Handling- og økonomiplan 2021-2024 – Stavanger kommune

14 Befolkning

14 Befolkning

Per 1. januar 2020 hadde Stavanger kommune 143 570 innbyggere. I 2020 forventes det en vekst på om lag 870 innbyggere, som gir en samlet vekst på om lag 0,6 prosent. Samme vekstrate er forventet i 2021. Deretter forventes veksten å ligge på om lag 0,7 prosent ut HØP-perioden. Det er noe lavere enn hva som ble lagt til grunn i fjorårets handling- og økonomiplan.

Det forventes lav flytteaktivitet i perioden, spesielt de første to årene. Befolkningsveksten vil derfor først og fremst bestå av fødselsoverskudd.

Figur 14.1 Befolkningsprognose 2020-2027

Regional utvikling med betydning for demografi

Forventninger på kort sikt

Rogaland og Stavanger er svært følsom for utviklingen i sysselsettingen i petroleumsnæringen. Innvandring til regionen har vært den store driveren for befolkningsvekst de siste årene, og korrelerer sterkt med utviklingen i sysselsatte i denne næringen. Det er derfor grunn til å anta at utviklingen i petroleumsnæringen vil ha stor betydning for den demografiske utviklingen i regionen framover.

Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivingene. Ved inngangen til 2020 var bildet positivt, og befolkningsveksten fulgte den økte sysselsettingen i regionen, som først og fremst skyldtes økt aktivitet innen utvinning av olje og gass. Koronapandemien endret bildet totalt i mars 2020. Utsiktene for økonomien ble dramatisk endret, med rask økning i arbeidsledigheten, kraftig fall i oljepris og kraftig fall i BNP.

Prognosene fra Norges bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen av den norske økonomien er preget av betydelig usikkerhet. Figur 14.2 viser historisk utvikling i oljeinvesteringer samt SSB sine anslag for perioden 2020-2023 i henholdsvis april, juni og september. Stortingets vedtak i juni 2020 om skatteendringer for oljebransjen, som styrket rammebetingelsene for investeringer på sokkelen, slår kraftig ut i SSB sine forventninger til utviklingen i petroleumsnæringen i 2023.

Figur 14.2 Viser SSBs forventninger til utvikling i investeringer i petroleumsnæringen. Tallene er hentet fra de ulike konjunkturtendensene SSB har publisert i år. Kilde: SSB

Nettoinnvandring

Nasjonalt refereres MMM til som hovedalternativet for fødte, døde og innvandring.

Nasjonalt refereres MMM til som hovedalternativet for fødte, døde og innvandring.
Nærmere informasjon finnes på www.ssb.no/folkfram

SSB presenterte nye nasjonale framskrivinger i juni 2020 og disse er tolket og vurdert opp mot framskrivingene i Stavanger. SSB sine nasjonale framskrivinger er basert på fødte, døde, flytting og innvandring. Hovedalternativet refereres gjerne til som MMM, som reflekterer at det midtre anslaget for disse komponentene inngår.

SSBs MMM-framskriving legger til grunn fall i den samlede nettoinnvandringen til Norge, og tallene er dermed lavere enn 2018-framskrivingen. SSB sine forventninger er basert på en antagelse om færre unge voksne og sterkere økonomi i de landene vi har hatt sterk arbeidsinnvandring fra. I hovedsak gjelder dette EU-land i det tidligere Øst-Europa.

Nettoinnvandring til Norge og Stavanger er naturlig nok sterkt sammenfallende. Gitt at denne utviklingen fortsetter, vil en forvente svakere innvandring til Stavanger enn det som tidligere er lagt til grunn.

Figur 14.3 Viser historisk nettoinnvandring til Norge og Stavanger, samt SSBs framskriving av innvandringen i mellomalternativet. Kilde: SSB, 2020

Innenlands flytting og boligmarkedet

Storbyområdet er sammensatt av Sandnes, Sola Randaberg og Stavanger.

Storbyområdet er sammensatt av Sandnes, Sola Randaberg og Stavanger.

Nær 70 prosent av innvandringen til storbyområdet, kommer til Stavanger. Høy innvandring er imidlertid sterkt korrelert med høy innenlands utflytting fra Stavanger til den øvrige regionen. Dette henger sammen med situasjonen i boligmarkedet i Stavanger. Lavere innvandring forventes å slå ut i lavere netto utflytting innenlands for Stavanger. Dette gjelder spesielt flytting til nabokommuner. Befolkningsutviklingen i Stavanger er en viktig driver for befolkningsutviklingen i nabokommunene.

Figur 14.4 Viser nettoflyttinger til Stavanger fra utlandet og Rogaland. Kilde: KOMPAS/SSB, 2020

Denne sammenhengen med befolkningsutviklingen i nabokommunene er knyttet til boligmarkedet. Stavangers kapasitet når det gjelder boligbygging, vil derfor være en viktig driver for befolkningsutviklingen i Stavanger og regionen. Slik sett vil forholdet mellom innvandring og innenlands flytting trolig gi en utjevnende effekt for befolkningsveksten i Stavanger.

Boligbyggingen i Stavanger er lav i forhold til folketallet. Selv om planlagte boligprosjekter viser stort potensiale, forblir etterspørsel i ny-boligmarkedet svak og dermed nybyggingen relativt lav. En årsak til dette kan være at prisforskjellen på nye boliger i Stavanger er mye høyere enn i nabokommunene. Bruktboligmarkedet i Stavanger er også langt billigere enn nyboligmarkedet, slik at sirkulasjonen blir svakere. En annen årsak kan være at befolkningen øker i de eldre aldersgruppene, mens det er stagnasjon i gruppen unge voksne. Dette gir en befolkning som i utgangspunktet flytter lite, og det skaper mindre sirkulasjon i boligmarkedet. Aktører i boligmarkedet jobber kontinuerlig med nye konsepter tilpasset etterspørselen. Det er likevel befolkningsveksten som vil være den viktigste driveren.

Fødte

Både i Norge og i Stavanger har det siden 2009 vært en sterk nedgang i antall fødte. Fødselstallene i 2019 var de laveste i Stavanger siden 1988. Hvordan den pågående pandemien vil påvirke fødselstall er usikkert. SSB forventer i sine nasjonale framskrivinger at pandemien vil gi noe lavere fødselstall de neste to årene. Deretter forventes fødselstallet å øke noe igjen.

Stavanger følger i stor grad de nasjonale fødselsratene, og vi har derfor lagt til grunn SBB sitt hovedalternativ for nasjonale fødselsrater i befolkningsframskrivingen. Antall fødte forventes å ligge på et lavt nivå ut 2023, for deretter å stige moderat fram mot 2036.

Døde

SSB forventer at levealderen i Norge vil øke. SSBs nasjonale dødsrater ligger til grunn for Stavangers framskrivningstall. Naturlig nok gir dette relativt likt forløp. Eventuelle avvik kan forklares med ulik dødelighet i ulike bydeler i Stavanger, og det tas høyde for dette i Stavanger kommunes beregninger.

Resultater av framskrivingene

Ulikheter i SSB og Stavanger kommunes vurdering av flytting

For årene 2021 og 2022 forventes det at nettoflyttingen blir lav som følge av koronapandemien. Flytting over landegrensene har midlertidig stoppet opp og SSB forventer også at den innenlandske flytteaktiviteten vil bli lav som følge av koronapandemien. I tråd med historisk erfaring forventer også Stavanger kommune at lav innvandring vil medføre lav innenlandsk flytting, se figur 14.4. Nettoinnflyttingen forventes fra og med 2023 å øke noe, men økningen vil bli mer moderat.

Samsvar i forventninger til nettoflytting på kort sikt er forklaringen på at SSB sitt hovedalternativ i år er samstemt med Stavanger kommune sin hovedframskriving for de neste to årene. Fra og med 2023 er imidlertid Stavanger kommunes framskriving langt mer optimistisk enn hovedalternativet til SSB. I et lengre perspektiv ligger derfor Stavangers framskriving tettere opp mot SSB sitt alternativ for høy nasjonal vekst. Hovedårsaken er forventninger til flytting.

I Stavangers analyser viser historien at lavere netto innvandring til Stavanger, gir tilsvarende lavere netto innlands utflytting. Med andre ord, kommunen forventer at boligmarkedet i Stavanger vil være i stand til å produsere om lag 500 – 700 boliger per år. En slik utvikling medfører en lavere innenlands utflytting enn det SSB legger til grunn.

Figur 14.5 Viser ulike flyttetrender (eksterne) som ligger inne i alternative trendframskrivninger, og hovedalternativet som ligger til grunn for årets framskrivinger. Kilde: Stavanger kommune/SSB

Framskrivingen gir en årlig vekst på mellom 0,5 – 0,7 prosent. Dette er noe lavere enn tidligere framskrivinger, hvor veksten har vært på om lag 1 prosent. Det er knyttet stor usikkerhet til videre utvikling, og forventningene er justert noe ned. Årsaken til dette er på kort sikt koronapandemien. På noe lengre sikt skyldes det forventninger til svakere utvikling i petroleumsnæringen utover på 2020-tallet.

Fødselsoverskuddet er forventet å gi en folkevekst på om lag 0,4 – 0,5 prosent, selv om befolkningen blir eldre og antall barnefødsler holder seg på et relativt lavt nivå. Stavanger har med andre ord fortsatt en underliggende god demografisk sammensetning som utgangspunkt for vekst.

Nettoflyttingen står for mellom 0,1 – 0,2 prosent av den kommende folketilveksten i Stavangers hovedalternativ. Netto flyttingen er fortsatt positiv, men betydelig svakere enn forventningene til fødselsoverskuddet.

Forventninger til framtidig boligbygging

Framskrivingen av befolkningen fordeles ned på lavere geografiske nivåer i kommunen, basert på boligmarkedet. Grunnlaget for dette er eksisterende boligmasse i kombinasjon med et boligbyggeprogram som fordeler boligbyggebehovet på ulike boligprosjekter i kommunen. Boligbyggeprogrammet består utelukkende av ferdig regulerte planer på område eller detaljnivå (gamle Stavanger kommune), samt forventninger til såkalt ifylling (mindre boligprosjekter i eksisterende bebygde områder).

Siden den regulerte boligmassen er langt høyere enn framtidig boligbehov, gjøres det en prioritering av hvor en forventer at nye prosjekter vil komme. På kort sikt – innenfor 4 år, vil dette i stor grad være basert på salgsklare prosjekter og utvikling av disse. På lang sikt legges de overordnede politiske føringene til grunn. For gamle Stavanger kommune er dette forankret i byutviklingsstrategien, for øvrige deler av kommunen er det basert på oversikt over regulerte boligtomter i de aktuelle kommunedelene.

Figur 14.6 Viser fordeling av boliger for hele perioden i de ulike kommunedelene. Studentboliger er utelatt.

Folkevekst etter alder

Stavanger vil framover ha sterkest vekst i befolkningen over 65 år. Svakest vekst får vi blant barn og unge, hvor det forventes en nedgang fram mot 2030. Først i slutten av 2024 forventes det at samlet folkevekst vil være tilbake på dagens nivå.

Hovedframskrivingen forutsetter vekst i gruppen unge voksne, spesielt de fra 20 til 44 år. Det er her Stavanger har størst avvik i forhold til SSB sitt hovedalternativ. SSB forventer et fall i aldersgruppen unge voksne ut hele framskrivingsperioden, først og fremst på grunn av netto utflytting.

Folkevekst i kommunedelene

De neste årene forutsettes det at veksten først og fremst vil skje på Storhaug, dernest vil Hinna få en sterk vekst fra og med 2025. En stor usikkerhet er knyttet til de øvrige utbyggingsområdene, som Hundvåg og Madla. Det er igangsatt en del boligprosjekter i disse områdene, men salget er moderat i de salgsklare prosjektene og dette påvirker ambisjoner om boligbygging i disse områdene. Usikkerheten er derfor stor når det gjelder takt i boligbyggingen og dermed folkeveksten for disse områdene.

Figur 14.7: Viser folketilvekst etter kommunedel i Stavanger i hovedalternativet. Kilde: Stavanger kommune/KOMPAS