2.1 Utfordringsbildet – endringer

Redusert oljepris og koronapandemi

Det har oppstått betydelige endringer i utfordringsbildet i 2020. Redusert oljepris, petroleumsinvesteringer som er lavere enn forventet og koronapandemien fører til at de økonomiske utsiktene er mer usikre enn på lenge. Enkelte deler av den sosiale infrastrukturen, som for eksempel drift av helse- og velferdstjenester, krever mer ressurser som følge av smitteverntiltak. Den senere tids oppblomstring av smittespredning enkelte steder, minner oss på at koronapandemien ikke er over.

Endringer av vaner, valg og forbruksmønster utfordrer etterspørselen etter varer og tjenester. Gode velferdsordninger vil på kort sikt være med å begrense inntektsbortfallet hos de som rammes av permittering eller arbeidsledighet. Det er usikkert hvilke tiltak som vil videreføres på lengre sikt. Permitteringer, høyere arbeidsledighet, voksende sosialhjelpskostnader og lavere skatteinntekter vil gi vår oljeavhengige region betydelige utfordringer.

Omstilling i næringslivet og det grønne skiftet

Næringslivets omstillingsevne settes på prøve. For noen vil det ikke bare handle om omstillingsevnen, men også om å overleve på lengre sikt. Svak kronekurs styrker den internasjonale konkurranseevnen. I hvilken grad det vil utvikles vekst i arbeidsplasser og verdiskapning i andre næringer enn i petroleumssektoren i tiden som kommer, gjenstår å se.

En bærekraftig økonomi må omstilles til å bli mindre avhengig av ikke-fornybare ressurser som olje og gass. En slik omstilling er ekstra utfordrende når oljeprisen og redusert aktivitetsnivå, fører til lavere inntekter fra olje- og gassproduksjonen. Dette vil også kunne føre til lavere investeringer i grønn teknologi, som vil være nødvendig for det grønne skiftet. Det grønne skiftet forventes å bety en gradvis transformasjon bort fra ikke-fornybar energi som olje og gass, og over til fornybar energi som for eksempel vindkraft. Styrken på og omfanget av slike endringer utfordrer økonomiens olje- og gassavhengighet.

Klimabudsjett og nasjonal veileder – verktøy for klimastyring

Program for storbyrettet forskning

Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim er storbyer i norsk sammenheng – ut fra størrelse og regional rolle. Storbyene har om lag en firedel av Norges befolkning, og storbyregionene det dobbelte. Godt over 60 prosent av norsk verdiskapning skjer i de fem storbyregionene, og mer enn en firedel av landets befolkningsvekst kommer i storbyene.

Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim er storbyer i norsk sammenheng – ut fra størrelse og regional rolle. Storbyene har om lag en firedel av Norges befolkning, og storbyregionene det dobbelte. Godt over 60 prosent av norsk verdiskapning skjer i de fem storbyregionene, og mer enn en firedel av landets befolkningsvekst kommer i storbyene.

Program for storbyrettet forskning er et samarbeid mellom storbykommunene og KS om forskningsprosjekt for storbyene.

Mer om Program for storbyrettet forskning finnes i Program for storbyrettet forskning, Årsmelding 2019.

Et grønt skifte reiser blant annet problemstillinger om endring av energibruk, forbruksmønstre og miljøvennlige bygg. I denne sammenhengen pågår det et prosjekt i regi av Program for storbyrettet forskning, for å bistå storbykommunene i å videreutvikle arbeidet med klimabudsjett som styringsverktøy for reduksjon av klimagassutslipp. Prosjektet tar sikte på å bedre forståelsen av hvordan klimabudsjettarbeidet i praksis skal innlemmes i virksomhetens daglige drift og styring. Sluttrapport skal leveres i november 2020.

En god del av klimaarbeidet til Stavanger kommune er nybrottsarbeid. Utvikling av en nasjonal veileder for klimabudsjett og -styring, finansiert av Miljødirektoratets Klimasats-midler som er i gang, forventes ferdig ved årsskiftet 2020/2021. Denne veilederen vil bidra til deling av erfaringer fra blant annet Oslo kommunes arbeid med klimabudsjett, som har pågått i flere år.

Stavanger kan bli en av Europas 100 klimanøytrale forgangsbyer

I tilknytning til utviklingen av kommunens klimabudsjett og som en del av oppfølgingen av klimaplanen, skal muligheter for og eventuelle konsekvenser av å gjøre Stavanger til en foregangsby innen klimanøytralitet i Europa utredes. Stavanger har ambisiøse klima- og miljømål som sier at kommunen skal redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030. Utredningen vil vise om satsingen for å nå disse målene må styrkes.

Dette handler om mulig medlemskap i det nye rammeprogrammet Horisont Europa (HEU), som skal pågå fra 2021 til 2027. HEU er en avløsning av Horisont 2020 (H2020). HEU skisserer fem samfunnsoppdrag som skal bidra til å løse noen av de største globale utfordringene. Ifølge EU er løsningen av disse oppgavene vår tids månelanding, og ikke et prosjekt med tidsavgrenset ramme og budsjett. EU sin ide er at rundt 100 foregangskommuner skal bevise at det er mulig å bli klimanøytral innen 2030, slik at veien til klimanøytralitet skal bli enklere å oppskalere og utvide til alle byer innen 2050.

Endringer i kommunens handlingsrom

Regjeringens og Stortingets økonomiske politikk overfor kommunene er styrende for aktivitetsnivået i sektoren. Statsbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen setter rammene for kommunenes økonomiske handlingsrom. Kommunal planlegging må foretas innenfor rammene økonomien, lovgivningen og kommunens folkevalgte fastsetter. Forutsetningene for kommunens økonomi har endret seg betydelig på kort tid, se sak 112/20 til formannskapet 11. juni.

Utfordringene fremover vil, uavhengig av koronapandemien, bli store. Reduserte inntekter og voksende kostnader forventes å prege kommunens økonomiske utvikling i tiden som kommer. Utfordringen er ikke manglende ambisjoner, men inntektsgrunnlaget for å sikre riktige og kvalitativt gode tjenester. Med begrensinger på inntektssiden og forventninger om vekst i velferdstilbudet til en befolkning med en økende andel eldre, stilles det strenge krav til prioriteringer mellom ulike typer tjenester.

Strammere økonomiske rammer utfordrer kommunens ambisjonsnivå, prioriteringsmuligheter og framtidige utvikling. Stavanger er en mangfoldig kommune både geografisk, næringsmessig og befolkningsmessig. Mangfoldet gir muligheter for valg av ulike utviklingsretninger innenfor det økonomiske handlingsrommet kommunen til enhver tid har.

Prioriteringer for et bærekraftig kommunalt aktivitetsnivå – omstilling

Stavangers økonomiske situasjon krever gjennomarbeidede prioriteringer og tydelige omstillingstiltak for å sikre bærekraft i det lange løp. Handlingsrommet kommunen har for å øke inntektene er i stor grad begrenset av statlig styring, lover og forskrifter. Oppfyllelse av kommunens egne finansielle måltall danner grunnlag for økonomisk handlefrihet over tid. Økonomistyring i tråd med de til enhver tid gjeldende rammer sikrer balanse over tid, mest mulig stabil tjenesteproduksjon, formuesbevaring og muligheter for å håndtere økonomisk usikkerhet. Økonomiske reserver plassert i fond, gir buffer til å håndtere risiko ved at fond kan brukes til å skjerme drifts- og investeringskostnader for svingninger i økonomiske rammebetingelser.

Virkemidler for å oppnå kostnadskontroll kan være å redusere ikke lovpålagte tjenester, redusere tjenester med høye kostnader og å intensivere arbeidet med å oppnå kommunes finansielle måltall, samt riktig størrelse på fond. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at redusert tilgang på enkelte tjenester kan føre til økt behov for andre tjenester. Nødvendig kompetanse og kapasitet, statlige bemanningsnormer, lovpålagte tjenester, intensjonsavtalen fra kommunesammenslåingen, pågående satsinger og investeringer kombinert med effektiv ressursutnyttelse innenfor gjeldende økonomiske rammer, er markører for et bærekraftig kommunalt aktivitetsnivå.

Kommunens nye visjon – vi bygger fellesskap

Å lykkes med omstillingsarbeid krever felles innsats. Gjennomføring av nødvendig omstilling fordrer innsats fra kommunen for, og sammen med innbyggerne. Stavangers nye visjon, vi bygger fellesskap, setter retning for utviklingen av kommunen i årene som kommer. Visjonen beskriver kommunens samfunnsoppdrag – hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Å bygge skaper assossiasjoner både til å bygge relasjoner, samfunnsstrukturer og byrom. Mange fortellinger knyttet til den nye kommunen handler om fellesskap blant annet i form av samskaping, mangfold, inkludering og regionsamarbeid. Visjonen fremhever at vi strekker oss etter fellesskap, og at så mange som mulig inviteres til å delta i å bygge fellesskap.

2.2 Sysselsetting og demografisk utvikling – endringer

Endringer i arbeidsmarkedet

Når det gjelder arbeidsmarkedet og sysselsettingsmuligheter, er det betydelige endringer siden kommuneplanens samfunnsdel og Handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble utarbeidet. De økonomiske utsiktene er mer usikre enn på lenge. Sysselsettingsveksten har avtatt og arbeidsledigheten er fremdeles høy, selv om den er på vei nedover. På tross av betydelige svingninger i arbeidsledigheten på få måneder, synker den for tiden raskere enn tidligere anslått.

Norge er en liten, åpen økonomi, og hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg i tiden som kommer er uvanlig usikkert. Lav oljepris, selv med noe stigning den senere tid, det grønne skiftet, koronapandemien og redusert økonomisk vekst internasjonalt bidrar til denne usikkerheten. Reduksjonen i oljeinvesteringene, som var forventet å inntreffe fra 2022, er allerede i ferd med å komme til syne. SSB antar at det vil komme et kraftig fall i oljeinvesteringen i 2021. Hvordan oljeskattepakken fra staten vil spille inn på aktiviteten i petroleumssektoren, er en viktig premiss for aktiviteten i resten av næringslivet.

Veksten i sysselsettingen særlig i privat sektor, men også i det offentlige, har langt på vei stoppet opp. Blir det utflytting fra kommunen til jobber andre steder, vil det resultere i reduserte skatteinntekter. For en skattesterk kommune som Stavanger vil en slik utvikling naturligvis by på økonomiske utfordringer.

Endringer i befolkningsutviklingen

Tilgang på arbeidsplasser er en viktig premiss for befolkningsutviklingen i Stavanger. Det er fortsatt usikkert hvilke demografiske konsekvenser kombinasjonen av redusert oljepris, størrelsen på petroleumsinvesteringene og koronapandemien vil gi. Befolkningsutviklingen er basert på framskrivning av antall fødte, antall døde og størrelsen på innvandringen. Tilgang på attraktive boliger spiller også inn.

Fødselsrate

Fødselsrate defineres som levendefødte i et år per 1000 av middelbefolkningen.

Fødselsrate defineres som levendefødte i et år per 1000 av middelbefolkningen.

Befolkningstallene fra framskrivningen sommeren 2020 er nedjustert til en vekst på mellom 0,6 % og 0,7 % i handlings- og økonomiplanperioden 2021-2024. Fødselstallene forventes å holde seg lave i noen år framover mot 2023, for deretter å begynne å vokse igjen som en konsekvens av økt fødselsrate kombinert med noe større årskull av unge voksne. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til fødselstallene. Dette fordi fødselstallene blant annet er basert på en antakelse om at koronapandemien vil medføre reduksjon i antall fødsler.

Dødeligheten ser ut til å bli relativt stabil. På grunn av blant annet redusert migrasjon under koronapandemien, forventes innvandringen å avta.

I grove trekk viser befolkningsframskrivningene at befolkningstallene forventes å bli noe lavere enn tidligere antatt for kommunen totalt sett. Imidlertid er det enkelte forskyvninger mellom kommunedeler som vil gi seg utslag i endret behov for sosial infrastruktur.

Endringer i boligmarkedet

Selv om boligprisutviklingen fortsatt er moderat, forventes det at lave renter kombinert med lav boligbygging etter hvert vil gi vekst i boligprisene. Arbeidsmarkedet og befolkningsutviklingen danner viktige premisser for boligetterspørselen, som i sin tur gir konsekvenser for forventet boligbygging. Boligbyggingen skal følge prioriteringene i byutviklingsstrategien og utbyggingsrekkefølgen som er beskrevet der. Se sak 64/19 til kommunalutvalget 26. november 2019.

2.3 Sammenheng – kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen

Arealdel

Arealdelen består av kart og bestemmelser som viser hvor det for eksempel skal bygge nye hus, veier, parker og lekeplasser.

Arealdelen består av kart og bestemmelser som viser hvor det for eksempel skal bygge nye hus, veier, parker og lekeplasser.

Samfunnsdel

Samfunnsdelen består av mål og strategier som forteller hvilken retning samfunnet skal utvikle seg i. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for både Handlings- og økonomiplanen og andre fagplaner.

Samfunnsdelen består av mål og strategier som forteller hvilken retning samfunnet skal utvikle seg i. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for både Handlings- og økonomiplanen og andre fagplaner.

Kommuneplanen

Kommuneplanen gir overordnede føringer for hvordan Stavanger skal utvikle seg i årene som kommer. Planen består av to deler, en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens tidshorisont er 16 år, og den rulleres hvert fjerde år.

Handlings- og økonomiplanen

Handlings- og økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen. I praksis betyr det at føringene fra kommuneplanen 2019-2034 er tatt hensyn til i kommunedirektørens forslag til prioriteringer i handlings- og økonomiplanen 2021-2024. De økonomiske hovedprioriteringene i handlings- og økonomiplanen 2021-2024 synliggjør kommunedirektørens foreslåtte prioriteringer, i retning av å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel.

Utfordringsbildet, mål og strategier og de langsiktige hovedretningene som kommuneplanen har staket ut, viser veien til et mer detaljert blide av tiltakene i tjenestekapitlene i handlings- og økonomiplanen. Arbeidet med å sikre sammenheng mellom kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen, er videreutviklet i prosessen med å ferdigstille handlings- og økonomiplanen for 2021-2024. Dette er i tråd med ny kommunelov som knytter kommuneplan og handlings- og økonomiplanen tettere sammen.

Satsingsområder fra kommuneplanens samfunnsdel og foreslåtte prioriteringer

I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det startet et arbeid med å tydeliggjøre utfordringer og muligheter innenfor kommuneplanens tre satsingsområder: Gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss. Den samskapende kommunen, som handler om kommunens rolle i samfunnsutviklingen, peker på at kommunen skal bli flinkere til å utvikle nye løsninger sammen med andre – ikke bare internt, men også med innbyggere, næringsliv, forskningsmiljø og frivillige organisasjoner.

Disse satsingsområdene inngår i grunnlaget for kommunedirektørens forslag til prioritering av tiltak i kommunens tjenesteområder. Kommunen og vi, stilken, symboliserer kommuneorganisasjonen som må jobbe på nye måter for å nå målene. Kapitlet Langsiktige satsinger for en bedre kommune fra handlings- og økonomiplanen 2020-2023, og prosessen med å utarbeide arbeidsprogram og planbehov inkludert strategiske satsinger for de politiske hovedutvalgene, kommunalutvalget og formannskapet inngår også i kommunedirektørens forslag til prioritering av tiltak i tjenesteområdene. Endringer i utfordringsbildet inneværende år, i form av lavere oljepris og koronapandemi, spiller også inn.

Arbeidsprogram, planbehov og strategiske satsinger

Formålet med å utarbeide arbeidsprogram og planbehov for de politiske hovedutvalgene, kommunalutvalget og formannskapet var å få til en dialog og avklaring mellom folkevalgte, og mellom folkevalgte og administrasjonen om hva kommunen ønsker å prioritere, og hva som er realistisk innenfor gjeldende økonomiske og kapasitetsmessige rammer.

Kommunedirektøren la, i tilknytning til presentasjonen av planbehov og arbeidsprogram, frem forslag til strategiske satsinger for hvert av de politiske hovedutvalgene i sak 49/20 til kommunalutvalget 28. april. De foreslåtte strategiske satsingene er en konkretisering av kommuneplanens samfunnsdel, og skal fungere som bindeledd mellom kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen.

Kommunalutvalget, formannskapet og de politiske hovedutvalgene har vedtatt forslagene til strategiske satsinger for valgperioden. Forutsatt økonomisk dekning, er disse strategiske satsingene veiledende for arbeidet med handlings- og økonomiplanen 2021-2024. Dette betyr at innsats og ressurser skal rettes mot målene kommuneplanen har pekt ut innenfor Gode hverdagsliv, Regionmotoren, Grønn spydspiss og Den samskapende kommunen.

2.4 Gode hverdagsliv

Et godt liv skapes sammen med familie og venner, i arbeidsfellesskap og nettverk, i aktive lokalmiljø. Kommunen vil være med å skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Det skal legges til rette for driftige lokalmiljø der innbyggerne tar en aktiv rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. Mangfoldet skal brukes som en ressurs i utviklingen av nærmiljøene, gjennom involvering og samskaping. En god barndom legger grunnlaget for et godt liv, og bringes videre gjennom generasjoner. Å gi barn et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet er en av kommunens viktigste oppgaver.

De fleste innbyggerne i Stavanger lever gode liv, men inntektsforskjellene er større enn i resten av landet. Ulikhetene øker, både når det gjelder helse og levekår. Utjevning av sosial ulikhet er derfor viktig – både for mindre privilegerte innbyggere og for stabiliteten i lokalsamfunnet.

Kommunens innbyggere blir flere eldre, og stadig flere innbyggere har omfattende behov for bistand. Samtidig går andelen yrkesaktive ned. Nye måter å løse oppgavene på, ny teknologi, økt kompetanse og tverrfaglig samhandling skal bidra til økt grad av egenmestring og utsatt hjelpebehov.

Mål

• Stavanger vil ha driftige lokalmiljø
• Stavanger vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet
• Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg selv best mulig gjennom hele livet

Strategiske satsinger i planperioden

Utvikle gode og inkluderende leke- og læringsmiljø for alle barn i barnehage og skole

Høsten 2020 innføres det nye læreplaner i skolen. Arbeidet med å innføre de nye læreplanene har høy prioritet. En generell utviklingstrend er at det stilles økte krav til individuell tilrettelegging og inkludering i oppveksttjenestene, både fra myndighetene og fra innbyggerne. Kommunen må satse på tiltak som bidrar til god inkludering innenfor fellesskapet i barnehage og skole for å kunne møte individuelle behov innenfor begrensete økonomiske rammer.

Tidlig og tverrfaglig innsats gjennom forebyggende arbeid

Å satse på forebyggende tiltak som settes inn tidlig i et barns liv, er både bedre for det enkelte barn og en bedre måte å bruke kommunens ressurser på. Oppveksttjenestene må samarbeide godt til barns beste.

Rekruttere og beholde medarbeidere for å ivareta nasjonale bemanningsnormer og kompetansekrav

Det er en utfordring å rekruttere nok kvalifiserte ansatte i oppveksttjenestene. Statlige bemanningsnormer og skjerpete kompetansekrav styrker behovet for rekruttering og kompetanseutvikling. Tiltak som bidrar til å heve kompetanse og til å rekruttere og beholde medarbeidere må prioriteres.

Inkludering av barn i lavinntektsfamilier – oppsummering av to satsingsområder med fellestrekk

Formannskapet har inkludering av barn i lavinntektsfamilier og utvalg for oppvekst og utdanning har inkluderende tiltak for barn i lavinntektsfamilier som et av sine satsingsområder. Her følger en oppsummering av disse satsingsområdene:

Stavanger kommune satser på inkludering av barn som lever i lavinntektsfamilier gjennom oppfølging av handlingsplanen Barn vil være med! Arbeid med inkludering er viktig for å motvirke sosial ulikhet og for å hindre at levekårsutfordringer går i arv. For å forhindre utenforskap må kommunen satse på tiltak som bidrar til at barn i lavinntektsfamilier kan delta i sosiale felleskap med andre barn.

Styrke barn og unges medvirkning

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Å involvere barn og unge i utviklingen av kommunens tjenester, vil bidra til å gjøre tjenestene bedre og mer treffsikre. ​

Fritidsarenaer

Fritidsarenaer er sentrale for barn og unges utvikling av sosiale ferdigheter, tilhørighet og felleskap. Kultur-, ferie- og fritidsaktiviteter for barn og unge, som flest mulig deltar i, er derfor viktig. Tilbudet skal virke sosialt utjevnende, være utviklet i sammen med barn og unge og det skal satses på flere tilbud i barn og unges nærmiljø. ​

Idrett ​

Hovedprinsippet i utbygging av nye idrettsanlegg vil fortsatt være flerbruk, sambruk og kompakte fleksible løsninger.

Samfunnsdialog

Nasjonal frivillighetsmelding samt vedtak i kommunestyret tilsier at det skal jobbes for å øke tilgjengelighet av kommunale bygg for innbyggere og frivillige lag og organisasjoner. Dersom man skal nå mål om å legge til rette for frivillighet, kultur, idrett, organisasjonsliv og innbyggerinitiativ, forutsetter det økt tilgang til fleksible ordninger for flerbruk og sambruk av eksisterende og framtidige kommunale anlegg og lokaler. ​

Stavanger kommune forvalter tilskudd til lag, organisasjoner og virksomheter innen blant annet frivillighet, kultur, idrett, næringsliv, nærmiljø tiltak, helse og omsorg, fritid for mer enn kr 170 mill. i året (kap. 14 Handlings- og økonomiplanen 2020). Tilskuddsordningene er lite samordnet og forvaltningsrevisjon Samarbeid med frivillige organisasjoner peker blant annet på behov for å bedre rettferdigheten av tilskuddsordningene og standardisering av søknads- og rapporteringsprosess (Kommunestyre sak 68/19). Det etableres et prosjekt med mål om å sikre forsvarlig forvaltning av kommunens midler, likebehandling av søkere, innsyn i tildelingsprosessene og mer effektiv saksbehandling.

Kommunedelsutvalgene skal ta en mer aktiv rolle i nærmiljøutviklingen, og får økt ansvar for å utvikle og prioritere tiltak i nærmiljøet. Hvordan dette skal skje vil konkretiseres i Strategi for nærmiljøutvikling og områdeløft i Stavanger, som er forankret i Kommunalutvalget. Innbyggertorgene i Vikevåg og på Judaberg er under etablering og skal være en arena for samskaping med kommunen. ​

Leve HELE LIVET – videreutvikle og forsterke innsatsen ​

Leve HELE LIVET skal være uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnivå. Ved å understøtte brukernes vilje og evne til å mestre egen hverdag, utnytte ny velferdsteknologi og etablere nye arbeidsmåter skal kommunen jobbe målrettet for å utsette behovet for hjelp og styrke den enkeltes ressurser og muligheter. Brukerne skal få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv og klare seg best mulig. Kompetanseheving, holdningsendring og kontinuerlig forbedring av tiltakene som iverksettes, er avgjørende for å lykkes med Leve HELE LIVET. Stavangers Leve HELE LIVET-satsing videreføres, og regjeringens eldrereform integreres i satsingen.

Ivareta brukere med behov for ressurskrevende tjenester​

Kommunen har hvert år en jevn tilvekst av yngre personer med varige behov for omfattende helse- og velferdstjenester. Kommunen må innrette tjenestene for å møte denne veksten. Brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp, blant annet gjelder dette barn og unge og deres familier. Arbeids- og aktivitetstilbud har avgjørende betydning for livskvaliteten, i tillegg til tilrettelagte tjenester og gode boligløsninger.

Sosialhjelpsmottakere og deltakere i introduksjonsprogrammet ut i arbeid, aktivitet eller utdanning​

Handlingsrommet som kommunen hadde mens arbeidsmarkedet var godt, er mer usikkert etter koronapandemiens utbrudd. Langtidsledighet og arbeidsledighet blant unge kan bli en stor utfordring. Kommunen må jobbe for å unngå at innbyggerne blir eller forblir langtidsledige. Langvarig ledighet og svak økonomi øker faren for utenforskap både for voksne og barn.

Det viktigste tiltaket for å hjelpe familier ut av lavinntekt og dermed bekjempe barnefattigdom er å få foreldrene ut i jobb. I tillegg vil kommunen øke satsingen på rask tilknytning til arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Fremskaffe flere boliger til brukere med behov for heldøgnstjenester   ​

Kommunen vil satse på boligløsninger som kan møte individuelle behov og støtte til å klare seg i egen bolig. Større differensiering i boformer blir viktig for å kunne imøtekomme fremtidens boligbehov. Flere bemannede bofellesskap må likevel ferdigstilles, dette for å dekke økt behov samt hensiktsmessig utnyttelse og sirkulasjon av plassene. Samtidig må innbyggerne i større grad ta ansvar for å skaffe seg egnet bolig før helsen svikter.

Rekruttere og beholde helsepersonell​

Stavanger har i likhet med mange andre kommuner utfordringer med å rekruttere nye leger til fastlegeordningen. Tiltak for å rekruttere og beholde fastleger må iverksettes. Ny spesialistforskrift gir kommunen et omfattende ansvar når det gjelder tilrettelegging for utdanning av legespesialister innen allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin. Sykepleiere er også en etterspurt kompetanse. ​

2.5 Regionmotoren

Stavanger er den største kommunen i fylket, og har en sentral rolle i den regionale utviklingen. Tilgang til arbeid er en viktig grunn til at folk velger å bosette seg her. Den internasjonale og mangfoldige befolkningen gjør oss attraktive og bidrar til nyskaping.

Næringslivet i regionen er i stor grad knyttet til olje- og gassproduksjon, og konjunktursvingninger får store ringvirkninger. Stavanger er en kulturby, universitetsby og en blågrønn kommune, der landbruk, havbruk og bioøkonomi er eksempler på næringer med mulighet for å vokse. Stavanger er en stor industrikommune, med gode forutsetninger for å videreutvikle moderne og variert industri som grunnlag for vekst i arbeidsplasser og verdiskaping.

Godt samarbeid med nabokommunene, forskningsmiljø og næringslivet er avgjørende for å videreutvikle et mer variert næringsliv i regionen.

Stavanger sentrum er bysenter både for kommunen og regionen. Flere ønsker å bo i og nærme sentrum. Korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere og mer miljøvennlig. Kompakt byutvikling vil bidra til at flere bruker sentrum, noe som igjen gir grunnlag for kulturelle opplevelser, handel og andre tilbud. En attraktiv by øker muligheten for å tiltrekke oss næringslivsaktører.

Byen skal utvikles slik at den er sunn og god å bo i, attraktiv for næringslivet, arbeidstakere og besøkende.

Mål

• Stavanger vil videreutvikle et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv i hele regionen
• Stavanger vil styrke byen som drivkraft for hele regionen

Strategiske satsinger i planperioden

Utvikling og omstilling i næringslivet​

Næringslivet går en utfordrende tid i møte. Det vil være behov for både utvikling og omstilling, på både kort og lang sikt. Kommunen skal være en pådriver og tilrettelegge for nødvendig omstilling i tett samarbeid med næringsaktører og næringslivsorganisasjoner. Kommunens innsats vil konkretiseres gjennom arbeidet med ny næringsstrategi og med tilhørende handlingsplan.

Videreutvikling av en sterk og attraktiv kunnskapsregion ​

Stavanger skal være en sterk og attraktiv kunnskapsregion for utdanning, forskning og innovasjon. Stavanger kommune er prosjekteier for utvikling av en strategi for Kunnskapsbyen Stavanger og inviterer inn aktuelle parter for å drøfte hvordan man sammen kan utvikle felles visjon, mål og strategier. Dette skal omfatte både kommunens mål og planer for vekst og utvikling, og ta hensyn til visjoner og strategier for regionens kunnskapsinstitusjoner.

Stimulere til økt forskning og innovasjon

Forskning og innovasjon står sentralt i utviklingen av en bærekraftig kommune og samfunn. Forskning er søken etter ny kunnskap for å finne nye endrede eller bedre løsninger. Målet er at alle tjenestene som skal gis, skal ha en kunnskapsbasert tilnærming.

Tjenesteutvikling innen rus- og psykisk helsefeltet​

Brukerne skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. I et nytt FoU-prosjekt om tjenesteutvikling for mennesker med ROP-lidelser skal kommunen utvikle nye måter å organisere og koordinere tjenestene til målgruppen på, frambringe ny kunnskap om effektive tilnærminger, og legge til rette for et bedre samarbeid internt og eksternt. For de ambulante oppfølgingstjenestene skal organisering og arbeidsmåte vurderes.

Sentrum og sentrumsnære områder​ – oppsummering av tre satsingsområder med fellestrekk

Kommunalutvalget har utvikling av sentrum og sentrumsnære områder, utvalg for by- og samfunnsutvikling har videreutvikling av sentrum og sentrumsnære områder og utvalg for miljø og utbygging har videreutvikle Stavanger sentrum som et av sine satsingsområder. Her følger en oppsummering av disse tre satsingsområdene:

Stavanger sentrum er en viktig møteplass, markedsplass og identitetsbærer. Et attraktivt og levende sentrum er viktig for kommunen og regionen. Å utvikle gode byrom og møteplasser vil gjøre det mer attraktiv å gå, sykle og oppholde seg i sentrum. Det vil bidra til opplevelse av trygghet og tilgjengelighet for alle. I oppfølging av sentrumsplanen og byromstrategien vil vi også mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv og sine omgivelser. ​Flere store utviklingsprosjekt inkludert Lervigsparken, Nytorget, Havnefronten og Rådhuskvartalet er del av dette arbeidet. Kommunen vil prioritere utbygging i sentrumsnære områder. Innsats i Hillevåg, Kampen og Storhaug må ses i sammenheng. Gjennomføring av sentrumsplanen er en sentral del. Fremover vil følgende prosjekt være​ viktige:

• Utvikling av Nytorget​
• Felles planprogram for Havnefronten
• Områdeløft for Storhaug og Hillevåg
• Paradis

Å leve av kunst og kultur

Å leve av kunst og kultur handler om å ha en tydelig kunstnerpolitikk som legger til rette for arbeidsplasser innen kunstneriske og kulturelle næringer. I tråd med kulturplanen prioriteres arbeid med følgende virkemidler: Tilskuddsordninger, infrastruktur for produksjon og formidling (for eksempel TOU) og finansiering av kunst i kommunale byggeprosjekt. Arbeidet er ett av tre satsingsområder i kulturplanen.

Akropolis-visjonen

Status og mandat for videre arbeid skal behandles i kommunestyret. Kommunedirektøren foreslår at Stavanger kommune skal ha en pådriver-rolle i det videre arbeidet. Arbeidet skal gi svar på hvordan den historiske høyden med sine kulturbygg kan bevares og fornyes og hvordan sentrum kan utvikles. Arbeidet omfatter også hvordan Rogaland Teater og Museum Stavanger kan videreutvikle og styrke sine oppdrag. Arbeidet er ett av tre satsingsområder i kulturplanen.

Forberedelse Stavanger 2025

Stavanger står foran et stort jubileumsår i 2025 når Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme feirer 900 år og Stavanger domkirke er ferdig renovert. Samme år er det 200 år siden starten på utvandringen. Stavanger 2025 skal styrke og formidle Stavangers historie, kulturarv og kulturminner til ulike målgrupper, samtidig som det befester Stavanger som en attraktiv og levende kulturby. Arbeidet er ett av tre satsingsområder i kulturplanen. ​

2.6 Grønn spydspiss

Klimaendringer merkes i form av økt temperatur og mer ekstremvær. De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn der vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser. Kommunen må kunne håndtere klimaendringer som ekstremvær og havnivåstigning.

I tillegg til å være kjent som energihovedstad, vil vi være en av Norges grønneste og mest klimavennlige kommuner. Stavanger skal være i front i utviklingen av nye, bærekraftige løsninger.  Kommunen har mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030 og bli fossilfri innen 2040. Nullvekstmålet i personbiltrafikken skal legges til grunn i byområdet.

Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utviklingen av en klimasmart og attraktiv kommune, med økt trivsel og bedre folkehelse.

Mål

• Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn
• Stavanger skal ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

Strategiske satsinger i planperioden

Gjøre samfunnet miljø- og klimavennlig, og i stand til å håndtere klimaendringer. Støtte omstilling til sirkulær økonomi​

De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn som utvikler seg innenfor naturens tålegrense. Kommunen må håndtere klimaendringer som ekstremvær, økende nedbør, og havnivåstigning.

​Stavanger har mål om å redusere klimagassutslippene med 80 % innen 2030 og bli fossilfri innen 2040. For å redusere klimautslippene og gjøre samfunnet klimarobust skal vi følge opp klima- og miljøplanen, utvide planen til de nye kommunedelene og lage en klimatilpasningsstrategi. Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utviklingen av en attraktiv kommune med økt trivsel og bedre folkehelse. ​

​En ny skybruddsplan skal bidra til å håndtere økende utfordringer med overvann. Kommunen skal ta i bruk naturbaserte løsninger i størst mulig grad. Redusert bruk av fossilt drivstoff og reduksjon av transportbehov samt tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport er viktige bidrag for å få ned utslipp av klimagasser og samtidig gjøre byen grønnere. Bymiljøpakken er en viktig del av kommunens arbeid på dette området.

Kortreist hverdagsliv

Stavanger vil bidra til å nå klimamålene gjennom kortreist hverdagsliv. Det vil si at vi legger til rette for et redusert transportbehov og at nødvendige reiser blir gjort på en miljøvennlig måter. Flere av de store prosjektene i Bymiljøpakken vil i løpet av planperioden være under arbeid og etter hvert bli ferdigstilt. Fortsatt satsing på sykkel, turveier og snarveier er viktige og konkrete tiltak for å nå målene.

Kommunen skal tilrettelegge og videreutvikle sammenhengende grønne områder, turveier og utendørs møteplasser. Å ivareta det naturlige artsmangfoldet og legge til rette for naturbaserte løsninger vil være en viktig del av dette. ​

Kommunen vil være en sentral aktør i utarbeidelsen av en interkommunal plan for forvaltning av sjøarealer i regionen. ​

Ta vare på natur og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet​

Naturen er livsviktig, og grunnleggende for å utvikle et bærekraftig samfunn. Grønn plan skal bidra til å sikre og utvikle tilgjengelige grønne områder i hele Stavanger. Grønne arealer er viktig for naturmangfold, naturopplevelser, helsefremmende fysisk aktivitet og gode møteplasser. Sammenhengende blågrønne strukturer vil øke naturmangfold, sikre økosystemtjenester og forbedre kvaliteten på offentlige områder. Disse vil bidra til å gjøre kommunen mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Naturbaserte løsninger skal være et grunnleggende prinsipp i all planlegging og forvaltning. Stavanger kommune skal basere drift og utvikling på bevaring av miljøet og styrking av naturmangfoldet. Vi vil fortsette satsingen på giftfri vegetasjonskontroll og ha strenge miljø- og etiske krav i alle offentlige anskaffelser.

Ta vare på og videreutvikle verdiene – bygg, veier, ledningsanlegg, uteområder​

Kommunen har en stor portefølje med kommunale bygg, uteområder, veier, samt grønne og blåe områder. Det er vårt felles eie som skal vedlikeholdes og videreutvikles til samfunnets beste. Vedlikeholdsetterslepet er ikke blitt mindre: Kommunesammenslåing har tilført den nye kommunen store arealer med infrastruktur og bygg som skal driftes, vedlikeholdes og investeres i. ​

Sikre godt og sikkert vann til alle innbyggere​ og Øke mulighetene for sykkel og gange og sikre trygghet i trafikken er også strategiske satsinger i planperioden.

2.7 Vi skaper framtiden sammen

For å sikre og videreutvikle gode velferdstjenester og en bærekraftig samfunnsutvikling, må vi hele tiden lete etter nye og bedre måter å løse kommunens oppgaver på. Samskaping, innovasjon og digitale løsninger skal være en naturlig del av det daglige arbeidet.

Samskaping innebærer at vi utvikler og gjennomfører løsninger i samarbeid med innbyggerne, frivillige organisasjoner og andre eksterne aktører. Grunntanken er at alle har noe å bidra med. Vi må mobilisere ulike ressurser, enten det er i egen organisasjon, blant innbyggerne eller andre samfunnsaktører. Samskapingstankegangen støtter også opp under kommunens visjon: Vi bygger fellesskap.

Samskaping og innovasjon krever at vi som jobber i kommunen tilegner oss nye ferdigheter, i tillegg til de vi har i dag. Vi må gi rom for andres kompetanse både internt og eksternt, stille spørsmål og tørre å prøve og feile.

Både ledere og medarbeidere må kunne lede tverrfaglige nettverk og grupper med interne, eksterne og gjerne frivillige samarbeidspartnere. For å skape engasjement i slike nettverk må vi sørge for motivasjon, likeverdighet og reell innflytelse. Gjensidig tillit er avgjørende for å lykkes.

En slik måte å jobbe på krever en forståelse for at vi alle bidrar til et større fellesskap. Ledere og medarbeidere må kjenne til kommunens mål og gjøre dem relevante og meningsfulle i sin egen hverdag.

Mål

• Vi skal utvikle og gjennomføre oppgavene sammen med innbyggerne
• Vi skal utvikle og ta i bruk nyttige, digitale løsninger

Strategiske satsinger i planperioden

Samfunnssikkerhet: Samordning og koordinering

Arbeidet med samfunnssikkerhet krever koordinering og samarbeid på tvers av sektorgrenser og mellom myndigheter på lokalt og regionalt nivå. Større hendelser kjenner ikke til organisatoriske grenser, og i tillegg må krisehåndteringen skje i nært samvirke mellom ulike aktører. Samvirke skal være et bærende element i all planlegging og organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Erfaring etter hendelser viser at samordning og koordinering ikke er godt nok forankret i vår region. Stavanger kommune skal ta initiativ til og gjennomføre et prosjekt i regionen som skal sikre gjennomføring av både beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Utvikle og gjennomføre oppgavene sammen med innbyggerne​

Kommunen har allerede iverksatt prosjekter og tiltak for å få erfaring med å jobbe sammen med innbyggerne, eksempelvis Storhaugløftet og Beboerlyst, og tiltak knyttet til Leve HELE LIVET. Fremover blir det viktig å spre erfaringer fra slike prosjekter og sikre at samskaping blir en naturlig del av kommunens måte å jobbe på, både politisk og administrativt. Smartbyen er en viktig driver i dette arbeidet.

Økt endringstakt – digitale løsninger​

I kommende planperiode vil det være stor aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå for å utvikle digitale løsninger som kommer innbyggerne til gode og gir mer effektiv tjenesteutførelse. Et eksempel er En innbygger – en journal som er et stort nasjonalt prosjekt. Stavanger kommune har som mål å være en viktig bidragsyter inn i det nasjonale arbeidet.

​For å lykkes med det digitale skiftet må kommunen gjennom dialog med innbyggerne utvikle nye måter å tilrettelegge kommunens tjenester på. Gjennom analyser og annet innsiktsarbeid vil vi få en bedre forståelse av hvordan vi kan bruke digitale løsninger for å tilrettelegge for en bedre hverdag for innbyggerne. Innsiktsarbeidet vil også rettes innad i kommunen for å kartlegge arbeidsprosesser som egner seg for automatisering og robotisering. ​

Datasjø

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte og ustrukturerte, både dokumenter og logger, bilder, lyd og video.

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte og ustrukturerte, både dokumenter og logger, bilder, lyd og video.
En datasjø vil være en kilde til alle data innenfor et område med mulighet for tilgang for flere, og et verktøy for effektivisering, læring, planlegging, utforsking av muligheter og et viktig grunnlag for maskinlæring og kunstig intelligens.
En datasjø kan bygges internt i en virksomhet eller som en felles løsning for flere virksomheter – eller for en hel sektor. En datasjø kan legge til rette for effektiv og standardisert datadeling, med sikre tilgangsmekanismer.
Ref: Regjeringen

Det må bygges en solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur for kommunens IT-plattform. Dette er bærebjelker og en forutsetning for fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og effektive IKT-verktøy. Tilgjengeliggjøring av åpne data og økt satsning på datasjø skal videreutvikles slik at det legges til rette for utvikling og innovasjon både for interne og eksterne parter.

Forsterke satsingen på e-helse og velferdsteknologi og realisere gevinster​

Stavanger kommune skal øke bruken av velferdsteknologi for å bidra til at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag. Velferdsteknologi som integrert del av kommunens tjenestetilbud kan bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester. I tillegg er digitalisering et viktig virkemiddel for å frigi kapasitet. Kommunen vil ta i bruk utviklede løsninger som bidrar til forbedring av de mest sentrale og ressurskrevende helse- og velferdstjenestene hvor gevinstpotensialet både for brukerne og kommuneøkonomien er størst.

Tilpasse tjenestene til strammere økonomiske rammer​

Kommunen må lete aktivt etter nye måter å jobbe på, smartere måter å løse oppgavene på, og vurdere kritisk om det er noen oppgaver vi skal slutte å gjøre, eller som vi skal gjøre mindre av. ​