Det er viktig for lokaldemokratiet og innbyggerne at kommunens ressurser brukes så hensiktsmessig og effektivt som mulig. Kommunen bør velge en organisering som over tid gir innbyggerne mest mulig igjen for de ressursene som er tilgjengelig og som gir kommunen god helhetlig oppgaveløsning. Det er kommunestyret som gjør de overordnede valgene om organisering, og har innenfor rammen av kommuneloven stor frihet til å velge organisasjonsform.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale en framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til de kommunale foretakene (sak 5/19 og sak 61/19). Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene og etablerte i januar 2020 et prosjekt som har utredet en anbefaling til overordnet organisering. Dette arbeidet er gjennomført i dialog og samarbeid med interessenter som foretakslederne, særlig berørte direktører og tillitsvalgte.

Kommunestyret har lagt til grunn at en tilbakeføring av kommunale foretak vil kunne gi blant annet økonomiske besparelser. Kommunedirektøren har engasjert PwC til å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som omfatter en anbefaling om framtidig organisering, basert på en vurdering av gevinstpotensialet innenfor dimensjonene økonomi, styring og tjenestekvalitet. Dette kunnskapsgrunnlaget er videre supplert med notater fra foretakene, dokumentasjon fra høringskonferanse, høringssvar fra fagforeninger, foretak og basisorganisasjonen mv.

Kommunedirektøren har med utgangspunkt i det forannevnte kunnskapsgrunnlaget valgt å anbefale at Stavanger byggdrift KF, Stavanger natur- og idrettsservice KF og Sølvberget KF tilbakeføres til basisorganisasjonen. Videre anbefaler kommunedirektøren at Stavanger boligbygg KF i hovedsak tilbakeføres til basisorganisasjonen, men at mer forretningsmessige oppgaver flyttes til Stavanger utvikling KF. Stavanger utvikling KF og Stavanger parkeringsselskap KF anbefales videreført.

Kommunedirektørens anbefaling vil fremmes som egen sak for behandling i kommunestyret den 14. desember 2020. Det vises til den aktuelle saken for en nærmere redegjørelse for bakgrunnen, prosessen og anbefalingen. For foretak som anbefales tilbakeført legges det opp til at styrings- og rapporteringslinjene overføres til kommunedirektøren fra 01. januar 2021, at arbeidet med å avklare ny organisering skal være ferdig senest 30. juni 2021 og det skal legges fram avviklingsregnskap senest i forbindelse med årsrapport 2021. Berørte parter skal sikres god informasjon og medvirkning i den videre prosessen.

Kommunale foretak (KF) skal inngå i kommunestyrets vedtak om årsbudsjett og handlings- og økonomiplan. Foretakenes styrer har som tidligere år behandlet forslag til årsbudsjett og handlings- og økonomiplaner, som kan ligge til grunn for kommunestyrets budsjettvedtak. Det vises til kapittel 13.1-13.6 for en redegjørelse for foretakenes budsjettforslag og kommunedirektørens tilrådning. Det legges til grunn at kommunestyrets vedtak om årsbudsjett for virksomheten til et kommunalt foretak, også vil danne budsjettrammen for denne virksomheten ved en tilbakeføring av foretaket til basisorganisasjonen.

Bortfall av generelle transaksjonskostnader som styrehonorar, revisjonshonorar mv. og kostnader knyttet til bestiller-utfører-modellen ved en tilbakeføring av kommunale foretak, må ses i sammenheng med forventede besparelser på kr 2,5 mill. i 2021, kr 5 mill. i 2022, kr 6 mill. i 2023 og kr 7 mill. i 2024 som er innarbeidet i kommunedirektørens forslag til budsjett for kommunekassen. Behov for ytterligere justeringer i budsjettrammene som en følge av endret organisering vil håndteres i forbindelse med kommunestyrets behandling av rapporten per 30. april 2021 og påfølgende handlings- og økonomiplaner.

Arbeidet med å fastsette ny organisering vil ferdigstilles i løpet av våren 2021. Det er dette arbeidet som vil gi grunnlaget for å avklare de langsiktige besparelsene ved å tilbakeføre kommunale foretak. Det antas at de langsiktige besparelsene vil være vesentlige høyere enn det som er innarbeidet i kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024. De langsiktige besparelsene vil blant annet kunne være knyttet til avvikling av bestiller-utfører-modellen.

13.1 Sølvberget KF

13.1.1 Kommunedirektørens tilrådning

Sølvberget KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 28. august 2020. Det vises til kapittel 13.1.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

I forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble tilskuddet til Sølvberget KF for 2020 fastsatt til kr 69,228 mill. Foretaket blir i 2020 kompensert for lønnsoppgjøret i 2020, som videreføres i 2021, etter at resultatet av lønnsoppgjør mv. foreligger. Korrigert for lønnskompensasjon er samlet tilskudd til foretaket på kr 70,338 mill. i 2020.

I foretakets budsjettforslag inngår det et basistilskudd i 2021 på kr 70,338 mill. Basert på forventet omstillingsbehov for tjenesteområdene er det lagt til grunn en reduksjon i tilskuddet på 6 %, noe som tilsvarer kr 4,223 mill. Foretaket vil gjennomføre ulike tiltak for å tilpasse virksomheten til et lavere tilskuddsnivå, hvorav vakante stillinger knyttet til videreføring av ansettelsesstopp i 2021 utgjør det viktigste tiltaket. Tilskuddet vil med dette utgjøre kr 66,115 mill. i 2021.

Sølvberget KF har videre foreslått en investeringsramme i 2021 på kr 3,2 mill. Dette inkluderer investeringer i datautstyr/programvare på kr 0,5 mill., flytting av Rennesøy bibliotek på kr 0,7 mill., samt mer åpent bibliotek på Rennesøy og Finnøy, og oppgradering av biblioteklokaler på totalt kr 2,0 mill. Foretaket legger til grunn at investeringen skal finansieres med egne midler/ubrukte lånemidler.  Det vises til kapittel 13.1.2. for en redegjørelse for investeringsbudsjettet.

Etter en samlet vurdering av foretakets virksomhet, oppdatert prognose for økonomisk handlingsrom i kommende planperiode og omstillingskrav overfor tjenesteområdene, foreslår kommunedirektøren å redusere tilskuddet til Sølvberget KF med kr 3,5 mill. i 2021. Dette innebærer at tilskudd blir på kr 66,838 mill. i 2021. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør mv.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til Sølvberget KF (sak 5/19 og sak 61/19).  Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at Sølvberget KF slås sammen med basisorganisasjonen fra 2021. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for tilrådingen.

Det er lagt opp til at styrings- og rapporteringslinjene overføres til kommunedirektøren fra 01. januar 2021, ved vedtak om tilbakeføring av foretak. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til Sølvberget KF, vil dermed utgjøre budsjettrammene for virksomheten også ved en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak:

1. Overføringene til Sølvberget KF for 2021 fastsettes til kr 66,838 mill. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør. Det godkjennes et investeringsbudsjett på kr 3,2 mill. for 2021.

2. Drifts- og investeringsrammer for Sølvberget KF i perioden 2021-2024, skal være gjeldende for virksomheten også ved en sammenslåing av foretaket med basisorganisasjonen.

13.1.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

1. Sølvbergets virksomhet

Formål

Sølvberget KF er et kommunalt foretak i Stavanger kommune. Foretakets hovedformål er å drive og utvikle Stavanger bibliotek og kulturhus og filialene.

Virksomheten

Sølvbergets virksomhet består av bibliotektjenester, program- og gallerivirksomhet, kunstformidling, internasjonalt kulturnettverk, musikkformidling, verksteder, nettsider og ulike digitale tjenester, Kapittelfestival, Kiellandsenter og flere utviklingsprosjekt. Etter ombygging og store omlegginger i 2017 er bibliotekvirksomheten på Sølvberget fordelt på fire etasjer. I tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og barnehager, fengselsbibliotek, bibliotek på Madla, og fra 2020 bibliotek på Rennesøy og Finnøy. Sølvberget har samarbeidsavtaler med Rogaland fylkeskommune, Stavangerskolen og med ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere.

Sølvberget har per 01.08.2020 79 ansatte fordelt på 67,5 årsverk. 3 årsverk er knyttet til prosjekt. Sølvberget KF leier sine lokaler av Stavanger eiendom og av Thon gruppen Madla Amfi.

Sølvbergets hovedmål

• Vi skal sikre alle rett til den samme informasjonsmengden. Vi skal være rustet til å svare på de spørsmålene innbyggerne har – og de spørsmålene de ikke visste at de hadde. Vi skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon.
• Vi skal by på de gode opplevelsene og formidle de viktige fortellingene til begeistring og glede for stadig nye generasjoner.
• Vi skal fungere på tvers av kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn – på tvers av økonomiske, aldersmessige og samfunnsmessige skillelinjer. Dette er en viktig ressurs som kan videreutvikles gjennom deltagelse og aktiv formidling.
• I en stadig mer fragmentert og kommersiell hverdag er behovet for møteplasser med høye dører og vide porter større enn noen gang. Sølvberget skal preges av nærhet og romslighet slik at vi kan møte innbyggerne der de er og gi dem arenaer for medvirkning, deltakelse og diskusjon.

Prioriterte oppgaver og framtidsutsikter

Koronakrisen har hatt betydning for driften gjennom deler av 2020 og vil påvirke tilbudet i årene framover. Sølvberget har blitt påført økonomiske tap som en konsekvens av pandemien. Det har vært et bortfall av inntekter, samt utgifter til håndtering av smitteverntiltak. Dette faller sammen med et varslet kutt i rammen på 6 % i overføringen fra Stavanger kommune (Budsjettnotat nr 2, HØP 2021-2024 – fordeling av omstillingsmidler mellom tjenesteområdene, juni 2020) og at bibliotekdrift på øyene var underfinansierte i utgangspunktet. For Sølvberget vil det varslede kuttet på 6 % utgjøre kr. 4,223 mill i 2021. Dette vil bety en betydelig endring av tilbudet som Sølvberget kan gi til brukerne.

Ytringsfrihet og litteratur står sterkt på Sølvberget og organisasjonen har gjennom flere år bygget opp en kompetanse på litteratur og formidling til alle brukergrupper. Det gjennomføres en rekke litterære arrangement til både barn- og unge. Gratisprinsippet står sterkt og alle skal ha muligheten til å delta. Et kutt i rammen kommer ikke utenom å måtte redusere aktivitet og kompetanse knyttet til litteratur og litteraturformidling. I tillegg er organisasjonen ICORN en del av Sølvberget. ICORN er en internasjonal organisasjon som organiserer fribynettverket. Stavanger har som friby, og ved etableringen av den internasjonale festivalen for litteratur og ytringsfrihet, Sølvberget forvalter Fribyordningen på vegne av Stavanger kommune og har tatt imot ny fribyforfatter i 2020, nummer 12 i rekken. Kapittel, fått ry på seg som en av Norges viktigste og mest internasjonale litteraturfestivaler. Kiellandsenteret åpnet i 2019 og er en integrert del av Sølvberget.

I 2020 har Sølvberget tatt over driften av folkebibliotekene i Finnøy og Rennesøy som følge av med kommunesammenslåingen. Dette vedtaket vil ha betydning for Sølvberget sin økonomi i 2020 og i årene framover. Sølvberget ønsker å være med på å videreutvikle bibliotektjenestene og sikre gode tilbud til publikum og sørge for at innbyggerne i Nye Stavanger får gode tjenester. Sølvberget har ikke økonomi til å drive bibliotekene med det samme tilbudet som i dag hvis de reelle kostandene ikke blir kompensert. Dette kan bety at nivået på bibliotektjenesten på Rennesøy og Finnøy må reduseres.

Det er Stavanger kommune som er eier og hovedfinansieringskilden til Sølvberget. Sølvberget har tradisjon for å hente inn prosjektmidler fra inn- og utland. Prosjektmidlene har vært med på å berike og styrke kulturtilbudet.

Nasjonalbiblioteket har tatt en førende rolle i arbeidet med å etablere en nasjonal, digital infrastruktur. Sølvberget satser digitalt, men ivaretar også det tradisjonelle boktilbudet. Mens samfunnet stengte ned pga. pandemien, gjennomførte Sølvberget flere digitale arrangement. Her er det muligheter i framtiden, men den fysiske møteplassen mellom mennesker er fremdeles grunnleggende. Sølvberget kan omstille driften, øke tilgjengeligheten digitalt, omorganisere og prioritere. Men med et såpass stort omstillingsbeløp må Sølvberget redusere antallet årsverk og videre redusere tilbudet til publikum. Tiltak for å øke inntjeningen må også være en del av dette, selv om COVID19 gjør at det er usikkerhet rundt effekten av dette.

2. Forslag til driftsbudsjett for perioden 2021-2024

Forutsetninger

Basistilskuddet fra Stavanger kommune er satt ned til kr 66,115 mill. Basistilskuddet i 2020 var på kr. 70,338 mill. Det forutsettes at Sølvberget i tillegg får dekket merutgifter som følge av lønnsoppgjør slik som tidligere. Dette gjelder også for pensjonskostnader og AFP.

Redegjørelse for basisbudsjettet

Sølvbergets drift består hovedsakelig av lovpålagt bibliotektjeneste, inkludert programvirksomhet og aktiviteter knyttet til dette. Den største utgiften er utvilsomt lønnskostnader. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til utgifter til husdrift (husleie, renhold, vakthold og energi). Sølvberget har også årlige leieinntekter. Husleiekostnadene til Stavanger kommune alene utgjør kr.7,3 mill og blir KPI regulert årlig. På fire år kan denne reguleringen utgjøre en estimert økning på kr. 0,7 mill med 2,5 % KPI. Andre store driftsutgifter er innkjøp av medier, arrangement, markedsføring og IKT-drift. Sølvberget får refundert moms og deler av kostnadene til husdrift fra SF Kino. Når Sølvberget skal gjennomføre et kutt på 6 %, ligger disse driftskostnadene i utgangspunktet fast.

Pålagt redusert driftsramme i Stavanger kommune

Sølvberget har mottatt Kommunedirektørens budsjettnotat som viste til stramme økonomiske rammer og hvordan omstillingsbeløp på tjenesteområdene i kommunen fordeles. Tjenesteområdet Innbygger og samfunnskontakt der Sølvberget mottar sin driftsramme fra er vurdert å kuttes fra hele 6 %. For Sølvbergets del vil det foreslåtte kuttet bety som følger:

Tall i hele 1000	2021	2022	2023	2024
Rammetilskudd gjeldende HØP	- 70 338	- 70 338	- 70 388	- 70 388
Kutt (jfr. Kommunedirektørens notat)	4 223	4 575	4 927	5 314
Forslag til økt rammetilskudd	- 66 115	- 65 753	- 65 411	- 65 024

En såpass stor reduksjon av rammen, vil måtte tas av lønnsbudsjettet. Dette vil påvirke aktivitetsnivået av Sølvberget og tilbudet til publikum. Andre budsjettposter blir også berørt, samt gebyrnivået må økes. Sølvberget vurderer at litteraturfestivalen Kapittel, Sølvberget Galleri og Kiellandsenteret ikke blir berørt i denne omgang.

Reduksjon i antall årsverk.

Styret for Sølvberget KF vedtok ansettelsesstopp i 2020, som et resultat av at Sølvberget ikke fikk fullfinansiert driften av bibliotekene på Rennesøy og Finnøy. Sølvberget har pr i dag flere vakante stillinger. Kuttet i 2021 legger opp til en ytterligere stillingsreduksjon på totalt 5,8 stillinger. Stillingsreduksjonen gjøres via naturlige avganger. Ingen ansatte skal sies opp.

Sølvbergets innstilling til styret for å dekke inn kuttet på driftstilskuddet er som følger nedenfor. Kuttet er større enn 6 %, dvs. kr. 4,223 mill. Grunnen til det er at Sølvberget også må avsette kr 0,5 mill for sviktende leieinntekter etter Koronakrisen og at vi må sikre økonomien til NBBK 2021 med kr.0,3 mill. Effekten av en samdrift mellom bibliotek og innbyggertorg er satt til kr 0,5 mill. Det vil trolig ikke bli helårseffekt av dette tiltaket.

Forslag til besparelser	Kroner (i tusen)
Medieinnkjøp	- 500
Kutt av NBBK 2023	0
Kutt av voksenarrangement	- 100
Fordobling av gebyrsatsene	0
Kutt av BVD	- 200
Økt sats av lokalleie	- 50
Markedsføring	- 100
Reklameinntekter (skjerm)	- 100
Totalt:	- 1 050
Andre tiltak
Ansettelsesstopp i 2021	- 4 011
Samdrift av Renesøy	- 500
Total effekt av tiltakene	- 5 071

Da ser forslaget til driftsbudsjett, med det reduserte rammetilskuddet i planperioden 2021-2024, ut som følger:

	Driftsbudsjett 2021‐2024	Budsjett	Budsjett	Budsjett	Budsjett
	(tall i hele 1000)	2021	2022	2023	2024
	Rammetilskudd gjeldende HØP	-70 338	-70 338	-70 338	-70 338
	Kutt (jfr. Kommunedirektørens notat)	4 223	4 575	4 927	5 314
	Forslag til nye tiltak	0	0	0	0
	Andre inntekter (36)	-4 009	-4 009	-4 009	-4 009
	Refusjoner (37)	-6 150	-6 150	-6 150	-6 150
	Eksterne midler (38)	-3 140	-3 140	-3 140	-3 140
	ICORN (uten kommunens tilskudd)	-9 800	-9 800	-9 800	-9 800
	Sum inntekter	-89 214	-88 862	-88 510	-88 123
	Lønnsutgifter (30)	46 426	46 244	46 622	47 495
	Driftsutgifter (31+32+33)	28 788	28 788	28 788	28 788
	ICORN	9 800	9 800	9 800	9 800
	Sum utgifter	85 014	84 832	85 210	86 083
	Brutto driftsresultat	-4 200	-4 030	-3 300	-2 040
	Finanstransaksjoner (35)	4 400	4 230	3 500	2 240
	Finanstransaksjoner (renteinntekter)	-200	-200	-200	-200
	Resultat eksterne finanstransaksjoner	4 200	4 030	3 300	2 040
	Netto driftsresultat	0	0	0	0
	Interne finanstransaksjoner	0	0	0	0
	Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	0	0	0	0

3. Forslag til investeringsbudsjett for perioden 2021-2024

Forutsetninger og tiltak

Sølvberget har hatt store investeringer i de siste årene. Det gjelder både sluttføring av Nye Sølvberget, nytt biblioteksystem og Kiellandsenter. I årene framover er det bare lagt opp til noen mindre investeringer, som vi regner med å finansiere med låneinntekter fra Renaa og noe bruk av egne midler. Årlig sum til innkjøp av datautstyr og programvare er videreført fra forrige HØP.

Sølvberget har satt av midler til å oppgradere både i Rennesøy og Finnøy for meråpent bibliotek i 2020, men på grunn av COVID19 må prosjektet videreføres til 2021. Dette prosjektet er fullfinansiert med bevilgede låneramme fra 2020. Ellers må Sølvberget få dekket engangskostnad til flytting av Rennesøy bibliotek til Innbyggertorget for å kunne starte opp samdrift med dem. Estimert kostnad for dette er kr 0,7 mill og må dekkes med lånemidler som er vedtatt i HØP 2020 – 2023.

	Investeringsbudsjett 2020‐2023	Budsjett	Budsjett	Budsjett	Budsjett
	(tall i hele 1000)	2021	2022	2023	2024
	Flytting av Rennesøy Bibliotek	700
	Datautstyr, programvare	500	500	500	500
	Meråpent bibliotek på Finnøy og Rennesøy og oppgradering av biblioteklokaler	2 000
	Årets finansieringsbehov	3 200	500	500	500
	Finansiert slik:
	Låneinntekter	-440	-440	-440	-440
	Annen finansiering	-2760	-60	-60	-60
	Behov for nye lån	0	0	0	0

Forslag til vedtak

Styret for Sølvberget KF behandlet forslag til Handlings- og økonomiplan 25.08.2020. Styret fattet slikt vedtak:

1. Styret for Sølvberget KF tilrår Kommunestyret å godkjenne forslag til Handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 for Sølvberget KF.

Driftsrammen kuttes med 6 % som utgjør kr 4,233 mill slik som pålagt av Kommunedirektørens notat for året 2021. Det forutsettes at Sølvberget i tillegg får dekket merutgifter som følge av lønnsoppgjør slik som tidligere. Dette gjelder også for pensjonskostnader og AFP.

Tall i hele 1000	2021	2022	2023	2024
Rammetilskudd gjeldende HØP	- 70 338	- 70 338	- 70 388	- 70 388
Kutt (jfr. Kommunedirektørens notat)	4 223	4 575	4 927	5 314
Forslag til økt rammetilskudd	- 66 115	- 65 753	- 65 411	- 65 024

Da ser forslaget til driftsbudsjett, med det reduserte rammetilskuddet i planperioden 2021-2024, ut som følger:

	Driftsbudsjett 2021‐2024	Budsjett	Budsjett	Budsjett	Budsjett
	(tall i hele 1000)	2021	2022	2023	2024
	Rammetilskudd gjeldende HØP	-70 338	-70 338	-70 338	-70 338
	Kutt (jfr. Kommunedirektørens notat)	4 223	4 575	4 927	5 314
	Forslag til nye tiltak	0	0	0	0
	Andre inntekter (36)	-4 009	-4 009	-4 009	-4 009
	Refusjoner (37)	-6 150	-6 150	-6 150	-6 150
	Eksterne midler (38)	-3 140	-3 140	-3 140	-3 140
	ICORN (uten kommunens tilskudd)	-9 800	-9 800	-9 800	-9 800
	Sum inntekter	-89 214	-88 862	-88 510	-88 123
	Lønnsutgifter (30)	46 426	46 244	46 622	47 495
	Driftsutgifter (31+32+33)	28 788	28 788	28 788	28 788
	ICORN	9 800	9 800	9 800	9 800
	Sum utgifter	85 014	84 832	85 210	86 083
	Brutto driftsresultat	-4 200	-4 030	-3 300	-2 040
	Finanstransaksjoner (35)	4 400	4 230	3 500	2 240
	Finanstransaksjoner (renteinntekter)	-200	-200	-200	-200
	Resultat eksterne finanstransaksjoner	4 200	4 030	3 300	2 040
	Netto driftsresultat	0	0	0	0
	Interne finanstransaksjoner	0	0	0	0
	Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	0	0	0	0

Kuttene dekkes som følger:

Forslag til besparelser	Kroner (i tusen)
Medieinnkjøp	- 500
Kutt av NBBK 2023	0
Kutt av voksenarrangement	- 100
Fordobling av gebyrsatsene	0
Kutt av BVD	- 200
Økt sats av lokalleie	- 50
Markedsføring	- 100
Reklameinntekter (skjerm)	- 100
Totalt:	- 1 050
Andre tiltak
Ansettelsesstopp i 2021	- 4 011
Samdrift av Renesøy	- 500
Total effekt av tiltakene	- 5 071

Det vises til vedtak i kommunestyret 16.12.19, som sier følgende: «Samarbeidspartiene ønsker å tilbakeføre renhold, park og renovasjon til offentlig drift, og avslutte kommersiell konkurranse innenfor disse tjenesteområdene. Kommunedirektøren bes legge fram en sak for hvordan dette skal gjennomføres i løpet av perioden.» På bakgrunn av det mener styret i Sølvberget at et vedtak om ny kommersiell konkurranse av renhold på biblioteksfilialene på Madla, Rennesøy og Finnøy vil være i strid med kommunestyrets vilje.

På den bakgrunn tas innsparingen på 60 000 kr ut av tiltakslista. Den endelige effekten av tiltakene blir da kr. 5.071 mill. Daglig leder får fullmakt til å innarbeide dette i driftsbudsjettet som sendes til kommunedirektøren.

Styret godkjenner investeringsbudsjett 2021-2024 som følger:

	Investeringsbudsjett 2020‐2023	Budsjett	Budsjett	Budsjett	Budsjett
	(tall i hele 1000)	2021	2022	2023	2024
	Flytting av Rennesøy Bibliotek	700
	Datautstyr, programvare	500	500	500	500
	Meråpent bibliotek på Finnøy og Rennesøy og oppgradering av biblioteklokaler	2 000
	Årets finansieringsbehov	3 200	500	500	500
	Finansiert slik:
	Låneinntekter	-440	-440	-440	-440
	Annen finansiering	-2760	-60	-60	-60
	Behov for nye lån	0	0	0	0

2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialogen med Kommunedirektøren.
3. Styret i Sølvberget ønsker fremover å holdes tett orientert om bemanningsprosjektet som er omtalt i saken.
4. Etter endelig budsjettvedtak i kommunestyret bes administrasjonen foreslå eventuelle endringer basert på justeringer fra kommunestyret. Det vil da vurderes om det er tiltak som nå vedtas, som kan reverseres eller endres.
5. Reklame på fellesskjermer i Sølvbergets lokaler må skje innenfor en etisk og skånsom ramme. Styret ber administrasjonen fremlegge retningslinjer for hvilken reklame som ikke tillates, herunder eksempelvis retusjert reklame, reklame som kan være støtende for barn eller andre og lignende.
6. Styret ber Sølvberget gå i dialog med oppvekst-avdelingen i kommunen om status for skolebibliotekene, og konsekvenser ved kutt i bestillingstjenesten for lærerne. Viser til avtalen mellom Sølvberget og Stavangerskolen, med mål om å styrke leselysten hos barn og unge i Stavanger.

13.2 Stavanger byggdrift KF

13.2.1 Kommunedirektørens tilrådning

Stavanger byggdrift KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 19. august 2020. Det vises til kapittel 13.2.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Stavanger byggdrift KF har for 2021 budsjettert med driftsinntekter på kr 367,3 mill., driftskostnader på kr 363,3 mill. og brutto driftsresultat på kr 4 mill. Foretaket har videre budsjettert med et netto driftsresultat på kr 4,6 mill. og et regnskapsmessig resultat kr 3,7 mill. Foretaket legger i all hovedsak til grunn samme oppdragsvolum som tidligere år.

Foretaket har foreslått en økning i timepriser for Drift og prosjekt, Prosjektleder og Renhold på henholdsvis 3,9 %, 2,6 % og 4,7 %. Foretaket har også foreslått en økning i middagsprisen på 2,7 %. Dette vil medføre en økning i matutgiftene for kommunale sykehjem, noe som i utgangspunktet gir et tilsvarende omstillingsbehov i 2021. Stavanger byggdrift KF har lagt til grunn at investeringsrammen for 2021 på kr 2,2 mill. skal finansieres av egenkapitalen.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til Stavanger byggdrift KF (sak 5/19 og sak 61/19).  Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at Stavanger byggdrift KF slås sammen med basisorganisasjonen fra 2021. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for tilrådingen.

Det er lagt opp til at styrings- og rapporteringslinjene overføres til kommunedirektøren fra 01. januar 2021, ved vedtak om tilbakeføring av foretak. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til Stavanger byggdrift KF, vil dermed utgjøre budsjettrammene for virksomheten også ved en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak:

1. Årsbudsjett 2021 for Stavanger byggdrift KF godkjennes i samsvar med kommunedirektørens anførsler. Økonomiplan for perioden 2021-2024 anses som retningsgivende for den videre drift.

2. Drifts- og investeringsrammer for Stavanger byggdrift KF i perioden 2021-2024, skal være gjeldende for virksomheten også ved en sammenslåing av foretaket med basisorganisasjonen.

13.2.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

Foretakets virksomhet

Stavanger byggdrift KF utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold for Stavanger kommune på de fleste kommunale bygg. Vi vedlikeholder og istandsetter boligene til Stavanger Boligbygg KF.  Vi har startet opp ny avdeling (etablert i 2019) som jobber inn mot borettslag og sameier. Stavanger byggdrift KF driver sentralkjøkken som produserer og leverer mat til flere kommunale sykehjem og barnehager. I tillegg drifter vi kantinen i Olav kyrresgate 23. Vi har egen regnskap og personal/hms avdeling. Stavanger byggdrift KF har lærlingeordning innen maler, tømrer og byggdrifterfaget. Fra 1.januar 2020 økte vi fra 340 personer til 395 personer i forbindelse med kommunesammenslåingen og overtakelse av renholdere fra ungdom og fritid i Stavanger kommune.

Organisering

Mål og prioriteringer

Å være den til enhver tid foretrukne leverandøren innenfor tjenesteområdene. Stavanger byggdrift KF er opptatt av effektivisering og at prisnivået holdes på laveste mulig nivå. Vi tar større samfunnsansvar både i form av ulike form for arbeidstrening/utprøving, kompetanseheving og en satsning med økt inntak av lærlinger. Vi har nært samarbeid med Nav og ByggOpp. I tillegg gjennomfører vi norsk kurs for våre renholdere samt kontinuerlige renholdskurs i egenregi gjennom hele året. Integrasjonsarbeid ivaretas spesielt i renholdsavdelingen.

Med fokus på effektiv ressursbruk og innbyggerperspektiv er våre satsningsområder å utvikle, forenkle, modernisere, som gir økt trivsel og lønnsomhet.

Stavanger byggdrift har utviklet seg gjennom sine 20 års eksistens til å bli den foretrukne leverandøren innenfor tjenesteområdene. Vi ser stadig at flere bestiller våre tjenester innenfor fagfeltene vaktmestertjeneste, renhold, mindre og større vedlikeholdsoppgaver, prosjektledelse, flytteoppdrag, fasaderenoveringer m.m.

Vi tilbereder, leverer og utvikler måltider til våre gjester på sykehjem. Vi holder foredrag og bistår helsepersonell innen ernæring og måltidsdøgn.  Etter Pilotprosjekt i barnehagene med ett varmt fiskemåltid pr. uke var ferdig, ble dette så positivt at vi har inngått avtaler med flere barnehager. Flere barnehager ønsker vårt tilbud, men vi har begrensninger i lokaliteter for denne type produksjons/leveranse. Denne satsninger vil kreve et annet kjøkken enn det vi har i dag. Kjøkkenet og dets utstyr vi har i dag er teknisk utgått på dato. Vi har hatt god og positiv utvikling i kantinen i OK 23.

Vi har tidligere igangsatt digitalisering av enkelte arbeidsoppgaver med eget system for innrapportering av ordre/bestillinger/timelister og dokumentasjon. I tillegg en egen ressurs-koordinator som fordeler arbeidsoppgaver utfra ledig ressurser utfra bestillinger som meldes fra virksomhetene. Stavanger kommune satser på et overordnet system som også vi vil knyttes oss til hvis systemet dekker inn våre behov.

Vi har investert i to større moppevaskemaskiner med en kapasitet på 2500 mopper pr. dag.

Vaskeriet er tatt i bruk med en forventet besparelse årlig med kr. 400.000,- sett opp mot innkjøpt tjeneste fra annen leverandør.

Vi etablerte i 2020 «dekkhotel» til våre servicebiler. Dette vil vi kunne bruke til å ta et større samfunnsansvar med flere i jobb.

Vår satsing mot styrene i borettslag og sameier som vi startet sommeren 2019 blir positivt mottatt og vi fikk en økt etterspørsel av vår kompetanse i 2020. Dette salget er inntil videre stoppet inntil det foreligger en avgjørelse i foretak saken. På sikt vil denne satsningen kunne bidra til at de kommunale tjenestene vi leverer blir rimeligere.

Vi vil i tiden fremover har stort fokus på å effektivisere enda mere på alle våre tjenesteområder. Dette gjør vi med stadig små knepp og justeringer, – og vi vil være enda tettere på våre bestillere og samarbeidspartnere og setter fokus på krav og forventninger til hverandre.

Covid 19 pandemien bidrog til at vi fikk et annet fokus og perspektiv. Vi har i 2020 bidratt med våre tjenester på flere områder og størst oppmerksomhet fikk renholdleveransen knyttet opp mot ekstra renhold og smittevask. Dette arbeidet ser ut til å kunne fortsette i 2021.

Skolematordninger fikk vi testet litt ut før sommeren i år. Ved skolestart har vi fortsatt dette arbeidet.  Det knyttet seg oppmerksomhet til om dette fantastiske tiltaket og vi ser positivt på dette i fortsettelsen i 2021.

Forutsetninger for budsjettet

Vårt budsjett er lagt til grunn etter selvkostprinsippet med et nøkternt regnskapsmessig mindreforbruk. Omsetningen baseres på tidligere års erfaringer og resultater, som har vært relativt jevne over flere år. For varer/tjenester for viderefakturering har vi lagt oss på et lavere nivå enn budsjettet for 2020.  tillegg har vi lagt til grunn stillingsstørrelser etter kommunesammenslåing med Finnøy, Rennesøy samt ansatte fra Ungdom & Fritid i Stavanger kommune som ble innplassert i Stavanger byggdrift fra 1. januar 2020.

Styret i foretaket har i 2019 bevilget i underkant 1 mill for utjevning av lønnsforskjeller blant fagarbeidere i drift og prosjektavdelingen. De siste årene har foretaket hatt vanskeligheter med å rekruttere og beholde medarbeidere med både lav inngangslønn og en stor forskjell i lønn blant ansatte. Lønnsjustering er iverksatt fra september2019.

Vi justerer timeprisene på bygg-vedlikehold (drift/prosjekt og renhold) samt prisene for måltid/middag. Lønnsutgifter er beregnet med utgangspunkt i ansattes lønn pr juli med forventet lønnsøkning 2020/2021 der vi legger oss på en økning med snitt 2,5 %. Det er forventet lave lønnsjusteringer kommende år, og foretaket har lagt seg på omtrent samme nivå slik vi tolker KLP har i sine prognoser for 2021. Dette samt øvrig utgifter gir derfor kun et nøkternt driftsresultat i forhold til omsetning. Våre timepriser har i perioden 2017-2020 vært lave og til dels under årlig lønnsøkning.

	Timetype	Fagfelt/avdeling	Pris 2020	Budsjett 2020	% økning
	Timepris	Drift og prosjekt	510	530	3,9
	Timepris	Prosjektleder	770	790	2,6
	Timepris	Renhold	401	420	4,7
	Middagspris	Kjøkken	74	76	2,7

Forslag til driftsbudsjett 2021– 2024

	Driftsbudsjett 2021-2024 (tall i hele 1000)	Budsjett	Budsjett	Budsjett	Budsjett
		2021	2022	2023	2024
	Driftsinntekter	367 294	376 476	385 888	395 535
	Sum inntekter	367 294	376 476	385 888	395 535
	Driftsutgifter	363 308	372 391	381 700	391 243
	Sum utgifter	363 308	372 391	381 700	391 243
	Brutto driftsresultat	3 986	4 086	4 188	4 292
	Finanstransaksjoner	580	595	609	625
	Resultat eksterne finanstransaksjoner	580	595	609	625
	Netto driftsresultat	4 566	4 681	4 797	4 917
	Interne finanstransaksjoner	900	923	946	969
	Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	3 666	3 758	3 851	3 948

Budsjettene tar utgangspunkt i samme nivå og trend fra tidligere år. Økte driftsutgifter og antall årsverk (kommunesammenslåing) samt anslått lønnsøkning i 2020/2021 legges også til grunn. Videreføring av tilsvarende driftsvolum og vi legger oss nær opp til et selvkostbudsjett i hver avdeling i foretaket. Det vil fortsatt knyttes usikkerhet til KLP, reguleringspremie, premieavvik, AFP, lønnsoppgjør, omsetningsstørrelser og generell prisstigning på varer og tjenester.

	Investeringsbudsjett 2021-2024 (tall i hele 1000)	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Investeringer	2 200	2 300	2 400	2 500
	Årets finansieringsbehov	2 200	2 300	2 400	2 500
	Finansiert slik:drift/EK	2 200	2 300	2 400	2 500
	Udekket/udisponert	0	0	0	0

I investeringsbudsjettet ligger det 1 mill første året til utskifting av utstyr på sentralkjøkkenet. Utstyret her har nådd teknisk levealder og har større kostnader til vedlikehold og har derfor tatt høyde for enkelte utskiftinger. Vi har lagt til grunn forsiktighetsprinsippet med første året 1 mill og deretter 1 mill årlig. Investeringene tas i forbindelse med foretakets resultat og egenkapital og blir derfor egenfinansiert. I tillegg egenkapital i forhold til KLP. Investeringene ligger på samme nivå som for forrige investeringsperiode.

Budsjett og investeringsbudsjett ble styrebehandlet 19. august.

Styrets vedtak:

Styret godkjenner budsjett og investeringsbudsjett som fremlagt.

13.3 Stavanger natur- og idrettsservice KF

13.3.1 Kommunedirektørens tilrådning

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 15. september 2020. Det vises til kapittel 13.3.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

NIS har for 2021 budsjettert med driftsinntekter på kr 188,4 mill., driftskostnader på kr 188,1 mill. og et regnskapsmessig resultat etter finansposter på kr 0. Som følge av omstillingsbehov innenfor tjenesteområdene har foretaket innarbeidet reduksjon i bestillerbudsjettene til Park og vei og Idrett på henholdsvis kr 4,2 mill. og kr 3,5 mill. Foretaket legger til grunn at lønnsoppgjør dekkes inn i hovedkontraktene. Foretaket legger videre til grunn at effektiviseringsgevinster beholdes i foretaket for å dekke framtidige pensjons- og investeringskostnader.

NIS har behov for utskifting av eldre kjøretøy og maskiner/utstyr. Foretaket har av den grunn lagt til grunn en investeringsramme på kr 7 mill. i 2021, hvorav kr 2 mill. i egenfinansiering og kr 5 mill. i lån fra kommunekassen. Økningen i investeringsrammen vil bidra til mer miljøvennlige alternativer, reduserte reparasjonskostnader og økt pålitelighet gjennom redusert nedetid.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til NIS (sak 5/19 og sak 61/19). Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at NIS slås sammen med basisorganisasjonen fra 2021. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for tilrådingen.

Det er lagt opp til at styrings- og rapporteringslinjene overføres til kommunedirektøren fra 01. januar 2021, ved vedtak om tilbakeføring av foretak. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til NIS, vil dermed utgjøre budsjettrammene for virksomheten også ved en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2021 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med kommunedirektørens anførsler. Økonomiplan for perioden 2021-2024 anses som retningsgivende for den videre drift.

2. Drifts- og investeringsrammer for Stavanger Natur- og idrettsservice KF i perioden 2021-2024, skal være gjeldende for virksomheten også ved en sammenslåing av foretaket med basisorganisasjonen.

13.3.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

Formål og visjon

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) jobber på oppdrag for Stavanger kommune med drift og vedlikehold av offentlige anlegg og uteområder.

I gjeldende eierstrategi er oppdragene gjennom formål og visjon omtalt som følgende:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker.

Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Foretakets visjon, VI JOBBER FOR LIVET, utfyller kommunens overordnede visjon, SAMMEN FOR EN LEVENDE BY.

Vår visjon henspiller til foretakets formål om å bidra til å gi Stavanger kommunes befolkning gode livsopplevelser ved:
– drift og funksjonsansvar for svømme- og idrettsanlegg
– drift og funksjonsansvar for turstier, parker og veiareal
– drift og ansvar for sikkerhet knyttet til lekeplasser og badeanlegg.

Organisering

NIS er i dag organisert med optimal struktur for å ivareta ansvar og oppgaver.  Ansvar og oppgaver i foretaket er i hovedsak driftsrelaterte oppgaver, HMS, system og markedsoppfølging både for bestillerenhetene og eksterne kunder.

Foretaket er fortsatt IA bedrift og tillitsvalgte benyttes ved aktuelle saker der det er relevant.  Organisering for ledelse og HMS slik det er organisert p.t kan best fremstilles ved modellene nedenfor:

Administrasjon

HMS

Mål, prioriterte oppgaver og framtidsutsikter:

Foretakets mål er godt forankret blant ansatte og ledere.  NIS leverer på pris og kvalitet og har gode målinger på sykefravær og avvik.

 

Våre hovedmål er i tråd med foretakets intensjon og eierstrategi følgende:

1. Helse, miljø og sikkerhet

• Godt driftsmiljø med fokus på trygghet for våre ansatte og omgivelsene vi opererer i.
• Nullvisjon for arbeidsuhell med fravær og generelt sykefravær under 6%.

2. Ansatte

• Mulighet for alle til utvikling innen teori og praksis ved praktisk fagbrev eller ansvarsutvikling.
• Til enhver tid 10 arbeidsplasser for tilrettelegging og arbeidstrening.
• 1-2 nye faglærlinger hvert år, med mulighet til å øke både antall lærlinger og fagområder som f.eks. fagopplæring for maskinfører og/eller verksted.

3. Drift

• Fungerende og operativt avvikssystem
• Innovative løsninger og moderne maskinpark
• Miljørettet drift og bærekraftig tjenesteytelse

4. Marked

• Hovedfokus og prioritering mot våre bestillerenheter i Stavanger kommune
• Bekjentgjøre og utvikle NIS til et naturlig valg for eksterne kunder
• Fornøyde og trygge kunder og brukere av våre anlegg og ansvarsområder

Prioriterte oppgaver:

Prioriterte oppgaver de neste årene er å videreutvikle foretakets posisjon som profesjonell aktør innen våre tjenester.  Det vil kommende periode bli lagt vekt på følgende områder:

1. 1. Videreutvikle det gode samarbeidet med våre bestillerenheter og presentere flere driftsløsninger for effektivisering av drift og miljøriktig produksjon. Foretaket er også i gang med å optimalisere samarbeidet med bestillere med mål om å redusere unødig saksbehandling til fordel for mer driftsrelaterte oppgaver.  Det vil være naturlig å videreføre dette arbeidet uavhengig av vedtak knyttet til sak om tilbakeføring av en eller flere kommunale foretak i kommunens basisorganisasjon.
   2. På lengre sikt må NIS kombinere faste ansatte med vikarløsninger på grunn av fremtidig usikkerhet i økonomiske rammer.
   3. Styrke rollen til foretaket i kommunens beredskapsarbeid og forebygging mot naturkatastrofer og krisesituasjoner.
   4. Opprettholde eller øke andelen ansatte i arbeidstrening.  Viktig samfunnsansvar der også NIS må ta sin andel.
   5. Styrke tjenesteleveransene og inntjening i markedet for eksterne kunder.  Prioriteres som følge av tapte inntekter fra Stavanger kommune.
   6. Intern kommunikasjon vil bli prioritert.  Ved bruk av intranett, nyhetsbrev og referater fra interne møter skal flere ansatte få innblikk og forståelse for foretakets posisjon og verdier.

 

Framtidsutsikter:

Foretakets fremtid er i skrivende stund usikker, da det utredes en sak om eventuell tilbakeføring av foretaket i kommunens basisorganisasjon. Til tross for dette behandler foretaket årets HØP med utgangspunkt i at foretaket skal bestå, da det ennå ikke foreligger noe vedtak om tilbakeføring.

Det er også knyttet usikkerhet knyttet til konsekvenser av Covid 19. Selv om en smitteoppblomstring skal medføre nedstenging av kommunale anlegg som NIS drifter, har erfaringer fra 2020 vist at personell knyttet til disse anleggene har fått nye oppgaver knyttet til smittevern. Eksempler på dette kan være observasjoner og oppfølging av folkeansamlinger på utendørs idrettsanlegg, badeplasser og turområder, praktisk hjelp knyttet til Corona-mottak og avhjelping knyttet til betjening av Coronahjelp-telefonsentralen. NIS har også bidratt kommunens basisorganisasjon med å utvikle og drifte systemer for Corona-avviksrapportering.

Planlegging med langsiktige mål og evne til å følge plan er avgjørende for å lykkes også i fremtiden.  Foretaket har det siste året gjennom omstilling og strukturering styrket posisjonen både med fagkunnskap og oppdragsforståelse.  Vårt oppdrag for Stavanger kommune er nettopp å levere faglig riktig kvalitet og størst mulig arbeidsmengde innen våre rammevilkår.  Det er spesielt viktig i en tid der budsjetter reduseres, og hver time må utnyttes optimalt.

Stavanger natur- og idrettsservice KF er bedt om å vurdere og komme med innspill til våre hovedbestillere, Idrettsavdelingen og Park og vei, for hvordan vi sammen skal løse de utfordringer vi står ovenfor med reduserte rammebetingelser.

Sentrale forutsetninger i budsjettforslaget:

Vårt budsjettforslag har følgende forutsetninger:

1. Lønnsøkning dekkes inn gjennom økte bestillerbudsjett.
2. Eventuelt effektiviseringsgevinster i perioden beholdes i foretaket for fremtidige pensjons- og investeringskostnader.

Driftsbudsjett 2021-2024:

Under ligger driftsbudsjett for perioden 2021-2024:

		Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Driftsinntekter
	Faste kontrakter med Stavanger kommune	-118 950	-121 330	-123 800	-126 200
	Refusjon materialkjøp fast kontrakt	-20 000	-20 400	-20 800	-21 200
	Andre salgsinntekter	-49 400	-50 390	-51 400	-52 400
	Sum inntekter	-188 350	-192 120	-196 000	-199 800
	Driftsutgifter
	Lønn inkl. sos utgifter	112 450	114 700	117 000	119 300
	Materialkjøp kontrakt	19 900	20 300	20 700	21 100
	Driftskostnader	53 700	54 820	56 000	57 100
	Egenfinansiering av investeringer	2 000	2 000	2 000	2000
	Sum utgifter	188 050	191 820	195 700	199 500
	Netto driftsresultat	-300	-300	-300	-300
	Finansposter
	Finansinntekter	-200	-200	-200	-200
	Finansutgifter	500	500	500	500
	Sum finansposter	300	300	300	300
	Netto resultat (overskudd)	0	0	0	0
	Investeringsbehov	7 000	7 000	7 000	7 000

Det ligger signaler fra Park og vei samt Idrett om kutt i deres driftsbudsjetter i HØP-perioden. En vesentlig del av deres kutt vil bli gjennomført ved å redusere bestillingene til foretaket. Etter samtaler med bestiller, er kutt tilsvarende kr 4,2 mill fra Park og vei samt kr 3,5 mill. fra Idrett lagt inn i foretakets forslag til budsjett. Det forutsettes også at kostnader i forbindelse med lønnsoppgjøret dekkes inn i hovedkontraktene.

Foretaket legger opp til egenfinansiering av investeringer på kr 2,0 mill. hvert år i planperioden. Stavanger kommune har et mål om å egenfinansiere minst 50 % av de årlige investeringene, og med en årlig egenfinansieringsprosent på 29 % i økonomiplanens fireårsperiode, nærmer foretaket seg dette måltallet.

Investeringsbudsjett:

NIS har et styrevedtak som sier at foretaket skal satse på miljøvennlig drift der dette er mulig. Flere biler, maskiner og utstyr som før ble drevet av fossilt brennstoff erstattes nå av batteridrevne alternativer. Foretaket har søkt om midler til å dekke deler av merkostnadene ved innkjøp av bla.a. el-biler, ladestasjoner og el-utstyr, og har i 2018-20 fått innvilget totalt inntil kr 1,2 mill. fra Miljødirektoratet til disse formålene. Vi vil sende tilsvarende søknader hvert år i planperioden.

Det har de siste årene vært gjort investeringer i dyrt utstyr, noe som har ført til at store deler av investeringsbudsjettet har gått med til dette. Annet utstyr og kjøretøy har derfor blitt foreldet, og vi ser et stort behov for fornyelse på flere områder. NIS overtok også driftsansvaret for idrettsanlegg, grøntanlegg og kommunale veier for Finnøy og Rennesøy i forbindelse med kommunesammenslåingen. Den tilhørende bil- og maskinparken er gammel og slitt, og det er et stort og umiddelbart behov for utskifting og oppgradering. Dette gjør det nødvendig å øke investeringsbudsjettet med kr 1,0 mill. i forhold til fjorårets HØP.

I tillegg til at investeringer i nytt utstyr vil medføre lavere driftskostnader knyttet til reparasjoner og service, samt mindre stopptid grunnet utstyr som ikke fungerer, er det også avgjørende i forhold til foretakets evne til å håndtere kriser og nødsituasjoner. Ekstremvær og høye forventninger til pålitelighet og punktlighet krever en moderne og funksjonell bil- og utstyrspark.

	Investeringsbudsjett	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Investeringer	7 000	7 000	7 000	7 000
	Lånefinansiert	5 000	5 000	5 000	5 000
	Dekning via drift/EK	2 000	2 000	2 000	2 000

Foretaket velger å finansiere en del av de årlige investeringskostnadene gjennom overføringer fra drift, fremfor lånefinansiering, for å unngå å akkumulere så mye gjeld. Foretaket har per august 2020 ca kr 10,0 mill. i lånegjeld, og betaler ca kr 1,9 mill. hvert år i avdrag. Selv med budsjettert egenfinansiering på kr 2,0 mill. hvert år i planperioden, vil foretakets lånegjeld øke med ca kr 12,4 mill., som utgjør mer enn en dobling av gjelden i løpet av 4 år. På sikt er derfor planen at NIS i større grad skal kunne egenfinansiere egne investeringer.

Forslag til vedtak

Styret vedtar forslag til Handlings- og økonomiplan for foretaket med vedlagte resultat for perioden.

13.4 Stavanger parkeringsselskap KF

13.4.1 Kommunedirektørens tilrådning

Stavanger parkeringsselskap KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 26. august 2020. Det vises til kapittel 13.4.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Kommunedirektøren tiltrer styrets forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2021 slik dette framkommer i kapittel 13.4.2. I budsjettforslaget for perioden 2021-2024 er det lagt til grunn et resultat på kr 25,7 mill. i 2021, kr 24,2 mill. i 2022, kr 22,7 mill. i 2023 og kr 20,2 mill. i 2024. Resultatet er følgelig styrket sammenlignet med gjeldende handlings- og økonomiplan. Foretaket legger opp til en investeringsramme på kr 5 mill. i 2021 og kr 2 mill. de øvrige årene i planperioden, som finansieres med egne midler.

Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 la kommunestyret til grunn et eieruttak fra foretaket på kr 32,5 mill. i 2020, med videre nedtrapping til kr 21,5 mill. i 2023. På bakgrunn av foretakets egenkapitalsituasjon og forventet resultatutvikling foreslår kommunedirektøren et eieruttak på kr 25,5 mill. i 2021, med videre nedtrapping til kr 20 mill. i 2024. Samlet eieruttak vil da utgjøre kr 91,5 mill. i kommende planperioden. Det vil være behov for en løpende vurdering av grunnlaget for eieruttak ved framtidige rulleringer av handlings- og økonomiplanen.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt Stavanger Parkeringsselskap KF (sak 5/19 og sak 61/19). Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at Stavanger Parkeringsselskap KF opprettholdes som foretak. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for tilrådingen.

Dersom kommunestyret likevel skulle vedta at Stavanger parkeringsselskap KF skal slås sammen med basisorganisasjonen legges det til grunn at kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til Stavanger parkeringsselskap KF, skal utgjøre budsjettrammene for virksomheten også etter en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak:

1. Forslag til årsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2021 vedtas med et driftsoverskudd på kr 25,7 mill. og en investeringsramme på kr 5,0 mill.

2. Eieruttak fra Stavanger Parkeringsselskap KF i 2021 fastsettes til kr 25,5 mill.

3. Handlings- og økonomiplan for perioden 2021–2024 anses som retningsgivende for den videre drift.

13.4.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

Formål og virksomhet

Stavanger Parkeringsselskap KF ble opprettet som et kommunalt foretak for å bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk. Foretakets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven.

Foretaket skal ha ansvar for bygging, drift og vedlikehold av kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei.

Foretaket kan engasjere seg i tiltak som har betydning for parkeringssituasjonen og beslektede tiltak i kommunen. Foretaket kan også engasjere seg i slike oppgaver utenfor Stavanger.

Organisering

Foretaket er underlagt Stavanger kommunestyre. Foretakets styrende organer har to nivå:

• Styret
• Daglig leder

Foretaket har i løpet av 2020 foretatt tilpasninger av organisasjonen og er nå organisert i tre avdelinger og to stabsfunksjoner:

Driftsavdeling har ansvar for alt teknisk utstyr som benyttes i p-anleggene. Avdelingens hovedprioritet er å sørge for at kritisk driftsutstyr til enhver tid fungerer. Det er tilkommet en ny stabsfunksjon som byggforvalter som har ansvar for foretakets betydelige- og voksende bygningsmasse. Bygningsmassen krever til enhver tid vedlikehold og oppgraderinger til mer moderne og mer bærekraftige løsninger. Et viktig ansvar her er brannsikkerhet. Stavanger Parkeringsselskap har sterkt fokus på den gode kundereisen. Dette gjelder så vel teknisk utstyr som at det er rent, pent, lyst og trygt i våre anlegg. Fokus på driftssikkerhet og minst mulig nedetid er prioritert.

Trafikkavdelingen sitt viktigste oppdrag er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, og forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Stavanger kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Alle trafikkbetjenter i Stavanger Parkeringsselskap KF er utdannet i parkeringshåndheving gjennom bransjeforeningen Norpark som er den eneste organisasjonen i Norge med autorisasjon fra Vegdirektoratet til å drive undervisning i faget. Avdelingens viktigste mål er å sørge for trafikksikkerhet, fremkommelighet og ærlig ivareta myke trafikanter. Avdelingen samarbeider tett med Stavanger kommune om skilting, trafikksikkert også videre.

Brukertorget er foretakets kundesenter. Oppgavene innebefatter saksbehandling av parkeringstillatelser for forflytningshemmede, boligsonekortildeling etter gjeldende regelverk, salg av årskort og månedskort, sentralbord, klagebehandling og henvendelser. Alle ansatte er utdannet hos Norpark. Avdelingens mål er å sørge for god og riktig saksbehandling i forhold til lovverket.

Økonomiavdelingen er Stavanger Parkeringsselskap KF sin stabsfunksjon og har ansvar for å påse og kontrollere alle økonomitransaksjoner fra de ulike betalingsløsningene. Videre er avdelingen bindeledd mellom SK-regnskap og foretaket og er ansvarlig for at økonomifunksjonen fungerer og utvikles tilfredsstillende.  Det er i denne sammenheng gjort gode fremskritt i å effektivisere og automatisere flere av prosessene ved hjelp av digitale løsninger. Avdelingens ansatte er opptatt av å videreutvikle funksjonene og jobber med kontinuerlig forbedring. Avdelingen har i tillegg ansvar for administrative oppgaver på vegne av hele foretaket. Også for økonomiavdelingen er oppdragsmengden økende grunnet større kompleksitet og flere oppdrag.

Mål, prioriteringer og Fremtidsutsikter

Stavanger Parkeringsselskap KF har gjennom eierstrategien fra 2010, definerte mål i jobbe inn mot. Eierstrategien består av åtte punkter som i korthet går ut på:

1. 1. Realisere kommunens parkeringspolitikk
   2. Forestå avgiftsparkering og håndheving på offentlig veg
   3. Opprette, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg
   4. Mulighet for å engasjere seg i oppgaver også utenfor Stavanger kommune
   5. Videreutvikling av tjenestetilbud

1. Sørge for funksjonell organiering av tjenesteproduksjonen
2. Sørge for å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet
3. Integrere samfunnsansvar og ha en klar miljøprofil

Foretaket har et særlig sterkt fokus på digitalisering av foretakets tjenester og utvikling av kommunens, og regionens ladetilbud for elbiler. Smartby-tankegangen implementeres i foretaket blant annet ved å ta i bruk nye digitale løsninger både til interne og eksterne formål, som vil være kostnadsbesparende og gjøre det enklere for kundene. Foretaket er sertifisert som Miljøfyrtårn.

MÅL 2021:

(1) Foretaket har i tillegg dialog med miljøer i Stavanger som jobber med klimavennlige energiløsninger

(1) Foretaket har i tillegg dialog med miljøer i Stavanger som jobber med klimavennlige energiløsninger

1. Utvidelse av kameragjenkjenningsløsning i parkeringshus uten bom
2. Flere kunder som benytter mobil som betalingsløsning
3. Redusere kontantbetaling
4. Bidra til nye og smarte løsninger for lading av elbil i samarbeid ned Smartbyen ^[1]
5. Sykefravær <6%
6. Økt medarbeidertilfredshet
7. Utvikling av tjenestetilbudet ved å tilby flere løsninger via mobiltelefonapp
8. Utvide foretakets produktportefølje
9. Utvidelse av digital bestilling for parkering til gjester i boligsone
10. Vedlikehold og estetisk heving av parkeringsanlegg
11. Bidra til positiv omdømmebygging

 

BUDSJETTFORUTSETNINGER 2021

• Statistisk beregning / historiske tall
• Lønnsvekst 2,0% (SSB prognose)
• Prisvekst 3,2% (SBB prognose)
• Antall ansatte 37
• SSB KPI juli 2019-juli 2020 1,3 + 1% (Jfr. Bystyrets vedtak 65/15)
• Parkeringsbelegget forventes reduseres med 3%
• Elbil betaler 50% av ordinær parkeringsavgift per time og andelen elbil forventes å øke ytterligere.

BUDSJETTFORUTSETNINGER 2021 – 2024

• SSB KPI fremskrivninger 2021 – 2023 1.3%-3,1%  + 1% (Jfr. Bystyrets vedtak 65/15)
• Nedgang i parkeringsbelegg 3-5%
• Elbil betaling 50% – andelen parkerende som betaler halv pris forventes svakt økende
• Uendret gebyrinntekter
• Antall ansatte uendret
• Lønnsvekst 3,5% (SBB prognose)

REDEGJØRELSE FOR BASISBUDSJETT

(2) Andelen elbil per 31.12.2019 var 31%

(2) Andelen elbil per 31.12.2019 var 31%

Inntekter:

• Vedtak i Stavanger Bystyre om KPI justering av priser 1,3% + 1%
• Vedtak i Stavanger Bystyre om «dynamisk prising» for å sikre en jevnere utnyttelsesgrad
• Økt andel elbiler som betale halv parkeringsavgift^[2]
• Nedgang på 3% i parkeringsbelegg
• Parkeringsbelegg forventes redusert også som følge av flere syklende, gående, elsparkesykkel, økt bruk av hjemmekontor

Kostnader:

• Lønn er budsjettert med en økning i henhold til SSB-tall på 2,0%.
• Generell kostnadsvekst på innkjøp 3,2% jamfør SSB prognoser
• Avsatt 2 millioner til videreutvikling av ladekapasitet
• Forventet økning i energikostnader som følge mer elbil lading
• Energipriser øker i henhold til SSB prognoser
• Oppgradering til automatisk skiltlesning i parkeringshus uten bom
• Ombygging og utbedring av parkeringshus
• Rentekostnader uendret

Redegjørelse for nye tiltak/prosjekter/endringer og omstillingsarbeid

Stavanger Parkeringsselskap KF vil fortsette være en aktiv part i smarte prosjekter. Iverksettelse av den vedtatte sentrumsplanen vil være gjenstand for oppmerksomhet det kommende året i samarbeid med Stavanger kommune og Stavanger Sentrum AS. Arbeidet med automatisering og digitalisering er kommet langt, men det er fremdeles områder der særlig kunderettede løsninger kan forenkles og forbedres. Dette gjelder så vel B2B som B2C semgentet. Innføring av to nye betalingsløsninger vil gi kundene større valgfrihet. Stavanger Parkering samarbeider med UiS om parkeringen på området som blant annet innebærer ny skiltplan, der målet er mer ordnede parkeringsforhold. Stavanger Parkering vil starte med håndheving for Sola kommune og sørge for likt regime i begge kommuner.

Driftsbudsjett

	Driftsbudsjett 2021-2024	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Driftsinntekter	98 091 000	98 483 000	98 581 000	98 088 000
	Driftskostnader	72 061 000	73 825 000	75 681 000	77 754 000
	Driftsresultat	26 030 000	24 658 000	22 900 000	20 334 000
	Finans
	Finansinntekter	1 550 000	1 700 000	2 200 000	2 400 000
	Finanskostnader	1 900 000	2 200 000	2 400 000	2 500 000
	Netto finans	337 000	500 000	200 000	100 000
	Årsresultat drift inkludert finans	25 693 000	24 158 000	22 700 000	20 234 000

 

Forslag til investeringsbudsjett 2021-2024

Redegjørelse for tiltak/forutsetninger

Arbeidet med videreutvikling av løsninger for skiltlesing i foretakets parkeringshus fortsetter inn i 2021. Det forventes også en større endring/oppgradering av ett av foretakets parkeringshus.

Investeringsbudsjett

	Investeringsbudsjett 2021-2024	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Investeringer	5.000.000	2.000.000	2.000.000	2.000.000
	Årets finansieringsbehov
	Finansiert slik:
	Egenkapital	100 %	100 %	100 %	100 %
	Lån	0

Styrets vedtak

Budsjettbehandling i Styremøte den 26.08.2020 sak 17/20. Styret i Stavanger Parkeringsselskap KF godkjenner budsjettet.

13.5 Stavanger utvikling KF

13.5.1 Kommunedirektørens tilrådning

Stavanger utvikling KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 11. september 2020. Det vises til kapittel 13.5.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Stavanger utvikling KF har budsjettert med et negativt ordinært resultat på kr 9 mill. i 2021. Resultatet er videre positivt i 2022 og 2023 på henholdsvis kr 20,3 mill. og 63,1 mill., samt negativt med kr 18,2 mill. i 2024. Dette gir et akkumulert positivt resultat på kr 56,2 mill. i kommende planperiode, men en tilhørende styrking av egenkapitalen og likviditeten. Foretaket foreslår videre en investeringsramme på kr 680 mill. i planperioden 2021-2024 til kjøp og utvikling av eiendommer. Det vises til kapittel 13.5.2. for en omtale av investeringsprosjektene. Samlet låneopptak i planperioden er på kr 619,5 mill., hvorav kr 137 mill. i 2021. Budsjetterte avdrag er på kr 8,7 mill. i 2021, med videre økning til kr 24 mill. i 2024.

Kommunedirektøren viser til sak 181/20 – Utbygging av Madla Revheim for en redegjørelse for Stavanger kommunes eventuelle rolle i gjennomføring og forskuttering av overordnet infrastruktur. Kommunedirektøren viser videre til kapittel 4 i forslag til handlings- og økonomiplan 2021-2024 for en oversikt over midler innarbeidet til gjennomføring/forskuttering av overordnet infrastruktur i Madla-Revheim. Foretaket har indikert et årlig likviditetsbehov på kr 150 mill. fra 2022.

I forbindelse med opprettelsen av foretaket i 2016 ble det lagt til grunn etablering av et langsiktig mellomværende på kr 75 mill. mellom kommunekassen og foretaket, som reflekterer anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved opprettelsen. Basert på oppdatert renteprognose legges det til grunn at foretaket skal betale renter og avdrag til bykassen på kr 4,3 mill. i 2021, kr 4,35 mill. i 2022, kr 4,45 mill. i 2023 og kr 4,5 mill. i 2024.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til Stavanger utvikling KF (sak 5/19 og sak 61/19). Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at Stavanger utvikling KF opprettholdes som foretak. Det foreslås videre at de mer forretningsmessige oppgavene til Stavanger boligbygg KF overføres til Stavanger utvikling KF. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for tilrådingen.

Dersom kommunestyret likevel skulle vedta at Stavanger utvikling KF skal slås sammen med basisorganisasjonen legges det til grunn at kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til Stavanger utvikling KF, skal utgjøre budsjettrammene for virksomheten også etter en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak

1. Forslag til årsbudsjett for Stavanger utvikling KF for 2021 vedtas med et årsresultat på kr 0 og en investeringsramme på kr 170,0 mill.

2. Handlings- og økonomiplan for perioden 2021–2024 anses som retningsgivende for den videre drift.

13.5.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

1. Formål og oppgaver

Stavanger utvikling KF skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF `s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretakets virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som kommer frem i kommuneplanen, ulike fagplaner og handlings- og økonomiplaner.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretaket kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016:

• Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
• Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
• Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
• Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
• Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
• Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
• Virksomheten skal være selvfinansierende
• Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
• Foretrukken arbeidsgiver

Styret har, basert på bystyrets Eierstrategi, utarbeidet og vedtatt langsiktige mål 2025.  Disse følges opp med årlige mål og tiltak. Likeså har styret utarbeidet en forretningsplan for foretakets virksomhet som svarer ut kommunestyrets forventninger og ambisjoner for Stavanger utvikling KF.

Vår visjon = Vi skaper en attraktiv by. Våre verdier = Handlekraft – Ansvarlig – Modig

Stavanger utvikling KF er pr. dato berørt av to sentrale saker som omhandler foretakets virksomhet – 1) Fremtidig organisering av kommunale foretak og 2) Stavanger utvikling – mere aktiv rolle og ønske om større gevinster. Begge vil kunne ha betydning for foretakets virksomhet og fremtidig innretning – både organisatorisk og finansielt. Avklaring gjøres høsten 2020.

2. Styret og administrasjon

Foretaket styre består av 7 medlemmer – fem folkevalgte, en ekstern og en ansattvalgt. Av disse er det fem menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.
Ved utgangen av 2019 hadde foretaket 11 årsverk, 4 kvinner og 7 menn.

3. Mål og prioriteringer 2021-2024

Kommunens samfunnsdel for nye Stavanger kommune peker ut satsingsområder og mål for de kommende 16 årene. Handlings- og økonomiplan er kommuneplanens handlingsplan. Denne viser hvordan satsingsområder og mål følges opp i konkrete handlinger og prioriteringer. FNs bærekrafts mål er lagt til grunn og kommuneplanen blir kommunens operasjonalisering av disse. Den peker ut tre satsingsområder: gode hverdagsliv, grønn spydspiss og regionsmotor.  Styret i Stavanger utvikling KF er tydelig på at foretakets satsing – både generelt og gjennom konkrete prosjekter – skal gjenspeile disse.

Under satsingsområde gode hverdagsliv inngår blant annet tiltakene som fremmer helse og livskvalitet, utdanning, bærekraftig by og aktivt lokalmiljø. Gjennom å sikre areal bl.a. gjennom strategiske oppkjøp og utvikling av egen eiendomsportefølje for å tilrettelegge for en god sosial infrastruktur (barnehager, skoler, idrett, sykehjem, mv.), bidrar foretaket til gode hverdagsliv. I Hillevåg skal sikres areal til bydelsfunksjoner, idrettshall og skatehall som bl.a. bidrar til områdeløftet. I tillegg arbeider vi for trivelige boligområdet og aktive lokalmiljø gjennom områdeutvikling i Jåttåvågen og Madla Revheim og strategiske sentrumsprosjekter som Nytorget. Gjennom vårt engasjement for utvikling av nye boformer planlegges «mixed housing» – et pilotprosjekt på Teknikkentomten med både bofelleskap og en andel rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer (leie til eie/etablererboliger).

Satsingsområdet grønn spydspiss skal gjøre det enklere for innbyggerne å gå, sykle, reise kollektivt og kjøre utslippsfritt, forvalte sjøarealer på en forutsigbar og bærekraftig måte, samt ivareta og/eller utvikle grøntarealer. Jåttåvågen 2 svarer godt på disse utfordringene, som knutepunkt midt i båndbyen, der bærekraftig byutvikling og grønn mobilitet er hovedmålsetninger. I Hillevåg sikres grøntområder gjennom ønske om å erverve Esso tomten til fremtidig havnepark.

Satsingsområdet regionsmotor innebærer blant annet at det skal være attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i regionen og det skal utvikles nye næringer. Foretaket skal være offensiv næringsutvikler gjennom strategisk prosjektutvikling i sentrum, i Jåttåvågen og på Forus. Eksempler på dette er satsningen i Østre Havn i samarbeid med Stavangerregionen havn IKS, på Nytorget i samarbeid med Camar/Entra og på våre eiendommer i Lagårdsveien. I tillegg vil Jåttåvågen2 styrke næringsklyngen ved at her på sikt tilrettelegger for til sammen ca. 10 000 arbeidsplasser. På Sentrallagertomten i kjerneområdet Koppholen på Forus har foretaket bidratt aktivt i arbeidet med IKDP Forus og i etableringen av innovasjonshub Forus Lab. SU er også sterkt deltagende i Båndbyprosjektet – kartlegge hvilke muligheter som ligger for byutvikling her, og strategier for en god realisering.

Foretaket vil i tillegg styrke det boligpolitiske arbeidet for å sikre at unge arbeidstakere og barnefamilier velger å bosette seg i Stavanger. Dette både gjennom å tilrettelegge for attraktive boligområder i de store utbyggingsområdene i Jåttåvågen, Madla Revheim og Atlanteren, men også gjennom utvikling av nye boligkonsepter i samarbeid med private utbyggere for å sikre et bredt og godt boligtilbud for alle.

Gjennom foretakets engasjement og prosjekter legges til grunn foretakets formål – det å være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk.
Pågående prosjekter har betydning for boligutvikling og produksjon – enten gjennom konkrete boligprosjekter, ved tilrettelegging av overordnet infrastruktur ved slike eller det å legge til rette for nye arbeidsplasser som igjen influerer på attraktiviteten ved å bosette seg i Stavanger.

Vedtatt byutviklingsstrategi gir ytterligere føring for prioritering av prosjekter – dvs. utviklingsarbeid i Båndbyen og Stavanger sentrum.

Nye Stavanger og forventninger om utvikling av utbyggingsarealer i Finnøy og Rennesøy utfordrer dagens byutviklingsstrategi. Her er det behov for å tydeliggjøre kommunens prioriteringer.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til bolig:

• Være involvert i 30 % av ferdigstilte boliger (del av produksjon) – gjennom salg, samarbeid prosjekt andre utbyggere, tilrettelegge infrastruktur, mm
• Legge til rette for at boligproduksjon som SU er involvert i svarer på befolkingens behov nå og fremover, bærekraftig og nyskapende.

Økonomi – rammer og mål

Bystyret vedtok tilhørende strategiske mål for Stavanger utvikling – foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov – være i stand til å foreta strategisk oppkjøp – arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked – være selvfinansierende. Disse ambisjonene betinger en forutsigbar låneramme og en viss likvidbeholdning.

Stavanger utvikling har følgende langsiktige mål (2025) knyttet til økonomi:

• Øke fri egenkapital med kr 60 mill. innen 2025
• Tilstrekkelig kapital til strategiske oppkjøp og ferdigstillelse av igangsatte prosjekter
• En del av eiendomsportefølje skal være næringsareal som skal genere langsiktige inntekter
• Avkastning EK på 10 % ved eksternsalg
• 20 % av foretakets årlige driftskostnader (eksl. eiendomsdrift) dekkes av utleieinntekter
• Egenkapitalandel (i balansen) på 35 % innen 2025

I løpet av 2020 skal kommunestyret behandle framtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune. I den forbindelse engasjerte kommunedirektøren PWC til å utføre en del av utredningsarbeidet. PWC har i sin rapport anbefalt at Stavanger utvikling videreføres som kommunalt foretak. Foretaket støtter opp PWC sin anbefaling og legger dette til grunn ved utarbeidelse av handlings- og økonomiplan 2021-2024.

Særbudsjett

Foretakets eiendomsportefølje består av eiendommer der det foreligger et politisk vedtak om transformasjon, utvikling, annet bruk eller relokalisering.

Budsjettmodellen legger opp til at foretakets løpende driftsutgifter skal finansieres med gevinst av eiendomssalg og leieinntekter. Denne finansieringsmodell er svært uforutsigbar da en eventuell salgsgevinst kan bare oppnås ved salg av eiendommer til eksterne aktører og leieinntekter knyttet til utslitte utviklingseiendommer er begrenset både i henhold til mulig leienivå (markedet) og utviklingsplaner for eiendommene.

Selv om det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå budsjetterte salgsinntekter og optimalisere leieinntekter, vil det alltid være en del usikkerhet knyttet til både tidspunkt for salg og antatt salgsbeløp, samt utviklingsplaner for eiendommer. Her ligger også en betydelig usikkerhet knyttet til avklaring av fremtidige offentlige behov – program og ikke minst tidspunkt. Dermed er det viktig å ha tilstrekkelig likviditet for å kunne håndtere endringer i budsjettforutsetninger.

Forslag til særbudsjett som legges fram er en videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, med justert salgstidspunkt for enkelte eiendommer.

	Særbudsjett	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Driftsinntekter
	Salgsinntekt	-38 200	-49 000	-85 000
	Leieinntekter	-3 200	-3 200	-3 200	-3 200
	Sum driftsinntekter	-41 400	-52 200	-88 200	-3 200
	Driftskostnader
	Varekostnad	29 700	11 000	4 000
	Lønnskostnad	13 100	13 400	13 700	14 100
	Aktivering av lønnskostnader	-3 200	-3 300	-3 400	-3 500
	Drifts- og eiendomskostnader	8 100	8 200	8 300	8 400
	Sum driftskostnader	47 700	29 300	22 600	19 000
	Driftsresultat	6 300	-22 900	-65 600	15 800
	Finansinntekter og kostnader
	Rentekostnader	9 300	12 100	15 400	18 800
	Aktiverte renter	-6 600	-9 500	-12 900	-16 400
	Sum netto finanstransposter	2 700	2 600	2 500	2 400
	Ordinært resultat	9 000	-20 300	-63 100	18 200
	Overføring til egenkapital		20 300	63 100
	Bruk av annen egenkapital	-9 000			-18 200
	Årsresultat	-	-	-	-

Investeringsportefølje

Forslag til investeringsbudsjett er en videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan. I denne planperioden foreslås det brutto investeringer på kr 680 mill.

Investeringsmidler er planlagt disponert til utbygging av overordnet infrastruktur i områdene Jåttåvågen, Atlanteren og Hillevåg, samt gjennomføring av trafikksikkerhetsprosjekt i Hillevåg.

I perioden er det også avsatt midler til utviklingsarbeid ved Sentrallagertomt Forus og foretakets eiendommer ved Lagårdsveien og Bekkefaret.

I tillegg kommer investeringer i Østre havn, strategiske kjøp (Hillevåg), samt prosjektkonkurranse for Teknikken – tomten og utvikling av Nytorget. En legger opp til å finansiere kostnadene ved utbygging av overordnet infrastruktur i Jåttåvågen gjennom inntekter ved salg av andel av eiendommene, samt utbyggerbidrag etter hvert som tomtene bygges ut.

Det samlede investeringsnivået på kr 680 mill. er fordelt jevnt i planperioden med et årlig investeringsbudsjett på kr 170 mill. Det legges til grunn et samlet låneopptak på kr 619,5 mill. i planperioden, hvorav kr 137 mill. er innarbeidet i 2021.

Budsjettert låneopptak i planperioden vil gi økte avdragskostnader fra om lag kr 8,7 mill. i 2021 til kr 24 mill. i 2024.

I innarbeidet budsjettforslag er det ikke avsatt midler til overordnet infrastruktur i Madla-Revheim og Hillevåg. Ved behandling av budsjett for 2019 vedtok bystyret i sak 116/18 at det skal gjennomføres overordnet infrastruktur i Madla – Revheim og Hillevåg. Det ble avsatt oppstarts midler på kr 100 mill. per område.

• Madla- Revheim: Ved tertialrapportering per 30.04.2019 ble det meldt om et løpende likviditetsbehov på inntil kr 150 mill. i nettoramme i perioden 2020-2029 for å kunne gjennomføre overordnet infrastruktur. Etter anmodning fra foretaket er det i gjeldende handlings- og økonomiplan innarbeidet at bykassen skal stå for finansiering av Madla-Revheim. Foretaket har intensjon om å gjennomføre infrastruktur i tråd med bystyrets vedtak, dog med byggestart i 2022. Det forutsettes at vedtatt finansiering i bykassen videreføres i kommende planperiode. På dette grunnlaget er det ikke avsatt midler til dette tiltaket i foretakets forslag til handlings- og økonomiplan.
• Hillevåg område: Stavanger utvikling KF har påtatt seg å forskuttere ny undergang i Sandvikveien og ønske om oppkjøp av Esso- tomt innenfor egen ramme. I tillegg planlegger Stavanger utvikling KF strategiske kjøp i området. Kommende omreguleringsplan vil avklare ytterligere forskutteringsbehov som det vil være naturlig å knytte til overnevnte budsjettbevilgning. Foreløpig foreligger det ikke konkrete behov for disponering av bevilgningen, og dermed forskyves denne ut av planperioden.

	Investeringer	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
	Brutto investeringsutgifter	170 000	170 000	170 000	170 000
	Refusjoner	-33 000	-10 000	-11 500	-6 000
	Årlig finansieringsbehov	137 000	160 000	158 500	164 000
	Finansiert slik:
	Låneopptak	137 000	160 000	158 500	164 000
	Udekket	-	-	-	-

4. Forslag til vedtak

Styret vedtar forslag til Årsbudsjett 2021 og Handlings- og økonomiplan for 2021-2024 for Stavanger utvikling KF jf. tabell 13.16 og 13.17.

13.6 Stavanger boligbygg KF

13.6.1 Kommunedirektørens tilrådning

Stavanger boligbygg KF har utarbeidet forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024. Foretakets styre behandlet budsjettforslaget den 09. september 2020. Det vises til kapittel 13.6.2 for en nærmere redegjørelse for budsjettforslaget og styrets vedtak.

Foretaket har budsjettert med driftsinntekter på om lag kr 271,8 mill. i 2021, som i all hovedsak består av leieinntekter og overføringer fra kommunekassen. Foretaket har lagt til grunn årlige overføringer fra kommunekassen på kr 14,6 mill. i 2021, med videre stigning til kr 30,9 mill. i 2024. Foretaket har videre budsjettert med kr 257,7 mill. i driftskostnader, noe som gir et brutto driftsresultat på kr 14,1 mill. og et netto driftsresultat på kr 0.

Overføringene fra kommunekassen består av kompensasjon for såkalt negativ leie, skadeverk/tapsført leie, leie av personalbaser, samt nye stillinger knyttet til forvaltning av rehabiliteringsboliger. I foretakets forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det foreslått å videreføre overføringene vedtatt i Handlings- og økonomiplan 2020-2023, med unntak av oppdatert prognose for negativ leie og forslag om å øke bevilgingen til skadeverk/tapsført leie fra kr 2 mill. til kr 6 mill. Dette basert på regnskapstall og prognoser for 2020. Overføringene avregnes mot eieruttak som i 2021 utgjør kr 6,7 mill.

Foretaket har lagt til grunn en investeringsramme på kr 496 mill. i planperioden. Samlet låneopptak i planperioden er på kr 337 mill., hvorav kr 44,8 mill. i 2021. Det vil foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretaket. Det foreslås videre en investeringsramme for etablererboliger på kr 384,5 mill. i planperioden, med tilhørende låneopptak på kr 332,2 mill. Det vises til kapittel 13.6.2. for en omtale av det enkelte investeringsprosjekt.

Foretaket legger til grunn en egen finansieringsordning for etablererboligprosjekter for å unngå at prosjektene gir en resultateffekt i driftsbudsjettet og således påvirker vedlikeholdsmidlene for kommunale boliger. Foretaket foreslår å videreføre ordningen der kommunekassen skal yte et avdragsfritt lån i byggeperioden, som tilbakebetales ved salg av boligene. Det beregnes renter, men disse vil aktiveres og vil dermed ikke gi resultateffekt for foretaket.

I kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn en videreføring av overføringene til foretaket, med unntak av oppdatert prognose for negativ leie og en årlig økning på kr 4 mill. til skadeverk og kostander knyttet til istandsetting ved inn- og utflytting. Dette innebærer en overføring til foretaket på kr 14,6 mill. i 2021, som avregnes mot tidligere vedtatt overføring til kommunekassen på kr 6,7 mill.

I forbindelse med etableringen av Stavanger boligbygg KF i 2016 ble det opprettet et langsiktig mellomværende (lån på kr 700 mill.) mellom bykassen og foretaket, som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Renter og avdrag knyttet til det langsiktige mellomværende er beregnet til kr 36,5 mill. i 2021. Dette gir en samlet netto overføring fra foretaket på kr 28,6 mill. i 2021. Det er videre budsjetter med renter og avdrag på kr 36,9 mill. i 2022, kr 37,8 mill. i 2023 og kr 38,0 mill. i 2024.

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til Stavanger boligbygg KF (sak 5/19 og sak 61/19).  Kommunedirektøren har fulgt opp vedtakene i dialog med ulike interessenter og tilrår at Stavanger boligbygg KF tilbakeføres til basisorganisasjonen i 2021, unntatt de mer forretningsmessige oppgavene i foretaket som overføres til Stavanger utvikling KF. Endelig grensesnitt mellom basisorganisasjonen og Stavanger utvikling KF fastsettes i det videre arbeidet. Det vises til egen sak som legges fram sammen med handlings- og økonomiplan 2021-2024, for en nærmere redegjørelse for kommunedirektørens tilråding.

Det er lagt opp til at styrings- og rapporteringslinjene overføres til kommunedirektøren fra 01. januar 2021, ved vedtak om tilbakeføring av foretak. Kommunestyrets vedtak om årsbudsjett 2021 for virksomheten til Stavanger boligbygg KF, vil dermed utgjøre budsjettrammene for virksomheten også ved en sammenslåing med basisorganisasjonen. Nødvendige budsjettjusteringer vil foretas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av rapporten per 30. april 2021.

Forslag til vedtak

1. Årsbudsjett 2021 for Stavanger boligbygg KF godkjennes i samsvar med kommunedirektørens anførsler. Økonomiplan for perioden 2021-2024 anses som retningsgivende for den videre drift.

2. Drifts- og investeringsrammer for Stavanger boligbygg KF i perioden 2021-2024, skal være gjeldende for virksomheten også ved en sammenslåing av foretaket med basisorganisasjonen.

 

13.6.2 Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

Forslag til årsbudsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2021-2024

1. Formål og oppgaver

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.

Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø».

Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:

• eie den kommunale boligmassen
• ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av de kommunale boligene
• stille boligene til disposisjon for helse og velferd (Boligkontoret som tildeler boligene)
• ha ansvar for utvikling av den kommunale boligmassen
• være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
• ha ansvar for at det etter behov bygges selvbygger-/etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
• være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
• inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
• sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
• være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
• drives etter forretningsmessige prinsipper
• innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier

2. Styre og administrasjon

Foretakets styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det tre menn og tre kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Ved utgangen av 2019 hadde Stavanger boligbygg KF 16 ansatte, 5 kvinner og 11 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l.

3. Mål og prioriteringer 2021-2024

Stavanger boligbygg KF følger opp K-planens satsingsområder og mål for nye Stavanger kommune. Denne handlings- og økonomiplanen synliggjør konkrete tiltak som er med på å støtte opp vedtatte satsingsområder: gode hverdagsliv, grønn spydspiss og regionmotor. 

I gode hverdagsliv inngår blant annet tiltakene som fremmer helse og livskvalitet, utdanning, bærekraftig by og aktivt lokalmiljø.

Et godt botilbud er viktig for trivsel, helse og arbeidsmiljø, men handler også om identitet, mental- og økonomisk trygghet. Kommunale boliger huser barnefamilier, og kommunens satsing mot økende ulikheter og barnefattigdom både når det gjelder forebygging og kompenserende tiltak bør også ses opp mot botilbud til familieboliger som er en grunnmur i barnas oppvekst.

Som boligforvalter har foretaket fast fokus på tilstandskarlegging av kommunal boligmasse og utarbeidelse av både langsiktige og kortsiktige vedlikeholdsplaner. Dette for å gi et godt botilbud, sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold og for at leie i kommunale boliger skal gjenspille boligens standard.

Det jobbes aktivt for å ivareta gode bo- og nærmiljø, i henhold til føringer gitt i boligsosial handlingsplan. Her inngår tiltakene som uttynning av boligmassen i enkelte bydeler og erstatning av den, omdisponering og ombygging av noen boliger, vurdering av ulike tiltak med bomiljøutfordringer, herunder vedlikehold og oppgradering av bygningsmasse og uteområder, oppfølging og omdefinering av målgruppe.

Realisering av overnevnte tiltak og vedlikeholdsplaner henger nøye sammen med foretakets økonomiske handlingsrom, og prioriteres ut ifra det.

Satsingsområdet regionmotor innebærer at det skal være attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i regionen og det skal utvikles nye næringer.

Foretaket har ikke en direkte rolle i næringsutvikling, men støtter opp næringsutviklingen gjennom styrking av det boligpolitiske arbeidet ved å sikre at unge attraktive arbeidstakere og barnefamilier velger å bosette seg i Stavanger. Dette ivaretas gjennom utvikling av nye boligkonsepter, samt tilpassing av dagens tildelingskriterier for etablererboliger, og «mixed housing»- konseptet.  Disse tiltakene vil muliggjøre at kommunen kan tilby et bredt og godt boligtilbud for alle, og gjøre det lettere for etablering og utvikling av næringsvirksomhet. Det planlegges «mixed housing» – prosjekt på Teknikken tomten med både kommunale bofelleskap og rimelige boliger for nyetablerere, familier og seniorer.

Satsingsområdet grønn spydspiss ivaretas ved utvidelse av grøntarealer primært gjennom utvikling av nye boligkonsepter. Vurdere material gjenbruk ved boligtransformasjoner og i det hele gjøre miljøriktige materialvalg.

Forutsetninger:

Kommunestyret vedtar overordnede rammer for kommunens boligpolitikk og har de siste årene vedtatt flere føringer som vil kreve økt samarbeid med private boligaktører, blant annet gjennom Plan for omsorgsbygg 2019-2034. Realisering av overnevnte mål forutsetter samarbeid med både private og Stavanger utvikling KF.

I løpet av 2020 skal kommunestyre behandle framtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune. I den forbindelse har boligforetaket gitt sine innspill og argumentert for at dagens organisering av foretaket er mest egnet for gjennomføring av vedtatte mål, da disse vil være vanskeligere å oppnå dersom boligforetaket tilbakeføres til basisorganisasjonen, både mht. selskapsdannelser og beslutningslinjer. I denne handlings- og økonomiplanen legges det til grunn at Stavanger boligbygg KF videreføres som eget foretak.

4. Driftsbudsjett

Foretakets driftsinntekter består i all hovedsak av leieinntekter. I 2021 er det budsjettert med kr 271,8 mill. i driftsinntekter, hvorav de største inntektskildene er leieinntekter og overføring fra bykassen.

Overføring fra bykassen inneholder negativ leie, skade på bolig, leie av personalbaser, samt nye stillinger. Innarbeidet overføring er i tråd med vedtatt handlings- og økonomiplan, med unntak av avsatte midler til skade på bolig. I gjeldene budsjett er det innarbeidet kr 2 mill. til formålet, mens det er ved utgangen av august påløpt kr 4,7 mill. Dermed foreslås det å øke bevilgningen til kr 6 mill. årlig.

Linje	Tiltak	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
1	Negativ leie	4 350	9 450	15 450	20 650
2	Skade på bolig/manglende betaling	6 000	6 000	6 000	6 000
3	Leie av personalbaser Helse og velferd	2 900	2 900	2 900	2 900
4	Nye stillinger	1 350	1 350	1 350	1 350
	Overføring fra kommunen	14 600	19 700	25 700	30 900

Mye av leieinntektene er bundet til betaling av faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, lønnsutgifter, kapitalkostnader knyttet til låneopptak og langsiktig mellomværende mellom bykassen og foretaket, utbytte, o.a. I tillegg til innarbeidet eierutbytte i form av overføring til kommunen, er det også innarbeidet utbytte i form av 2 prosentpoeng rentepåslag knyttet til langsiktig mellomværende lån mellom kommunen og foretaket. Samlet sett utgjør overnevnte kostnader kr 242,4 mill. i 2021. Dermed gjenstår det om lag kr 29,4 mill. til planlagt vedlikehold.

Budsjettert planlagt vedlikehold på kr 29,4 mill. er lite i forhold til det faktiske vedlikeholdsbehovet, og ikke minst med tanke på at vedlikeholdsetterslepet øker eksponentielt med tiden ved stadige utsettelser. Siden foretakets etablering har økt og forbedret vedlikehold vært et fokusområde. I den forbindelse er det anskaffet et eget system, som også benyttes av Byggdrift. Hensikt med systemanskaffelsen var å få en helhetlig oversikt over boligmassens tilstand som blir fortløpende oppdatert.

Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan for 2018-2021, som viser blant annet en oversikt over eiendommer som har størst rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringsarbeidet beløper seg til ca. kr 245 mill. over en 6 års periode, som innebærer et årlig verdibevarende vedlikeholdsbehov på ca. kr 40 mill. Målsetning om et årlig vedlikeholdsbudsjett på kr 40 mill. blir ikke nådd i denne handlings- og økonomiplanen. Med de budsjettforutsetninger som legges til grunn, er det innarbeidet en gjennomsnittlig, årlig satsing på planlagt vedlikehold på kr 30,7 mill. For å øke denne posten må en øke overføring fra bykassen. Grunnet stram økonomi i Stavanger kommune foreslås det verken reversering av vedtatt utbytte eller økning av vedlikehold. Likevel påpekes det et stort behov for vedlikehold av kommunale boliger, noe som også forvaltningsrevisjonens omtalte i sin rapport som ble lagt fram til kommunestyret i sak sak 15/20 «Vedlikeholdsetterslep kommunale bygg». Rapporten konkluderte at tilstandsgrader for formålsbyggene er stort sett tilfredsstillende, mens for boliger synes situasjonen å være mer kritisk.

Nr.	Driftsbudsjett Stavanger boligbygg KF	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
1	Sum driftsinntekter	- 271 800	- 278 000	- 285 000	- 291 300
	Leieinntekter	- 250 600	- 251 600	- 252 600	- 253 600
	Andre inntekter/fordelte utgifter	- 2 700	- 2 800	- 2 800	- 2 900
	Overføring fra kommunen	- 14 600	- 19 700	- 25 700	- 30 900
	Momskompensasjon	- 3 900	- 3 900	- 3 900	- 3 900
2	Sum driftskostnader	257 700	261 700	262 100	262 900
	Lønnsutgifter	15 700	16 100	16 400	16 900
	Leietp	12 800	12 800	12 800	12 800
	Utbytte	6 700	6 700	6 700	6 700
	Avskrivninger	33 000	33 000	33 000	33 000
	Driftsutgifter på bolig	97 100	98 100	99 100	100 100
	Inn-og utflytting	50 000	50 000	50 000	50 000
	Straksvedlikehold	10 000	10 000	10 000	10 000
	Vedlikehold	29 400	32 000	31 100	30 400
	Administrasjon	3 000	3 000	3 000	3 000
3	Brutto driftsresultat	- 14 100	- 16 300	- 22 900	- 28 400
4	Sum finanstransaksjoner	47 100	49 300	55 900	61 400
5	Motpost avskrivninger	- 33 000	- 33 000	- 33 000	- 33 000
6	Netto driftsresultat	-	-	-	-

5. Investeringsbudsjett

I planperioden 2021-2024 foreslås det å investere for kr 496 mill., hvorav kr 72 mill. i budsjettåret 2021. Av dette er investeringer for om lag kr 159 mill. finansiert med momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken og salg av boliger. Det foreslås et samlet låneopptak på kr 337 mill. for finansiering av investeringer, hvorav kr 44,8 mill. er budsjettert i 2021.

Forslag til investeringsbudsjett for planperioden 2021-2024 er en videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan. Det er ikke innarbeidet nye investeringsprosjekter.

Det presiseres at kostnadsestimater til investeringsprosjekter bygger på prognoser basert på dagens kostnads- og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme når forprosjekt er utarbeidet.

Nr.	Prosjektnavn	Antall enheter/plasser	Ferdigstillelse	Kostnads-ramme	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
5.1.	Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp				50 000	50 000	50 000	50 000
5.2.	St. Petri bofellesskap for eldre	16	2023	64 000	20 000	30 000	12 000
5.3.	Bofellesskap for personer med utviklingshemming inkl. to personalbaser (Gunnar Warebergs gate)	7	2022	40 000		40 000
5.4.	Etablererboliger for personer med utviklingshemning (Tastarustå B7)	4	2023	5 000			5 000
5.5.	Selveide boliger i bofellesskap		2024	5 000				5 000
5.6.	Haugåsveien 26/28, riving og nybygg - omsorgsboliger inkl. personal base i bofellesskap	7	2023/2024	40 000			31 000	7 000
5.7.	Bofellesskap for unge personer med autisme	8	2024	42 000		2 000	10 000	28 000
5.8.	Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede	6	2024	34 000		2 000	10 000	20 000
5.9.	Nytt bofellesskap til personer med utviklingshemning til erstatning av Worsegården	8	2025	35 000		1 000	6 000	20 000
5.10.	Bofellesskap for eldre/demens	16	2025	56 000	2 000	5 000	10 000	30 000
	Sum investeringsutgifter				72 000	130 000	134 000	160 000
	Finansiering av investeringer
5.11.	Salg av boliger				-5 000	-5 000	-5 000	-5 000
5.12.	Investeringstilskudd				-16 800	-10 000	-22 300	-50 500
5.13.	Momskompensasjon				-5 400	-10 000	-11 000	-13 000
5.14.	Låneopptak				-44 800	-105 000	-95 700	-91 500
	Sum finansiering				-72 000	-130 000	-134 000	-160 000

Prosjektbeskrivelse

5.1  Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp 
Det foreslås å en årlig bevilgning på kr 50 mill. til kjøp og bygging av boliger til flyktninger, vanskeligstilte og ROP-brukere. Midlene vil også noen grad bli disponert til å imøtekomme føringer gitt i boligsosial handlingsplan (som fortynning og gjenskaffelse av kommunale boliger i enkelte bydeler, erstatning av familieboliger i utvalgte boligkonsentrasjoner med familieboliger i borettslag etc., skjønt forventningen her langt overgår denne rammen), og for å fremme helse, livskvalitet og aktivt lokalmiljø i tråd med kommunens satsingsområde gode hverdagsliv.

5.2 Petri bofellesskap for eldre
Beboere og ansatte ved St. Petri aldershjem flyttet i 2018 over i det nye sykehjemmet i Lervig. Aldershjemmet rives og det er planlagt et bofellesskap for eldre på tomten med 14-16 plasser. Fire til seks av plassene vil bli spesielt tilrettelagt for personer med sterk hørselshemming eller døvhet. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 64 mill. eksklusiv tomtekostnad og er planlagt ferdigstilt i 2023. Vedtatt bevilgning videreføres.

5.3 Bofellesskap for personer med utviklingshemning (Gunnar Warebergs gate)
I handlings- og økonomiplan for 2020-2023 er det vedtatt oppføring av to bofellesskap med i alt 14 boliger, som skal være et tilbud om heldøgns tjenester for personer med utviklingshemning. Bofellesskapene realiseres som ett prosjekt. Når prosjektet er ferdig dannes det et borettslag og sju andeler selges til brukerne, mens boligforetaket overtar ni andeler – sju boenheter for utleie og to personalbaser. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022. For øvrig vises det til tekstlinje 6.3 under avsnitt om etablererboliger.

5.4 Etablererboliger for personer med utviklingshemning (Tastarustå B7)

Det er vedtatt utbygging av 56 etablererboliger i Tastarustå B7, hvorav seks boenheter er forbeholdt personer med utviklingshemning og en boenhet til personalbase.

Det vil være egne kriterier for disse seks boligene. Personer som har en utviklingshemning og behov for personalbase tett på boligen, blir med i trekningen på disse etablererboligene etter samme prinsipp som andre førstegangsetablerere. Når boligene er tildelt, vil det bli gjort tilpasninger i boligene etter den enkelte brukerens behov. Etablererordningen lar seg lett kombinere med etablering av et borettslag. Personalbasen kjøpes og eies av boligforetaket.

5.5 Selveide boliger i bofellesskap

Det er vedtatt utbygging av et bofellesskap med seks selveide boliger for personer med utviklingshemning. I prosjektet skal boligene selges til brukergruppen etter at de er ferdigstilt, mens personalbasen kjøpes og eies av boligforetaket. Boligene skal organiseres som et borettslag. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2024. På Teknikken sør er det under prosjektering en utbygging av 80-100 boliger der en vil vurdere plassering av disse boligene.

5.6 Haugåsveien 26/28, riving og nybygg – omsorgsboliger i bofellesskap  

Prosjektet omfatter utbygging av sju boenheter i bofellesskap inkludert en personalbase. I henhold til formannskapets vedtak i sak 166/17 skal det utredes andre alternative løsninger for prosjektet i regi av Stavanger boligbygg KF med tanke på å redusere prosjektkostnader. Boligbygg KF og Utvikling KF har igangsatt arbeid for å tilrettelegge en konkurranse med målsetning å realisere tomtens potensiale. Ved bruk av eierrådighet kan det tilrettelegges for nye boformer. Målet er en realisering innen 2023. Bofellesskapet integreres i det totale byggeprosjektet.

5.7 Bofellesskap for unge personer med autisme 

Vedtatt bevilgning til realisering av et bofellesskap med åtte boenheter for unge personer med autisme som vokser ut av barnebolig videreføres. Estimert prosjektkostnad (eksklusiv tomtekostnad) er tidligere anslått til kr 42 mill. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.

5.8 Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede

Det er innarbeidet midler til utbygging av et bofellesskap med seks boenheter for unge personer med fysisk funksjonshemning. Estimert prosjektkostnad ekskl. tomter estimert til kr 34 mill. Vedtatt bevilgning videreføres i planperioden. Her vil det bli vurdert et nytt konsept med integrerte boliger i et større boligprosjekt i henhold til vedtatt Plan for omsorgsbygg 2019-2034. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.

5.9 Nytt bofellesskap til erstatning av Worsegården

Prosjektet omfatter realisering av ett bofellesskap til personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården hvor kommunal tildelingsrett utgår. Estimert prosjektkostnad er satt til kr 35 mill. Planlagt ferdigstillelse er i 2025. Vedtatt bevilgning videreføres i planperioden.

5.10 Bofellesskap for eldre/demens

Det er vedtatt realisering av et bofellesskap med 16 boenheter til målgruppen. Prosjektet har en estimert kostnad, ekskl. tomt, på kr 56 mill. Vedtatt bevilgning til prosjektet videreføres. Det vurderes plassering på Jåtun.

Finansiering av investeringer

5.11 Salg av boliger

I planperioden forutsettes det et årlig salg av tungdrevne boliger/leiligheter og uttynning av boligmassen i enkelte bydeler iht boligsosial handlingsplan 2018 – 2023. Det budsjetteres årlig kr 5 mill. til formålet. Salgsboliger vurderes nøye i henholdt til boligstandard, gjenanskaffelseskost, samt driftsbelastning i form av kapitalkostnader ved erstatning av boligmassen.

5.12 Investeringstilskudd 

Det budsjetteres kr 6,8 mill. i investeringstilskudd i 2021 knyttet til utbygging av bofellesskap for 4 personer med rus- og psykiatrilidelser, og kr 12,3 mill. til omsorgsboliger i bofellesskap i Gunnar Warebergs gate som boligforetaket vil eie. I 2024 er det budsjettert kr 40,5 mill. i investeringstilskudd knyttet til bofellesskapene St.Petri og Haugåsveien. I tillegg er det innarbeidet årlig tilskudd på kr 10 mill. relatert til boligkjøp.

5.13 Momskompensasjon

Forventet momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 39,4 mill. i planperioden, hvorav kr 5,4 mill. i 2021.

5.14 Låneopptak

Det er innarbeidet et samlet låneopptak i planperioden på kr 337 mill., hvorav kr 44,8 mill. er innarbeidet i 2021.

6. Etablererboliger

Etablererordning er en ordning der innbyggere i Stavanger som ikke har eid bolig før, kan få anledning til å skaffe seg sin første selveide bolig til en lavere pris enn markedspris, mot at det deltas i deler av klargjøringen av boligen, og at kriterier for tildeling oppfylles.

Det vil i løpet av årsskifte bli lagt fram en sak til politisk behandling om justering av gjeldende tildelingskriterier. Målsetningen med revidering av tildelingskriterier er å gjøre Stavanger kommune mer attraktiv for potensielle innflyttere og nåværende innbyggere i etableringsfasen, samt å imøtekomme bystyrets intensjon om å tilrettelegge for at så mange som mulig i Stavanger skal kunne eie sin egen bolig.

Kommunestyret vedtar overordnede rammer for kommunens boligpolitikk og har de siste årene vedtatt flere føringer som vil kreve økt samarbeid med private boligaktører, blant annet gjennom Plan for omsorgsbygg 2019-2034. For å nå vedtatte føringer vil gjennomføring av etablererboliger basere seg på tett samarbeid med både private aktører og Stavanger utvikling KF.

​Investeringer i etablererboliger inngår i foretakets budsjett og regnskap, men skal holdes adskilt fra den øvrige virksomheten, med særskilt finansieringsordning. Dette med hensyn å unngå at etablererordningen gir resultateffekt i foretakets driftsbudsjett i form av økte kapitalkostnader og på den måten reduserer vedlikeholdsmidlene til kommunale boliger.

Investeringer til etablererordningen finansieres med et avdragsfritt lån i bykassen som innfris ved boligsalg. Rentekostnader og tapte renteinntekter for bykassen belastes prosjektene.

Forslag til investeringer i etablererordning for planperioden 2021-2024 er en videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan.

Nr.	Prosjektnavn	Antall enheter/plasser	Ferdigstillelse	Kostnads-ramme	Budsjett 2021	Budsjett 2022	Budsjett 2023	Budsjett 2024
6.1.	Tastarustå B7, etablererboliger inkl. 6 puh boliger og en personalbase	56	2023	199 500	40 000	60 000	60 000	39 500
6.2.	Såra Bråde, etablererboliger	40	2023	117 000	30 000	32 000	44 000	11 000
6.3.	Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming, brukerid inkl. personalbase	7	2022	30 000	90 000	15 000	5 000
6.4.	Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming inkl. personalbase	7	2022	40 000	10 000	15 000	14 000
	Sum investeringsutgifter				89 000	122 000	123 000	50 500
	Finansiering av investeringer
6.5.	Investeringstilskudd						- 12 300	- 21 000
6.6.	Momskompensasjon				- 4 400	- 6 000	- 6 100	- 2 500
6.7.	Låneopptak					- 74 200		- 343 400
6.8.	Salg av etablererboliger					70 000		316 500
6.9.	Nedbetaling av lån						4 200	26 900
6.10.	Avsetning til investeringsfond				- 84 600	- 111 800	- 108 800	- 27 000
	Sum finansiering				- 89 000	- 122 000	- 123 000	- 50 500

Prosjektbeskrivelse

6.1 Tastarustå B7, etablererboliger

Prosjektet omfatter utbygging av 56 etablererboliger på Tastarustå, hvorav seks boenheter er forbeholdt personer med utviklingshemming og en boenhet til personalbase. Etter ferdigstillelse av prosjektet skal boligene selges til brukergruppen, mens personalbaser kjøpes og eies av boligforetaket. Forventet ferdigstillelse er i 2023, som er ett år senere enn vedtatt.

6.2 Søra Bråde, etablererboliger 

Prosjektet omfatter utbygging av 40 etablererboliger på Søra Bråde. Etablererordning innebærer utbygging av boliger som skal selges etter ferdigstillelse. Prosjektets bevilgning foreslås videreført. Forventet ferdigstillelse er i 2023, som er ett år senere enn vedtatt.

6.3 Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming, etablererbolig

Det er vedtatt oppføring av to bofellesskap i Gunnar Warebergs gate som skal være et tilbud om heldøgns tjenester for personer med utviklingshemming. Prosjektene realiseres som ett prosjekt og oppføres i regi av etablererordningen. Når prosjektet er ferdig dannes det et borettslag og sju andeler selges til brukerne, mens boligforetaket overtar ni andeler – sju boenheter og to personalbaser. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022.

6.4 Gunnar Warebergs gate, bofellesskap for personer med utviklingshemming

Det vises til tekstlinje over.

6.5 Investeringstilskudd

Det budsjetteres kr 12,3 mill. i investeringstilskudd i 2023 og kr 21 mill. i 2024 knyttet til utbygging av 19 omsorgsboliger i bofellesskap.

6.6 Momskompensasjon

I planperioden er det budsjettert med kr 19 mill. i forventet momskompensasjon.

6.7 Salg av etablererboliger

I planperioden er det forventet ferdigstillelse og salg av 56 etablererboliger i Tastarustå B7, 40 etablererboliger i Søra Bråde og 14 boenheter og to personalbaser i Gunnar Warebergs gate.

6.8 Nedbetaling av lån

Nedbetaling av lån til bykassen etter salg av etablererboliger, jf. linje 6.7 over.

6.9 Avsetning til utviklingsfond

Etablererordning er basert på selvkostprinsipp tillagt marginpåslag for dekning av uforutsette kostnader, framtidige reklamasjonsforpliktelser o.l. Differansen mellom prosjektenes kostnad og salgspris avsettes til utviklingsfond for framtidig dekning av overnevnte forpliktelser. Dersom etter garantiperiodens utløp er det fortsatt udisponerte midler på utviklingsfondet skal disse tilfalle etablerervirksomheten og disponeres av boligforetakets styre til utvikling av nye konsepter.

6.10 Låneopptak 

Etablererboliger finansieres ved låneopptak i bykassen for videreutlån til Stavanger boligbygg KF. Lånet er avdragsfritt i byggeperiode, og tilbakebetales til bykassen etter at prosjektene er solgte. Lånebehovet i planperioden utgjør kr 332,2 mill.

Styrets vedtak

Styret godkjenner forslag til drifts- og investeringsbudsjett jf. tabell 13.19, tabell 13.20 og tabell 13.21.