er ikke wifi-dekningen god nok i alle sykehjemmene. Arbeidet med oppgradering av wifi-en vil bli ferdig i 2021.

Pasientvarslingssystemet på flere av sykehjemmene skal oppgraderes i løpet av planperioden. Arbeidet med å anskaffe en rammeavtale for bytte av anlegg pågår. Ved overgang til alarmanlegg med mulighet for passiv varsling forventer kommunen en reduksjon av fall med skade blant beboerne, samt å unngå oppbemanning på natt.

9.5 Hjemmebaserte tjenester

Hjemmebaserte tjenester skal utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet slik at brukerne klarer seg selv best mulig. Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person.

Hjemmebaserte tjenester skal utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet slik at brukerne klarer seg selv best mulig. Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i sykepleieklinikk, i bofellesskap for eldre, i bofellesskap for personer med demenssykdom og i bofellesskap for personer med funksjonshemming.

I tillegg til å drifte Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter drifter hjemmebaserte tjenester også aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser, demens og fysisk funksjonshemming og den kommunale BPA-ordningen.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Friere faglighet – mindre byråkrati

I 2021 skal prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati utvides til å omfatte alle hjemmebaserte tjenester og samtlige helse- og velferdskontor. Erfaringene fra piloten i Eiganes og Tasta har vist at ny finansieringsmodell for de hjemmebaserte tjenestene og avvikling av bestiller/utfører-modellen, medfører at ansvar og roller mellom helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester endres, og at nye samhandlingsrutiner må etableres. Mål, tiltak og erfaringer fra pilotperioden benyttes i det videre arbeidet. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» og arbeid med brukers eget mål for tjenestene er utgangspunkt for å tilpasse roller, ansvar og samhandling rundt forvaltning av tjenestene.

Prosjektet skal avsluttes ved utgangen av 2021. En evalueringsrapport skal utarbeides ved prosjektets slutt.

Tilpasning til budsjettfinansiering

Ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester ble innført 1. januar 2020. Overgangen til budsjettfinansiering innebærer endrede roller både for hjemmebaserte tjenester og helse- og velferdskontorene. Modellen skal evalueres etter to år, men kommunedirektøren vil foreta nødvendige tilpasninger i modellen før evalueringstidspunktet.

Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet

Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet skal implementeres i planperioden. Kvalitetsreformen har fem innsatsområder. Stavanger kommune prioriterer å styrke innsatsen innen områdene Mat og måltider og Aktivitet og fellesskap. Innsatsområdet Mat og måltider vil på mange måter være forutsetning og grunnstein for all annen aktivitet. Begge områdene har koblinger til kommunens Leve HELE LIVET-satsing. Kommunen vil i dette arbeidet rette spesiell oppmerksomhet mot hjemmeboende eldre. En handlingsplan skal utarbeides for å styrke de to innsatsområdene. Hjemmebaserte tjenester vil ha en viktig rolle i utviklingsarbeidet.

Kompetanse i hjemmebaserte tjenester

Dette delprosjektet fra omstillingsprogrammet for hjemmebaserte tjenester skal legge grunnlag for at hjemmebaserte tjenester har god nok kompetanse til å møte innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester også i årene fremover. Arbeidet med en strategisk kompetanseplan, samt bygging av struktur for digitaliserte opplæringsplaner for hjemmebaserte tjenester, fullføres i 2021.

Endret drift av sykepleieklinikkene

Det er et klart mål at flere brukere skal ta i bruk tilbudet ved sykepleieklinikkene fremfor å ta imot hjelp i eget hjem. Hundvåg og Storhaug og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester har etablerte sykepleieklinikker. I 2021 etableres sykepleieklinikk som del av tjenestetilbudet i ytterligere to virksomheter (Madla og Tjensvoll og Hillevåg og Hinna). På den måten vil tilbudet være nærmere der innbyggerne bor. I forbindelse med omorganiseringen reduseres kostnadene tilsvarende to årsverk. Hjemmetjenesten vil fremover bemanne sine respektive sykepleieklinikker innenfor virksomhetenes økonomiske rammer. Kommunedirektøren forventer at fordelingen mellom tiltak på klinikken og tiltak i hjemmesykepleien blir mer målrettet og ressurseffektiv, og at kapasiteten blir bedre utnyttet ved sammenslått drift.

Effektivisering ved hjelp av teknologi

I 2021 er det et mål å øke bruken av kjente velferdsteknologiske løsninger, som medisindispensere, fallalarm, dørsensorer og mobil trygghetsalarm. Kommunen skal også anskaffe og installere elektroniske dørlåser. Når bruken av velferdsteknologiske løsninger øker, forventer kommunen effekter knyttet til mer fleksibilitet i leveransen av tjenester og frigjøring av tid for personale. Innføring av DigiHelse og CosDoc+ er utsatt grunnet utfordringer med kommunens elektroniske pasientjournalsystem (EPJ), men vil bli tatt i bruk når problemene med EPJ er løst.

9.6 Bo og aktivitet psykisk helse

Bofellesskapene i bo og aktivitet psykisk helse skal gi et tilpasset bo- og oppfølgingstilbud til beboere med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus- og psykiske lidelser).

Bofellesskapene i bo og aktivitet psykisk helse skal gi et tilpasset bo- og oppfølgingstilbud til beboere med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus- og psykiske lidelser). Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet, og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Virksomheten skal også legge til rette for at beboere som er i stand til det, får hjelp til å flytte til en bolig med et lavere omsorgsnivå. Virksomheten skal støtte opp om den enkeltes ressurser til å klare seg selv best mulig, og til å delta i samfunnet gjennom aktiviteter, arbeid og fritidstilbud.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Felles faglig grunnlag og effektiv drift

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg handler om å forstå atferden til brukeren utfra de opplevelsene han/hun fra oppveksten, men også ut fra opplevelser i samtiden.

Traumebevisst omsorg handler om å forstå atferden til brukeren utfra de opplevelsene han/hun fra oppveksten, men også ut fra opplevelser i samtiden. Det handler om å re-skape trygghet, etablere og vedlikeholde relasjoner basert på likeverd og tillit, og å hjelpe den andre med å både regulere, anerkjenne og erkjenne egne følelser.

Traumebevisst omsorg er ikke en metode, men mer en faglig forankring som skal vise igjen i alle møter med mennesker. Terapeuten bærer ansvaret og bruker seg selv og sine evner til samregulering i møtet med den som har det vanskelig. Atferd forstås som smerteutrykk, og hjelperen skal se følelsene bak atferden.

Organisering av alle bofellesskapene i en virksomhet gir mulighet for sammenlikning, læring og felles kvalitetsforbedring mellom bofellesskapene. Bo og aktivitet psykisk helse skal fortsette arbeidet med å skape felles faglig forståelse og utjevne ulik kompetanse. Traumebevisst omsorg har vist seg som en verdifull kompetanse i oppfølging av beboere, og dette skal videreutvikles i virksomheten.

Leve HELE LIVET i Plan for psykisk helsearbeid 2019-2023

Recovery-orienterte tjenester

Å ha en recovery-orientert praksis tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensingene sykdom kan forårsake.

Å ha en recovery-orientert praksis tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensingene sykdom kan forårsake.
Beboernes ønsker, håp og drømmer skal legge grunnlag for hvordan hjelpen skal gis, de ansatte skal bevege seg bort fra å ta ansvar for brukerne til å samarbeide med utgangspunkt i brukernes egne ønsker.

Temaplan for psykisk helsearbeid i Stavanger 2019-2023 og Ruspolitisk temaplan for Stavanger kommune 2019-2023 ble vedtatt i juni 2019, og skal slås sammen til en felles plan i løpet av 2020/2021. Bo og aktivitet psykisk helse skal delta i gjennomføringen av tiltak i planen, blant annet innføringen av recovery-orienterte tjenester. Det skal utarbeides et opplæringsprogram for alle virksomheter innen rus og psykisk helse.

Mange beboere deltar for lite i aktiviteter i løpet av en dag. Bofellesskapene og aktivitetssentrene psykisk helse har startet et samarbeid om målrettet innsats for å få opp aktivitetsnivået blant brukerne. Dette fortsetter i 2021, blant annet ved at beboerne i bofellesskapene kan bruke aktivitetssentrene.

Jæren Recovery College

Jæren Recovery College er et utdanningstilbud og et fellesskap.

Jæren Recovery College er et utdanningstilbud og et fellesskap. Tilbudet er åpent for personer som har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, for helsepersonell, og for pårørende, venner eller kollegaer til noen som jobber med egen recovery-prosess. Jæren Recovery College kurs, workshops, foredrag og har debatter for å fremme recovery, håp, mening, likeverd og tilhørighet.

Bak prosjekt Jæren Recovery College står Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Time kommune, Helse Stavanger, NAV, A-larm, Crux oppfølgingssenter, Mental Helse Sandnes og Mental Helse Ungdom Stavangerregionen.

Bo og aktivitet psykisk helse er en av flere virksomheter i Stavanger kommune som deltar i samarbeidstiltaket Jæren Recovery College, og vil bidra med kurs i tilbudet.

God utnyttelse av plassene

Sammen med helse- og velferdskontorene og boligkontoret skal virksomheten bidra til at beboere enklere kan flytte ut fra bofellesskapet. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i bofellesskapene.

Bo og aktivitet psykisk helse har en tjeneste kalt satellitt leiligheter. Det innebærer at beboere som ønsker å flytte ut fra et bofellesskap, men som fremdeles trenger trygghet i form av oppfølging og kontakt med bofellesskapet, skal få tjenester i en nærliggende bolig. Målet er at beboere med potensial for å klare seg i egen bolig skal få en gradvis overgang til et mer selvstendig liv. Boligen kan være kommunal eller privat eid/leid. Når en beboer ikke lenger har behov for hjelp fra bofellesskapet, kan han/hun fortsette å bo i samme bolig uten slik oppfølging.

Det er mange beboere som flytter ut fra sitt bofellesskap eller flytter til et bofellesskap som har et annet omsorgsnivå i løpet av et år. Det er imidlertid få som har flyttet til satelittleiligheter. Årsakene til dette skal kartlegges nærmere i 2021, med mål om at tjenesten skal bli mer brukt.

Trygghet er en forutsetning for gode bomiljø når mange bor sammen. Bomiljøet påvirkes av hvem som bor sammen, og det kan være utfordrende å skape gode bomiljø når brukere med ulike behov bor sammen. Konflikter mellom beboere får også betydning for helse, miljø og sikkerhet for ansatte. Virksomheten skal arbeide for å skape bedre bomiljø, noe som i tillegg kan øke sannsynligheten for positiv utvikling og bedring hos beboerne. På sikt skal dette muliggjøre utflytting til et botilbud med lavere omsorgsnivå.

Nye bofellesskap

Stavanger kommune har 17 bofelleskap for mennesker med psykiske lidelser og ROP-lidelser med til sammen 170 boenheter. Samtidig har kommunen venteliste for plass i bofellesskap. Kommunedirektøren har lagt inn driftsmidler til et nytt botiltak med fire plasser med planlagt oppstart i begynnelsen av 2021. Et nytt bofellesskap med syv plasser er planlagt ferdigstilt i 2023. Et tredje bofellesskap med fire plasser på Rennesøy forventes innflyttingsklart rundt årsskiftet 2020/2021.

 

9.7 Bo og aktivitet Nord og sør

Bofellesskapene for mennesker med en utviklingshemming skal gi hver enkelt beboer et tilpasset botilbud, og legge til rette for at beboerne kan leve et aktivt liv og klare seg selv best mulig.

Bofellesskapene for mennesker med en utviklingshemming skal gi hver enkelt beboer et tilpasset botilbud, og legge til rette for at beboerne kan leve et aktivt liv og klare seg selv best mulig.

Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet med utgangspunkt i individuelle tjenestevedtak, og bidra til at beboerne får delta på aktiviteter, fritidstilbud, dagtilbud med mer. Hovedmålet er å skape trygghet og gi gode tjenester i tråd med beboernes ønsker og behov. Beboere som er i stand til det, skal få hjelp til å flytte ut til et lavere omsorgsnivå.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Utvidelse av Leve HELE LIVET-satsingen

Arbeidet med å tilrettelegge Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming pågår. Bofellesskapsvirksomhetene er sentrale i utviklingen av Leve HELE LIVET for denne brukergruppen. For å lykkes blir det viktig med god informasjon om innholdet og hva satsingen betyr for både brukere og ansatte. I 2020 har BOA nord og sør sammen med dagsenter og avlastning laget en trinnvis implementeringsplan. Iverksettingen av denne fortsetter i 2021.

I Leve HELE LIVET-satsingen brukes ulike metoder for å ivareta de forskjellige brukergruppenes unike behov. Felles for alle metodene er at de bygger på mestringsperspektivet hvor den enkeltes ressurser og muligheter styrkes. Positiv atferdsstøtte (PAS) er i ferd med å iverksettes som metodikk i bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming. PAS er et overordnet rammeverk for å systematisere det miljøterapeutiske arbeidet. Metodikken skal bidra til å forebygge og redusere utfordrende atferd, og øke livskvalitet, inkludering og deltakelse. Tiltakene bygger på brukerens ressurser og muligheter.

Ny brukerundersøkelse

Senhøsten 2020 gjennomføres for første gang en brukerundersøkelse blant beboere i bofellesskapene. Brukerundersøkelser legger til rette for at brukernes stemme kommer fram på en systematisk måte. Funnene fra brukerundersøkelsen vil bli fulgt opp i 2021.

Rullering av plan for helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming

Et aktivt og meningsfullt liv – Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 2015-2018 ble forlenget for perioden 2019–2020. Bofellesskapsvirksomhetene har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil ha det fram til ny plan er vedtatt. I 2021 starter arbeidet med en ny temaplan for mennesker med funksjonsnedsettelser. BOA nord og sør vil være sentrale bidragsytere i planarbeidet.

Kompetanseheving

Kompetanseheving innad i bofellesskapsvirksomhetene er et vedvarende oppmerksomhetsområde. En kompetent og faglig sterk personalgruppe er viktig for å kunne gi trygge og gode tjenester til beboerne i bofellesskap. I 2020 har virksomhetene hatt fokus på lederutvikling for sine avdelingsledere. Dette arbeidet vil fortsette i 2021. Målet er utvikling av en felles lederplattform for virksomhetene.

Møte med aggresjon og vold (MAP) er et annet innsatsområde for virksomhetene. MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon og voldsproblematikk. Dette arbeidet er påbegynt, men det vil være nødvendig å ha fortsatt fokus på dette i 2021.

BOA nord og sør har inngått et samarbeid med opplæringskontoret i kommunen. Det er for å legge til rette for at ansatte som ønsker det, skal kunne ta fagbrev eller høyere utdanning som en bachelor eller mastergrad. Samarbeidet fortsetter i 2021.

Mer differensierte botilbud

Ventelistene på bolig i bofellesskap har økt jevnt de siste årene. Stavanger kommune må satse på større differensiering i boformer for å kunne imøtekomme fremtidens boligbehov, jf. temaplanen for omsorgsbygg for perioden 2019–2034. Med mer differensierte botilbud kan kommunen oppnå at boformene i større grad samsvarer med det behovet for oppfølging beboerne har, noe som er i tråd med Leve HELE LIVET-satsingen.

For noen beboere vil det være mulig å flytte ut av bofellesskapet og videre til en satellittleilighet med ambulerende tjenester fra bofelleskapet. Slik opprettholdes relasjonene, og overgangen til en mer selvstendig bolig blir smidigere. Bo og aktivitet nord og sør må jobbe aktivt med å kartlegge og motivere beboere som ikke har behov for heldøgnsomsorg til å flytte til en satellittleilighet.

For andre brukere som venter på et botilbud, kan målet være å starte i leilighet med ambulerende tjenester fremfor bofellesskap. Kommunen er i ferd med å kartlegge boligbehovet for brukere som står på venteliste for å vurdere om andre botilbud enn bofellesskap kan være aktuelt for noen av brukerne, jf. gjeldende temaplan for omsorgsbygg. Gjennom arbeidet ønsker kommunen å få et mer treffsikkert bilde av boligbehovet, differensiert etter omsorgsnivå og alternative boformer.

Kommunen ferdigstiller for tiden et rehabilitert bofellesskap. Leilighetene er tildelt, og kartleggingssamtaler med brukerne og pårørende pågår for å definere tjenesteomfang. Innflyttingen er planlagt til årsskiftet 2020/2021.

Kommunen er også i ferd med å bygge to bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Kommunen bygger og eier en personalenhet i tilknytning til boligene. Det ene bofellesskapet har vært et pilotprosjekt for denne typen modell, og skal være ferdig innen utgangen av 2021. Et bofellesskap til samme målgruppe bygges i nær tilknytning og skal etter planen være ferdig i 2022.

9.8 Fysio- og ergoterapitjenesten

Fysio- og ergoterapitjenesten utreder, behandler, tilrettelegger og veileder i hjem, helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem.

Fysio- og ergoterapitjenesten utreder, behandler, tilrettelegger og veileder i hjem, helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem. Gjennom helsefremming, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering bidrar tjenesten til god helse og livskvalitet for innbyggere i alle aldre.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tidlig og tverrfaglig innsats for barn og unge

Tidlig og tverrfaglig innsats er førende for en stor del av tjenestetilbudet til barn og unge fra fysio- og ergoterapitjenesten. I kommende planperiode skal virksomheten prioritere å dekke behovet for oppfølging av barn som har vansker med spise- og munnmotorikk.

I samarbeid med helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal fysio- og ergoterapitjenesten videreføre og utvikle tverrfaglig skolehelsetjeneste som et ledd i prosjektet Tidlig og koordinert innsats fra fødsel til videregående skole. Prosjektgrupper utvikler og prøver ut opplegg sammen med ulike barne- og ungdomsskoler. Formalisering av samarbeid med skolene vil bli vektlagt i videre arbeid.

Fortsatt oppfølging av nasjonal satsing på habilitering og rehabilitering

Fysio- og ergoterapitjenestens tilbud til innbyggerne skal øke den enkeltes mulighet og opplevelse av mestring, og utsette hjelpebehov. I planperioden videreføres oppfølgingen av den nasjonale satsingen på habilitering og rehabilitering.

Innsatsteam for brukere som bor i eget hjem skal videreutvikles for å kunne tilby flere intensiv rehabilitering hjemme, framfor opphold på institusjon. På denne måten kommer brukere raskt i gang med å trene på de aktivitetene de trenger i egen bolig. I tillegg vil det frigjøre plasser på institusjon til brukere med mer omfattende behov. Det skal etableres et samarbeid om rehabiliteringsforløp mellom innsatsteamet og interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) for å få et helhetlig og sammenhengende tilbud til denne målgruppen.

For at flere brukere skal komme seg raskere hjem, og klare seg bedre hjemme etter et korttidsopphold på sykehjem, vil fysio- og ergoterapitjenesten styrke samhandlingen med helse- og velferdskontor og sykehjem. Gjennom tavlemøter, tverrfaglige teammøter, felles mål og tiltaksplan og samarbeidsmøter skal tjenesten bidra til økt kompetanse om hverdagsmestring. Tettere samhandling med felles mål og tiltak for bruker, og skulder-til-skulder-veiledning hos felles brukere, skal bidra til økt kompetanse om hverdagsmestring også innen hjemmebaserte tjenester.

Ventetiden på ergoterapitjenester for hjemmeboende med behov for tilrettelegging av bolig, skal reduseres. Dette skal skje ved å avklare forventinger omkring roller og ansvar, øke digital samhandling med Nav og styrke ansattes kompetanse.

Ny plan for mennesker med funksjonsnedsettelser

I 2021 starter arbeidet med en ny temaplan for mennesker med funksjonsnedsettelser. Den nye planen skal gi oversikt over kommunens rehabiliterings- og habiliteringsvirksomhet, planlegge nye tiltak og forbedring av eksisterende, og videreutvikle koordinerende enhets roller og oppgave. Temaplanen skal gjelde for innbyggere/brukere i alle aldre, med medfødte eller ervervede sykdommer eller funksjonshemminger. Koordinering av tjenester til barn med ulike funksjonshemminger vil være et sentralt innsatsområde. Fysio- og ergoterapitjenesten vil være en sentral bidragsyter i planarbeidet.

Pilotkommune for digitalisering av hjelpemiddelformidling

I 2020-2021 deltar Stavanger kommune som pilotkommune i DigiHot, Navs prosjekt for digitalisering av hjelpemiddelformidling og tilrettelegging. Prosjektet skal utvikle og digitalisere formidlingsprosessen med mål om å fjerne tidstyver, og gjøre formidlingsprosessen raskere og mindre frustrerende for både brukere og ansatte. I prosjektet ses det blant annet på digital innsending av søknad, løsning for innsyn og dialog mellom bruker, kommune og Nav, utbedring av støtte- og hjelpefunksjoner, og saksbehandling og journalføring mellom Nav og kommunene.

9.9 Tekniske hjemmetjenester

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og velferdskontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten.

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og velferdskontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten.

Hjelpemidlene skal også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for hjemmebaserte tjenester. Virksomheten leverer og henter hjelpemidler tilhørende Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland, i tillegg til at de foretar vedlikehold og enkle reparasjoner. Tekniske hjemmetjenester har også ansvar for kommunens nøkkelbokser, trygghetsalarmsystem og velferdsteknologiutstyr.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Effektivisering av hjelpemiddelformidlingen

Prosjektet Ressursorientert hjelpeformidling vurderte prosessene innen hjelpemiddelformidlingen, med mål om at brukere skal få hjelpemidler søkt via Navs hjelpemiddelsentral raskere etter at behovet oppstår. Prosjektet ledet blant annet til nye rutiner om formidling av hjelpemidler.

I 2021 skal tekniske hjemmetjenester fortsatt ha søkelys på å finne gode løsninger både innen egen drift og i samhandlingen med bestillere og brukere. Et viktig arbeid framover vil være å legge til rette for at brukere og pårørende selv kan bestille hjelpemidler direkte hos tekniske hjemmetjenester, og i større grad selv stå for henting og levering av hjelpemidlene.

I tillegg skal virksomheten sikre at andre kommunale virksomheter som er involvert i hjelpemiddelformidling, skal kjenne til mulighetene i bestillingsløsningen og ha fått opplæring i bruk av nye rutiner. For brukerne vil god flyt i bestillingsprosessen sikre redusert ventetid for de vanligste basishjelpemidlene.

Velferdsteknologi

Temaplanen for velferdsteknologi for perioden 2018-2020 inneholder mål og tiltak for kjøp og igangsetting av velferdsteknologi. Tiltaksmatrisen skal oppdateres vinteren 2020/2021. Tekniske hjemmetjenester er en sentral aktør når nye løsninger skal implementeres og driftes. Det vil bli behov for å utvikle en kompetent og robust driftsorganisasjon som kan håndtere nye oppgaver og løsninger i tiden fremover. I 2021 er det et mål å øke bruken av allerede implementerte velferdsteknologiske løsninger, som medisindispensere, fallalarm, dørsensorer og mobil trygghetsalarm.

Elektroniske dørlåser (e-lås) er en type mestrings- og trygghetsskapende teknologi hjemme hos bruker. I tråd med handlingsplanen skal kommunen anskaffe og installere elektroniske dørlåser, og tekniske hjemmetjenester skal stå for montering. De elektroniske dørlåsene monteres i løpet av 2021. Etter installering vil tekniske hjemmetjenester få ansvar for vedlikehold av disse løsningene.

Kompetanseheving

Kompetanseheving i personalgruppen er et viktig fokusområde for å sikre god kvalitet i tjenesten. Ny teknologi og stadig mer komplekse hjelpemidler stiller krav til at personalgruppen hele tiden er faglig oppdatert. Virksomheten vil legge til rette for at alle ansatte skal få delta i aktuelle kompetansehevingstiltak.

9.10 Rehabiliteringsseksjonen

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon.

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon.

Virksomheten tilbyr praktisk bistand og oppfølging i ulike botilbud, herunder midlertidig bolig, boliger med ambulant oppfølging og boliger med stasjonær bemanning. I helseavdelingen gis lavterskel helse- og omsorgstilbud med bl.a. helsetjenester og åpen stue med enkel matservering for brukergruppen. K46 for unge har både lavterskel mottaks- og oppfølgingstjeneste og et behandlingsforberedende døgntilbud. Rehabiliteringsseksjonen driver et lavterskel sysselsettingstilbud på Løa og et aktivitetstilbud på Huset.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Mottaks- og oppfølgingssenter – Ung

Stavanger kommune skal opprette et mottaks- og oppfølgingssenter for aldersgruppen 15–25 år (MO-senter Ung) med utgangspunkt i K46. Formålet med et MO-senter er å bidra til at tjenestene til personer med et rusmiddelproblem skal være mer samordnet og bedre organisert. Det planlegges tilstedeværelse av ansatte fra aktuelle kommunale virksomheter ved MO-senteret. Dette krever mer plass, og nye egnede lokaler. Kommunen har tilskuddsmidler til prosjektleder for etableringen, og målet er ferdigstillelse innen utgangen av 2021.

Oppfølging av tiltak i Ruspolitisk handlingsplan 2019-2023

Rehabiliteringsseksjonen skal delta i gjennomføringen av tiltak i Ruspolitisk temaplan 2019-2023, blant annet innføringen av recovery-orienterte tjenester. Et av tiltakene i planen er at kommunen skal utarbeide et opplæringsprogram for alle virksomheter innen rus og psykisk helse. Dette arbeidet ble påbegynt i 2020, men grunnet koronasituasjonen har kurs og seminarer som inngår i programmet blitt utsatt, og mål om fullføring er forskjøvet til 2021.

Jæren Recovery College

Jæren Recovery College er et utdanningstilbud og et fellesskap

Jæren Recovery College er et utdanningstilbud og et fellesskap. Tilbudet er åpent for personer som har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, for helsepersonell, og for pårørende, venner eller kollegaer til noen som jobber med egen recovery-prosess. Jæren Recovery College tilbyr kurs, workshops, foredrag og har debatter for å fremme recovery, håp, mening, likeverd og tilhørighet.

Bak prosjekt Jæren Recovery College står Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Time kommune, Helse Stavanger, NAV, A-larm, Crux oppfølgingssenter, Mental Helse Sandnes og Mental Helse Ungdom Stavangerregionen.

Rehabiliteringsseksjonen er en av flere virksomheter i Stavanger kommune som deltar i samarbeidstiltaket og vil bidra med kurs i tilbudet Jæren Recovery College.

Oppfølging i bolig

Miljøarbeidertjenesten ved rehabiliteringsseksjonen tilbyr praktisk bistand og oppfølging til beboere i kommunale boliger for mennesker med rusmiddelproblemer. Stavanger boligbygg KF overtok i 2020 ansvaret for forvaltning av disse boligene. Høsten 2020 er det utarbeidet en rutine for samhandling ved manglende husleieinnbetaling. Rutinen skal sikre at leietakerne betaler husleien, unngår husleierestanser, økt gjeldsbelastning og utkastelse. Miljøtjenesten, i samarbeid med helse- og velferdskontorene og Nav-kontorene, vil være en sentral aktør, i implementeringen av rutinen.

Som en oppfølging av vedtak i Ruspolitisk temaplan 2019–2023 og Temaplan for psykisk helsearbeid 2019–2023 skal innhold og organisering av de ambulante oppfølgingstjenestene for mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser gjennomgås og vurderes med hensyn til samhandling og tilgjengelighet. Arbeidet er organisert som et prosjekt, der rehabiliteringsseksjonen deltar sammen med flere andre ambulante tjenester. Prosjektets oppdrag er å legge fram forslag til fremtidig organisering, endring av arbeidsmåter og strukturer for samhandling innen tjenestene for målgruppene m.m. Prosjektet følges opp i 2021 med beslutninger, plan og gjennomføring.

Aktivitetstilbud

I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er et av hovedmålene til regjeringen at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Rehabiliteringsseksjonen har aktivitetstilbudet Huset og lavterskel sysselsettingstilbud ved Løa. I 2021 vil rehabiliteringsseksjonen vurdere muligheter for å tilby andre typer lavterskel sysselsetting til en bredere målgruppe enn i dag.

9.11 Dagsenter og avlastning

Dagsenter og avlastning tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse og deres pårørende.

Dagsenter og avlastning tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse og deres pårørende.

Tjenestene omfatter avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver, ulike dag- og aktivitetstilbud, boliger med heldøgns omsorg, institusjonsplasser for barn og unge, skolefriavlastning for elever i videregående skole, samt skoletilbud i en av barneboligene. Bydekkende veiledningsteam gir opplæring og veiledning til ansatte innen helse- og velferdsområdet som yter tjenester til personer i målgruppen med atferdsutfordringer.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse videreføres i 2021. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig, utfra sine egne forutsetninger. Dagsenter og avlastning er, sammen med bofellesskapsvirksomhetene, sentral i utviklingen av Leve HELE LIVET for denne brukergruppen. Systematisk jobbing og bevisstgjøring blant ansatte med ulik fagbakgrunn blir viktig for å lykkes.

Positiv atferdsstøtte (PAS) er en metode som kan brukes for å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed også redusere bruk av makt og tvang. Tiltakene i PAS bygger på brukerens ressurser og muligheter, og vil inngå som en sentral del av Leve HELE LIVET-satsingen i virksomhetene. Undervisning og implementering er godt i gang, og videreføres i 2021.

Dagaktivitetstilbud

Det er gjennomført mulighetsstudie for en aktuell tomt for nytt dagaktivitetssenter. Ytterligere en mulighetsstudie som innrettes mot å utrede et nytt samlokalisert dag- og aktivitetstilbud, starter høsten 2020. En samlokalisering av dagsentertilbudet kan bidra til mer variert tilbud for brukerne, større fagmiljø for ansatte og bedre utnyttelse av de samlede ressursene i dagsentrene. Det skal også vurderes om det er aktuelt å beholde noen av de mindre enhetene ute i kommunedelene.

Flere av bygningene som i dag huser dagaktiviteter er i dårlig forfatning, og er ikke tilpasset bruk av rullestoler og andre plasskrevende hjelpemidler. Budsjettvedtak for 2020 omfattet tilstandsvurdering av samtlige lokaler som grunnlag for organisering, og nødvendig tilrettelegging i påvente av nye lokaler. Deler av dette arbeidet vil strekke seg inn i 2021.

Beslutninger rundt plassering og organisering av samlokalisert dagsentertilbud skal etter planen legges fram for politisk behandling i 2021.

Personer som har mulighet til å arbeide, får tilbud om dette gjennom varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og praksisplasser for funksjonshemmede (PFF). Andre vil ha behov for et annet dagaktivitetstilbud, enten varig eller i en tidsbegrenset periode. I planperioden vil dagsenter og avlastning fortsatt ha oppmerksomhet på samarbeidet med helse- og velferdskontorene og arbeidstreningssenteret, for å sikre gode og hensiktsmessige løsninger for den enkelte bruker.

Avlastningstjenester

Kommunen har vedtatt bygging av flere bofellesskap for personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse i løpet av de kommende årene. Forsinkelser i byggeprosjekter og liten sirkulasjon i barne- og ungdomsboligene medfører at flere familier har behov for omfattende avlastningstjenester. Ved ferdigstillelse av nye bofellesskap forventes det at behovet for avlastningstjenester blir redusert.

Dagsenter og avlastning legger sammen med helse- og velferdskontoret til rette for et best mulig avlastningstilbud og god kapasitetsutnyttelse. Antall familier som venter på å få løst ut alle avlastningsdøgnene de er innvilget har økt de siste årene. God kapasitetsutnyttelse av eksisterende tilbud, vurdering av nye driftsmåter og alternative lokaler for tjenestene er viktige satsingsområde i planperioden. I løpet av 2021 skal muligheten for å samle alle avlastningsplassene i ett bygg vurderes. Dette vil kunne øke kapasitetsutnyttelsen, styrke fagmiljøet og redusere driftskostnadene betydelig.

Fritt brukervalg av avlastningstjenester for barn og unge ble avviklet 1. september 2020. Ordningen med fritt brukervalg har forutsatt at kommunen har avtale med ekstern leverandør, i tillegg til kommunal leverandør. Avtalen med den eksterne leverandøren er forlenget ut februar 2021. Fra mars 2021 skal kommunen drifte de fire avlastningsplassene. Fram mot overtakelsestidspunktet samarbeider leverandøren og kommunen om å legge til rette for en god overgang for brukere, pårørende og ansatte.

Rullering av plan for helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming

Et aktivt og meningsfullt liv – Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming 2015-2018 ble forlenget for perioden 2019-2020. Dagsenter og avlastning vil fortsatt ha en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil ha det fram til ny plan er vedtatt. I 2021 starter arbeidet med en ny temaplan for mennesker med funksjonsnedsettelser. Den nye planen skal gi oversikt over kommunens rehabiliterings- og habiliteringsvirksomhet, planlegge nye og forbedre eksisterende tiltak og videreutvikle koordinerende enhets roller og oppgave. Dagsenter og avlastning vil være en sentral bidragsyter i planarbeidet.

Kompetanseheving

Opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP) er et kompetansehevingstiltak i dagsenter og avlastning. MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjons- og voldsproblematikk. Andre kompetansehevende tiltak som skal iverksettes er tegnspråk og tegn til tale som kommunikasjonsmetode. Økt kompetanse innen aldring og helse er også et satsingsområde.

Barne- og ungdomsboligene, samt en avlastningsbolig gir tilbud til de yngste og sykeste barna.  Dagsenter og avlastning har økt sin kompetanse innen barnepalliasjon for å kunne gi et helhetlig og lindrende omsorgstilbud med god livskvalitet for de sykeste barna. Dette er en ny måte å jobbe på i virksomheten, og følges opp i 2021 gjennom et veiledet barnepalliasjonsteam som bistår cirka 10 familier.

9.12 NAV-kontor

Stavanger har fem Nav-kontor som drives i partnerskap mellom stat og kommune.

Stavanger har fem Nav-kontor som drives i partnerskap mellom stat og kommune. Kommunen og staten er likeverdige samarbeidspartnere som aktivt skal bidra til å skape et godt arbeidsfellesskap, og fremstå som én enhet for brukerne. Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet. Brukere som har behov for økonomisk eller sosialfaglig bistand fra stat og kommune, skal få samordnet hjelp. Nav-kontorene skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i Nav. Det omfatter opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan med hovedvekt på arbeid og aktivitet, og kvalifiseringsprogram.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Nytt oppfølgings- og avklaringstiltak

Stavanger kommune har mottatt midler gjennom tilskuddsordningen Utvikling av sosiale tjenester i Nav-kontorene til fire veilederstillinger, for å etablere to nye kartleggings- og oppfølgingstiltak – ett tiltak ved Nav Eiganes og Tasta og ett ved Nav Hundvåg og Storhaug. Tilskuddet gis for ett år av gangen, i inntil tre år.

Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp som har svar tilknytning til arbeidslivet, og som har behov for tett oppfølging og avklaring for å komme i arbeid eller videre opplæring. Målet er å gjennomføre kompetansekartlegging, arbeidsevnevurdering og avklare forutsetninger for språk/språkopplæring for til sammen 60 brukere. Avklaring av helseutfordringer skal være en del av arbeidsevnevurderingen. De to Nav-kontorene vil samarbeide om å utvikle innholdet i tiltakene, og tilpasse tiltaket til egen organisasjon. Erfaringene skal deles med de andre kontorene.

Styrke arbeidet med forvaltning av trygdeytelser

Økonomisk råd og veiledning, herunder bistand til å betale boutgiftene er viktig for å forebygge økonomiske problemer og forhindre bostedsløshet. For å sikre at husleien blir betalt og unngå utkastelse, skal tjenesten økonomisk råd og veiledning styrkes. For en del brukere vil en avtale med Nav-kontoret om frivillig forvaltning av trygdeytelse være den mest hensiktsmessige hjelpen for å sikre at boutgiftene blir betalt. I 2021 skal flere brukere få tilbud om forvaltning av trygdeytelser. Dette vil være spesielt aktuelt for brukere med alvorlige rus- og psykiske lidelser.

Redusert bruk av midlertidig bolig

Antallet bostedsløse og (Utgifter til kjøp av midlertidig bolig) for bostedsløse har økt de tre siste årene. Økningen er størst blant brukere med lav boevne og/eller rusavhengighet. Nav-kontorene må tilby tett oppfølging til innbyggere som er bostedsløse. Når en bostedsløs person har bodd mer enn to uker i midlertidig bolig, og det ikke foreligger en plan om innflytting i fast bolig, skal Nav-kontoret etablere samarbeid med aktuelle instanser som for eksempel helse- og velferdskontoret og boligkontoret. Det skal utarbeides en plan som inkluderer vurdering av egnede botilbud og behov for tjenester.

Følge utviklingen for unge sosialhjelpsmottakere

De siste to årene har det vært en nedgang i tallet på nye unge sosialhjelpsmottakere på bortimot 40 prosent. Økt ledighet i forbindelse med koronautbruddet og en usikkerhet i arbeidsmarkedet kan på nytt føre til en situasjon med høy ledighet. Nye tiltak må vurderes fortløpende i samarbeid med Nav Rogaland dersom ledigheten vedvarer. I planperioden vil det være viktig å opprettholde rask avklaring og tett oppfølging av gruppen. Unge med aktivitetsplikt skal følges tett opp i samarbeid med arbeidstreningssenteret, og for nye unge søkere stilles det vilkår om deltakelse i jobbverkstedene eller andre egnede tiltak før stønad blir utbetalt.

Samordning av tiltak for familier med lav inntekt

Etter en modell fra Kristiansand kalt Nye mønstre – trygg oppvekst, ble det i 2019 etablert et nytt tiltak ved Nav Hundvåg og Storhaug og Nav Hillevåg og Hinna. Tiltaket innebærer at foreldre og barn i lavinntektsfamilier i bydelene får tilbud om koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats fra familiekoordinatorer. Målsettingen er å bryte mønsteret hvor utfordringene overføres fra en generasjon til neste generasjon. Målgruppen er lavinntektsfamilier hvor barna er i risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap, og selv få økonomiske utfordringer som voksne.

Familiene blir fulgt opp av familiekoordinator som samordner innsatsen rundt hver familie og hvert familiemedlem ved bruk av koordineringsverktøyet Familiens plan. I løpet av 2021 skal inntil 40 familier motta oppfølging fra familiekoordinatorene. Oppfølgingen varer i inntil fem år. Arbeidsmodellen følges av et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid med flere aktører.

Fra introduksjonsprogram til arbeid
Nav-kontorene skal i nært samarbeid med flyktningetjenesten styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen, slik at overgangen fra program til utdanning eller arbeid blir bedre. Ordinært arbeidsliv skal i større grad benyttes som kvalifiseringsarena. Ressursene til flyktningeveiledere i Nav ble styrket i 2017. Som følge av færre deltakere i introduksjonsprogrammet vil ressursene bli redusert i 2021.

9.13 Boligkontoret

Boligkontoret har ansvar for behandling av søknader og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger og omsorgsboliger.

Boligkontoret har ansvar for behandling av søknader og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger og omsorgsboliger.

Kontoret har også ansvar for behandling av søknader om bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig, og gir råd og veiledning i boligspørsmål. Boligkontoret skal tilby innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet en helhetlig boligtjeneste, sikre at vanskeligstilte får hjelp til å skaffe og beholde egnet bolig, samt utnytte ressursene i det boligsosiale arbeidet på en effektiv måte.

Boligkontoret er samlokalisert med Stavanger Boligbygg KF, som forvalter den kommunale boligmassen. Boligkontoret og Stavanger Boligbygg KF har felles publikumsmottak og representerer til sammen en dør inn for innbyggerne til kommunens boligvirkemidler.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Samarbeid med Husbanken og ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid

Stavanger kommune samarbeider tett med Husbanken for å nå både nasjonale mål og målsettingene i kommunens boligsosiale handlingsplan. Ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid er under utarbeidelse og skal gjelde fra 2021. Denne vil legge føringer på Husbankens og kommunens arbeid i flere år fremover.

Oppdatering og oppfølging av boligsosiale planer

Boligsosial handlingsplan 2018-2023 skal oppdateres etter kommunesammenslåingen, i tråd med nytt plansystem vedtatt høsten 2020. Den oppdaterte planen blir en temaplan. Den skal sørge for at utfordringsbildet og de boligsosiale virkemidlene dekker hele den nye kommunen. Temaplanen bør speile de nye nasjonale målene, med lokale tilpasninger. Justering av tiltak kan bli aktuelt.

Gjeldende plan har fem innsatsområder: gode bo- og nærmiljø, arbeid mot bostedsløshet, fremskaffelse av kommunale boliger, fra leid til eid bolig og helhet i det boligsosiale arbeidet. Planen inneholder tiltak på flere nivåer for å avhjelpe boligutfordringer til grupper med ulike behov. Boligkontoret er med sin kjennskap til boområder, adresser, beboere og nabolagsutfordringer sentrale i oppfølgingen av planen.

Kommunal boligplanlegging har som mål å sikre at den kommunale boligmassen i størst mulig grad samsvarer med boligbehovet, jf. boligsosial handlingsplan. Ett av de prioriterte tiltakene i 2021 knytter seg til fortynning av kommunale boligkonsentrasjoner. Sammen med kartleggingen av den kommunale boligmassen vil mulighetsstudier for aktuelle områder legge grunnlaget for prioriteringer og utskifting i områdene.

Økt gjennomstrømming i kommunale boliger

For å sikre at de aller mest vanskeligstilte, inkludert bostedsløse, kan få en kommunal bolig, er det nødvendig å frigjøre kommunale boliger. Boligkontoret skal fortsette å arbeide systematisk med å hjelpe og motivere flere kommunale leietakere til å kjøpe egen bolig. Når kommunale leietakere får hjelp til å kjøpe egen bolig, kommer de videre i boligkarrieren. Samtidig fristilles kommunale utleieboliger til nye leietakere.

Arbeidet med å frigjøre familieboliger ved at leietakere uten hjemmeboende barn bytter til mindre bolig skal prioriteres i 2021. Dette kan gi økt press på to-roms boliger, men tiltaket er viktig for å møte det økende behovet for store familieboliger.

Stimulere til å kjøpe egen bolig

Startlån er lån kommunen videreformidler fra Husbanken til vanskeligstilte som ikke får boliglån i vanlig bank, og som ikke har mulighet til å spare opp egenkapital. Boligkontorets utbetaling av startlån har økt med 43 prosent fra 2018 til 2019, og øker ytterligere for 2020. I 2021 forventer boligkontoret fortsatt stor pågang fra startlånsøkere med tilhørende tilskudd. I 2021 skal boligkontoret satse ytterligere på barnefamilier med innvandrerbakgrunn.

Oppfølging av bostedsløse

Nav-kontorene følger opp innbyggere som er bostedsløse. Samarbeid med boligkontoret og helse- og velferdskontorene er imidlertid nødvendig når det ikke foreligger plan for innflytting i fast bolig. En ny rutine som inkluderer felles vurdering av egnede botilbud og behov for tjenester skal implementeres i 2021.

Bostøtte

Høyere inntektsgrenser og utgiftstak ble innført fra staten via Husbanken. Dette ble gjort for å hjelpe de som grunnet permitteringer og arbeidsledighet strever med boutgiftene sine som en følge av korona-tiltak. Det er usikkert om dette tiltaket fortsetter inn i 2021. Om så blir tilfelle, vil tiltaket omfatte flere husstander, og boligkontoret må arbeide for at ordningen blir kjent for aktuelle søkere. Samarbeid med Nav er godt etablert, men også helsestasjoner og andre treffpunkter som bydelssenter skal prioriteres.

Tilrettelegging av boliger

Arbeidet med tilrettelegging av boliger er viktig for at flere eldre og andre mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne bo hjemme lenger. Nye retningslinjer for tilskudd til tilpasning, prosjektering og utredning er innført i 2020. I 2021 skal boligkontoret sammen med fysio- og ergoterapitjenesten bidra til at flere får tilrettelagt boligen sin, blant annet gjennom informasjonsarbeid overfor innbyggere og samarbeidspartnere.

9.14 OBS-teamet

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) gir tjenester til en målgruppe som ikke nyttiggjør seg av etablerte kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenester.

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) gir tjenester til en målgruppe som ikke nyttiggjør seg av etablerte kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenester. Teamet drives som et samarbeid mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF.

Målgruppen er personer med en kjent alvorlig psykisk lidelse, eller hvor det er mistanke om utvikling av alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med andre problemstillinger, ofte rusmisbruk. Teamet gir ambulant oppfølging og behandling, og skal sikre at brukerne får både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Målet er at brukerne skal nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene når de er klar for dette.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Oppfølging av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid

Som en oppfølging av vedtak i Ruspolitisk temaplan 2019–2023 og Temaplan for psykisk helsearbeid 2019–2023, er det i 2020 startet en gjennomgang av innhold og organisering av de ambulante oppfølgingstjenestene for mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Dette blir gjort for å vurdere om disse fremmer helhet og samhandling. Arbeidet er organisert som et prosjekt, der OBS-teamet deltar sammen med flere andre ambulante tjenester. Prosjektets oppdrag er å legge fram forslag til fremtidig organisering, endring av arbeidsmåter og strukturer for samhandling innen tjenestene for målgruppene m.m. Prosjektet følges opp i 2021 med beslutninger, plan og gjennomføring.

Felles inntaks- og oppstartteam

Som følge av innføringen av pakkeforløpet for tverrfaglig spesialisert behandling, har Helse Stavanger HF opprettet et felles inntaks- og oppstartteam for personer som søker om rusbehandling. Dette er et prøveprosjekt. OBS-teamet har lånt ut ressurser fra helseforetakets andel av OBS-teamet til prøveprosjektet. Alle henvisninger til OBS-teamet skjer via inntaks- og oppstartteamet, som etablerer kontakt med bruker og vurderer om han/hun er i målgruppen til OBS-teamet. Dersom brukeren får pasientrettigheter, overtar OBS-teamet ansvaret for oppfølgingen. Beslutning om eventuell overgang fra prosjekt til drift tas i slutten av 2020. OBS-teamet får etter planen avklaring av sine stillingsressurser første kvartal 2021.

Fysisk helse

I løpet av 2021 vil OBS-teamet bygge opp et tilbud for oppfølging av fysisk helse gjennom legeundersøkelser, utført av teamets nyansatte overlege, som er spesialist i allmennmedisin.

Videreføre oppfølging av evalueringsresultater
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har gjennomført en evaluering av syv oppsøkende behandlingsteam, inkludert OBS-teamet. Evalueringen pågikk i perioden 2016–2019, og rapport ble framlagt våren 2020. Evalueringen viste gode tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere på blant annet samhandling, oppsøkende behandling og stabilitet i relasjonene. En del av evalueringen omhandlet kartlegging, og viste forbedringspunkter som teamet har arbeidet med fra 2020. Det kom også fram ønske om mulighet for kontakt utenom teamets åpningstid (dagtid alle hverdager). Dette følges opp i 2021, og ses i sammenheng med pågående prosjekt som omfatter alle kommunens ambulante oppfølgingstjenester for målgruppen.

9.15 Arbeidstreningssenteret

Arbeidstreningssenteret tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering, arbeidstrening og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid.

Arbeidstreningssenteret tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering, arbeidstrening og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid. Hovedtyngden av brukerne er deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), men brukere som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser får også tilbud. Virksomheten tilbyr jobbsøkerkurs for unge sosialhjelpsmottakere, tiltak i oppstartfasen til kvalifiseringsprogrammet og avklarings- og aktivitetstiltak for sosialhjelpsmottakere.

Tilbudet består av arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklige og langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg gis det individuell oppfølging av KVP-deltakere i kommunale/private arbeidstreningsplasser, på oppdrag fra Nav-kontorene. Arbeidstreningssenteret drifter også praksisplasser for funksjonshemmede (PFF), et arbeidsrettet aktivitetstiltak der målgruppen er uføretrygdede med fysisk eller psykisk funksjonshemming.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tettere oppfølging av deltakerne i PFF-ordningen

PFF-ordningen (praksisplass for funksjonshemmede) rommer stor variasjon i deltakergruppen, noe som innebærer at deltakerne har ulike forutsetninger og ulikt behov for oppfølging. Form og hyppighet på oppfølgingen skal avspeile den enkeltes behov. For å sikre at tiltaket passer for både deltaker og arbeidsplass, skal arbeidstreningssenteret ha økt oppmerksomhet på grundig kartlegging av funksjonsnivå og interesser allerede ved inntak til ordningen. Arbeidstreningssenteret skal sikre at den enkelte deltaker får minst to oppfølgingsbesøk i året. I tillegg skal dialogen med arbeidsplassen være tilstrekkelig tett.

Arbeidstreningssenteret må sørge for å utnytte PFF-plassene maksimalt. PFF-deltakere som kan ha rett til den statlige stønadsordningen VTA (varig tilrettelagt arbeid) i ordinær virksomhet, skal, i samarbeid med Nav, overføres til denne ordningen for å frigjøre plasser til nye deltakere.

Videreføring av de kommunale VTA-plassene

Stavanger kommune mottok i 2018 statlig tilskudd tilsvarende ni stillingshjemler i et treårig kommunalt forsøk med varig tilrettelagt arbeid. Forsøket er forlenget med ett år, til utgangen av 2021. Hensikten med forsøket er å vurdere om en overføring av ansvar fra stat til kommune kan gi tilbud til flere enn i dag, gitt den samme ressursinnsatsen. Personer under 30 år som har en utviklingshemming er prioritert målgruppe. Forsøket vil bli evaluert av Telemarksforskning på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstreningssenteret drifter Sjøsiden kafé på Lervig sykehjem i samarbeid med sykehjemmet. Fire av stillingshjemlene i forsøket benyttes her. De øvrige fem plassene er tildelt Allservice, avdeling Kvaleberg.

Utvikle innholdet i tiltakene

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år ivaretas i hovedsak gjennom jobbverkstedene. Deltakere som ikke har et aktivitetstilbud etter deltakelse i jobbverkstedene, får tilbud om å fortsette i JobbSats, som er et gruppebasert tilbud for unge. Samhandling og samordning av statlige og kommunale tiltak, og samarbeid med Nav-kontorene, er en forutsetning for å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet. I planperioden skal arbeidstreningssenteret gjøre tilbudet mer differensiert, relevant og tilpasset den enkelte deltaker, samt utvikle innholdet i jobbverkstedene. For de som avsluttes i tiltakene skal sluttrapporter av god kvalitet utarbeides, slik at Nav-veileder kan avklare videre mål og eventuelle tiltak for deltakeren.

Raskere avklaring gjennom arbeidspraksis

Det er et mål at deltakerne i arbeidstreningssenterets gruppetiltak skal komme ut i ordinært arbeid. For å identifisere hvilke grep som er nyttige eller nødvendige for den enkelte, skal deltakerne i større grad får tilbud om arbeidstrening i kommunale virksomheter eller private bedrifter. Ved å delta i ekstern arbeidstrening vil deltakerne raskere oppnå en avklaring av hva slags tilrettelegging som skal til for å delta i arbeidslivet. Rekruttering av egnede arbeidstreningsplasser for deltakerne er en prioritert oppgave i planperioden.

9.16 Flyktningtjenesten

Flyktningtjenesten har hovedansvar for bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i inntil fire år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram.

Flyktningtjenesten har hovedansvar for bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i inntil fire år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram. Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning og koordinering av tiltak når det gjelder økonomi, bolig, familieliv, nettverk og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Flyktningtjenestens arbeid omfatter også forvaltning av søknader om introduksjonsprogram, kartlegging og oppfølging av individuelle kvalifiseringsplaner og undervisningstiltak i introduksjonsordningen (jf. introduksjonsloven). Mål om utdanning og arbeid står sentralt. Bosetting av flyktninger er en tjeneste som finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Flyktningtjenesten har ansvar for innhenting av midler fra staten.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bosetting og oppfølging av flyktninger

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har orientert kommunene om at prognosene for bosettingsbehovet i 2021 er svært usikre, foreløpig et sted mellom 2000 og 5000 flyktninger for hele landet. Stavanger kommune vil motta sin anmodning i løpet av oktober 2020. Anmodningen vil bli behandlet i formannskapet. Antallet flyktninger som kommunen vedtar å bosette i 2021 vil påvirke flyktningtjenestens oppfølging og ressursbruk gjennom året. Strenge reiserestriksjoner som følge av koronapandemien kan få innvirkning på bosettingsarbeidet.

For å sikre jevn bosetting gjennom året er det behov for god tilgang til kommunale boliger, også overgangsboliger for overføringsflyktninger som ankommer fra utlandet. Antallet overføringsflyktninger blant de som bosettes øker. Midler til kjøp av flere boliger til flyktninger og vanskeligstilte foreslås i investeringsbudsjettet.

Både overføringsflyktninger og familiegjenforente vil, siden de har bodd kort tid i landet, i større grad ha behov for råd og veiledning enn flyktninger som bosettes fra asylmottak i Norge. I løpet av 2021 forventes antallet introduksjonsdeltakere å stabilisere seg på ca. 250 personer, og totalt antall personer under oppfølging på ca. 600 personer. Flyktningtjenesten vil tilpasse bemanning og aktivitetsnivå i takt med endringene.

Tilpasning til ny lov

Ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) vil tre i kraft i løpet av 2021. Loven, som skal erstatte introduksjonsloven, vil ha store konsekvenser for kommunens arbeid fremover. Endringene innebærer blant annet innføring av nye obligatoriske emner i introduksjonsprogrammet. Videre skal introduksjonsprogrammets varighet i større grad differensieres. Det skal også legges til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av programmet. Flyktningtjenesten vil i 2021 jobbe med å tilpasse introduksjonsprogrammet til krav som kommer frem i den nye loven.

Rask tilknytning til arbeid og god integrering

Stavanger kommune har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program, og at 70 prosent er i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

Flyktningtjenesten vil til enhver tid ha behov for inntil 120 praksisplasser for deltakere i introduksjonsprogrammet. Den krevende arbeidsmarkedssituasjonen forårsaket av koronapandemien, har ført til nedgang i antallet introdeltakere som får praksisplass. Det er usikkert hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg i 2021, og hvilke konsekvenser dette kan få for praksisplassene framover. Samarbeid med nye bedrifter og bransjer vil ha høy prioritet for å sikre flyktningene langsiktig tilknytning til arbeidslivet.

Flyktningtjenesten vil arbeide videre for å få nye samarbeidspartnere som kan bidra til at flyktninger med lite utdanning og arbeidserfaring, får god progresjon i utdanningsløp og tilknytning til arbeidsliv. Traineeprogram som fast metode i introduksjonsprogrammet, samt kompetanseheving som del av programmet, skal få enda større oppmerksomhet i planperioden.

Differensierte utdanningsløp

Den nye introduksjonsloven legger opp til større differensiering av programtid for flyktninger, avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn og sluttmål i programmet. Etter de nye reglene kan programmet vare fra tre måneder til fire år. Dette vil medføre at flere vil være lenger i programmet.

Flyktninger som har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet, har behov for spesialtilpassede tilbud. Ved starten av 2021 vil rundt 25 prosent av alle deltakere i introduksjonsprogrammet gå i grunnskolen. For flyktninger med noe skolegang og yrkespraksis fra hjemlandet, vil flyktningtjenesten videreutvikle samarbeidet med Rogaland fylkeskommune, Nav, nærliggende kommuner og aktuelle arbeidsplasser. Målet er at flest mulig gjennom til fagbrev. Allerede igangsatte prosjekter skal fullføres, og tilbud som skal føre til fagbrev fortsetter i 2021. Bransjer som vil ha behov for arbeidskraft i årene fremover er særlig aktuelle, for introduksjonsprogrammet.

Forebyggende arbeid med familier og utsatte grupper

Samtaletilbud til familier som har ulike utfordringer, blant annet i forbindelse med familiegjenforening, er en viktig tilnærming i det forebyggende arbeidet. I 2021 skal flyktningtjenesten utvide gruppetilbudet med foreldreveiledning/ICDP (International Child Development Program), i tråd med krav i ny integreringslov.

Flyktningtjenesten skal ha økt oppmerksomhet på arbeid rettet mot utsatte grupper for å hindre utenforskap, og på å forebygge negativ sosial kontroll og radikalisering. Dette skal blant annet gjøres ved å sikre stabile fritidsaktiviteter for barn og ungdom, og ved at flyktningtjenesten fortløpende gir ungdom og voksne ulike veiledningstilbud. Frivillige lag og organisasjoner, samt frivilligsentralene, vil fortsatt være viktige samarbeidspartnere i integreringsarbeidet, ved å tilby flyktninger møtepunkter og aktiviteter i nærmiljøet.

9.17 Krisesenteret

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 14 andre kommuner i Sør-Rogaland.

Tilbudet omfatter råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler, et trygt midlertidig bosted når dette er nødvendig, bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted, foreldreveiledning og formidling av kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Digital vold og kjærestevold

Vold i nære relasjoner blant ungdom og i de første romantiske relasjonene er et område som har vært lite forsket på, og som det trengs mer kunnskap om. Digital vold er ofte et sentralt aspekt ved kjærestevolden, men forekommer også i andre aldersgrupper. I planperioden vil krisesenteret arbeide med å heve kompetansen på dette området i virksomheten og i andre deler av hjelpeapparatet i kommunen, blant annet ved å utarbeide og gjennomføre undervisningsopplegg om digital vold og kjærestevold på videregående skoler.

Digitale møter

Krisesenteret vil i løpet av 2021 utrede hvordan krisesenteret kan være tilgjengelig for digitale møter til faste tider hver uke. Dette gjelder spesielt de yngre innbyggerne som ofte foretrekker å kommunisere med chattjenester og lignende. Arbeidet innebærer å finne og vurdere teknologiske løsninger som kan være aktuelle og som ivaretar personvernet.

Fokus på barn

Krisesenteret i Stavanger er tydelige på at barn som lever med vold alltid er en prioritert gruppe.  Arbeidet med barn fremheves derfor i alt internt planverk, inkludert en egen handlingsplan om arbeidet med barn på krisesenteret. I 2021 vil krisesenteret ha særlig oppmerksomhet på tiltak som støtter foreldre i krise, for å styrke dem som omsorgspersoner for egne barn.

Jubileumskonferanse

I 2020 skulle krisesenteret i Stavanger markere 40-årsjubileum som krisesenter, og 10-årsjublieum som virksomhet i Stavanger kommune. På grunn av koronapandemien er den planlagte jubileumskonferansen «Klok av skade. 40 år som krisesenter, hva har vi lært om forebygging?» utsatt, og gjennomføres i 2021. Foredragsholderne skal dekke temaer som forebygging, samfunnsøkonomiske konsekvenser, viktigheten av nettverk, ivaretakelse av barn og voksne og trussel- og risikovurdering. Konferansens målgruppe er samarbeidspartnere som kommunale, statlige og private aktører.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Gjeldende plan mot vold i nære relasjoner er videreført og revideres i 2020/2021, i tråd med planbehovet som er vedtatt for perioden 2020-2024. Den reviderte planen skal utarbeides som en handlingsplan. Krisesenteret har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i gjeldende plan, og vil også være en sentral bidragsyter i arbeidet med ny plan.

9.18 Stavanger legevakt

Legevakten er kommunens øyeblikkelig hjelp-virksomhet, og har en sentral rolle innen akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og innen helsemessig beredskap for Stavanger, Sola og Randaberg.

Legevakten er kommunens øyeblikkelig hjelp-virksomhet, og har en sentral rolle innen akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og innen helsemessig beredskap for Stavanger, Sola og Randaberg.

Stavanger legevakt er legevakt for tre kommuner tilsvarende ca. 182 300 innbyggere. Legevakten skal sørge for nødvendig helsehjelp når hjelpen ikke kan vente til en får time hos fastlegen, eller er av en slik art at den skal gis på sykehus. I tillegg er Stavanger legevakt interkommunal vaktsentral for disse og ytterligere tre kommuner på døgnbasis, og i tillegg legevaktsentral for Strand kommune på nattes tid (totalt ca. 198 400 innbyggere).

Det er etablert to øyeblikkelig hjelp-plasser ved legevakten for pasienter som har behov for observasjon og utredning av uavklarte tilstander der sykehusinnleggelse ikke anses som nødvendig.

Administrasjonen ved Stavanger legevakt har i tillegg overordnet ledelsesansvar for fengselshelsetjenesten, psykososialt kriseteam, voldtektsmottak og psykisk helsehjelp.

I forbindelse med koronapandemien har er det under Stavanger legevakt opprettet tjenestene luftveislegevakt, koronasenter og teststasjoner for prøvetaking.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Organisering av helse- og legetjenester og akuttmedisinsk beredskap i forbindelse med koronapandemien

Normal drift av legetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene skal opprettholdes, samtidig som kommunen fortløpende vil tilpasse driften til utviklingen i koronapandemien. Det innebærer en videreføring av de nye tiltakene ved Stavanger legevakt som er opprettet i forbindelse med koronapandemien: et luftveislegekontor som betjenes av fastlegene, en egen luftveislegevakt, et koronatelefon-senter for bestilling av koronatest og to teststasjoner. Inntil videre er tiltakene samlet i Stavanger Forum. Dette er en oppfølging av regjeringens TISK-strategi (testing, isolasjon, smittesporing og karantene). I tillegg vil arbeidet med smittesporing styrkes i tråd med behovet når smitten øker.

Fremtidig utvikling og dimensjonering av Stavanger legevakt

Etter en ekstern gjennomgang ble «Prosjekt Stavanger legevakt 2020» etablert. Den eksterne gjennomgangen så blant annet på dimensjonering, organisering og økonomiske rammebetingelser. Prosjektet skal identifisere og foreslå organisatoriske justeringer som vil bidra til at Stavanger legevakt kommer i økonomisk balanse og fordeler ressursene hensiktsmessig. Prosjektet skal samtidig tilrettelegge for og bidra til implementering og iverksetting av tiltak. Arbeidet fortsetter i 2021.

Mulighetsstudie om lokaler

Stavanger legevakt trenger nye lokaler for å tilfredsstille krav til drift og beredskap sett opp mot befolkningsgrunnlaget som legevakten betjener. Arbeidet med en mulighetsstudie pågår, og mulighetsstudien vil etter planen bli lagt fram til politisk behandling i 2021. Mulighetsstudien skal utrede arealbehov og fremtidig lokalisering av nye Stavanger legevakt, og vurdere hvilke andre akuttmedisinske funksjoner det er aktuelt å samlokalisere med den fremtidige legevakten.

Ny plan for allmennlegetjenesten

I 2021 skal Plan for Stavanger legevakt og Plan for legetjenesten revideres. Planene slås sammen til en plan i tråd med kommunens vedtatte planbehov for perioden 2020-2024. Pågående mulighetsstudie om akuttmedisinsk senter, prosjektet ved Stavanger legevakt og fase 2 for legevaktløsning i ny kommune (Ryfylke legevakt) vil påvirke de akuttmedisinske tjenestene i kommunen, og vil være sentrale bidrag til arbeidet med planen. Nye statlige føringer gjennom regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 kom i 2020. Den nye planen skal speile de nasjonale føringene, planlegge nye lokale tiltak og sikre helhet.

9.19 Kommunale legetjenester

Seksjon kommunale legetjenester ble opprettet 1. januar 2020.

Seksjon kommunale legetjenester ble opprettet 1. januar 2020. Seksjonen omfatter legekontorene i kommunedelene Finnøy og Rennesøy, Ryfylke legevakt, sykehjemslegene, smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Organisering av helse- og legetjenester i forbindelse med koronapandemien

Normal drift av legetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene skal opprettholdes samtidig som kommunen fortløpende vil tilpasse driften til utviklingen i koronapandemien. For de kommunale legetjenestene kan dette innebære en videreføring av luftveislegekontoret som betjenes av fastlegene, eller å vurdere andre løsninger. Effektiv oppgavedeling, mulige synergier og økonomiske rammer må inngå i vurderinger av hensiktsmessig drift.

Smittesporing sammen med testkapasitet er kritisk viktig for å få oversikt og kontroll over smittesituasjonen. Arbeidet med smittesporing vil bli styrket i tråd med behovet etter hvert som smitten øker. Dette er en oppfølging av regjeringens TISK-strategi (testing, isolasjon, smittesporing og karantene).

Planlegging og distribuering av covid-19-vaksinen vil bli en prioritert oppgave når det er aktuelt.

Ryfylke legevakt

Det eksisterer to legevaktsordninger i Stavanger kommune – Ryfylke legevakt og Stavanger legevakt. Ryfylke legevakt er et båtbasert legevaktsamarbeid som omfatter kommunedelene Finnøy og Rennesøy, i tillegg til Hjelmeland og Kvitsøy kommuner. Stavanger er vertskommune.

I en overgangsperiode på 1-2 år vil kommunedirektøren opprettholde legevakttilbudet i nye Stavanger kommune som to legevaktdistrikter. Arbeidet med legevaktløsning er delt i to faser. Fase 2 skal bygge på erfaringer fra fase 1, konklusjoner etter en ekstern gjennomgang av dagens Stavanger legevakt og ny kunnskap om innbyggernes legevaktbruk og bevegelsesmønstre i nedslagsfeltet. Når fase 2 avsluttes, skal en legevaktløsning som ivaretar funksjonen som storbylegevakt og vertskommune med et stort geografisk nedslagsfelt være på plass.

Rekruttering og stabilisering av fastlegetjenesten

Stavanger kommune estimerer at i løpet av de neste fire årene kan cirka 20 prosent av fastlegene komme til å melde avgang på grunn av pensjonsalder. Stavanger kommune merker i likhet med flere av de andre storbyene at det er utfordrende å rekruttere nye leger til fastlegeordningen. I 2021 vil kommunen arbeide videre med ulike tiltak som kan bidra til at fastleger ikke slutter før tiden, og som sikrer bedre rekruttering til fastlegeordningen. Økonomiske stimuleringstiltak er fremdeles aktuelt. Det kan også være aktuelt å opprette kommunale fastlegestillinger. Kommunedirektøren anbefaler likevel at fastlegeordningen i hovedsak videreføres som næringsdrift som i dag.

Det er vedtatt å etablere et kommunalt legesenter med inntil fire leger ved Lervig legesenter. Dette vil kunne bidra til å stabilisere fastlegeordningen og sikre nok ledige listeplasser til kommunens innbyggere. Det tas sikte på at dette er på plass i andre halvår 2021. Etablering av legekontoret må også vurderes i sammenheng med regjeringens nye handlingsplan for allmennlegetjenesten.

Oppfølging av kommunens ansvar som utdanningsvirksomhet for leger i spesialisering

Alle fast ansatte leger

Gjelder alle kommunalt ansatte leger, alle næringsdrivende fastleger og leger ansatt på private sykehjem, som er ansatt etter 1. mars 2017, med mindre det er samfunnsmedisinske eller arbeidsmedisinske stillinger de er ansatt i. Da må det tilrettelegges for utdanningsløp i samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin.

Etter at kompetanseforskriften trådte i kraft 1. mars 2017, samt endringer i spesialistforskriften i 2019, må kommunene sørge for at alle fast ansatte leger er spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Stavanger kommune har utarbeidet utdanningsplaner for både LIS 1 (turnusleger) og LIS 3 (leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin). Det er lagt til rette for at det utarbeides individuelle utdanningsplaner for hver enkelt lege og at gjennomføring kan skje i henhold til plan. I 2021 må det videre legges til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon underveis i spesialiseringsløpet og at det er system for rutinemessig observasjon og signering av gjennomførte prosedyrer/utdanningskrav. Stavanger kommune skal i samråd med Fylkesmannen i Rogaland høsten 2021 ta imot en ekstra LIS 1-lege, og øker dermed fra syv til åtte leger som skal ut i spesialisering.

Ny plan for allmennlegetjenesten

I 2021 skal Plan for Stavanger legevakt og Plan for legetjenesten revideres. Planene slås sammen til en plan i tråd med kommunens vedtatte planbehov for perioden 2020-2024. Tiltak for å rekruttere og beholde fastleger blir en sentral del av denne planen. Det kom nye statlige føringer i 2020 gjennom regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Den nye planen skal speile de nasjonale føringene, planlegge nye lokale tiltak og sikre helhet.

Vaksinasjon

Smittevernkontoret fortsetter arbeidet med vaksinering av 1. klasse i videregående skole mot smittsom hjernehinnebetennelse i samarbeid med helsesykepleierne der. Det må også informeres godt om influensavaksinering for å få god dekning.

Organisatoriske tilpasninger

Våren 2020 ble det besluttet av smittevern- og vaksinasjonskontoret skulle flyttes organisatorisk fra Stavanger legevakt til seksjon for kommunale legetjenester. Arbeidet med å bygge hensiktsmessige strukturer og en robust organisering av seksjonen vil fortsette i 2021.