Spørsmål fra ulike politiske partier etter fremleggelse av Handlings- og økonomiplan 2021-2024 vil besvares av kommunedirektøren og publiseres her.

20.1 Svar på spørsmål

1. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mye utgjør piggdekkavgiften?

Svar: Det er budsjettert med kr 11 mill. i inntekt i 2021.

2. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mye koster gratis skolemat?

Svar: For nærmere informasjon om ulike forhold som vil påvirke kostnaden til en ordning med gratis skolemat viser kommunedirektøren til sak 34/20 til utvalg for oppvekst og utdanning 20. mai 2020 og sak 26/18 til kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune 23. mai 2018.

I 2018 beregnet Stavanger kommune hva som ville bli den årlige kostnaden ved å gi alle elevene i grunnskolen et gratis sunt måltid med brødmat og frukt og grønt, basert på en enkel driftsmodell fra Varhaug skole. En slik ordning ble den gang kostnadsberegnet til kr 43 mill. for 15 000 elever i stavangerskolen. Kostnader til investeringer i bygg og utstyr og eventuelle individuelle mathensyn var ikke iberegnet i dette.

Etter kommunesammenslåingen har Stavanger kommune nå i overkant av 16 500 elever i grunnskolen. En ordning med skolemat til 15 kroner dagen per elev vil dermed koste kr 47 mill. totalt per år (kr 15 * 190 skoledager * 16 561 elever). Hvis prisen økes til kr 20 per måltid, blir totalkostnaden kr 3 800 per elev per år og kr 63 mill. totalt for alle elever i stavangerskolen per år. Kostnader til eventuelt innkjøp av utstyr og tilpassing av lokaler vil komme i tillegg.

3. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mye koster gratis SFO?

Svar: I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan for 2021-2024 er gratis SFO for elever på 1. trinn budsjettert med en årlig kostnad på kr 30 mill.

I 2019 var den samlede inntekten fra foreldrebetaling i SFO i Stavanger kommune på kr 110 mill. For Rennesøy og Finnøy kommune var samlet foreldrebetaling kr 5,5 mill. Dersom SFO gjøres gratis for alle elever, vil kommunen tape inntekter i denne størrelsesorden. I tillegg kommer kostnader til økt bemanning når deltakelsen i SFO går opp, og eventuelle kostnader til bygningsmessige tiltak som kan bli nødvendige som følge av at flere barn går i SFO.

4. FrP, 23. oktober 2020

Hva er summen på kulturbudsjettet?

Svar: Kulturbudsjettet er i inneværende år på kr 187,1 mill. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon til kr 185,619 i 2021.

5. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mye koster det at barnetrygden holdes utenfor beregning av sosialhjelp?

Svar: Under forutsetning at det er samme antall langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgeransvar for barn per i dag, er årlig kostnad beregnet til kr 10 mill.

6. FrP 23. oktober 2020

Hvor mye koster søskenmoderasjon mellom barnehage og skole?

Svar: I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan for 2021-2024 er søskenmoderasjon mellom barnehage og skole budsjettert med en årlig kostnad på kr 11 mill.

7. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mye utgjør de totale lisenskostnadene til Microsoft?

Svar: I 2020 vil Stavanger kommune betale kr 21,9 millioner i Microsoft lisenser. Dagens prisnivå ble satt i 2018 (3 års fastpris avtale). Microsoft har forespeilet en prisøkning på 40 prosent når ny avtale inngås i 2021.

8. FrP, 23. oktober 2020

Hva er kostnadene til de ulike vennskapsbyene, fordelt pr. venneforening og vennskapsby?

Svar:
Stavanger kommune har ulike samarbeid med både venneforeninger og vennskapsbyer. Disse ligger ikke inne med faste tilskudd. I 2020 har Stavanger kommune utbetalt to tilskudd etter søknad:

• Nablusforeningen kr 20 164
• Netanjaforeningen kr 15 000

I tillegg har Stavanger kommune i en årrekke sendt juletre til vår vennskapsby Aberdeen. I fjor var utgiften til juletre på kr 24 823.

Innenfor klima og miljø (BMU) samarbeider Stavanger med to vennskapsbyer, Nablus og Antsirabe, i et «klimakvoteprosjekt». I avtalen med hver av byene inngår at de kan få inntil kr 100 000 i støtte til klimaprosjekt per år (klimakvoteprosjektet ble innført for flere år siden i forbindelse med kommunens egenpålagte «CO2-avgift ved flyreiser»), dvs. at Stavanger skulle «kompensere» våre utslipp ved å gjøre klimatiltak i andre land. Det er bare Nablus som de senere år har mottatt støtte. Antsirabe har ikke mottatt støtteutbetalinger på flere år grunnet ustabil politisk situasjon og begrensede ressurser i Antsirabe tilgjengelige for utarbeidelse av prosjektplan.

9. FrP, 23. oktober 2020

Hvor mange årsverk er det knyttet til arbeidet med klima- og miljøplanen og klimabudsjettet?

Svar: Det knyttes omtrent ett årsverk til klimabudsjett. Siden klima- og miljøplanen er ferdigstilt, er det for 2021 ikke planlagt noen dedikert ressurs til dette, men når det gjelder oppfølging av klimatiltak i den vedtatte klima- og miljøplanen, så er omtrent 5 årsverk i klima- og miljøavdelingen involvert i dette. Klima- og miljøplanen gir føringer for hva som skal prioriteres og følges opp på klima- og miljøområdet i Stavanger kommune. I tillegg til ressurser i klima- og miljøavdelingen, brukes det også noe tid i andre avdelinger for å kunne følge opp vedtatt klima- og miljøplan på områder som respektive avdelinger har ansvar for, f.eks. innenfor bygg og anlegg.

10. FrP, 23. oktober 2020

Hvilke politiske vedtak ligger til grunn for følgende investeringsprosjekter? Eventuelt dersom det ikke ligger noen politiske vedtak som grunnlag, hvor er prosjektene ytterligere beskrevet?

• Ny beredskapssentral, OK23
• Judaberg, brannstasjon
• Finnøy, teknisk lager
• IT, datasenter ny arkitektur
• Kjøp av aksjer, Finnøy biogassanlegg
• Finnøy helse- og omsorgssenter
• Breivik/Hegreberg, Utbedring av natursteinsmur
• Granulatoppsamling kunstgressbaner
• Hausken kirkesenter, forprosjekt/avklaringsprosjekt
• Hausken kirke- og livssynsenter
• Hafrsfjordsentret, ny kirkesal (ferdig 2022)

Svar:

Ny beredskapssentral, OK23

Prosjektet legges frem som et forslag i Handlings- og økonomiplan 2021-20204 og har ikke vært oppe til politisk behandling. Den pågående pandemien har økt behovet for ny beredskapssentral samt møtelokaler som kan romme større grupper i henhold til smittevernregler. I første omgang foreslås det å avsette midler for å etablere et forprosjekt.

Judaberg, brannstasjon: Prosjektet ble vedtatt med en ramme på kr 15 mill. i sak 61/19 Handlings- og økonomiplan 2020-2023, se Vedtatt budsjett, avsnitt 2.2.2, linje 2.

Finnøy, teknisk lager: Prosjektet ble vedtatt med en ramme på kr 4,5 mill. i sak 61/19 Handlings- og økonomiplan 2020-2023, se Vedtatt budsjett, avsnitt 2.2.2, linje 1.

IT, datasenter ny arkitektur: Det foreligger ikke et politisk vedtak bak dette investeringsbehovet. Men Data og arkitektur er et av fire innsatsområder i kommunens vedtatte IKT-strategi (vedtak i kommunalstyret for administrasjon, sak 16/18). Under dette innsatsområdet ble det beskrevet flere strategisk grep, herunder Videreutvikling av fremtidsrettet datasenter og driftsmodell.

Det vil ikke være mulig å utnytte fremtidens teknologiske utvikling fullt ut (ta i bruk IT-verktøy for eksempel innen velferdsteknologi) uten en velfungerende og moderne plattform (datasenter). Utstyret i dagens datasenter er i ferd med å nå sin tekniske levealder og det må re-investeres for fortsatt å kunne bidra til nødvendig omstilling i kommunen. Det er også et behov for å øke IT-sikkerheten og et behov om å designe ny teknisk løsning som omfatter for eksempel større redundans¹ og oppdeling i flere lag med sikre soner.

Kjøp av aksjer, Finnøy biogassanlegg: Tildelinger fra vekstfondet ble behandlet i sak 131/20 Tildelinger fra Stavanger kommunes vekstfond i Stavanger formannskap 27. august 2020.

Finnøy helse- og omsorgssenter: Prosjektet ble vedtatt med en ramme på kr 116 mill. i sak 61/19 Handlings- og økonomiplan 2020-2023, se Vedtatt budsjett, avsnitt 2.2.2, linje 81.

Breivik/Hegreberg, Utbedring av natursteinsmur Prosjektet ble vedtatt med ramme på kr 1,25 mill.  i årsbudsjettet 2019 i Rennesøy kommune. Ved en inkurie ble prosjektet ikke tatt med i overgangen til Stavanger kommune. Som følge av steinmurens varierende kvalitet er utbedring nødvendig.

Granulatoppsamling kunstgressbaner Prosjektet legges frem som et forslag i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 og har ikke vært oppe til politisk behandling tidligere. Investeringsbehovet forventes å oppstå som følge av oppfølging av kommende pålegg om granulatoppsamling ved rehabilitering av kunstgressbaner i jf. krav i Forskrift om plastholdig fyllmateriale i idrettsbaner. Miljødirektoratet har gjort ferdig forslaget til forskrift, og som da blir ny §23A i Forurensningsforskriften. Den er nå til behandling i Klima- og Miljødepartementet. Kommunedirektøren forventer at den blir endelig vedtatt før jul og gjeldene fra 1. januar 2020.

Hausken kirkesenter, forprosjekt/avklaringsprosjekt: I Økonomiplan 2019-2022 for Rennesøy kommune ble kr 15,6 mill. avsatt til realisering av Hausken kirke- og livssynssenter, dette ble videreført i forlag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023 med en prosjektkostnad på kr 14,1 mill.  Kommunestyret vedtok i sak 61/19 at dette prosjektet skulle tas ut. Kommunedirektøren forslår nå at det avsettes kr 0,5 mill. i 2021 for å avklare fremdrift for et eventuelt kirkesenter ved Hausken kirke. Herunder reguleringsbestemmelser, eiendomsavklaringer, plassering av bygg med mer.

Hausken kirke- og livssynsenter: Besvares under punktet over.

Hafrsfjordsentret, ny kirkesal (ferdig 2022): Prosjektet lå inne i Handlings- og økonomiplan 2020-2023, men ble tatt ut etter kommunestyrets vedtak i sak 61/19, 16. desember 2019. Prosjektet er ikke prioritert inn i Handlings- og økonomiplan 2021-2024.

11. FrP, 23. oktober 2020

I kapittel 11.4 omtales «internasjonalt miljøarbeid». Hvilke tiltak er det som støttes i Nablus og Antsirabé? Hva koster de ulike tiltakene? Justeres støtten ned når mengden flyreiser reduseres?

Svar: Kostnadene for Stavanger kommune er som nevnt overfor i spørsmål 8 inntil kr 100 000 per vennskapsby per år. Størrelsen på støtten har så langt ikke blitt justert.

Det er som nevnt overfor, kun Nablus som i de senere år har mottatt støtte via klimakvoteprosjektet. Der har prosjektmidlene gått til treplanting. Midlene har kun gått til innkjøp av trær. Andre utgifter forbundet med treplantingen har blitt dekket av Nablus selv, for eksempel selve plantingen.

Antsirabe jobber med en prosjektplan for 2021. Der er det foreløpig skissert opp fire delprosjekter – skogplanting i to områder preget av kraftig avskoging, restaurering av kommunens egen planteskole, og et pilotprosjekt på vennskapsskolen til Eiganes skole.

12. SV, 26. oktober 2020

Regjeringen foreslår å avvikle lån til private barnehager fra Husbanken fra 2021. Er tanken deres at kommunene skal garantere for lån, eller lignende?

Svar: Husbanken fikk etter barnehageforliket i 2003 i oppdrag å gi lån til bygging av ny barnehage, nytt tilbygg eller oppgradering av eksisterende bygg. Husbanken kan gi barnehagelån til selskaper, stiftelser og privatpersoner (enkeltpersonforetak). Den som søker må selv eie og drive barnehagen, og kommunen må anbefale søknaden (jf. Veilederens forskrift 6). Regjeringen foreslår å avvikle låneordningen for private barnehager fra 2021.

Husbanken forutsetter at den som søker har økonomisk evne til å betjene lånet. Søknaden kan bli avslått dersom Husbanken mener at søker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Dersom søker har betjeningsevne, vil det være mulig å oppnå lån i private banker/kredittinstitusjoner med sikkerhet i bygg. Kommunale garantier kan gi bedre lånebetingelser. Kommuner kan ikke stille garanti dersom den innebærer en vesentlig økonomisk risiko eller er for næringsvirksomhet.

Kommunedirektøren har vært i kontakt med Husbanken for å innhente mer informasjon om bakgrunn for og konsekvensene av en avvikling av ordningen. Husbanken har ikke mer informasjon om bakgrunnen eller eventuelt kompenserende tiltak. Ordningen har vært mindre brukt de senere årene.

13. SV, 26. oktober 2020

Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kr til læremidler ifm. fagfornyelsen i skolen. Hvor mye av dette vil tilfalle Stavangerskolen?

Svar: I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen foreslått å bevilge kr 180 mill. til nye læremiddel i forbindelse med fagfornyelsen i skolen. Midlene foreslås bevilget over kap. 226 post 21 på Kunnskapsdepartementets budsjett og er fordelt slik: kr 100 mill. til kommunene, kr 50 mill. til innkjøp av nye digitale læremiddel gjennom Den teknologiske skolesekken, kr 15 mill. til utvikling av læremiddel i smale fag og kr 15 mill. til Sametinget til utvikling av læremiddel på samisk.

Det er ikke sagt hvordan de kr 100 mill. som er satt av til kommunene, skal fordeles. Hvis Stortinget bevilger midlene, og beløpet tiltenkt kommunene blir fordelt etter antall elever, kan Stavanger kommune regne med å få om lag 2,6 prosent av beløpet på kr 100 mill., dvs. kr 2,6 mill.

14. SV, 26. oktober 2020

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en oppgaveoverføring av de kommunale utbetalingene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Stavanger vil da få en reduksjon på ca. 11,5 mill. kr. Er dette samme beløp som vi bruker på dette formålet årlig?

Svar: Den nye trossamfunnsloven trer i kraft 1. januar 2021. Loven vil forenkle støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Staten tar da over de kommunale utbetalingene til samfunnene, og rammetilskuddet til kommunene vil bli redusert som følge av dette. I 2019 ble det utbetalt kr 14,1 mill. til dette formålet, og i handlings- og økonomiplanen 2020-2023 er det budsjettert kr 14,32 mill. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 foreslår kommunedirektøren derfor å trekke ut kr 14,32 mill. fra og med 2021 som følge av endringen.

15. SV, 26. oktober 2020

Hva vil endringen i eiendomsskatten som regjeringen foreslår med økning i eiendomsskatt for boliger med verdi over 15 millioner kroner bety for Stavanger?

Svar: Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for de dyreste primærboligene for den delen av verdien som overstiger kr 15 mill. Rabatten reduseres fra 75 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn kr 15 mill. skjermes og vil fortsatt ha en verdsettelsesrabatt på 75 prosent. Dette forslaget angår grunnlag for formuesverdi i forbindelse med inntekts- og formuesbeskatning, og ikke i forbindelse med eiendomsskatt.

16. FrP, 26. oktober 2020

Kan vi få en uttømmende liste over de ikke lovpålagte tjenestene som Stavanger kommune leverer?

Svar:

Den kommunale forvaltningen er negativt begrenset. Det betyr at kommunene ikke skal utføre en tjeneste hvis lov eller forskrift bestemmer at andre skal gjøre det. Så lenge det ikke framkommer av lov eller forskrift at en annen skal utføre en oppgave, kan kommunen med andre ord utføre oppgaven. I mange tilfeller vil det også være slik at kommunene ikke bare kan utføre oppgaver, som det ikke er lovpålagt at andre skal gjøre, men at kommunen bør utføre disse oppgavene. Det er i hovedsak Kommuneloven og en rekke særlover som regulerer hvilke tjenester en kommune skal levere. De fleste av oppgavene som kommunene utfører er regulerte i form av lover og forskrifter. Det er ofte rom for skjønn med hensyn til kvalitet og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver.

De fleste av oppgavene som kommunene utfører er regulerte i form av lover og forskrifter. Det er ofte rom for skjønn med hensyn til kvalitet og kostnader knyttet til lovpålagte oppgaver. Sammenligninger med andre kommuner kan gi et bilde av kostnadsnivået innenfor de ulike tjenestene. Det henvises til kap. 6 Sammenligninger med andre for noen sammenlikninger av kostnadsnivå for ASSS²-kommunene. Detaljerte data finnes også hos statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Kommunen gir tilskudd til mange frivillige lag og organisasjoner. Tilskuddene er vedtatt gjennom kommunens handlings- og økonomiplan og mange av tilskuddene er ikke lovpålagte. Oversikt over tilskuddene kommunedirektøren foreslår ligger i kap. 15 Tilskudd til lag og organisasjoner.

17. Venstre, 27. oktober 2020

Norsk Lydinstitutt har iht gjeldende avtale med Stavanger kommune søkt om kr 2.870.000,- for 2021, noe som er en beskjeden økning fra ifjor, og som er grundig redegjort for i søknaden (jfr tabellutsnitt under). 

I 2020 ble Norsk Lydinstitutt tildelt kr 2.770.000,- mens kommunedirektøren nå foreslår kr 2.605.000,- for 2021. Dette innebærer altså et netto kutt på 165.000 kr fra 2020, og 265.000 kr i reduksjon fra omsøkt beløp. 

Jfr pkt 4, 5, 6 og 7 i avtalen med stiftelsen skal Stavanger kommune gi tilskudd som sikrer en rekke avtaleforhold, herunder driftsbevilgning, kjøp/vedlikehold av utstyr, utadrettet virksomhet, husleie, lønn til full stilling som arkivleder samt en deltidsstilling på konsulentbasis. 

Med disse forhold tatt i betraktning ønsker Venstre å vite hvor kommunedirektøren mener disse kuttene på 265.000 kr i reduksjon fra omsøkt beløp skal tas. 

Kan kommunedirektøren angi hvilke av de omsøkte søknadspostene (a. – g. jfr tabell i søknaden) at kuttet i tilskudd skal fordeles mellom?

Utsnitt fra søknaden for tilskudd i 2021:

Søknadspost	Bevilget 2020	Beregning 2021	Kommentar
a. Ordinær bevilgning	843 725	898 567	Avtalefestet 6,5 % økning
b. Tilskudd til utstyr m.m.	168 745	179 713	20 % av beløpet ovenfor
c. Til styrets disp. (drift)	313 018	319 278	Økning på 2%
d. Til utadrettet virksomhet	111 003	113 223	Økning på 2%
e. Tilskudd til husleie	735 334	750 041	Økning på 2%
f. Lønn arkivleder	476 233	485 758	Økning på 2%
g. Lønn faglig konsulent	121 290	123 716	Økning på 2%
korrigering	653	-296
Til sammen	2 770 000	2 870 000

Svar:

Det er ingen automatikk i at Norsk lydinstitutt (NLS) eller andre kulturaktører får innvilget beløpet de søker om. I likhet med flere andre kulturinstitusjoner er innstillingen fra kommunedirektøren en reduksjon i støttebeløpet fra Stavanger kommune. Det vil være opp til styret i stiftelsen å disponere midlene gitt fra kommunen. I avtalen punkt 6 er det angitt at Stavanger kommune skal gi tilskudd til husleie, utadrettet virksomhet, forsikring og driftsutgifter. Kommunedirektøren oppfatter ikke at avtalen innebærer at kommunen automatisk er forpliktet til å dekke alle kostnader NLS måtte budsjettere med. Kommunedirektørens viser for øvrig til vedtak i utvalget for kultur, idrett og samfunnsdialog om NLS og Stavanger kommunes engasjement.

18. Krf 28. oktober

Krf har eit spørsmål om ein har oversikt på kor mykje ein har spart i reiseutgifter det siste året med tanke på koronapandemien?

Svar:

Regnskapstall hittil i år viser at forbruket til Stavanger kommune på reiser er redusert med kr 20 mill. for perioden januar – oktober 2020 sammenlignet med tilsvarende periode i 2018 og 2019. Fra april til oktober 2020 har det vært en markant nedgang i månedlig forbruk sammenlignet med hva som har vært normalt forbruk de siste årene, og det er ventet at denne trenden vil gjelde ut året.

For 2020 er det forventet at samlet reiseutgifter totalt vil utgjøre kr 10 mill. Gjennomsnittlige reiseutgifter de siste to årene har vært kr 36 mill. for Stavanger kommune.

19. Krf 28. oktober

Tilskuddssatsen for STOLT avdelingane foreslås redusert med 10%. Elever ved STOLT avdelingane har store behov for tilrettelegging. Hvordan sikrer vi at planlagt styrking av skolesammenheng ikke går utover skoler med STOLT avdelinger. STOLT er et bydekkeande tilbud pr.idag.

Svar:

Det er ikke planlagt å redusere eller legge ned tilbud ved de forsterkede avdelingene. STOLT-avdelingene skal fortsatt ha den samme bemanningen og kompetansen som de har i dag.

Med dagens finansieringsmodell har et flertall av virksomhetene med særskilt tilpasset opplæringstilbud hatt et årlig mindreforbruk som de har kunnet bruke i det ordinære tilbudet. Kommunedirektøren foreslår derfor at potten som tildeles særskilt til skoler med særskilt opplæringstilbud reduseres. Samtidig styrkes stavangerskolen med kr 40 mill.

20. Krf 28. oktober

Rehabiliteringen av Kvernevik skule er ikkje med i HØPén i komande periode. Kva var den estimerte kostnaden for denne rehabiliteringa?

Svar: 

Siste estimerte kostnadsramme for rehabilitering av Kvernevik skole er kr 196 mill. Det er stor usikkerhet knyttet til beløpet. Det er igangsatt en mulighetsstudie som vil legges frem for politisk behandling våren 2021. Her vil oppdatert kostnadsramme fremkomme.

21. Senterpartiet 29. oktober

Gebyr-regulativet.

I en liten del av kommunen er det i arealplanen satt av område LNFR for og styrke bosetning. Her skal alle søknader behandles som disp. Men er det tatt høyde for harmonisering av gebyr for boligbygging i disse områdene? Disp for bolig i LNFR området må ha samme gebyrsats som bolig forøvrig i kommunen uavhengig om det må behandles som disp.

Svar:

Søknader om bolig i LNFR-områder hvor en har målsetning om å styrke bosetningen skal betale ordinært gebyr for dispensasjonsbehandlingen i tillegg til gebyr for behandling av byggesøknaden.

Gebyrregulativet har ingen differensiering i gebyrene for bolig i de aktuelle områdene. Gebyret til behandling av dispensasjonssaker skal dekke inn kostnadene kommunen har med å behandle dispensasjonssøknadene, og gebyret må ikke blandes sammen med saksbehandlingen av ordinære byggesaker. Hensynet om å styrke bosetningen er et moment som øker muligheten for å få dispensasjon, men en kan ikke anta at dette forholdet medfører en mindre omfattende saksbehandling som kan gi grunnlag for et lavere gebyr. Kommunedirektøren mener at en må ha likt saksbehandlingsgebyr til dispensasjonssøknader i LNFR-formålet innad i kommunen siden vurderingstemaet i hovedsak vil være likt. Byggesak er selvkostfinansiert, og dersom kommunen differensierer gebyret vil andre byggesaker finansiere reduksjonen. Det har ikke kommunen anledning til.  Om kommunen ønsker å frita for saksbehandlingsgebyr for enkeltsaker må dette forholdet holdes utenfor selvkostberegning og finansieres utenfor byggesak.  Kommunedirektørens forslag til gebyrregulativ bør derfor ikke endres.

22. Krf 29. oktober

Lokaler i tilknytnin til legebåten, Ryfylke legevakt er tatt ut av budsjettet. Forstår det slik at SUS nå skal leige lokaler direkte av utbyggar. Er det inngått avtale mellom SUS og eigar av lokaler på Judaberg.

Svar:

Lokaler i tilknytning til ambulansebåten på Judaberg er tatt ut av budsjettet. Helse Stavanger HF vil inngå leieavtale med privat aktør når foretaket finner egnede lokaler for opphold for ambulansebåtmannskapet. Arbeidet foregår i samarbeid med Stavanger kommune. Forespørsel er sendt ut fra Helse Stavanger HF, med frist 9. november. Deretter gjennomføres forhandlinger. Leieavtalen som inngås skal gjelde fra 1. mai 2021.

23. Høyre 28. oktober

Kort orientering om kostnadskalkylene og forutsetningene for dem mht Tastaveden vs Tastarustå

Svar:

Det er lagt til grunn at Tastaveden har behov for oppgraderinger i størrelsesorden kr 231 mill. Dersom man erstatter gymsalen med uterom og fortsette å bruke Tastahallen som gymsal vil rammekostnaden være kr 211 mill. Løsningen med å oppgradere Tastarustå er beregnet til å koste kr 80 mill., og et mulig salg av skoletomten vil kunne gi inntekter på om lag kr 30 mill. Driftsmessig konsekvens av å ha to ungdomsskoler fremfor tre er en innsparing på om lag kr 2,2 mill. knyttet til skoleadministrasjon. I tillegg vil man spare utgifter til drift, vedlikehold og rengjøring av skolebygningen. En stor skole vil i tillegg gi mer fleksibilitet i bruken av personalressursene på skolen.

Forutsetninger som er lagt til grunn

Utvidelse av Tastarustå krever en reguleringsendring. Uteområdet vil reduseres noe ved en utbygging og antall elever vil gå opp, men området rundt skolen vil ivareta elevenes behov for aktivitet ved blant annet fotballbane som ligger nær opp til skolen. Ferdigstilling av Tastarustå samsvarer med ferdigstilling av Tastaveden, men det ligger en usikkerhet rundt reguleringsendringen på Tastarustå. I den forbindelse er det lagt inn et estimat på kr 5 mill. for å dekke krav som utløses av reguleringsendringer.

Dersom Tastarustå skole skal kunne gi et ungdomsskoletilbud til alle elever bosatt i Tasta bydel må skolen utvides med minst 6 klasserom.

Det ble i 2016 utarbeidet en mulighetsstudie for utbygging av Tastarustå. (Kommunalstyret for miljø og utbygging behandlet saken i møte 06.12.2016, sak 178/16).  Kapasitetsutvidelsen er her foreslått utbygd i to etasjer, der deler av 2. etasje ligger over et uteområde. Dette overdekte uteområdet vil være et tilskudd til og øke kvaliteten på skolegården. Området er tenkt tilrettelagt for uteundervisning blant annet i naturfag.

Mulighetsstudiet for tilbygget gir et bruttoareal på 2 011 m2. Det gir en investeringskostnad på kr 67 mill. (kr 33 316 pr m2) basert på kostnadene fra Eiganes skole. Dette er erfaringstall fra 2016. Ved en framskrivning av tallene (SSB indeks) til juli 2020 vil kostnaden øke til kr 75 mill. (kr 37 95 pr m2) som samsvarer med kostnadsbildet ellers i dagens marked.

En nøktern vurdering av salgspris som boligtomt vil være kr 30 mill. Da er forventet utsalgspris lagt i nedre sjikt. For å kunne gi en mer nøyaktig vurdering må det konfereres med megler om utsalgspriser og byutvikling med hensyn til utnyttelse og påregnelige rekkefølgetiltak.

24. Høyre 28. oktober

Liten innføring i eByggesøk som skal implementeres i løpet av 2021 (ref tekstpunkt i HØP)

Svar:

eByggesøk er en søknadsløsning utviklet av Norkart i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (Dibk). Stavanger kommune har vært en av pilotkommunene i denne utviklingen. eByggesøk vil veilede søkeren gjennom 8 trinn i søknadsprosessen. Spørsmålene som stilles vil være tilpasset eiendommen det skal bygges på og opplysninger som finnes i kart og matrikkel vil bli hentet automatisk inn i søknaden. Søkeren vil bli veiledet gjennom hele søknadsprosessen og det vil igjen medføre at det vil komme en søknad uten mangler inn til kommunen. Inkludert i løsningen er også eNabovarsel. Dette er en elektronisk varsling av naboer i forbindelse med en byggesak. Ved å benytte denne tjenesten slipper man å bruke rekommandert post og all kommunikasjon vil gå gjennom Altinn sin innboks.

25. Høyre 28. oktober

Avklaring av besparelse mtp flere KF inn i normal linje

Svar:

Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag utføres av de kommunale foretakene (sak 5/19 og sak 61/19). Kommunedirektøren har i sak 35/20 – «Framtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune» anbefalt at foretakene Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF, Sølvberget KF og Stavanger boligbygg KF blir slått sammen med basisorganisasjonen. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn en besparelse ved å tilbakeføre de nevnte foretakene på kr 2,5 mill. i 2021, kr 5 mill. i 2022, kr 6 mill. i 2023 og kr 7 mill. i 2024.

Arbeidet med å fastsette en eventuell ny organisering, vil ferdigstilles i løpet av våren 2021. Det er dette arbeidet som vil gi grunnlaget for å avklare konkrete besparelser ved en tilbakeføring. Besparelsene som er innarbeidet i forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er ment å reflektere bortfall av generelle transaksjonskostnader (estimert av PwC til kr 3,2-4,5 mill. for de aktuelle foretakene). Besparelsene er imidlertid i større grad ment å reflektere forhold som kan være endringer i arbeidsprosesser og styrket omstillingsevne.

26. Høyre 28. oktober

Avklaring av kostnad til ny næringssatsing VS besparelse av nedleggelse av Greater Stavanger

Svar:

Partnerskapsavtalen med Greater Stavanger har regulert det økonomiske bidraget basert på et fast beløp pr innbygger. Stavanger kommune inngikk i 2019 en ny partnerskapsavtale med både basistjenester og tilleggstjenester. Dette faste beløpet var i 2020 kr 58 pr innbygger. Dette utgjør omtrent kr 8,25 mill. årlig. Kommunedirektøren har i handlings- og økonomiplan 2021-2024 valgt å omprioritere dette til videre næringssatsing i kommunen gjennom å styrke egen næringsavdeling. For 2021 er det nye poster inn i næringsbudsjettet på til sammen kr 10, 35 mill., hvorav kr 1 250.000 ble lagt til i tertialbehandlingen i juni og bidrag til en stilling og aktivitet i Region Stavanger, oppfølging av vedtak i kommunestyret desember 2019.

27. Høyre 28. oktober

Gjennomgang av omprioriteringene som er gjort i skolerammen, der spesialundervisning/midler flyttes fra PPT/Lenden og til skolene

Svar:

Spesialundervisning gjennomføres som hovedregel i skolens regi, etter sakkyndig vurdering fra PPT og i noen tilfeller med bistand fra Lenden. PPT bidrar i tillegg med kompetanseheving for skolens personale. Kommunen skal forbedre sitt arbeid for barn som har behov for ekstra oppfølging. I Stavanger skal ressursteamordningen fungere som en samarbeidsarena mellom skole, PPT, Lenden og barneverntjenesten. Et tettere samarbeid på systemnivå skal øke kvaliteten på det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet på skolen. Dette vil på sikt gi skolene et bedre utgangspunkt for å ivareta mangfoldet og variasjonen blant elevene, samt redusere antallet elever med behov for spesialundervisning. For å gi skolene et bedre handlingsrom for dette arbeidet, og for å styrke tidlig innsats, omdisponeres midler fra blant annet PPT og Lenden til skolene barna tilhører.

28. Høyre 28. oktober

SFO: hvordan er den kommunale løsningen med gratis SFO i 1. klasse, men øvrige trinn får økt pris implementert i forhold til satsingen fra regjeringen med målrettet gratis SFO på flere trinn og STOLT-avd.

Svar:

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2021, satt av kr 15,2 mill. til gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner. Kommunedirektøren vet ikke hvilke kommuner som vil omfattes av denne gratisordningen. I tillegg foreslår regjeringen å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, slik at den fra høsten 2021 vil gjelde alle elever på 1. til 4. trinn. Dersom forslaget blir vedtatt, vil ingen betale mer enn 6 % av samlet inntekt i husstanden for en heltids plass i SFO. I Stavanger kommune vil inntektsgradert foreldrebetaling gjelde elever som betaler for SFO-plassen, dvs. elever på 2.-4. trinn.

Elever på 5.-7. trinn som har tilbud om SFO knyttet til et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud, betaler i dag ingenting for dette tilbudet. Dette tiltaket ligger også inne i regjeringens forslag til statsbudsjett. Stavanger kommune tilbyr dessuten et gratis fritidstilbud på skolen til elever på ungdomstrinnet som har plass i et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud.

Kommunene blir kompensert for utgifter til ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for elever på 1.-4. trinn og gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. I forslaget til handlings- og økonomiplan for 2021-2024 har kommunedirektøren lagt inn en budsjettøkning på kr 4,4 mill. i 2021 og kr 5,3 mill. fra 2022 for å ta høyde for dette, jf. linje 119.

Som det framgår av forslaget til gebyrer og egenbetalinger i handlings- og økonomiplanens kapittel 16, foreslår kommunedirektøren at prisen for en fulltids plass i SFO økes med 84 kroner til 3 188 kroner fra høsten 2021. Maksprisen vil gjelde for elever på 2.-4. trinn med en samlet årsinntekt i husstanden på kr 584 467 kroner eller mer. Husstander med lavere samlet inntekt enn dette, vil maksimalt betale 6 % av inntekten for en fulltids SFO-plass.

29. Høyre 28. oktober

Høp’en foreslår å kutte kommunal støtte til ett årsverk som er med på å drifte Neweton-rommet på Oljemuseet. Er dere kjent med begrunnelsen fra Kommunedirektøren – utover å spare 800.000 til et årsverk? Har det noe med fagfornyelsen å gjøre?

Svar:

Forslaget om å avvikle avtalen med Oljemuséet om drift av Newton-rommet har ikke sammenheng med fagfornyelsen. Tilbudet om besøk i Newton-rommet for elever på 9. trinn er et faglig godt tilbud, men kommunedirektøren har ikke funnet rom for å videreføre finansieringen av en egen stilling på Oljemuséet innenfor grunnskolen sitt budsjett.

30. Senterpartiet 29. oktober

Jeg kan ikke finne hvilke barnehager som er foreslått lagt ned. Hvilke er planlagt fra adm sin side?

Svar:

Barnehagebruksplanen 2021-2025 er nå til politisk behandling. Når barnehagebruksplanen er vedtatt, vil kommunedirektøren legge fram en egen sak om dimensjonering av antall plasser for barnehageåret 2021-2022. I saken legges det fram forslag til hvordan reduksjonen av antall plasser kan fordeles mellom barnehagene i den enkelte kommunedelen.

31. Venstre 1. november

Hvor mange brukere er det på de 6 respektive dagsentere for utviklingshemmede, og hva vil det medføre av merutgift for kommunen for hver av disse dagsentre, dersom egenandelen fjernes i sin helhet?

Svar:

Det er pt 99 brukere ved normal drift som har dagtilbud. Antall dager på dagsenter varierer mellom brukerne. Noen går 2-3 dager, mens andre går 5 dager. Totalt er det 38 brukere som har tilbud om 5 dager. De resterende har redusert tilbud. Satsen for 2020 er kr 90 i egenbetaling og dersom egenandelen fjernes til dette utgjøre en merutgift på om lag kr 1,6 mill.

32. Venstre 1. november

Hva vil det koste å tilrettelegge for streaming og opptak fra alle politiske møter i formannskapet, kommunalutvalget og hovedutvalgene?

Svar:

Gjennomføringen av nevnte møter er planlagt med streaming fra 1.1.2021. Kommunestyret og formannskapet er planlagt gjennomført i konserthuset og møter i kommunalutvalget og hovedutvalgene i Olav Kyrres gate 19.

Siden januar 2018 er kommunestyrets og formannskapets møter blitt strømmet og publisert på kommunens nettside. Det krever at en ekstra person er til stede i møtene for å håndtere selve strømmingen, samt publiseringen av møtene i etterkant. I dag er det politisk sekretariat som har ansvar for betjeningen av strømmetjenesten.

Det er minimale kostnader knyttet til økt lagring av datamengde. Det som vil utgjøre kostnader, er personell til å betjene strømmingen. Det må settes inn ekstra personell dersom strømming skal gjennomføres. For 2021 er det lagt opp til rundt 75 møter i hovedutvalgene. I tillegg er det lagt opp til 30 møter i kommunalutvalget, 17 møter i formannskapet og 10 møter i kommunestyret. Totalt utgjør dette i overkant av 130 møter i 2021. I snitt kan en regne 4 timer pr møte (dette inkluderer klargjøring og etterarbeid), totalt ca. 520 timer pr år. De aller fleste møtene skjer på ettermiddag/kveldstid, og det vil derfor påløpe noe ekstra utgifter knyttet til overtid. Disse utgiftene vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettramme.

Systemet som benyttes blir pr dags dato benyttet på den enkle måten, det vil si at sakene bokmerkes underveis i møtet slik at det er lettere å finne frem i ettertid. Det er flere muligheter i systemet, som vil gjøre det mer brukervennlig, men dette vil kreve dedikerte ressurspersoner i alle møter, og ekstra tid både i forkant og etterkant av hvert møte.

33. Venstre 1. november

Det omorganiseres og kuttes i ressurssenteret for styrket barnehagetilbud. Hvordan vil dette innvirke på bemanning og økonomi for den enkelte barnehage?

Svar:

Tiltaket ble vedtatt i 2020, men får budsjettmessige konsekvenser først fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene. Ulike modeller vurderes, men tiltaket bygger på at spesialpedagogisk kompetanse overføres fra ressurssenteret til barnehagevirksomhetene. Tiltaket vil gi administrative besparelser. Endringen vil ikke påvirke budsjettrammen til den enkelte barnehage negativt. Barnehagenes kompetanse vil kunne styrkes ved at spesialpedagogisk kompetanse overføres fra ressurssenteret. Når vedtak om ny organisering foreligger, vil innplassering og eventuell overtallighet håndteres i en egen prosess i tråd med gjeldende rutiner i kommunen.

34. Venstre 1. november

Driftspost 126 (Kutt i flerspråklige assistenter, Johannes Læringssenter):

– Hvor mange ansatte berøres av dette?

– Er det tenkt at disse ansatte flyttes over til barnehagen? Eller til skolen? Hvordan er dette planlagt gjennomført?

– Hvis tiltaket ikke innebærer kutt i ressurser, hvor kan vi finne den tilsvarende styrkingen av driftspost på barnehage/skolebudsjettet? Hvis dette ikke er synliggjort i egen post, betyr det at den generelle driftsrammen for skole/bhg i realiteten må fratrekkes besparelsen i post 126?

– Hvis tiltaket innebærer kutt i ressurser, hvor stor er den netto besparelsen i kroner og antall berørte ansatte?

Svar:

Kommunedirektøren har foreslått å avvikle basen for flerspråklige assistenter ved Johannes læringssenter. I dag får utvalgte minoritetsspråklige barn i barnehagene besøk av en flerspråklig assistent noen få timer i uken for å få støtte til å utvikle morsmålet sitt. Stavanger kommune ønsker heller å satse på å styrke barnehagenes egen kompetanse til å integrere og ivareta de flerspråklige barna. Derfor er veilederkorpset foreslått styrket gjennom en omdisponering av ressurser fra innføringsbarnehagen i perioder av året da det er færre barn, jf. linje 127. Ved å styrke det helhetlige og systematiske mangfoldsarbeidet gjennom veilederkorpset, kan kommunen få finansiert en større del av arbeidet gjennom øremerkete midler fra staten.

Basen for flerspråklige assistenter har i dag et budsjett på kr 7 mill. årlig, og forslaget innebærer at basen avvikles med virkning fra august 2021, noe som gir en helårsvirkning fra 2022. Forslaget vil innebære at 18 ansatte ved basen blir overtallige, og det vil bli gjennomført prosesser i henhold til gjeldende rutiner for overtallighet og innplassering i kommunen. I Stavanger kommune er det kontinuerlig en viss utskiftning av personalet, og ansatte med flerspråklig kompetanse vil være en viktig ressurs for barnehagene.

35. Venstre 1. november

Driftspost 127 (Johannes, systemrettet arbeid i-barnehage)

Er det riktig forstått at dette tiltaket ikke innebærer en reduksjon av personalressurser? Er innsparingen i budsjettet et resultat av en merinntekt gjennom et tiltak fra staten? I så fall hvilken ordning er dette?

Svar:

Det stemmer at tiltaket ikke innebærer en reduksjon av personalressurser, men at ressursene utnyttes bedre i perioder av året da innføringsbarnehagen har færre barn. De ansatte i innføringsbarnehagen har høy kompetanse i arbeid med flerspråklige barn, og kommunen ønsker å bruke denne kompetansen i veilederkorpsets arbeid med å styrke de ordinære barnehagenes mangfoldsarbeid. Ved å omdisponere ressursene på denne måten, kan kommunen få økt bruken av øremerkede midler fra tilskuddsordningen Tilskudd til tiltak til norskspråklig utvikling for minoritetsspråklige barn i barnehage under kap. 231 post 63 på statsbudsjettet.

36. Venstre 1. november

Driftspost 128 (Neddimensjonering innføringsskolen Johannes):

– Hvordan er det tenkt sikret at elever med særskilte språklige utfordringer skal gis den samme opplæringen i nærskolen? Skal det flyttes ansatte fra Johannes inn til faste nærskoler for å ivareta dette, eller er dette tenkt løst på annet vis?

Svar:

Forslaget fra kommunedirektøren innebærer at elever med særskilte språklige utfordringer fortsatt vil få tilbud på innføringsskolen av samme omfang som før. Øvrige elever med annet morsmål enn norsk, vil kunne få et intensivt innføringstilbud på Johannes læringssenter av kortere varighet enn i dag. Når eleven begynner på sin nærskole, vil eleven få særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og eventuelt morsmålsopplæring, i samsvar med rettighetene til særskilt språkopplæring i § 2-8 i opplæringslova.

Forslaget innebærer at innføringsskolen vil måtte redusere bemanningen noe. Eventuelle overtallige medarbeidere vil få tilbud om annet passende arbeid i kommunen etter gjeldende rutiner. Innplassering i ordinære grunnskoler vil kunne være en aktuell mulighet.

37. Venstre 1. november

Driftspost 128 (Neddimensjonering innføringsskolen Johannes):

Er skolerammen økt som følge av at elevene på 1. trinn med særskilte språklige utfordringer nå i stedet skal tilbys opplæring i den ordinære skolen? Hvis ja, hvilken driftspost kan denne økningen sees igjen i? Hvis ikke, innebærer vel post 128 et reellt kutt i tilbudet for 1. trinn elevene?

Svar:

Ja, skolerammen er foreslått økt med kr 40 mill. årlig, se linje 122. Midlene skal gå til å styrke lærerinnsatsen på 1.-4. trinn. Kommunedirektøren mener dette vil styrke tilbudet til elever på 1. trinn – også for elever med annet morsmål enn norsk, som vil bli inkludert på sin nærskole.

38. Venstre 1. november

Driftspost 128 (Neddimensjonering innføringsskolen Johannes):

Hvilke nærskoler vil elevene som overføres fra Johannes plasseres på? For Storhaug er det eksempelvis allerede plassutfordringer. Hvordan er dette tenkt løst i praksis?

Svar:

Nærskolene holder i dag av plass til alle elever som går på innføringsskolen. Alle barn har rett til å gå på sin nærmeste skole, og elever på innføringsskolen har plass på nærskolen sin, mens de er midlertidig plassert på innføringsskolen for å få språkopplæring. Forslaget om kortere tid i innføringstilbud innebærer ingen endring i elevens nærskolerett. Elevene vil fortsatt begynne på sin nærmeste skole, slik de gjør i dag, etter endt opplæring på innføringsskolen.  For elevene på første trinn vil endringen bestå i at de begynner direkte på sin nærskole, uten noe midlertidig opphold på innføringsskolen ved Johannes læringssenter.

39. Venstre 1. november

Driftspost 82 (Barnevern, nedjusteringer ettervern)

Hva innebærer dette kuttet i praksis? Hvordan vil dette kuttet påvirke ettervernet til barnevernsbarn fremover? Et kutt fremstår som et redusert tilbud om ettervern, kan kommunedirektøren forklare hvorfor det eventuelt ikke skulle være slik? Er det evt satt inn andre tiltak, isåfall hvilke?

Svar:

Dette handler om å ta ut helårseffekt av kostnadsreduserende tiltak som ble satt i gang i 2020. Prognosene for 2020 tilsier en reduksjon på kr 4 mill. på dette tiltaket. Barneverntjenesten kjøper ettervern av Ungdom og fritid ved Ungbo. Prisene ved Ungbo er i 2020 blitt redusert og virksomheten driver rimeligere.

40. SV 2. november

Hvordan er ordningene med utviklingspermisjon for ledere i kommunen?

Svar:

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble utviklingspermisjon for ledere drøftet med de tillitsvalgte.

Utviklingspermisjoner kan gis inntil fire måneder med 100 % lønn. Det er ikke en rettighet, og må tilpasses arbeidsgivers behov og den enkelte leders behov. Den innvilges etter en søknad, og det skal skrives sluttrapport.

Utviklingspermisjon gis ikke oftere enn hvert femte år. Utviklingspermisjonen kan deles opp, eksempelvis ved gjennomføring av «moduler» ved universitet/høgskoler.

Utviklingspermisjonen skal brukes til lederutviklingstiltak (etterutdanning, videreutdanning, fordypning innen et fagområde etter et nærmere spesifisert opplegg e.l.). Ordningen oppleves som svært verdifull for ledere som har stått i lederstillingen over noen år, og er et viktig tiltak for å kunne tilby utvikling for de som er i lederstillinger.

Det vises fleksibilitet i forhold til hva som defineres som utviklingstiltak for den enkelte leder, samtidig som det skal kunne knyttes til lederrollen og arbeidsgivers behov.

Det er 2 års bindingstid etter gjennomført utviklingspermisjon.

41. SV 2. november

I punkt 151 i driftsbudsjettet er midlene til flytting av Verket ikke videreført. Er det ikke lenger behov for å flytte Verket?

Svar:

I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det beskrevet at leieavtalen for Verket utgår. Det er i perioden startet en mulighetsstudie for å finne nye, egnede lokaler. Det ble avsatt kr 0,5 mill. til flyttekostnader og nye møbler og utstyr. På nåværende tidspunkt er det ikke funnet nye lokaler til Verket og flyttekostandene tas dermed ut av budsjettet igjen med tilsvarende beløp det ble lagt inn med, i påvente av nærmere avklaringer.

42. SV 2. november

Det bes om en oversikt over hva det vil koste å gi lavinntekstsfamilier en ekstra utbetaling på 1000kr pr barn under 18 år i desember og juli.

Svar: 

Det siste året har i gjennomsnitt 470 barnefamilier månedlig mottatt sosialhjelp. Familiene har til sammen om lag 1100 barn under 18 år. Dersom antall familier som mottar stønad holder seg stabilt, vil det koste ca. kr 2,2 mill. å gi familier 1000 kroner til hvert barn i desember og i juli.

43. SV 2. november

Punkt 375 reduseres støtten til kantinedriften. Har kommunedirektøren kjennskap til kantineleverandører som er villig til å drifte på disse premissene? Vil dette medføre at kantinen legges ned?

Svar:

Kommunedirektøren har kjennskap til at kommuner og bedrifter velger å organisere sine kantinetilbud på ulike måter; fra kantinedrift i egenregi til kjøp av kantinetjenester gjennom kommersielle tilbydere. I tillegg kjenner kommunedirektøren til flere kommuner som ikke har et kantinetilbud.

Dagens kantinetilbud leveres gjennom en samarbeidsavtale med det kommunale foretaket Stavanger Byggdrift i Olav Kyrres gate 23.

Det er foreløpig usikkert hvorvidt forslaget om å fjerne subsidieringen vil innebære at kantinen legges ned. Mulighetene er mange. En mulighet er at prisene på mat kan forventes å bli høyere.  Kantinen kan innta andre former, for eksempel ved at området omgjøres til spiserom for ansatte, eller utvikles til en moderne «foodcourt», med tilhørende områder for innbyggermedvirkning.

Kommunedirektøren vil også påpeke at rådhuskvartalet har gode mat- og serveringstilbud i umiddelbar nærhet, som har vist seg å være et godt tilbud i en lang periode med stengt kantine som følge av koronapandemien. Kommunedirektøren kjenner ikke til at mattilbudet i andre deler av kommunene er subsidiert.

44. SV 2. november

Punkt 254, hvordan er dette vedtaket tenkt gjennomført?

Svar:

Tiltak 254 gjelder salg av kioskvarer i svømmehaller. Inntektene fra kafédrift og salg av rekvisita har tidligere ikke vært knyttet til et inntektskrav. F.o.m. 2021 legges det inn en inntektsforventning basert på et normalår.

45. Venstre 2. november

Hvor mange skoler har kiosk/kantinefasiliteter per i dag, og hvor mange skoler mangler dette?

Svar:

Det er kun skoler som er rehabilitert de siste årene som har kantiner godkjent for produksjon av varm og kald mat. De fleste ungdomsskolene har forsøkt å lage en form for kantine med enkel servering/salg av kald, påsmurt mat. På barnetrinnet er ikke kantine utbredt, men de fleste SFO’er tilbyr matservering i en eller annen form. Begrensninger i fasiliteter gjør at utvalget av mat som serveres, varierer fra SFO til SFO. Dersom en ønsker en oversikt over kantinefasiliteter på skolene i dag, er det mulig å igangsette en kartlegging av dette.

46. Venstre 2. november

Hva vil være et realistisk (grovt) anslag på samlede kostnader ved å etablere fasiliteter for kiosk/salg  av enkel næringsrik frokost/lunsjmat på de skolene som mangler dette i dag? Formålet er å kunne tilby slik mat mot kontantbetaling/Vipps/kantinekort (dvs brukerbetaling dekker inn kostnadene for selve maten).

Svar:

Det er vanskelig å gi et realistisk kostnadsanslag uten å ha foretatt en nærmere undersøkelse av hvilke behov og muligheter som finnes på den enkelte skole i dag og ha nærmere avklart hvilket ambisjonsnivå som skal legges til grunn. Stavanger har i dag skoler av en størrelse fra 18 til 700 elever. Et forprosjekt som kartlegger dagens situasjon på den enkelte skole, og vurderer ulike løsninger for etablering av kiosk/kantine, vil kunne gi svar på dette spørsmålet.

De fleste ungdomsskoler har i dag enten enkle eller fullverdige kantinefasiliteter, mens de fleste barneskolene har et kjøkken som benyttes av SFO, i tillegg til et mat- og helserom. Hvis en skal etablere fasiliteter for kiosk/salg av frokost/lunsjmat, vil det i tillegg kunne påløpe kostnader til å etablere lokaler for bespisning og til betalingsløsning dersom en velger en løsning med kantinekort. Kontantbetaling er ikke ønskelig av hensyn til smittevern, administrasjon og kontroll, og Vipps er ikke en aktuell betalingsløsning for mobilfrie skoler.

47. Venstre 2. november

Hva vil det koste Stavanger kommune årlig å leie inn medarbeider fra en av arbeidsmarkedsbedriftene våre, for eksempel til å betjene kantine/kafé/kiosk på heldagsbasis? Årskostnad for Stavanger kommune ønskes oppgitt for en tenkt kontrakt hvor medarbeidere betjener en slik heldagsjobb 2 ganger i uken, 3 dager i uken og 5 dager i uken.

Svar:

Stavanger kommune har ikke egne arbeidsmarkedsbedrifter, men har eierandeler i flere. Arbeidstreningsseksjonen i kommunen tilbyr praksisplasser for personer med funksjonsnedsettelser. Dette er arbeidsrettet aktivitet med en godtgjørelse, ikke lønnet arbeid. Personer i slike praksisplasser kan, dersom forutsetningene ligger til rette for det, og under kyndig veiledning, bistå som medhjelpere i kantinedrift. Medhjelperne kan ikke ha ansvar for å betjene en kantine/kafé/kiosk alene. En fulltids praksisplass koster om lag kr 85 000 i året.

Alle steder som produserer/selger mat, må ha et internkontrollsystem for dette (IK-MAT). Kostnaden ved å ansette en fagarbeider med fagbrev i 100 prosent stilling i kantinedrift, vil være på om lag kr 550 000 i året inkludert arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Å ansette en fagarbeider uten fagbrev (assistent) vil koste om lag kr 480 000 med arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.

Mange ungdomsskoler i Stavanger driver i dag en enkel kantine der en eller flere voksne ansatte på skolen, i samarbeid med elever, for eksempel i arbeidslivsfaget eller mat- og helse-faget, tilbyr frokost og/eller formiddagsmat til medelevene på skolen.

48. Venstre 2. november

Driftspost 203 (Dagsenter og avlastning, omstilling):

Hvordan er det tenkt at denne omstillingen skal gjennomføres, konkret? Hvilke konsekvenser vil dette få for tjenestetilbudet dagsenter/avlastning? Kan kommunedirektøren garantere at omstillingen ikke vil gå ut over tilbudet overfor brukerne?

Svar:

Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hvordan omstillingen skal gjennomføres, men det er et klart mål at tjenestetilbudet til brukerne skal bli bedre samtidig som det blir mer kostnadseffektivt. Det er forventet at denne effekten kan oppnås ved å samle fagmiljøene i større enheter.

For å sikre et økonomisk bærekraftig budsjett i framtiden har kommunedirektøren valgt å omprioritere både innenfor flere virksomheter samt mellom virksomheter og mellom tjenesteområder. Dagsenter og avlastning har en netto budsjettramme på kr 185 mill. Det er flere nye behov innenfor tjenesteområdet og kommunedirektøren velger å gjøre omprioriteringer internt i virksomheten. Kommunedirektøren foreslår å øke netto budsjettramme til dagsenter og avlastning med kr 0,9 mill. fra kr 185, 7 mill. til kr 186,6 mill.

Dagsenter og avlastning tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Tjenestene omfatter avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver, ulike dag- og aktivitetstilbud, boliger med heldøgns omsorg, institusjonsplasser for barn og unge, skolefriavlastning for elever i videregående skole, samt skoletilbud i en av barneboligene. Bydekkende veiledningsteam gir opplæring og veiledning til ansatte innen helse- og velferdsområdet som yter tjenester til personer i målgruppen med adferdsutfordringer.

49. Arbeiderpartiet 3. november

Kan kommunedirektøren være mer presis på hvilken type prosjekter budsjettposten «Grunninnløsninger, kjøp og utvikling gjelder (Post 18 i investeringsbudsjettet), og gjerne gi konkrete eksempler?

Svar:

Ved etablering av Stavanger utvikling KF ble i hovedsak utviklingseiendommer overført til foretaket. Samtidig ble ansvaret for å følge opp økonomiske forpliktelser i en rekke avtaler som var inngått før etableringen av foretaket liggende i bykassen. I tillegg er det fortsatt enkelte tiltak som ikke gjennomføres i regi av foretaket. Av denne grunn ble det holdt tilbake et mindre beløp som blant annet skal finansiere gjeldende forpliktelser og avtaler, erstatningsutbetalinger ved domsavsigelser og grunninnløsninger.

Dette gjelder for eksempel erverv av eiendom som er regulert til lekeplass i ABC- kvartalet. I tillegg har dette prosjektet dekket utgifter til oppfølging av blant annet byroms-strategien og sentrumsrelaterte prosjekter som er i tråd med overordnede planer.

Posten har også blitt brukt til kostnader ved veier og støyskjermingstiltak på eiendommer som tidligere er solgt fra Stavanger kommune og tiltak for terrorsikring av sentrum etter vedtak i kommunalstyret for miljø og utbygging.

50. Arbeiderpartiet 3. november

Kommunedirektøren foreslår redusert sykehjemsdekning fra 24 prosent til 23 prosent. Samtidig foreslås rammen for hjemmebaserte tjenester redusert med 10 millioner kroner, og fysio- og ergoterapi med 1,4 millioner kroner.  Når flere skal bli boende hjemme lenger i tråd med «Leve hele livet»-satsingen så virker dette krevende. Hva er strategien/tiltakene for å greie dette?

Svar:

Helse- og velferdssektoren er i en rivende utvikling, eldre er friskere enn før og velferdsteknologi og innovative løsninger betyr at tjenestene i fremtiden kan se helt annerledes ut. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og foreslår et differensiert omstillings- og effektiviseringskrav for de fleste virksomhetsområder deriblant hjemmebaserte tjenester og fysio- ergoterapitjenesten. Samlingen av kommunens bofellesskap i 2017, avslutning av bestiller-utførermodellen for helse- og omsorgstjenestene og prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati har gitt økt kapasitetsutnyttelse, likere tilbud for brukerne, styrket fagmiljø og forenkling av forvaltningsoppgaver. I tillegg har Stavanger kommune satset på leve HELE LIVET i flere år og kommunedirektøren forventer nå effekter av denne satsingen. Tjenestetilbudet kan bli redusert, men Stavanger kommune vil samtidig levere gode og forsvarlige tjenester.

51. Arbeiderpartiet 3. november

Hva blir konsekvensene for frivilligheten ved at det kuttes på frivillighetssentraler (3,4 mill), innbyggertorg (2,5 mill), Innbyggerdialog (1,0 mill), drift innbyggerdialog (0,64 mill)?  Kommer det øremerkede statlige tilskudd som kompenserer for disse kuttene?

Svar:

Driftstiltaket (nr. 341) på kr 3,4 mill. for frivilligsentraler innebærer kun en teknisk endring. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021 ble det vedtatt at finansieringen av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd fra 2021. Det medfører at Stavanger kommune får et trekk i rammetilskuddet sitt på kr 3,4 mill. og da reduseres også den kommunale finansieringen av frivilligsentraler tilsvarende. Det vil bety at frivilligsentralene vil få tilsvarende beløp som øremerkede midler og budsjettrammen opprettholdes på samme nivå.

Innbyggertorget ble i handlings- og økonomiplan 2020-2023 tildelt kr 2,5 mill. som et midlertidig beløp kun for 2020. Kommunedirektøren reduserer derfor rammen med tilsvarende beløp for 2021.

Kommunedirektøren foreslår at innbyggerdialog reduserer rammen sin med kr 1,0 mill. Dette vil medføre reduserte lønnsmidler til seksjon innbyggerservice. Seksjonen jobber målrettet med effektiviseringstiltak og fordeling av arbeidsoppgaver.

I tillegg har kommunedirektøren foreslått en reduksjon i driftsmidler til Innbyggerdialog på kr 0,640 mill., noe som anses som forsvarlig reduksjon.

52. Arbeiderpartiet 3. november

Det er fra kommunedirektøren lagt inn kutt på helsestasjon og skolehelsetjeneste på 2 millioner kroner. Er dette en følge av rekrutteringsutfordringer (og at man ikke lar stillingene stå vakante), eller reelle kutt i stillinger?

Svar:

Ja, det er som følge av rekrutteringsutfordringer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har de siste årene ikke benyttet hele sin budsjettramme, fordi det har vært vanskelig å rekruttere fagpersonell. Reduksjonen er en budsjett-teknisk reduksjon tilsvarende gjennomsnittlig regnskapsmessig mindreforbruk de siste årene.

53. Arbeiderpartiet 3. november

Post 128 i driftsbudsjettet:

Minoritetsspråklige elever skal starte på nærskolen sin i første klasse. Hvordan er situasjonen når det gjelder tilgang på lærere med andrespråkskompetanse på skolene, jf. retten til særskilt språkopplæring etter § 2-8 i opplæringsloven?

Svar:

I Stavanger kommune er tilbudet om grunnleggende norskopplæring organisert slik at størsteparten av kompetansen i opplæring i norsk som andrespråk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er samlet på Johannes læringssenter. Det finnes en del lærere i de ordinære grunnskolene som har både formell og uformell kompetanse, etterutdanning og videreutdanning, i opplæring i norsk som andrespråk. Kommunedirektøren har ikke en samlet oversikt over antallet.

For å styrke de ordinære grunnskolenes kompetanse i arbeid med flerspråklige elever og særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 2-8, har Stavanger kommune etablert et eget veilederkorps. Veilederkorpset holder kurs for ledere og lærere om rettigheter og plikter knyttet til opplæringslovens § 2.8. Kursene holdes både ute i skolene og digitalt. Alle skolene i Stavanger skal minimum ha en informasjonspakke fra veilederkorpset hvert skoleår. De har i tillegg muligheten for å bestille og lage kompetansepakker for personalet sammen med veilederkorpset.

Veilederkorpset modellerer for undervisning og inkludering både i klasserom og via tips til undervisningsopplegg i nettressursen som er tilgjengelig for alle skolene i Stavanger kommune.

Veilederkorpset bistår ofte i overføring av elever fra innføringsskolen til nærskolen hvis eleven har spesifikke utfordringer eller vansker.

54. Arbeiderpartiet 3. november

Post 172 drift: Forslag om omorganisering og omstrukturering  av verksemder i Helse og Velferd frå 40 til 35 gir innsparing på 5 mill. Korleis blir organiseringa? Kva skal bort?

Svar:

Helse og velferd har 40 virksomheter. Kommunedirektøren vil i løpet av handlings- og økonomiplanperioden vurdere organisatoriske endringer som kan redusere antall virksomheter og effektivisere tjenestene. En eventuell ny organisering med færre virksomheter og eventuelt ny struktur kan også få innvirkning på valg og utnyttelse av lokaler. Det er på nåværende tidspunkt ikke tatt beslutninger om hvilke endringer som skal gjøres. Kommunedirektøren vil bruke 2021 til dette arbeidet.

55. Arbeiderpartiet 3. november

Post 210 drift: Auke i rammetilskotet med eingongsbeløp til barn og unge med nedsett funksjonsevne – Stavanger får 2,68 mill, men direktøren legg berre inn 1 mill. Kvifor ikkje heile tildelinga, og kvar går resten?

Svar:

Kommunedirektøren har lagt inn to tiltak som tilsvarer økningen i rammetilskuddet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder tiltak nr. 204 under Dagsenter og avlastning på kr 1,670 mill. samt tiltak nr. 210 under Helse og velferdskontor på kr 1 mill. Totalt utgjør dette kr 2, 670 mill. som tilsvarer den isolerte økningen i rammetilskuddet. Økninger i rammetilskudd må ses sammen med den samlede økningen i frie inntekter og tilhørende prioriteringer.

56. Senterpartiet 29. oktober

Ettersom jeg kan finne, blir havbruksfondet satt av i disposisjonsfond. Tidligere er det vedtak som sier at minst 50 % skal overføres til Øyfastfond. Er dette gjort også i dette budsjettet slik som gjeldende vedtak sier?

Svar:

Kommunestyret i tidligere Finnøy kommune fattet 19.12.18 vedtak om at 50 % av inntektene fra havbruksfondet settes av på fond merket Øyfast. Dette skjedde i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2019-2022 for Finnøy kommune, sak 67/18. (I praksis betyr dette et disposisjonsfond underlagt kommunestyrets myndighet, benevnt Øyfast-fondet).

Kommunestyret i nye Stavanger kommune har ikke fattet et likelydende vedtak. I forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan 2020-2023 for nye Stavanger kommune, sak 61/19, er samtlige tildelte statlige midler tilført disposisjonsfond, uten en slik merkelapp. I notat vedlagt tertialrapport per 31.08.2020 har kommunedirektøren redegjort for årets tildelte beløp, utbetaling til Hjelmeland kommune og foreslått resterende tilført disposisjonsfond for senere prioritering. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet.

57. Krf 29. oktober

På side 44 i budsjettdokumentet står havbruksfondet omtalt. 50 % av tildelinga er vedtatt avsetting øyfastfond. I sluttbehandling av rekneskap for 2019 blei det avsett kr 3,9 mill. på fondet. Legg budsjettet opp same praksis for 2020?

Svar:

Kommunedirektøren viser til svar gitt i tilsvarende spørsmål nr. 56)

58. Arbeiderpartiet 3. november

Post 116 (s 123 i pdf):

Reduksjonen til Lenden gjelder ledelse og administrasjon, står det. Kan direktøren være mer konkret rundt hvilken effekt kuttene der og i andre deler av spesialundervisningen vil få for tjenestetilbudet for barn og unge?

Svar:

Gjennom forslagene til omprioritering av ressurser fra spesialundervisning til ordinær opplæring og tidlig innsats, ønsker kommunedirektøren å legge til rette for at flere barn og unge kan få et godt og inkluderende tjenestetilbud på sin nærskole, og forebygge behov for særskilte tiltak utenfor klassens fellesskap. Omstillingen på Lenden er dels knyttet til reduksjoner i ledelse og administrasjon, dels til endringer og reduksjoner i Lendens oppgaver knyttet til veiledning av skolene og i det alternative skoletilbudet ved Lenden.

59. Venstre 3. november

Driftspost 116 (Grunnskole, omstilling Lenden):

Denne posten fremstilles i HØP’en som et rent administrativ kutt, dvs uten konsekvens for elevene. Omtale i Aftenbladet 2. nov fremstiller imidlertid dette annerledes.

1. Hvilke deler av Lenden berøres av dette kuttet?
2. Vil dette kuttet medføre et redusert tilbud for elevene ved noen av avdelingene under Lenden per idag?
3. I hvilket omfang vil tilbudet til elevene bli berørt for hver av avdelingene (Lundsvågen, Engøyholmen, Ramsvig, Bratteberggata) som følge av dette kuttet?

Svar:

Vedtak om opplæring på alternativ skolearena fattes for et skoleår om gangen. Reduksjonen vil innebære at færre elever vil få plass i endagstilbud neste skoleår og/eller at det vil bli gitt et opphold av kortere varighet enn et helt skoleår.

Segregerte tilbud i regi av Lenden gis alltid med mål om tilbakeføring til nærskolen. Lenden samarbeider med elevenes hjem og skole etter en egen modell for inklusjon. I praksis kan likevel segregerte tilbud ende opp med å bli en varig ordning for en del elever. Jo lenger en elev er borte fra sin vanlige skole, desto vanskeligere blir det ofte å komme tilbake.

Stavanger kommune ønsker, i tråd med nasjonale føringer, å intensivere arbeidet for at elever skal få den hjelpen de trenger på skolen der de hører til og slippe å tas ut av sitt nærmiljø. Et opphold på Lenden skole og ressurssenter skal være av midlertid karakter og med mål om raskest mulig tilbakeføring til felleskapet på nærskolen. Lenden vil veilede skolene om hvordan skolehverdagen kan tilrettelegges for størst mulig mestring, inkludering og utvikling for den enkelte elev. På denne måten vil kommunen forebygge at elever havner utenfor i grunnskolen og videre i livet.

Omstillingstiltaket innebærer at skoleveiledertjenesten vil få lavere kapasitet fra 2022. Veiledertjenesten vil prioritere arbeid med elevenes skolemiljø, mens rådgivning i saker som omhandler spesialundervisning, vil bli ivaretatt av PPT i skolenes ressursteam.

Forslaget innebærer at fra og med neste skoleår, vil det ikke lenger bli gitt endagstilbud i regi av Lenden på Engøyholmen kystkultursenter. I dag får om lag 20 elever fra 5.-8. trinn et endagstilbud her. Kommunens endagstilbud vil bli samlet på Lundsvågen naturskole. Tilbudet vil være åpent for både barneskole- og ungdomsskoleelever. Tiltaket vil gi en nedgang i antall plasser fra 45 dette skoleåret til om lag 25 neste skoleår.

Lenden skole og ressurssenter har i dag 14 skoleplasser i skjermet tilbud i Ramsvik og Bratteberggata. I omstillingstiltaket ligger det også en plan om å redusere antallet plasser i skjermet tilbud fra 14 til 10 og spisse tilbudet mot de mest sårbare elevene.

60. Venstre 3. november

Driftspost 116 (Grunnskole, omstilling Lenden):

Har kommunedirektøren vurdert om Stavanger kommune kan inngå samarbeid med Møllehagen (og evt kjøpe plasser der) for de elever som kan ha behov for dette?

Svar:

Skoletilbudet på Møllehagen er i hovedsak rettet inn mot elever som er under sykehusbehandling. Stavanger kommune har gjennom flere år kjøpt, og kjøper fortsatt fra tid til annen, skoleplass på Møllehagen for elever som trenger et slikt tilbud. Kommunen vurderer at et tilbud på Lenden skole og ressurssenter vil være langt bedre for de aller fleste elever som i en periode kan ha behov for en alternativ skolearena. Dette fordi Lenden samtidig samarbeider aktivt med elevens hjem og nærskole om å skape en mest mulig normal hverdag for eleven, med mål om at eleven skal kunne komme tilbake til sin ordinære skolesituasjon.

61. Venstre 3. november

Driftspost 116 (Grunnskole, omstilling Lenden):

1. Hva vil det koste å kjøpe plasser ved Møllehagen for de av våre elever som i dag får et tilbud av Lenden, men som kunne fått et tilsvarende tilbud ved Møllehagen?
2. Hva er kostnaden ved å opprettholde dagens tilbud for denne elevgruppen ved Lenden?

Svar:

Det vil være mer kostbart for Stavanger kommune å kjøpe skoleplasser på Møllehagen enn å gi de samme elevene et tilbud på Lenden skole og ressurssenter. Et tilbud på Lenden vil også være det beste for de aller fleste elevene, jf. svar på forrige spørsmål.

62. Venstre 3. november

Driftspost 116 (Grunnskole, omstilling Lenden):

Hvordan planlegger kommunedirektøren for å sikre at elever som sliter med for eksempel skolevegringsproblematikk skal unne bli tilstrekkelig fulgt opp i sine nærskoler? Det er vel riktig og naturlig å anta at skolehverdagen vil bli annerledes innholdsmessig og ift den personlige oppfølgingen for elever som flyttes over fra Lenden til sin ordinære nærskole? Hvordan er det tenkt sikret tilstrekkelig personale lokalt på hver skole til å ivareta eleven?

Svar:

Lenden skole og ressurssenter samarbeider allerede i dag tett med nærskolene om å tilrettelegge for elever som sliter med for eksempel skolevegringsproblematikk. Elevene får et tilpasset tilbud: I mange tilfeller kombineres opplæring i hjemmet med tilrettelagt opplæring på skolen og eventuelt også enkelte dager på Lenden. Dette tette samarbeidet skal fortsette, og Lenden skal prioritere arbeidet med å veilede skolene i hvordan de kan tilrettelegge hverdagen og styrke skolemiljøet rundt det enkelte elev.

Forskning viser at den beste behandling et barn med psykisk uhelse kan få, er samvær med barn i normalskolen som har god psykisk helse. Lenden ønsker derfor å jobbe med eleven på den skolen eleven er tilknyttet, og veilede skolene i arbeidet med tilrettelegging.

63. Venstre 3.november

Har Matsentralen Rogaland søkt om støtte fra Stavanger kommune for 2021 eller senere? Vil Matsentralen Rogaland motta støtte fra Stavanger kommune i HØP-perioden, i så fall hvor mye for hvert av årene?

Svar:

Matsentralen Rogaland mottok kr 150 000 i støtte fra Stavanger kommunes folkehelsemidler i 2020. Når det gjelder tildeling for 2021, er søknadsfristen for folkehelsemidlene 1. desember 2020.

64. Venstre 3. november

Er det foretatt en salgs/verdivurdering av kommunehuset i Vikevåg (med tomt)? Hva har vært (eller er) en antatt verdivurdering her?

Svar:

Stavanger kommune har ikke innhentet en markedsvurdering av kommunehuset i Asalveien 6.

Kommunestyret i Rennesøy behandlet saken Strategi for videreutvikling av Vikevåg sentrum 11. februar 2019, sak 4/19. Her fremkommer det at det er gjort vurderinger hvor det legges til grunn at det ikke var stor interesse i markedet for å kjøpe tomten for omregulering til boligformål.

 «Samtaler med aktører i eiendomsmarkedet gir ikke positive signaler for en større utbygging i Vikevåg sentrum i nærmeste framtid. Det er mange boliger for salg i kommunen, omsetningshastigheten for eiendommer er lav og kommunen har et betydelig utbyggingsareal som ikke er realisert. Slikt sett scorer ikke sentrumsområdet høyt på attraktivitet for utbyggere.»

65. Venstre 3. november

Hva vil det koste å tilrettelegge for streaming og opptak fra møtene i kommunedelsutvalgene?

Svar: 

Siden januar 2018 er kommunestyrets og formannskapets møter blitt strømmet og publisert på kommunens nettside. Det krever at en ekstra person er til stede i møtene for å håndtere selve strømmingen, samt publiseringen av møtene i etterkant. I dag er det politisk sekretariat som har ansvar for betjeningen av strømmetjenesten. I snitt regner man 4 timer per møte og med en møtehyppighet på rundt 100 møter blir dette 400 timer per år. Årskostnad utgjør kr 180 000.

Sakene «bokmerkes» underveis i møtene slik at det er lettere å finne frem i ettertid i systemet. Det er flere muligheter i systemet, som kunne gjøre det mer brukervennlig, men dette vil kreve dedikerte ressurspersoner i alle møter, og ekstra tid både i forkant og etterkant av hvert møte.

66. FNB 4. november

Akropolisvisjonen – Har det vært utredet et samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og eventuelt en deling av kostnader? Hva ligger inne i de 3 millioner som er satt av?

Svar:

Stavanger kommune har tatt en pådriverrolle for det videre arbeidet med Akropolis-visjonen, jf. vedtak i Stavanger formannskap i sak 56/20 Akropolis-visjonen: Status og mandat for videre arbeid. Det er etablert et samarbeid med Museum Stavanger (MUST), Rogaland Teater og Rogaland fylkeskommune. Arkeologisk museum og BaneNor vil også inviteres til å delta i arbeidet.

I samarbeidets første fase vil det klarlegges hva som er Akropolis-visjonen, og hvilke konkrete mål det skal arbeides med for utviklingen av området. Dette skjer parallelt med aktiviteter i regi av Rogaland Teater og MUST for å kartlegge egne behov og muligheter. Forslag til Akropolis-visjon og mål for det videre arbeidet, vil deretter bli lagt fram for politisk behandling.

Prosjektet er i tidligfase. Avsetningen på kr 3 mill. til utredning skal føre fram til valg av konsept for videre arbeid med utvikling av Rogaland Teater og MUST. Dette vil skje med utgangspunkt i og videreføring av de utredninger som så langt er gjort av de to kulturinstitusjonene. I 2021 er det et mål at det tas en beslutning på konseptnivå.

I arbeid med konseptstudien skal følgende forhold utredes:

• Alternative konsept som kan realisere visjonen
• Mulige gevinster, utfordringer og usikkerhet ved de ulike konsept
• Muligheter for realisering av konsept på aktuelle tomtealternativer (skissenivå)
• Tentative kostnadsoverslag på alternative løsninger
• Tentative framdriftsplaner på alternative løsninger
• Mulige finansieringsmodell(er) (på prinsipielt grunnlag)
• Anbefalt valg av konsept
• Forslag til organisering av arbeid med anbefalt konsept

Arbeidet med konseptstudien skal skje i samarbeid med Rogaland Teater, MUST, Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum. BaneNor Eiendom inviteres til å følge arbeidet med sikte på samordning av forbindelsen til sentrumskjernen. Det vil drøftes med de samarbeidende institusjoner, Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum om det er relevant med deling av kostnader til konseptstudien.

67. FNB 4. november

Oppgradering og fornying av kommunens datasenter – Hva ligger inne i de 20 millionene?

Svar:

Datasenteret i Green Mountain har nå vært i drift i 5 år. Utstyr av denne typen har ofte en forventet levetid på 4-5 år og det vurderes å være modent for en del utskiftninger. Unnlater en å gjøre denne jobben så kan Stavanger ikke lenger kunne påregne å få support fra produsentene. Dette vil også på sikt gi større ustabilitet og betydelig økt risiko for sikkerhetsbrudd.

I utstyr inngår servere, lagring, nettverksutstyr, sikkerhetsløsninger, virtualiseringsløsninger, overvåkningsløsning, etc. Prosjektet inkluderer også arbeidet med å flytte alle programvareløsningene over til ny løsning.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 10.

68. Høyre 4. november

Kap.4.6.4            

Utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS: Det foreslås at utdeling fra havna skal skje ved å konvertere kr 60 mill av egenkapitalen til et ansvarlig lån for så å utdele disse midlene ved å ’tilbakebetale’ i form av avdrag til eierne over fire år. Dette ville vært en ulovlig løsning for næringslivet. Jeg er innforstått med at kommuner ikke betaler utbytteskatt og at dette kan være årsaken til at en slik løsning kan gjennomføres, men ber for ordens skyld om en bekreftelse på at et slikt grep er juridisk vurdert og funnet akseptabel.

Svar:

Administrasjonen i Stavangerregionen Havn IKS hadde til hensikt å foreslå at selskapet skulle konvertere kr 60 mill. av egenkapitalen til et ansvarlig lån fra deltakerkommunene. Forslaget samsvarte med modellen for Lyse AS, der aksjonærene konverterte egenkapital til et ansvarlig lån (gjeldende lån hadde hovedstol på kr 3 mrd.). Det vil da stilles krav til blant annet markedsmessige lånebetingelser. Arbeidet med forslaget ble stilt i bero som følge av koronapandemien.

Som det framgår av kapittel 4.6.4 må etableringen av et ansvarlig lån ses i sammenheng med rammene i IKS-loven og pågående arbeid med å revidere selskapsavtalen og avklare selskapets skatteposisjon. Stavangerregionen Havn IKS har høsten 2020 innhentet en ny juridisk vurdering av blant annet skattemessige forhold knyttet til utdelinger fra selskapet. Den juridiske vurderingen tilsier at selskapet/deltakerkommunene må foreta en samlet vurdering i 2021 av grunnlaget for utdelinger, herunder selskapets finansielle stilling, modell for utdelinger, fordeling, skattemessige konsekvenser mv.

69. Høyre 4. november

Figur 4.9             

Figuren angir kommunenes netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. For klargjøring: Hva er relevansen av ‘per innbygger’ i denne figuren?

Svar:

Finansielle nøkkeltall i KOSTRA angis i prosent av brutto driftsinntekter eller per innbygger. Dette for å få et formålstjenlig sammenligningsgrunnlag. Som det framgår av teksten, viser figur 4.9 netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Ved en inkurie inngår imidlertid «per innbygger» i figurteksten til figur 4.9.

70. Høyre 4. november

264 (drift)         

«Miljø, piggdekkavgift, økt inntektsnivå: Kommunedirektøren foreslår å øke inntektsbudsjettet tilknyttet piggdekkavgiften med kr 3,0 mill. fra og med 2021 for at budsjettet skal ligge på et realistisk nivå.» Avgiften er uendret. Betyr dette at man ikke forventer at piggdekkavgiften skal føre til større andel piggfri, men tvert imot at andelen piggdekk vil øke på tross av avgiften?

Svar:

Økningen til et realistisk nivå er gjort med bakgrunn i historisk inntektsnivå de siste årene og ikke i eventuelle endringer i andel biler som kommer til å kjøre med piggdekk eller ei. På kort sikt forventes det at nivået på piggfriandel i 2021 vil holde seg på tilnærmet samme nivå som i 2020.

71. Høyre 4. november

227 med flere (posten er bare et eksempel) (drift)

Post 227 omhandler en engangsbevilgning på to millioner for 2020 til en liten brannlift. Posten føres deretter med en ‘reduksjon av budsjettet’ på to millioner for hvert år i 2021-2024. Dette er i realiteten ikke reduksjoner. Det samme gjelder mange andre poster.

Jeg forstår at budsjettet for 2020 er utgangspunktet her, men dette er jo illusoriske innsparinger. Hvorfor står slike poster angitt som ‘innsparingstiltak’ i HØP’en?

Svar:

Når kommunedirektøren starter budsjettprosessen for ny planperiode tar man utgangspunkt i det vedtatte budsjettet for året før, i dette tilfellet 2020. Det vedtatte budsjettet for 2020 blir da basisbudsjettet (utgangspunkt) for hvert av de fire årene i planperioden. Dersom en budsjettpost kun ble vedtatt som en engangsbevilgning året før, som eksemplet med tiltak 227 – liten brannlift – må da dette budsjettet tas ut av basisbudsjettet. Denne endringen vises teknisk som en reduksjon av budsjettrammen i hvert av de fire årene. Endringen defineres ikke som et innsparingstiltak, men som en teknisk justering fordi rammen reduseres i tråd med vedtaket om ikke å videreføre midlene.

72. Høyre 4. november

236 og 237 med flere (drift)

Post 236: «Som følge av Bystyrets behandling av handlings- og økonomiplan 2019-22, ble det vedtatt at ny skatehall i Stavanger skal bygges sentralt i Hillevåg som en del av en omforent satsing på barn og unge. Den nye skatehallen vil ha et bruksareal på 3000m2, og kommunedirektøren foreslår å legge inn driftskostnader med kr 1 mill. årlig fra og med 2024.»

I post 237 foreslår kommunedirektøren å redusere driftsmidler til skatehall i Hillevåg som et omstillingstiltak og tar midlene på kr 1 mill. ut fra og med 2024.

Det samme gjelder Madlamark idrettshall (post 240/241), Lervig idrettshall (post 242/243), Hinna garderobebygg (post 244/245), idrettshall Kvernevik (post 246/247) og Vaulen idrettshall (248/249). Det foreslås økte driftsmidler men i neste post reduseres driftsmidlene.

Hvordan skal dette forstås?

Svar:

Kommunedirektøren viser bevisst disse budsjettpostene med to samhørende tiltakslinjer. På den første linjen synliggjøres det opprinnelige vedtaket fra tidligere handlings- og økonomiplaner, mens den neste linjen viser kommunedirektørens prioritering i handlings- og økonomiplan 2021-2024. Det kommer på denne måten tydelig fram hvilke tiltak kommunedirektøren ikke foreslår å videreføre. Derav reduksjon av samme tiltak i linje to.

73. Høyre 4. november

255 (drift)

Kapittel idrett: «Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet til kommunale avgifter med kr 0,6 mill fra og med 2021 som et omstillingstiltak.» Hvordan skal dette skje? Og er det reflektert i reduserte inntekter i kommunale avgifter i en eller flere andre poster?

Svar:

Det er på nåværende tidspunkt et mindreforbruk på budsjettposten kommunale avgifter for idrettsbygg. Reduksjonen på kr 0,6 mill. vil ikke påvirke inndekning av kommunale avgifter for 2021.

74. Høyre 4. november

Reisevirksomhet:

Ved behandlingen av tertialrapporten 1. tertial 2020, vedtok kommunestyret å redusere utgiftene til reise- og kursvirksomhet i kommunen fra kr 48 millioner til kr 24 millioner. I det framlagte budsjettet er reisekostnadene redusert flere steder, primært ved 11,5 millioner per år i oppvekst og utdanning (postert under grunnskolen) samt samlet 1 million per år i administrative funksjoner. Tar disse endringene utgangspunkt i det opprinnelige 2020-budsjettet, eller det reviderte/halverte reisebudsjettet for 2020?

Svar:

Koronasituasjonen har ført til en betydelig reduksjon i reiseaktivitet blant de ansatte, samt redusert deltakelse på kurs og seminar. I 1. tertial 2020 foreslo kommunedirektøren å redusere budsjettrammen til direktørområdene med kr 24 mill. Beløpets størrelse tilsvarer om lag et halvt års effekt for kommunens over 10 000 ansatte. Kommunedirektøren har i handlings- og økonomiplan foreslått å videreføre denne reduksjonen på kr 24 mill. slik at budsjettet til reise- og kurs blir på tilsvarende nivå i kommende periode som i 2020. Det ligger inne noen enkelt tiltak som viser til kurs- og reise reduksjon, mens andre steder blir reise og kurs redusert gjennom generell reduksjon i budsjettrammene.

75. Høyre 4. november

Sykehjem

Kan det fremlegges en oversikt som viser besparelsen ved å gå ned fra 24% dekningsgrad til hhv. 23%, 22%, 21% og 20%?

Svar:

Andelen innbyggere i de eldste aldersgruppene som mottar helse- og omsorgstjenester, har gått ned de siste årene. Dette antas å blant annet ha sammenheng med kommunens mangeårige satsing på Leve HELE LIVET, som har som mål at innbyggerne skal kunne klare seg selv best mulig i eget hjem. Stavanger har høy sykehjemsdekning sammenlignet med andre store kommuner. Med den forventede veksten i antall eldre vil det ikke være mulig å opprettholde samme dekningsgrad i årene framover. Dekningsgrad beregnes ved å ta antall plasser i prosent av innbyggere over 80 år. Stavanger hadde per 1.1.20 1189 plasser, som utgjør 24 prosent av innbyggere over 80 år. Per 1.1.21 vil Stavanger ha 1183 plasser, som vil utgjøre 23,4 prosent av innbyggere over 80 år i tråd med befolkningsprognosen. Tabellen under gir oversikt over hva reduksjon i antall plasser, fra dette nivået, vil utgjøre beløpsmessig og for dekningsgraden. Eksempelvis vil en nedgang på 71 plasser fra dette nivået gi en dekningsgrad på 22 % og estimerte besparelser på kr 50,5 millioner.

Dekningsgrad	Antall plasser ved gitt dekningsgrad	Reduksjon i plasser	Reduksjon i kroner
0,23 %	1 183
23 %	1 163	20	14 540 000
22 %	1 112	71	50 502 000
21 %	1 061	122	86 464 000
20 %	1 011	172	122 426 000

76. Høyre 4. november

Endring

Til kommende års HØP’er må det settes inn en kolonne til venstre i under ‘Endringer i drift’ som viser totalbeløp per post, som innsparinger og økninger kan vurderes opp mot.

Svar:

Stavanger kommune budsjetterer netto budsjettramme for hver virksomhet. I henhold til budsjettreglementet kan virksomhetene/avdelingene disponere/omdisponere budsjettmidler innenfor sine virksomheters/avdelingers vedtatte netto budsjettramme. Det betyr at man ikke kan lage en spesifikk oversikt over hva budsjettet er på den enkelte art og hva det foreslås redusert til. I oversikten «endringer i drift» kan man se hva opprinnelig netto budsjettramme er for den enkelte virksomhet og hva kommunedirektøren foreslår blir ny ramme. Det vises allerede i dagens oppsett.

77. Arbeiderpartiet 3. november

Ligger det inne framtidige salgsinntekter fra den kommunale tomten i krysset Haugåsveien/Svend Foynsgt planlagt til boliger/bofellesskap i budsjettet?

Svar:

I henhold til formannskapets vedtak i sak 166/17 skal det utredes andre alternative løsninger for prosjektet i regi av Stavanger boligbygg KF, med tanke på å redusere prosjektkostnader. Boligbygg KF og Utvikling KF har igangsatt arbeid for å tilrettelegge en konkurranse med målsetning å realisere tomtens potensiale. Ved bruk av eierrådighet kan det tilrettelegges for nye boformer. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det ikke innarbeidet salgsinntekter knyttet til tomten. Dette vil bli justert i kommende handlings- og økonomiplan, etter at konkurransen er gjennomført.

78. Venstre 3. november

Er det gjort en vurdering av vedlikeholds/rehabiliteringsbehov for Hesby kirke, Talgje kirke og Sørbø kirke? Finnes det kostnadsoverslag på slikt behov for en/flere av disse og isåfall hva beløpet anslaget seg til?

Svar:

Det skal gjennomføres en tilstandsanalyse for Hesby, Talgje, Sjernerøy, Hausken og Askje kirke i 2021. Det er nylig gjennomført en anbudskonkurranse på tilstandsanalysen.

79. Venstre 3. november

Digitaliseringsfondet: Fondet var ved opprettelsen 100 mill kr, og skulle kun unntaksvis benyttes dersom digitaliseringstiltakene innenfor tjenesteområdene ikke klarte å være selvfinansierende gjennom gevinstrealisering. I HØP-forslaget ser vi at fondet er 78,1 mill kr ved utgangen av 2020, og deretter reduseres til hhv 72,9 mill (ila 2021) og 66,1 mill (ila 2022). Derfor:

– Hvilke prosjekter har de 21,9 mill kr som hittil er forbruk gått til?

– Hvilke prosjekter er tiltenkt finansiering i 2021 og 2022 som da medfører at fondet reduseres til 66,1 mill kr ila 2022? Hva er årsaken til at det ikke kan hentes ut gevinstrealiseringseffekter for disse prosjektene i tjenesteområdene, slik at dette behovet for kapital kan unngås/reduseres?

Svar:

Nedenfor følger en tabell som viser en oversikt over disponert og planlagt bruk av digitaliseringsfondet i årene 2019 t.o.m 2022. Hvert tiltak er kommentert under – tekstene er i all hovedsak hentet fra HØP 2020-2023, tertialrapporteringene og HØP 2021-2024.

Nr	Tiltak	2019	2020	2021	2022	2023
	Digitaliseringsfondet per 1.1.	100 000	98 040	78 000	72 700	66 000
1	En innbygger og en journal	660
2	DigiSos	1 200
3	Digi Helse	100	40
4	Styrket kapasitet i IT-avd og Innovasjon og digitalisering		6 400
5	DigiBarnevern, utvikling og innføring		2 300	2 600	1 700
6	Oppgradering og forsering av digitale prosjekter og verktøy		4 000
7	Trådløst nett på sykehjem		2 300
8	Trådløstnett på sykehjem og bofellesskap		5 000	2 700	5 000
10	SUM disponert årlig	1 960	20 040	5 300	6 700
11	Digitaliseringsfondet saldo per 31.12.	98 040	78 000	72 700	66 000	66 000

Nr. 1 Forprosjekt Én innbygger, én journal, ref. Tertialrapport per 31.08.2019

Stavanger kommune inngikk et samarbeid med KS og seks andre kommuner i storbynettverket om å finansiere deler av forprosjektet til realisering av konseptvalgutredningen Én innbygger, én journal: Løsning for nasjonal helhetlig samhandling og felles kommunal journal.

Nr. 2 DigiSos, prosjektavgift nasjonal løsning, ref. Tertialrapport per 31.08.2019

Digisos er et samarbeidsprosjekt mellom KS, kommuner og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosjektet skal utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på Nav.no. Prosjektavgiften er kr 1,2 mill.

Nr. 3 DigiHelse, ref. Tertialrapport per 31.08.2019 og per 30.04.2020

Målet med innføring av Digihelse er å tilrettelegge for at brukere av hjemmebaserte tjenester enkelt og trygt kan kontakte helsetjenesten i kommunen. I Tertialrapport per 31.08.2019 ble kr 0,1 mill. avsatt til formålet. I Tertialrapport per 30.04.2020 ble ytterliggere kr 40 000 avsatt for å dekke tilknytningskostnader KS.

Nr. 4 Styrket kapasitet i IT-avdeling og Innovasjon og digitalisering, ref. HØP 2020-2023

Kapasitetsøkningen gjelder satsingene på chroomebook, skoleadministrativt system, kodere, datasjø og automatiseringsprosesser.

Nr. 5 DigiBarnevern, utvikling og implementering, ref. HØP 2020-2023

Sju storbykommuner og KS samarbeider om å utvikle og innføre et digitalt fagsystem og innbyggertjenester i barnevernet. Stavanger skal bidra med kr 6,6 mill. i prosjekt DigiBarnevern. Det er brukt 2,3 mill. i 2020 og kommunedirektøren foreslår at det settes av videre kr 2,6 mill. i 2021 og kr 1,7 mill. i 2022 – totalt kr 6,6 mill. til prosjektet. Dette forslaget opprettholdes i HØP 2021-2024.

Nr. 6 Oppgradering og forsering av digitale prosjekter og verktøy, ref. Tertialrapport per 30.04.2020

Arbeidet med datasjøprosjektet har hatt en svært god fremdrift og målet for 2020 er allerede nådd. Dette prosjektet er svært viktig for kommunens arbeid med digitalisering. I tillegg har det vært ulike behov for oppgraderinger av digitale verktøy som krevde økte ressurser i 2020.

Nr. 7 Framskyndet investering trådløst nett sykehjem, Tertialrapport per 31.08.2020

Framdriften til investeringsprosjektet trådløst nett sykehjem er raskere enn forutsatt og kr 2,3 mill. av planlagte midler i 2021 er framskyndet til 2020 med tilsvarende forskuttering fra digitaliseringsfondet og overføring fra drift til investering i henhold til gjeldende regnskapsregler.

Nr. 8 Trådløst nett sykehjem og bofellesskap, plan for omsorgsbygg, ref HØP 2020-2023 og HØP 2021-2024.

Smarthusteknologi og velferdsteknologi vil i stor grad kreve trådløst nettverk. Kommunedirektøren foreslo i HØP 2020-2023 å bevilge kr 5 mill. årlig i 2020, 2021 og 2022, totalt kr 15 mill., til formålet. Trådløse nettverk på sykehjem og bofellesskapene gjør at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig. Som følge av forskutteringen av midler, jf. punkt nr 7, er kr 7,3 mill. av disse midlene planlagt benyttet i 2020. I tråd med denne endringer er det for HØP 2021-2024 foreslått kr 2,7 mill. i 2021 og kr 5 mill. i 2022 til formålet.

Viser også til svar på spørsmål 80.

80. Venstre 3. november

Digitaliseringsfondet: Fondet var ved opprettelsen 100 mill kr. I HØP-forslaget ser vi at fondet foreslås reduseres til hhv 72,9 mill (ila 2021) og 66,1 mill (ila 2022). I så fall vil fondet være redusert med 34 % fra oppstarten, og fondet er ikke foreslått tilført nye midler. Derfor:

– Finnes det noen planer for å fylle opp igjen dette fondet, slik at det vil opprettholde sin kraft også i årene etter 2022?

 Svar:

Arbeidet med digitalisering har pågått over lang tid i kommunen. Fra 2020 har kommunestyret også bevilget midler til å intensivere og bygge opp ytterligere kompetanse og kapasitet på dette fagområdet ved blant annet å etablere avdelingen Innovasjon og digitalisering.

Over tid har tjenesteområdene hatt krav om effektivisering og omstilling. Flere digitaliseringstiltak har blitt implementert og satt i drift. I stor grad har de økonomiske gevinstene vært beholdt i virksomhetene og disponert til å håndtere de ulike kravene til effektivisering og omstilling som har vært vedtatt de senere årene.

I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det ikke funnet rom for å styrke digitaliseringsfondet. Dette kan vurderes i forbindelse med de årlige regnskapsavslutningene,  hvis det regnskapsmessige resultatet skulle tilsi at det er mulig.

81. Høyre 4. november

Tabell 4.14         

Beregnet lånegjeld startlån er 2 331 millioner, ved utgangen av 2024 er den beregnet til 2 869 millioner. Ber om en oversikt over mislighold av startlån og estimerte tap i perioden. Ber også om å få vite hvor tap på startlån føres.

Svar:

Stavanger kommune foretar en grundig og helhetlig vurdering av forsvarligheten ved å låne ut midler til potensielle låntakere. Stavanger kommune foretar videre løpende vurdering av risikoen knyttet til porteføljen med startlån, herunder vurdering av behov for avsetninger for å håndtere påregnelige tap. Stavanger kommune har historisk hatt svært lave tap knyttet til startlån. Tapsrisikoen knyttet til låneopptak til og med 2012, anses som lav som følge av lav restgjeld. Lån tatt opp i perioden 2013-2020 er forbundet med noe høyere tapsrisiko, da låntakerne kan risikere å selge uten å få dekket hele lånet. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet, mens staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Lån sikres med pant i bolig.

Per 30.08.2020 var det foretatt avsetninger på ca. kr 36 mill. til framtidige tap på startlån. Med henblikk på ordningen med tapsdelingen, kan dette dekke samlede tap på om lag kr 140 mill. Per 30.08.2020 var det lån til inkasso eller overvåkning på ca. kr 43 mill. Vurdering av behovet for ytterligere avsetninger foretas i forbindelse med årsoppgjøret. Det har vært noe økning i antallet lån til inkasso og overvåkning blant annet som følge av konsolidering av porteføljene til de tidligere kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Det ble per 30.08.2020 ikke vurdert å være en vesentlig økning i risiko som følge av koronapandemien.

Kommunens andel av tap på utlån av startlån (hovedstol) føres mot kapitalkonto. Tap på inntektsførte renter utgiftsføres i driftsregnskapet. Overføringen av kommunens tapsandel ved tapsdeling med Husbanken regnskapsføres som en avdragsutgift i kommunens investeringsregnskap. Ettergivelsen av kommunens innlån regnskapsføres direkte mot egenkapitalen (kapitalkonto).

82. Høyre 4. november

Tabell 4.17, ikke-prioriterte prosjekter

Post 6 i tabellen angir at prosjektet «Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis» er redusert i omfang og nedjustert med 25 millioner kroner. Det framkommer ikke hvilket beløp det er nedjustert fra, eller hvilke bygg/anlegg dette gjelder?

Svar:

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble prosjektet vedtatt med en kostnad på kr 75 mill. i planperioden. Prosjektet foreslås nedjustert med kr 25 mill. og ny kostnadsramme er derfor kr 50 mill. jamfør linje 27. Det gjelder Slåtthaug, Vågedalen og Haugåstunet sykehjem.

83. Høyre 4. november

50 (drift)

Det budsjetteres med omstillingskrav til folkevalgte som innebærer en kostnadsreduksjon på kr 1,84 millioner per år. Møtegodtgjørelsen er i en annen post (49). Hvor forventes det at folkevalgte skal spare inn de ca to millionene?

Svar:

Stavanger kommune står en i krevende økonomisk situasjon der kommunens virksomheter må omstille for betydelige beløp. Kommunedirektøren foreslår at folkevalgte omstiller tilsvarende kommunens stab og støttefunksjoner, som gir et omstillingskrav på kr 1,84 mill. fra og med 2021. Det er på nåværende tidspunkt ikke tatt en vurdering av konkrete omstillingstiltak.

84. Høyre 5. november

Johannes læringssenter – Hvor mange elever på Johannes læringssenter er fra andre kommuner? Hva betaler kommunene per plass og hvordan fastsettes prisen?

Svar:

53 deltakere i voksenopplæring innen grunnskoleområde på Johannes læringssenter er finansiert av en annen kommune. Refusjonssatser for opplæringstilbudet følger gjeldende satser som fylkesmannen legger til grunn ved refusjon av grunnskoleopplæring for 16-18-åringer i statlige asylmottak + 2,5 % for kartlegging, rapportering og andre administrative oppgaver. Gjeldende deltakersats fra 1. januar 2020 er kr 94 877 per år, tilsvarende kr 9488 per måned i maks 10 måneder per år. Prisen er fastsatt i en avtale mellom Stavanger kommune og samarbeidskommunene om interkommunalt opplæringstilbud innen grunnskoleopplæring for voksne. Av avtalen framgår det at prisen forutsetter at det er ledige plasser i allerede opprettede klasser. Prisen gjelder for ordinær opplæring. Eventuelle utgifter til spesialundervisning, realkompetansevurdering og lignende vil måtte avtales og betales utenom. Gjennom kjøp av disse restplassene, bidrar Randaberg og Sola til at Stavanger kan opprettholde et godt og differensiert tilbud på grunnskoleopplæring for voksne.

85. Frp 5. november

Kan vi få en oversikt over Stavanger Utvikling KFs portefølje, med bokført verdi på de ulike eiendommene?

Svar:

Stavanger utvikling KF (SU) sin portefølje består av utviklingseiendommer – alt fra strøtomter til utviklingseiendommer med bygg på. Utviklingseiendommer som er overført fra kommunen ved foretakets etablering er balanseført med samme verdi som eiendommene hadde i kommunens balanse. Balanseført verdi av foretakets eiendomsportefølje per 01.01.2020 var på kr 389,5 mill.  Verdien av areal som ligger igjen etter salget til Jåttåvågen2 utvikling AS (J2U) utgjør kr 112 mill. Dette skal iht. reguleringsplan og avtale mellom SU og J2U opparbeides til offentlig infrastruktur (parker og veier) og overføres på vanlig måte til Park og vei for drift og vedlikehold. Dermed er det båndlagt verdi. Aggregert oversikt over eiendomsporteføljen framkommer av tabellen under. Det presiseres at oversikten ikke synliggjør hvilke eiendommer som er avsatt til kommunale formål og hvilke eiendommer som er det inngått ulike avtaleforpliktelser for.

Område	Balanseført verdi per 01.01.2020, Tall i hele tusen
Jåttåvågen 2	112 944
Militærboliger på Hundvåg	48 048
Atlanteren	43 223
Teknikken	29 154
Husabørryggen Sør	27 515
O2 tomt- framtidig sykehjem	23 122
Dusavik	17 105
Madla Revheim	14 693
Bergsagelveien 10-12	10 528
Jåttå Nord	8 927
Brannstasjon Forus	7 748
Nytorget	7 024
Oilerstomt	6 343
Telegrafdirektør Heftyes vei	5 489
Søra Bråde	5 144
Øyane	4 362
Strøtomter	4 351
Urban Sjøfront	3 413
Jåttåvågen 1	2 849
Sentrallagertomten	2 294
Paradis Hillevåg	1 657
Forus	1 387
Nore Sunde	1 267
Jugendmuren	625
Mosvangen 9	210
Brannstasjon Lagårdsveien	85
Sum:	389 504

86. SV 2. november

Hvilket handlingsrom finnes innenfor endring av eiendomsskatt, med tanke på retaksering, harmonisering etter kommunesammenslåingen og lignende? Hvor mye utgjør økningen med ulik promille?

Svar:

Handlingsrommet for endring av eiendomsskatt er belyst i kapittel 4.6.1 i forslag til handlings- og økonomiplan 2021-2024. Retaksering betyr i praksis et grep for økt handlingsrom. Til grunn ligger faglige vurderinger og lovens krav om omsetningsverdi. Grepet er allerede foretatt med bakgrunn i lokale, politiske beslutninger og er nå i sluttfasen.

Harmoniseringsreglene stiller krav til overgangsregler og opptrappingsmuligheter for et gitt (valgt) sett av felles skattesatser og bunnfradrag. Lokale muligheter i dette ligger i hvor fort man ev. vil trappe ned satser i overgangsperioden for de kommunedelene som har høyere satser enn ønsket harmonisert sats (når overgangsperioden er over).

Handlingsrommet er noe begrenset i overgangsperioden, og vil øke noe mer i 2024 når kommunen har fått et felles eiendomsskatteregime, jf. foreliggende forslag.

Skisser på hva endret promille (skattesats) vil kunne bety økonomisk, framkommer blant annet av tabellene 4.6 til 4.8 i kapittel 4.6.1. Kommunedirektøren presiserer at det hefter en viss usikkerhet i tallgrunnlaget, all den tid det fortsatt gjenstår arbeid med å fastsette takster per eiendom. Ved neste års planrullering, vil det økonomiske handlingsrommet kunne belyses tydeligere.

87. Frp 7. november

Benytter Stavanger kommune Visma Flyt Barnehage eller tilsvarende systemer?

Svar:

Stavanger kommune benytter seg av et tilsvarende barnehageadministrativt system som heter IST. Dagens barnehage- og skoleadministrative system må byttes ut, og Stavanger kommune vil ha en anskaffelsesprosess i vinter, jf. linje 115.

88. MDG 7. november

Punkt 126 Johannes Læringssenter, avvikle basen for flerspråklige assistenter – det vises til at kommunen har arbeidet systematisk med tilbudet til flerspråklige barn i barnehage, bl. a. gjennom veilederkorpset på Johannes Læringssenter. Men det er 3 ansatte i sistnevnte, hvor 2 har vært borte i permisjon. Hvordan kan 1 ansatt ivareta arbeidet til hele basen for flerspråklige assistenter? Og er etterspørselen blitt mindre?

Svar:

Veilederkorpset vil ikke overta oppgavene til de flerspråklige assistentene ved Johannes læringssenter når basen legges ned. Tiltaket er et omstillingstiltak som innebærer at den direkte morsmålsstøtten som fram til nå er blitt gitt til enkeltbarn noen timer i uka, utgår. I stedet vil Stavanger kommune styrke barnehagenes egen kompetanse til å integrere og ivareta de flerspråklige barna i det ordinære barnehagetilbudet. Veilederkorpset vil gi råd og veiledning til barnehagene i dette arbeidet.

De ansatte ved basen for flerspråklige assistenter vil bli overtallige, og det vil bli gjennomført prosesser i henhold til gjeldende rutiner for overtallighet og innplassering i kommunen. I Stavanger kommune er det kontinuerlig en viss utskiftning av personalet, og ansatte med flerspråklig kompetanse vil kunne være en viktig ressurs for barnehagene.  Veilederkorpset styrkes gjennom en omdisponering av ressurser fra innføringsbarnehagen i perioder av året da det er færre barn.

89. MDG 7. november

Punkt 90 i drift, Barnehage, spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) – tilpasninger i organisering. Hva innebærer dette kuttet helt konkret? Er det drift av en ekstra avdeling, kutt i ansatte stillinger, pedagogisk leder/avdelingsleder eller annet? Og dersom omorganiseringen ikke igangsettes, hvor mye må legges inn i igjen i drift? Og er det mulig å ha en mellomløsning, hvor STA-avdelinger består, men med maks antall 8 barn, hvor halvparten av plassene gis til funksjonsfriske barn, slik løsningen er i Barnas Hus barnehage? Hva må i så fall legges inn i drift?

Svar:

Formålet med tiltaket er å lage en mer fleksibel organisering av spesielt tilrettelagte avdelinger for å både ivareta det enkelte barns behov for særlig støtte, og samtidig sørge for at alle barn er inkludert i og opplever at de har en plass i felleskapet i barnehagen. Dette i tråd med føringer i rammeplan for barnehager og Meld.St 6 (2019-2020).

En mer fleksibel organisering kan omtales som «en mellomløsning» der en inkluderer tilbud til barn med behov for særlig støtte sammen med tilbudet til andre barn i en avdeling med færre barn og høyere voksentetthet og spesialpedagogisk kompetanse. En mer fleksibel organisering vil også gi mulighet for et tilrettelagt tilbud i flere av kommunedelene enn det som er tilfelle i dag. Organisering av STA-tilbudet i Stokkatunet og Auglend er tenkt videreført som i dag.

Tiltaket er vedtatt i HØP 2020-2023, med budsjettvirkning fra høsten 2021. Det utarbeides en egen sak om justering organisering STA til politisk behandling i utvalg for oppvekst og utdanning i januar 2021.

90. MDG 7. november

294 i drift Sommerplanter: Hvor mye kan kommunen spare på å gå bort fra sommerplanter over til stauder der hvor det er anvendelig, og har dette blitt vurdert?

Svar:

Bestilling for neste års sommerblomster er allerede sendt, da dette planlegges seks måneder i forkant (pga. planlegging i produksjon av sommerblomster). Kommunen vurderer hvert år muligheten for å legge om sommerblomstbed til staudebed eller plen. Til sesongen 2021 har kommunen valgt å legge om 4 sommerblomstbed i Østervåg og to sommerblomstbed i Bjergsted til staudebed. Tidligere har kommunen lagt om bed på sykehjem.

I løpet av de siste fire årene har kommunen halvert innkjøpsbudsjettet for sommerblomster.

91. MDG 7. november

286 i drift: Permanente grillsteder ved parkarealer – foreslås kutt på 300.000. Hvor mange griller vi har fått på plass og hvor mange griller får vi for 300.000?

Svar:

For kr 300 000 har kommunen fått på plass 15 mindre og 2 store griller i parkarealer. De 15 små er kjøpt av lokal produsent. I tillegg er noen av de eksisterende grillene reparert.

92. MDG 7. november

95 i drift: Kan vi få en mer detaljert oversikt over innsparing i omorganisering knyttet til virksomhetsledere i barnehager?

Svar:

Innsparingen handler om å hente inn effekten av omorganisering og nye virksomhetsstruktur som ble innført fra januar 2020. Mens det før var i overkant av 70 barnehager med egen ledelse/administrasjon, ble det etablert 20 større virksomheter, med lederteam bestående av en virksomhetsleder og 2-5 avdelingsledere. Også de administrative ressursene i barnehagene ble gjennomgått og fordelt i den nye virksomhetsstrukturen. Mer robuste enheter og samorganisering av flere barnehager i én virksomhet muliggjør visse administrative besparelser og stordriftsfordeler.

93. MDG 7. november

Hva er fremdriften på å utarbeide et offentlig toalettkart i sentrum som beskrevet i HØP 2020?

Svar:

På grunn av koronapandemien er dialogen med serveringssteder utsatt. Det er planlagt å fremme sak for politisk behandling til utvalg for miljø og utbygging 1. halvår 2021.

94. MDG 7. november

Har kommunen en egen sexolog/sexologisk rådgiver som kan ta i mot både par og enslige, unge som eldre, ungdom som har spørsmål om egen seksualitet?

Svar:

Nei, kommunen har ikke tilsatt en egen sexolog/sexologisk rådgiver. Helsestasjon for ungdom gir råd og veiledning til ungdommer som har spørsmål knyttet til seksualitet.

95. MDG 7. november

Hvor mange minoritetsrådgivere har kommunen og hvor stort er behovet?

Svar:

Stavanger kommune har, i tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt, ressurser tilsvarende en stilling for å ivareta etnisk mangfold på strategisk nivå, med særlig vekt på kommunen rolle som samfunnsutvikler. Stillingen har vært delvis vakant siden 2018, noe den fortsatt er. For å løse oppdraget med å etablere dialogforum for inkludering og mangfold er det foretatt omdisponeringer av ressurser internt i politisk sekretariat.

96. MDG 7. november

Stavanger kommune bruker giftfri ugressbekjempelse på kommunale områder, mens andre aktører bruker gift. I hvilken grad kan kommunen stille krav om giftfri ugressbekjempelse, for eksempel til virksomheter som mottar offentlig støtte?

Svar:

Et slikt krav vil som hovedregel være et saklig krav, hvis det er aktuelt å stille det i forbindelse med søknad om støtte. Det bør ikke vært et absolutt krav, men vurderes i hvert enkelt tilfelle.

97. MDG 7. november

For å nå klimamålene, må så mye som mulig av sjøtransport elektrifiseres. Hvordan kan Stavanger kommune legge best mulig til rette for dette? Handler det f.eks. om infrastruktur, støtteordninger eller å stille krav i anbud eller krav til bruk av kommunale kaianlegg?

Svar:

Sjøfart er den nest største utslippssektoren i Stavanger kommune. I 2018 var utslippene 127 015 tonn og av disse utgjorde utslipp fra passasjerskip nesten 60.000 tonn.  Passasjerskip (dvs. hurtigbåter og ferjer) har et stort potensial for elektrifisering, og Stavangerregion havn IKS jobber sammen med Lyse for å tilrettelegge for dette. Samtidig som det tilrettelegges for lading, er det viktig at Fylkeskommunen og Statens Vegvesen i sine kontrakter krever utslippsfrie løsninger (dette kan være både elektrifisering, avansert biodiesel, biogass eller hydrogen). Fylkeskommunen har ansvaret for hurtigbåter og ferjer i kommunen med unntak av Mortavika – Arsvågen som er en kontrakt under Statens Vegvesen, som har ansvar for drift av ferjene på riksvegnettet. Når det gjelder alle andre typer fartøy, er kommunen mer avhengig av statlige virkemidler, men vi vil se på hvilke virkemidler vi kan innføre lokalt for å redusere og/eller legge til rette for at utslippene blir så lave som mulig.

Stavangerregionen havn åpnet sitt landstrømanlegg i 2019. Anlegget er lavspent og gir strøm til supply-skip og lignende fartøyer. Landstrømanlegget har tre tilkoblingspunkt (ett punkt på Konserthuskaien og to punkt på Strandkaien), følgelig kan anlegget betjene tre fartøy samtidig. Stavangerregion havn har sammen med Lyse nylig ferdigstilt et forprosjekt for lading av hurtigbåter og ferger. Søknad om støtte for prosjektet er sendt til Enova 05.10.20. Et forprosjekt for landstrømanlegg til cruiseskip er i sin avsluttende fase, og målsatt ferdigstillelse er i løpet av november 2020. Planen er å søke Enova om støtte til bygging av landstrømsanlegg for cruiseskip i neste utlysningsrunde som er mars /april 2021.

Sjøfart er en sektor som kommunedirektøren sammen med Stavangerregion havn vil bruke mer tid på å forstå både når det gjelder metodikken og hva vi kan gjøre for å redusere utslippene.

Kommunedirektøren vil legge fram en sak til utvalg for miljø og utbygging om mulighetsrommet for reduksjon av utslipp fra sjøfart i løpet av 1. kvartal 2021.

98. MDG 7. november

Hvilket klimatiltak, som Stavanger kommune har ansvar for å gjennomføre, anser kommunedirektøren til å være det tiltaket som kutter mest utslipp for minst penger?

Svar:

Veitrafikk utgjør den største andelen av de direkte utslippene i Stavanger kommune. Personbiler står for 67 % av utslippene fra veitrafikk. Av de tiltakene som Stavanger kommune selv har ansvar for å gjennomføre, vil tiltak som bidrar til å redusere personbiltrafikken være de tiltak som kutter mest utslipp for minst penger.

Viktige tiltak er tilrettelegging for utslippsfrie lette kjøretøy. Det inkluderer utbygging av ladeinfrastruktur, opprettholdelse av fordeler for el-biler i forhold til bompenger og parkering, og støtteordninger for el-billading for borettslag og sameier. Kommunen vurderer å innføre null- eller lavutslippssoner for transport i sentrale områder. Krav om utslippsfrie drosjer og krav om at alle nye tjenestebiler skal være utslippsfrie, samt utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er også viktige tiltak. I tillegg kommer tiltak for økt sykling og økt gange, inkludert blant annet støtteordning for el-lastesykkel.

Videre er tiltak for å tilrettelegge for utslippsfri næringstransport gjennom incentiv og støtteordninger knyttet til ladeinfrastruktur, viktig tiltak for å redusere utslipp fra varebiler og næringstransport, blant annet gjennom å stille krav om utslippsfri varleveranse til kommunen.

99. MDG 7. november

Hvor mye brukte kommunen på kjøp av flybilletter til arbeidsrelaterte reiser, kurs, seminar og liknende i 2019, gjerne delt etter sektor?

Svar:

I 2019 brukte Stavanger kommune kr 8,8 mill. på kjøp av flybilletter. Fordeling av kjøp per tjenesteområde vises i tabellen under;

Tjenesteområde	Beløp
By- og samfunnsplanlegging	564 247
Bymiljø og utbygging	789 238
Felles inntekter og utgifter	459 679
Helse og velferd	1 434 786
Innbygger- og samfunnskontakt	508 641
Innovasjon og støttetjenester	568 427
Oppvekst og utdanning	4 132 010
Økonomi og organisasjon	311 391
Totalsum	8 768 418

100. MDG 7. november

Det står i klima- og miljøplanen at det skulle gjennomføres et pilotprosjekt på nullenergibygg og fossilfri byggaplass (delmål E13) i 2018/19 og et plusshus prosjekt i 2020-22 (delmålE14). Hvor langt har dette arbeidet kommet?

Svar:

I kommunens byggeprosjekter utlyses alle konkurranser nå med krav om fossilfrie byggeplasser. Vi har ikke startet med nullenergibygg i våre prosjekter ennå, men jobber med passivstandard på våre bygg.

Når det gjelder pilotprosjekt med plusshus, så er vi i en tidlig planleggingsfase. Det er en mulighet for at Rådhus-rehabiliteringen kan bli et slikt prosjekt dersom vi får full utnyttelse av solceller.

101. MDG 7. november

Kan man utsette utskifting av LED-lys (punkt 89 og 90 i investering) i 2021 slik at det skiftes kun ut ytterst nødvendige armaturer i sentrum, til ny lysplan er vedtatt? I så fall hvor stor vil besparelsen være i 2021?

Svar:

Kommunedirektøren anbefaler ikke å utsette utskifting av LED-lys i 2021. I samarbeid med Lyse Lux er det utarbeidet en plan, og det vil være hensiktsmessig å gjennomføre den uten utsettelser. Ved utskifting til LED vil strømforbruket og driftskostnadene reduseres. Storparten av dette prosjektet er i kommunedelene og ikke i sentrum. Når det gjelder armaturer i sentrum vil det alltid vurderes nødvendigheten av en eventuell utskifting, og det sees i sammenheng med ny lysplan.

102. MDG 7. november

Punkt 39 i Investering Hjertesoner tildeles 1 million årlig. Hva er tanken bak bevilgningen? Bør ikke beløpet være større for å sikre Hjertesoner slik de praktiseres i Bergen og Oslo?

Svar:

Kommunedirektøren har videreført bevilgningen som ble vedtatt i behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Sak 76/20 Hjertesoner rundt skoler og barnehager ble behandlet i Utvalg for miljø og utbygging 17. juni 2020.

Hensikten med den årlige bevilgningen er å etablere sikre hentesoner rundt alle skoler i Stavanger. Trafikksikkerheten ved skolene i Stavanger kommune er god fordi Park og vei planmessig, de siste årene, har gått gjennom trafikksikkerheten ved 3-5 skoler i året. Det er da etablert intensivbelysning, fartshumper, skilting/oppmerking og nødvendige gangfelt for god fremkommelighet. I tillegg kan skolene og barnehagene til enhver tid kontakte avdelingen ved eventuelle trafikale problemer. De fysiske tiltakene som er hensiktsmessige og realistiske å få gjennomført er til stede ved de fleste skoler. Det som gjenstår for å bedre trafikksikkerheten ytterligere, er en holdningsendring, slik at ansatte og foreldre slutter å kjøre til skolen. Prosjektets bevilgning vurderes derfor å være tilstrekkelig til formålet.

103. MDG 7. november

UMU gjorde 28. oktober 2020 vedtak på at det skal etableres to nye biotopvernområder i Stavanger. Med en slik vernestatus følger det med statlige midler til skjøtsel. Hvor mye kan Stavanger vente seg i årlige skjøtselsmidler fra staten, og fra når vil disse komme?

Svar:

Kommunen har årlig mulighet til å søke om midler fra Miljødirektoratet. Det er ikke avsatt årlige skjøtselsmidler i statsbudsjettet øremerket Stavanger kommune. Tildeling skjer etter søknad. Stavanger kommune får vanligvis godt tilslag på slike søknader.

104. MDG 7. november

Kommunedirektøren foreslår å kutte 1,0 mill. kr. årlig i skjøtsel av spesielle landskapsområder (punkt 290 i drift). Kan det eksemplifiseres hvilke områder dette går ut over, og kan det sies noe om hvilke konsekvenser dette vil få?

Svar:

Disponering av ordinært driftsbudsjett for natur- og landskapsskjøtsel for 2021 er beskrevet i Park og vei sitt årsprogram 2020 (forvaltning, drift og vedlikehold). I dette årsprogrammet er ca 1,5 mill. disponert av opprinnelig budsjett på 2,090 mill. Reduksjon på kr 1 mill. vil medføre mindre skjøtsel av følgende områder: Austre Åmøy – kr 150 000, inngjerding av friområder (for beiting) – kr 200 000, Vardeneset – kr 30 000, Saltneset – kr 30 000, fjerning av fremmede arter – kr 100 000.
Det innebærer også at det ikke kan legges til nye tiltak utover det som er beskrevet i årsprogrammet.

105. MDG 7. november

Kommunedirektøren foreslår å avslutte arbeidet med å kartlegge biologisk mangfold og naturtyper i Stavanger fra og med 2022 (punkt 283 i drift). Hvilke konsekvenser får det for arbeidet med å kartlegge og følge opp Grønn plan og biologisk mangfold i kommunen?

Svar:

Midlene i 2020 og 2021 er satt av til kartlegginger av biologisk mangfold og naturtyper som er nødvendige som et kunnskapsgrunnlag til Grønn plan. Arbeidet med Grønn plan og indikatorer for biologisk mangfold vil avdekke om det er behov for videre registreringer og eventuelt midler til dette.

106. MDG 7. november

Har kommunen oversikt over hvor mye spiselig mat man kaster i kommunens kantiner o.l.? Hva beløper kostnadene seg på? Hvor mye penger kunne man spart på å fokusere mer på å redusere matkastingen?

Svar:

Det finnes ikke tall på hva som kastes i kommunens kantiner. Ved kommunens sentralkjøkken på Stokka er det siste året jobbet systematisk med å kutte produksjons- og lagersvinn. Størstedelen av svinnet ligger i organisasjonsformen for matlevering til sykehjemmene. Driften består av to forskjellige tjenester til sykehjemmene (dagligvarer og middag/dessert)

For dagligvarer må det kjøpes inn et varelager som fungerer som plukklager for avdelingene fra sykehjemmene. Kommunens varebehov er på ca. 5-600 varelinjer. Dette gir en del svinn, ettersom dette mellomleddet gir kortere holdbarhet før maten når brukerne. Ved direktelevering fra “ordinær” grossist kunne matsvinnet blitt redusert. For Stavanger Byggdrift (SBD) må svinnet kompenseres med høyere priser på middagsporsjonene. Det kan være økonomiske besparelser for kommunen med å organisere dette på en annen måte i fremtiden.

Når det gjelder middag til sykehjemmene, så produserer SBD mat til lager, og sykehjemmene bestiller mat fra lagerbeholdningen. Dette systemet er arbeidseffektivt, men gir høyt matsvinn. Kommunen og sykehjemmene skal daglig ha en rekke kosttyper tilgjengelig, som for eksempel hovedmeny, suppleringsmeny, laktosefri kost, glutenfri kost og vegetar mv. Denne organiseringen gjør det vanskelig å kutte i matsvinnet.

Historisk sett produseres det daglig 8-10 % mer mat enn det som blir bestilt. I det systemet som brukes, er porsjonsstørrelsene de samme til dagsenter, sykehjem og omsorgsboliger, men behovet hos mottaker er forskjellig. Menyene er satt opp etter retningslinjene i «kurshåndboken fra Helsedirektoratet», men det er behov for en mer fleksibel løsning.

SBD startet i september et prøveprosjekt på Vågedalen sykehjem med å måle tallerken- og serveringssvinnet ved avdelingene. Det var ønskelig å tilby et system som gjør at man klarer å fange opp de forbedringene som kan gjøres ute hos sluttbruker. Det er for lite data for øyeblikket til å trekke noen bastante konklusjoner, men foreløpige tall viser følgende om hvor mye av maten som ble spist: Protein (kjøtt/fisk): 84%, saus: 80%, grønnsaker: 82%, potet: 77% og dessert: 91%. Avdelingene bes også vurdere matkvaliteten, og den ligger per nå i snitt på 4,9 (skala fra 1-6).

107. MDG 7. november

Hvor mye er det mulig å redusere kostnader med i store prosjekter som feks. Vaulen skole, Stavanger Rådhus, Teknikken Barnehage osv ved å satse på i størst mulig grad å gjenbruke inventar?

Svar:

Gjenbruk er et sentralt tema som skal belyses i nevnte prosjekter. For å kunne gjøre en realitetsvurdering av muligheter for gjenbruk må prosjektene minimum være i fase av et forprosjekt.  På nåværende tidspunkt er det derfor ikke mulig å anslå økonomiske konsekvenser av å gjenbruke inventar.

108. MDG 7. november

123 i investering, Hundvåg kirke rehabilitering – kan denne reduseres eller utsettes, i så fall i hvilken grad?

Svar:

Anbudsinnstilling og kostnadsoppstilling etter anbud legges frem til behandling i utvalg for miljø og utbygging (UMU) 18. november 2020.  Avtaler er inngått i delte entrepriser og betinger nå kun en godkjennelse av UMU. Kostnaden er i tråd med bevilgning.

109. MDG 7. november

Hvor mange kilometer sykkelveier har de siste årene blitt ferdigstilt eller er under bygging, både kommunalt finansiert og finansiert via bymiljøpakken?

Svar:

Det arbeides med å fremskaffe nøyaktige tall på hvor mange km med sykkelvei som er ferdigstilt. Oversikt på hvilke traseer som jobbes med eller er på vei til å bli ferdigstilt, kan man se i programområde sykkel i Park og vei sine årsprogram. Oversikten på ferdigstilte sykkelprosjekt vil være klar i løpet av november 2020.

110. MDG 7. november

118 Sykkelstrategi i investering: Hva brukes midlene til i sykkelstrategien og har vi satt av nok midler til målet om 50km nye sykkelveier i perioden?

Svar:

Sykkelstrategi 2019-2023 ble behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging 11. juni 2019, sak 92/19, og gir en oversikt over hva som er målet innen 2023. De årlige programmene vedtas av utvalget for miljø og utbygging hvor de enkelte kommunale prosjektene finansieres. Det er først når vi vet hvilke prosjekter som finansieres av Bymiljøpakken at vi kan si noe om det er satt av nok midler til god tilrettelegging for sykkel i Stavanger kommune.

111. SV 8. november

Drift pkt 74: hva skal denne budsjettstyrkingen brukes til?

Svar:

Det foreslås å avsette kr 2 mill. på kommunedirektørens budsjettområde i 2021 for å ivareta strategiske beslutninger, omstillinger og økt aktivitet.  Dette gjelder både tilbakeføringen av kommunale foretak, igangsetting av prosjektet Omstilling 2025 samt andre aktiviteter.

112. SV 8. november

Drift, linje 59: det står at man øker feieavgiften, som fører til en merinntekt på 1 mill kr. Allikevel er posten ført som utfgift. Hva er rett her?

Svar:

Feiing og tilsyn tilbys alle eiendommer med bygning(er) med pipe og ildsted og er en lovpålagt og avgiftsbelagt tjeneste som skal dekkes etter selvkostprinsippet. Kommunedirektøren foreslår å øke feieavgiften til kr 330 per pipeløp som fører til en merinntekt på kr 1 mill. fra og med 2021. Det er ved en inkurie lagt inn med feil fortegn. Dette vil bli korrigert ved budsjettbehandlingen av HØP 2021-2024 i desember.

113. Arbeiderpartiet 6. november

Vi har fått høre at fastleger i Stavanger er misfornøyd med det som er budsjettert av midler for at fastleger som er i et spesialiseringsløp for å bli godkjente spesialister i allmennmedisin skal få tilstrekkelig tid til veiledning av ferdige spesialister/kollegaer. Det betyr jo frikjøpt tid både til veileder og den som veiledes. Likedan er det angivelig for lite midler til å dekke deres utgifter til å delta på obligatoriske kurs for spesialiteten. Det omfatter også krav om å få dekket praksiskompensasjon (utgifter til praksisen og tap av inntekter når de er borte). Jeg oppfatter at de mener at kommunene er pålagt – av staten?/avtalefestet? – å dekke disse utgiftene. Jeg ser jo at å oppfylle disse kravene/forventningene kan være gode rekrutteringstiltak.

Kan du si noe om det er satt av midler i budsjettet til dette?

Svar:

Det er ikke budsjettert midler til veiledning av utdanningskandidater i LIS3 (spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin). Utgifter kommunen har gjennom sitt ansvar blir søkt refundert i sin helhet fra Helsedirektoratet.

Det er et krav at alle nye leger i allmennpraksis, med noen unntak, må være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering i allmennmedisin. Ved endringen fra 1. mars 2019 trådte det også i kraft nye bestemmelser som ga utdanningsvirksomhetene, herunder kommunene, en tydeligere plikt til å tilrettelegge for spesialisering. Stavanger kommune ble registrert som utdanningsvirksomhet i 2020. Dette innebærer blant annet et krav til veiledning med tre timer per måned i 10,5 av årets måneder for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin. Kommunen kompenseres også for inntil 1 times for- og etterarbeid for veileder per måned. Det er opprettet en egen tilskuddsordning kommunen kan søke på, som skal kompensere for kostnader knyttet til dette.

Tilbakemeldinger fra blant annet kommuner, KS og Legeforeningen viser at det nåværende forskriftsfestede timetallet til veiledning ikke oppleves som tilstrekkelig. Veiledning er viktig for å kunne oppfylle læringsmålene i spesialistutdanningen og i Handlingsplan for allmennlegetjenesten som ble fremlagt våren 2020 fremgår det at departementet vil øke antall timer til veiledning kommunene skal tilby fra 1. januar2021.

Stavanger kommune forholder seg til departementets satser for godtgjøring til veiledere. Veilederne ansettes i en deltidsstilling i kommunen tilsvarende antall timer tilgodesett i avtalen. Det utbetales praksiskompensasjon på 1 time i uken etter sats fra avtaleverk i tre-partssamarbeidet. Utdanningskandidatene (LIS3) får ingen godtgjøring for fravær praksis under veiledningstimene.

114.  MDG 7. november

Hvor langt har kommunen kommet med arbeidet om å bli en “plastfri-kommune”, med tanke på utfasing av all ikke-nedbrytbare engangsprodukter? Hva gjenstår? Det er fortsatt bruk av plastkopper, engangsfløte og engangsbestikk i plast i Rådhuset for eksempel. Hva trengs for å fase alt ut og erstatte det med vaskbare alternativer, papp eller bambus/tre?

Svar:

Det er vedtatt at kommunen innen 2020 skal slutte å bruke engangsemballasje/bestikk av plast i egne lokaler, bygg og virksomheter (jf. klima- og miljøplanen), for eksempel asjetter, skåler, drikkebeger og bestikk. Målet er å erstatte engangsprodukter med flergangsprodukter, ikke å innføre andre engangsprodukter, f.eks. av bambus, i stedet for plast, i tråd med «sirkulær økonomi» der produktene holdes i kretsløpet så lenge som mulig for å gi mindre miljø- og klimabelastning.

Før koronapandemien kom i mars var arbeidet med å fase ut engangsplast godt i gang i flere virksomheter. Hygienekrav på grunn av koronapandemien har imidlertid medført behov for mer plastinnpakning og andre tiltak.

Følgene endringer ble innført i kantinen i Olav Kyrres gate 23 før den ble stengt i mars pga. koronapandemien:

Engangsemballasje til servering i kantinen ble fjernet og var kun tilgjengelig til take-away. Via tavle og plakater ble publikum oppfordret til å «benytte porselen» når de spiste på stedet. En del produkter i porsjonspakninger ble fjernet, og påsmurt mat i disk ble frambudt uten emballasje.

Kantinen tilbudte også mat til møter og arrangement. Hvis maten ble spist i kantinen i åpningstiden, ble vanlig servise brukt. Dersom maten skulle spises et annet sted, måtte bestiller be om engangsservice spesielt hvis det skulle være med.

115. Ap 8. november

Hvor stor besparelse er det mulig å oppnå ved å endre til asfalt framfor brostein i Kongsgata?

Svar: 

Det er tidligere i forprosjektet lagt fram opplysninger som tyder på at innsparingen ligger i størrelsesorden kr 10 mill., dersom man begrenser seg til å kun bytte fra brostein til asfalt. Jf. sak 171/18 behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging 11. desember 2018. Det er også mulig å gjennomføre en forenklet oppgradering av Kongsgata hvor en søker å unngå gravearbeider og istandsetting av fundamentet til vegen. Samtidig er den kommunale investeringen betydelig redusert da det er lagt til grunn at store deler av tiltaket skal finansieres av Bymiljøpakken. Som det fremgår av kommunedirektørens forslag vil det nå bli lagt frem en strekningsanalyse for hele strekningen Kongsgata-Klubbgata-Fiskepiren i samarbeid med Bymiljøpakken, hvor det legges til grunn en delfinansiering fra Stavanger kommune innenfor den avsatte investeringsrammen.

116. Ap 8. november

Hvor mye bruker Stavanger kommune på åpne barnehager pr år, og hvor mange benytter seg av disse?

Svar:

I 2019 brukte Stavanger kommune kr 9,2 mill. på åpne barnehager. Samme år mottok kommunen kr 2,7 mill. i øremerkete tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til arbeidet for å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn. Åpne barnehager brukes som samarbeidspartner og rekrutteringsarena i dette arbeidet.

De åtte åpne barnehagene i Stavanger kommune har til sammen 285 plasser. 245 av plassene er åpne 16 timer eller mer per uke, mens 40 av plassene er åpne 6-15 timer per uke. Det er ikke obligatorisk registrering ved oppmøte i åpen barnehage, så kommunen har ikke oversikt over hvor mange som benytter tilbudet gjennom året. Én og samme plass i åpen barnehage, kan brukes av ulike familier til ulike dager i uken og i ulike perioder gjennom året.

117. Krf 9. november

I Høp i 2020 ble det bestilt en sak om skaterampe del 2 på Vikevåg. Hvordan følges denne saken opp?

Skaterampe på Judaberg er tatt ut av budsjettet. Er denne finansiert?

Svar:

På grunn av koronapandemien er saken om skaterampe på Vikevåg utsatt. Det er planlagt å fremme sak for politisk behandling til utvalg for miljø og utbygging 1. halvår 2021.

Når det gjelder skaterampe på Judaberg, er denne finansiert med et engangsbeløp på kr 700 000 i 2020 og tas dermed ut fra og med 2021.

118. SP 9. november

Hvor mange barnehageplasser er det i dag ledige i Skorpefjell og Bru barnehage?

Hva er innsparingen ved å legge ned Vestre Åmøy barnehage?

Svar:  

I dag er det 43 ledige plasser i Skorpefjell barnehage og 10 ledige plasser i Bru barnehage. Det er tilstrekkelig areal i Bru og Skorpefjell barnehager til at barna i Vestre Åmøy barnehage kan få plass i en av disse barnehagene.

Kommunen vil ikke spare utgifter til selve barnehagedriften ved å legge ned Vestre Åmøy barnehage, i og med at antallet barnehageplasser vil være det samme. Ved endringer i barnehagestrukturen kan man optimaliseres driften ved å få utnyttet kapasiteten per avdeling samt administrasjonskostnadene. De bygningsmessige utgiftene vil bli noe redusert dersom barnehagedriften avvikles i ett bygg.

119. Ap 9. november

Post 141, drift: Det er foreslått å gjøre seks dobbeltrom om til enkeltrom ved Øyane sykehjem og Rennesøy helse- og omsorgssenter. Dobbeltrommene ved Rennesøy helse- og omsorgssenter er ikke dobbeltrom i tradisjonell forstand, dette er leiligheter på ca 50 m2, med stue, soverom, bad og kjøkken.

Det ville være rimelig kurant å endre to leiligheter til fire enkeltrom ved å bygge om to kjøkken til to bad (stue + bad =et enkeltrom, soverom + ombygget kjøkken = et enkeltrom).

Et slikt tiltak vil gjøre det mulig å opprettholde kapasiteten og også videreføre korttidsavdelingen. Hva blir konsekvensene for budsjettert innsparing/utgifter?

Svar:

Det har de senere år vært vanskeligere å finne brukere som kan og vil dele rom. Stavanger kommune har jobbet systematisk med å avvikle dobbeltrommene. Enkeltrom er lettere å tildele, blant annet trenger man ikke ta hensyn til kjønn, helsetilstand og mulige smittesituasjoner. Kommunedirektøren foreslår derfor å omgjøre 6 dobbeltrom til enkeltrom.

Det foreslås en reduksjon av 3 korttidsplasser på Rennesøy helse- og omsorgssenter. Dette vil netto utgjør en budsjettmessig reduksjon på kr 2,3 mill. Ved en eventuell ombygging hvor man omgjør 2 dobbeltrom til 4 enkeltrom, vil man da måtte budsjettere for 4 nye korttidsplasser. Dette utgjør en netto budsjettstyrking på kr 3,1 mill. Totalt utgjør denne endringen kr 5,4 mill. mer i driftsbudsjett.

I tillegg vil man måtte budsjettere for investeringen ved å gjøre om to kjøkken til 2 bad, samt sette inn vegger, dører samt ny inngang.

120. Senterpartiet 10. november

Hvor mye er det lagt inn i budsjettet for å dekke vår kontigent i WECP?

Svar: 

Stavanger kommune er medlem i en rekke nettverk og organisasjoner. Ansvaret for kommunens relasjoner til World Energy Cities Partnership (WECP) tilbakeføres fra Greater Stavanger til Stavanger kommune. Dette gjøres for å videreutvikle byen, dele kunnskap og innhente erfaring som kan sette fart på nødvendige omstillinger. Det er avsatt kr 80 000 til dette formålet.

121. Senterpartiet 10. november

Hvor mye betaler Stavanger i bot i 2019,2020 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset?

Svar:

Stavanger kommune betalte kr 16 mill. for utskrivningsklare pasienter i 2019. Per oktober 2020 er det betalt kr 6 mill.

122. Rødt 10. november

Reise- og kursvirksomhet

I første tertial 2020 ble det vedtatt en innsparing på kurs- og reisevirksomhet på 24 millioner. Dette beløpet tilsvarte halvårseffekt for kommunens ansatte og folkevalgte. Hvordan fordelte disse 24 millionene seg på de ulike tjenesteområdene?

Svar:

Ved fordelingen av vedtatt innsparing på kr 24 mill. fra sak i Tertialrapport per 30.04.2020, er det lagt til grunn endring fra historisk forbruk fra 2018-2019. Fordelingen per tjenesteområde vises i tabellen under.

Tjenesteområde	Innsparing reiseaktivitet 2020	Innsparing reiseaktivitet 2020	Sum innsparing reiser/kurs 2020
Oppvekst og utdanning	7 197 000	4 315 000	11 512 000
Helse og velferd	2 795 000	2 965 000	5 760 000
Bymiljø og utbygging	1 985 000	680 000	2 665 000
By- og samfunnsplanlegging	394 000	321 000	715 000
Innbygger- og samfunnskontakt	405 000	230 000	635 000
Innovasjon og støttetjenester	425 000	626 000	1 051 000
Økonomi og organisasjon	321 000	253 000	574 000
Fellesområder	878 000	211 000	1 089 000
	14 400 000	9 600 000	24 000 000

123. Rødt 10. november

Traineeordning

Det er satt av 1,5 millioner årlig til to traineer ved kommunedirektørens kontor. Når er dagens traineer ferdige med sin trainee-periode, og når kan Stavanger kommune eventuelt tre ut av avtalen med UiS og Næringsforeningen?

Svar:

Traineeordningen med Næringsforeningen og UiS kom i stand blant annet etter initiativ fra utvalgsleder i Arbeidsliv og lønn. Ordningen er med på å bidra til at kommunen får tilgang til nyutdannede akademikere med ettertraktet kompetanse innenfor sentrale fagområder for kommunes administrasjon. Stavanger kommune styrker sin attraktivitet mot en viktig målgruppe. Det er foreløpig inngått en 3-årig avtale med næringsforeningen, og dagens to traineer som også skal innom alle kommunens direktørområder, har avtale ut 2021.

124. SV 8. november

I drift 118 skriver kommunedirektøren at «(…) enkelte STOLT-avdelinger går i dag med mindreforbruk». Hvilke STOLT-avdelinger gjelder dette og hvor stort er mindreforbruket?

Svar:

Regnskapstall for 2019 viser at STOLT-avdelingene ved skolene Lunde, Tastarustå, Madlamark, Auglend, Gausel og Hinna gikk med mindreforbruk, mens STOLT-avdelingene ved Tasta, Madlavoll og Gosen og Eiganes skole gikk med merforbruk.

Man bør imidlertid se på det totale forbruket ved skolene for et helhetlig bilde av situasjonen. I 2019 var det samlede mindreforbruket ved spesialavdelingene kr 17,4 mill. Samlet mindreforbruk for skolene med STOLT-avdeling var på kr 2,1 mill.

I 2018 var det samlede mindreforbruket ved spesialavdelingene kr 9,3 mill. Det samlede mindreforbruket på skoler med STOLT-avdelinger var på kr 3,6 mill.

125. Rødt 10. november

Mindreforbruk i Stolt-avdelinger

Det oppgis i HØP 2021-24 at det per i dag er et mindreforbruk i Stolt-avdelingene. Hva er dette mindreforbruket på?

Svar:

Viser til svar på spørsmål 124.

126. Rødt 10. november

Besparelser Ungdom og Fritid

Kommunedirektøren har lagt inn besparelser i Ungdom og Fritid på 2.8 millioner kroner. Hvor stor del av denne summen er et resultat av sammenslåing av administrasjon i avdelingene Fritid Øst og Fritid Vest, og hvor stor del av denne summen er knyttet reduksjon i stillingene til fritidsledere ved bydelshusene?

Svar: 

Om lag kr 750 000 av innsparingsbeløpet på kr 2,8 mill. er knyttet til sammenslåing av Fritid Øst og Fritid Vest. Resten av innsparingen vil realiseres gjennom å redusere antallet fritidsledere ved bydelshusene.

127. Rødt 10. november

Reduksjon i tilskudd Kunstskolen og Rogaland Kunstsenter

Kommunedirektøren har lagt inn reduksjoner i tilskudd til Kunstskolen og Rogaland Kunstsenter. I hvilken grad vil disse reduksjonene utløse tilsvarende kutt fra statlig og fylkeskommunalt hold?

Svar:

En reduksjon i kommunens tilskudd til Kunstskolen i Rogaland og Rogaland Kunstsenter medfører ikke automatisk reduksjon i tilskudd fra fylke og stat. Samtidig ser forvaltningsnivåene til hverandres tildelinger, og kan vurdere reduksjon i sine tilskudd dersom de ser at vertskommunen over tid reduserer sin andel.

128. SV 11. november

Hvor mye betaler torghandlere på Domkirkeplassen årlig? Og hvor mye inntekter utgjør dette for kommunen?

Svar:

På Domkirkeplassen er det 8 torgplasser, hvorav 2 for tiden er ledige. Torgplassene leies ut sporadisk. Leie av en torgplass for et helt år utgjør kr 9 006. Dersom alle plassene er utleid på helårsbasis vil dette utgjør kr 72 048 i inntekter.

129. Høyre 4. november

Kap. 4.10.4        

Spørsmål ang kontorbygg: Hva er forventet innsparing i ekstern husleie e.a ved å bygge nye kontorbygg som , og hvor gjenspeiles innsparingene evt i driftsbudsjettene?

Svar:

Det er knyttet usikkerhet til kalkulering av forventet innsparing, og beregningen er derfor et grovt anslag. Selvkost for nye lokaler anslås til under kr 1 400 pr m² per år i leiekostnad.  Kommunens kostnader for innleie varierer mye fra leieforhold til leieforhold. De fleste leieforholdene ligger innenfor spranget kr 1 500 – 2 000 per m² per år. På det grunnlaget anslås en innsparing på om lag kr 1 mill. per år basert på et lokale på ca. 3000 m².

En investering i ny bygningsmasse vil føre med seg nye forvaltnings, drift og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader). Hvor mye disse utgjør i budsjettet avhenger av Holte-satser og beregnes per kvm og hvilke kostnader som tilfaller kommunen og hvilke som tilfaller leietaker, for eksempel energikostnader.

130. Høyre 4. november

Eiendom

Viser til spørsmål nr 140 og 141 i fjorårets HØP og ber om å få forelagt den omtalte oversikten av eiendommer som det vises til skulle være klar i årskiftet 2019/2020, evt en oppdatert utgave om det foreligger.

Svar:

Nedenfor følger en revidert oversikt og status over Stavanger kommunes eiendommer og rettigheter i andre kommuner.

Sokndal kommune

I Sokndal kommune eier Stavanger kommune eiendommer på ca. 4000 dekar som hovedsakelig består av snaufjell, vann og skog og hvor ca. 800 dekar tidligere er opplyst å være produktiv skog. Jakt- og fiskerettigheter ivaretas av Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening i samarbeid med lokale foreninger. Forvaltning av skog og uttak av tømmer har tidligere vært ivaretatt av Landbrukssjefen.

Gjesdal kommune

I Oltedal eier Stavanger kommune eiendommer på ca. 5000 dekar som hovedsakelig består av snaufjell, vann og skog. Forvaltning av skog og uttak av tømmer har tidligere blitt ivaretatt av Landbrukssjefen.

I Oltesvik eier Stavanger kommune eiendommer på ca. 400 dekar og tre bolighus og en driftsbygning. To bolighus og en driftsbygning forberedes nå for salg.

I Madland eier Stavanger kommune to bebygde eiendommer, Slettabø og Lomsvik, som nå forberedes for salg som fritidsboliger.

I Madland eier Stavanger kommune også eiendommen Brekko på ca. 6000 – 7000 dekar. Eiendommen driftes og forvaltes av Jæren friluftsråd gjennom egen avtale. Eiendommen består i det vesentligste av skog, vann, hei, turveier, skiskytteranlegg, kapell og andre bygninger.

Forsand kommune 

Stavanger kommune eier eiendommen Flørli på ca. 25 000 dekar. Eiendommen består i hovedsak av snaufjell, vann og skog. Stavanger turistforening og Lyse har to bygninger hver som de disponerer på Flørli-eiendommen. De andre bygningene og den gamle kraftstasjonen disponeres av Lysefjorden Utvikling AS, Stavanger turistforening og Velforeningen på Flørli.  Jakt- og fiskerettigheter ivaretas av Stavanger og Rogaland Jeger og fiskeforening i samarbeid med lokale foreninger. Det forberedes for tiden ikke salg av flere boliger på Flørli. Sak om status i utviklingsarbeidet og Stavanger kommunes rolle på Flørli er blant annet behandlet i Stavanger formannskap 8. februar 2018, sak 16/18 og 16. januar 2020, sak 5/20.

Når det gjelder Stavanger kommune sine eiendommer i Sirdal og Sola kommune forvaltes disse av Stavanger Utvikling som i januar 2020 har uttalt følgende:

Sola kommune

Eiendommen er på ca. 136 dekar og består av gnr. 1, bnr. 40, 43, 72 og 99. Arealet leies i for tiden ut til landbruksformål, men deler av den inngår i fremtidig utbyggingsområde.

• 27 dekar inngår i ny områdeplan for Stokkavik.  Arealet er overført som tingsinnskudd i Stokkavik AS. Stavanger utvikling KF har en eierandel på 8,89 % i selskapet. Markedsverdi vår andel ca. NOK 16 000 000.  Vår vurdering er at det vil være hensiktsmessig å beholde eierandelen inntil området er regulert og tilrettelagt med infrastruktur.
• 12 dekar er omfattet av reguleringsplan for Jåsund (plan 0393). Det meste av dette er regulert til offentlig friområde og vei. Stavanger utvikling er i dialog med utbygger om salg av arealet. Markedsprisen anslås til ca. kr 7 000 000,-.
• Ytterligere 45 dekar av eiendommen er disponert til utbygging i gjeldende kommuneplan. Det er ikke fastsatt noe tidspunkt for oppstart reguleringsarbeid for dette arealet. Siden utbyggingen sannsynligvis ligger et stykke frem i tid kan det ikke forventes å få en god pris ved et salg på kort sikt. Det anbefales derfor ikke salg av dette arealet nå.

Sirdal kommune

Gjelder gnr 19, bnr. 8. Eiendommen er på 3635 dekar.  Av dette inngår ca. 80 dekar i nytt hytteområde. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Favoritthytten AS tilbake i 2006 om felles utvikling av området. Utbyggingsplanene ble imidlertid lagt på is på grunn av nye eiere i Favoritthytten, og avtalen er ikke lenger bindende mellom partene. Favoritthytten er interessert i å fremforhandle en ny avtale om utbygging av området. Prosessen har imidlertid stoppet opp igjen, denne gang pga. manglende enighet med private grunneiere i området. Med denne usikkerhet i forhold til utbygging, bør man avvente salg av eiendommen.

131. Krf 5. november

Er det mulig å få oversikt over følgende for dei siste fem år:

Skatteinntekter i rådmannens budsjettforslag opp mot skatteinngang i slutt regnskap når året er omme?

Svar:

Tabell 20.7 viser forslagene til budsjetterte skatteinntekter fra inntekts- og formuesskatt som er lagt fram til politisk behandling i Stavanger kommune hvert år, og hva endelig skatteinngang faktisk ble. I årene 2015-2018 ble inngangen lavere enn antatt høsten året før, mens i 2019 ble inngangen betydelig høyere.

Stavanger kommune
Inntekts-år	2015	2016	2017	2018	2019
Forslag høsten før skatteåret	-4 986,9	-5 092,0	-4 980,0	-4 998,0	-5 097,0
Vedtatt opprinnelig budsjett	-4 989,8	-5 092,0	-4 980,0	-4 998,0	-5 097,0
Endelig skatteinngang (regnskap)	-4 930,5	-5 058,6	-4 887,7	-4 944,8	-5 317,4
Endring fra budsjettforslag til regnskap	56,39	33,42	92,27	53,18	-220,36
Prosentvis endring	-1,13 %	-0,66 %	-1,85 %	-1,06 %	4,32 %

Sum kommuner i landet
Inntekts-år	2015	2016	2017	2018	2019
Forslag høsten før skatteåret	-136,4	-144,8	-151,9	-158,5	-163,2
Vedtatt opprinnelig budsjett	-136,4	-144,8	-152,1	-158,5	-163,2
Endelig skatteinngang (regnskap)	-136,6	-149,8	-156,6	-162,5	-170,1
Endring fra budsjettforslag til regnskap	-0,25	-5,01	-4,69	-4,00	-6,97
Prosentvis endring	0,18 %	3,46 %	3,08 %	2,52 %	4,27 %

Tabell 20.8 vises tilsvarende skatteanslag lagt fram av regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett på høsten og hva skatteinngangen for kommunene ble da året var slutt. I samtlige år ble skatteinngangen høyere. Den relative forskjellen her er større nasjonalt enn lokalt, med unntak av 2019.

132. MDG 7. november

110 Uteområdet til rådhuset i investeringer. I HØP 2019 ble det satt av 2 mill. til antakeligvis en mulighetsstudie. Hva er innhold, status og forventet fremdrift i prosjektet? Og i nåværende HØP er det satt av betydelige midler, hvor mye kan prosjektet reduseres for å få på plass det mest nødvendige?

Svar:

Det ble utarbeidet en mulighetsstudie for uterom i Rådhuskvartalet i 2018 hvor estimert kostnadsoverslag ved anbefalte alternativer var på kr 100 mill.  Kommunedirektøren har i forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 redusert forslaget til å kun omfatte kun de nærmeste uteareal med hovedvekt på inngangsparti og ferdigstilling av resterende del i Hertervigsgate. Det er ikke utarbeidet forprosjekt for dette arbeidet på dette tidspunkt, som medfører at kostnadsanslaget er noe usikkert. Kommunedirektøren har foreslått å avsette kr 30 mill. i perioden for gjennomføring av tiltaket.

133. MDG 7. november

Punkt 12 i investering, Lervig, kontorer: Hvor mye kan vi spare på prosjektet hvis vi reduserer prosjektet fra 4 til 3 etasjer? Og hva vil konsekvensene være? Vil det være en gevinst på å bygge 4 etasjer i leieinntekter?

Svar:

Ved å redusere en etasje på kontorbygget kan det være mulig å redusere kostnadene netto med om lag kr 15,5 mill. Dette er beregnet med tall fra Bygganalyse.

Kostnader knyttet til grunnarbeid, fundamenter, yttertak, del av bærekonstruksjon, forprosjektering og tidligfasearbeid vil påløpe uavhengig av om bygget reduseres med en etasje. Av denne grunn vil kostnadene per kvadratmeter stige på de resterende etasjer.

På nåværende tidspunkt er det usikkerhet knyttet til hva entreprisene for grunnarbeid og totalentreprisen for bygget vil koste, og ovenstående tall er derfor kun retningsgivende og utgjør grove anslag. Lervigskvartalet består av forskjellige funksjoner; idrettshall, barnehage, skole, næring, kontorer, bydelsfunksjoner og parkeringshall som alle har flere felles bygningsdeler. I et stort og sammensatt prosjekt som dette, er det lite kostnadseffektivt å trekke ut enkeltelementer.

134. MDG 7. november

Hvor mye vil det koste å streame alle kommunalutvalgs, formannskaps og utvalgsmøter i tillegg til bystyremøter? Og hvor må økningen legges inn?

Svar:

Det vises til tidligere besvarte spørsmål nr. 32 samt nr. 65 og det presiseres nedenfor nytt svar som inkluderer tilleggsinformasjon.

Kommunestyrets og formannskapets møter har siden januar 2018 blitt strømmet og publisert på kommunens nettside.

På grunn av rehabiliteringen av rådhuset er kommunestyrets og formannskapets møter planlagt gjennomført i Stavanger konserthus, mens møter i kommunalutvalget og hovedutvalgene i Olav Kyrres gate 19. Det krever at en ekstra person er til stede i møtene for å håndtere selve strømmingen, samt publiseringen av møtene i etterkant. I dag er det politisk sekretariat som har ansvar for betjeningen av strømmetjenesten. Det foreligger p.t ikke vedtak om å strømme andre møter enn kommunestyret og formannskapet.

Det er minimale kostnader knyttet til økt lagring av datamengde. Det som vil utgjøre kostnader, er personell til å betjene strømmingen. Det må settes inn ekstra personell dersom strømming skal gjennomføres. For 2021 er det lagt opp til rundt 75 møter i hovedutvalgene. I tillegg er det lagt opp til 30 møter i kommunalutvalget, 17 møter i formannskapet og 10 møter i kommunestyret. Totalt utgjør dette i overkant av 130 møter i 2021. I snitt kan en regne 4 timer pr møte (dette inkluderer klargjøring og etterarbeid), totalt ca. 520 timer pr år. De aller fleste møtene skjer på ettermiddag/kveldstid, og det vil derfor påløpe noe ekstra utgifter knyttet til overtid. Årlig kostnad vil beløpe seg til om lag kr 350 000.

135. MDG 7. november

Hvor stor andel av klimafondet/miljøfondet er bundet til planlagte tiltak, og hvor mye gjenstår til nye tiltak? I fjor løftet samarbeidspartiene inn nye 20 millioner, hva har de blitt brukt til og hvor mye gjenstår til fri bruk?

Svar:

I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det vedtatt en årlig avsetning til klima- og miljøfondet med kr 5 mill. I samme plan er det vedtatt en økt årlig bruk av fondet, utover tidligere vedtatt bruk, med kr 3,4 mill. i 2020, kr 3,3 mill. i 2021 og kr 2,3 mill. i hvert av årene 2022 og 2023, gjennom konkretiserte tiltak av kommunestyret. I kommunedirektørens nye, rullerte forslag er både avsetningen og den økte bruken videreført fra 2023-nivå inn i 2024. Tiltakene for 2024 er ikke definert.

Resterende avsatte midler til fondet inngår i den generelle oppbygningen av fondet. På denne måten bidrar de til å finansiere den tidligere vedtatte bruken av fondet med kr 10 mill. årlig.

I oversikten i tabell 4.12 (se avsnitt 4.9) vises hvordan saldoen på klima- og miljøfondet beveger seg mellom årene i kommende planperiode.

Det er kommunestyret som vedtar den samlede bruk og avsetning til disposisjonsfondet.

For 2021 vil kommunedirektøren etter planen fremlegge en sak til utvalg for miljø og utbygging som viser kommunedirektørens forslag til anbefalte klima- og miljøtiltak for å bidra til å nå målene i kommunes klima- og miljøplan.

136. Senterpartiet 3. november

Kr 2 mill. til mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Vikevåg, samlokalisering av innbyggertorg, frivilligsentral og bibliotek, kan disse midlene tas fra fond avsatt til prosesser i kommunesammenslåingen?

Svar: Midler som er avsatt til kommunesammenslåingen er allerede disponert. Sluttrapport for Program Nye Stavanger (fellesnemnda) skal behandles i starten av 2021 og økonomisk rapportering vil skje i forbindelse med avleggelse av årsregnskap for 2020.

137. Frp 11. november

Det er budsjettert med kostnader på 7,160 mill. til gjennomføring av stortingsvalget i 2021 og kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Ifølge valgloven § 15-9 skal statskassen dekke kommunenes lovpålagte virksomhet ved stortingsvalg. Hvor stor andel av valgkostnadene for 2021 forventes det at staten dekker?

Svar: Etter valgloven av 1985 fikk kommunene refundert sine utgifter til stortingsvalg fra staten etter satser fastsatt av departementet. Staten dekket også fylkesvalgstyrenes virksomhet ved stortingsvalg, inkludert trykking av stemmesedler. I Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) la regjeringen opp til at kommunene

og fylkeskommunene skulle få dekket sine utgifter ved stortingsvalg gjennom overføringer via inntektssystemet. I tråd med dette ble den eksisterende refusjonsordningen innlemmet i inntektssystemet fra og med 2003. Det er ikke spesifisert hvor stor andel av de frie inntektene som skal gå til dekning av kostnader i forbindelse med valg og det foreligger derfor ikke oversikt over hvor stor andel som i 2021 forventes overført via inntektssystemet.

138. SP 13. november

Er der fortsatt midler i samarbeidsprosjektet mellom Antsirabe og Stavanger om karbonfangst?

Svar: Innenfor klima og miljø samarbeides det med to vennskapsbyer, Nablus og Antsirabe, i et «klimakvoteprosjekt». I avtalen med hver av byene inngår at de kan få inntil kr 100 000 i støtte til klimaprosjekt per år. «Klimakvoteprosjektet» ble innført for flere år siden i forbindelse med kommunens egenpålagte «CO2-avgift ved flyreiser», som innebar at Stavanger skulle «kompensere» egne utslipp ved å gjøre klimatiltak i andre land. Det er bare Nablus som de senere år har mottatt støtte. Antsirabe har ikke mottatt støtteutbetalinger på flere år grunnet ustabil politisk situasjon og begrensede ressurser i Antsirabe tilgjengelige for utarbeidelse av prosjektplan. Situasjonen i Antsirabe har nå bedret seg, og prosjektgruppen der utarbeider nå forslag til prosjektplan for 2021.

139. Venstre 19. november

Kan vi få en oversikt over søknader om tilskudd fra følgende lag og organisasjoner?

3 A-larm Rogaland – Prosjekt Frøya

10 Kirkens bymisjon, Josephines kafe

14 Kirkens bymisjon, Tillitsperson

26 Røde Kors Stavanger – Nettverk etter soning, bedre overgang fra fengsel til samfunn

29 Røde Kors Stavanger – Kulturdialog

39 Stiftelsen Pårørendesenteret, Vaisenhusgate 39

44 Crux oppfølgingssenter del1, del2, del3 og del4

45 Eksistensia

46 Engøyholmen kystkultursenter del1, del2 og del3

48 Frelsesarmeens rusomsorg

58 RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon

62 Stiftelsen Ullandhaug Økologiske gård

90 Jernaldergården ved Arkeologisk Museum

140. FNB 16.november

Er det mulig å få en oversikt over hvor mye midler som har blitt satt av årlig til vedlikehold av kommunale boliger de siste fire årene siden Stavanger boligbygg KF ble opprettet, samt en oversikt over de siste fire årene før KF’et ble opprettet?

Svar:

Budsjettmidler knyttet til forvaltningen av den kommunale boligmassen fordeles mellom faste utgifter, samt drifts- og vedlikeholdsmidler.

1. Faste utgifter er i all hovedsak knyttet til avtaler som omfatter kostnader som huseier kun i mindre grad kan påvirke (husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, linjeleier, faste driftsinstrukser, eiendomsavgifter, strøm til fellesforbruk mv.).
2. Driftsmidler går til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting (årlig budsjettert med kr 40 mill. i 2012-2019, samt kr 42 i 2020) og straksvedlikehold som omfatter uforutsatte akutte tiltak som f.eks. vannlekkasjer, kortslutning, evt. feil/pålegg ved elektriske installasjoner/utstyr mv. (årlig budsjett kr 10 mill.).
3. Vedlikeholdsmidler utgjør differansen mellom totalbudsjettet og avsatte midler til faste utgifter (pkt. 1) og driftsmidler (pkt. 2).

All økning i faste kostnader og driftskostnader (pkt. 1 og 2) vil medføre tilsvarende reduksjon av vedlikeholdsmidler (pkt. 3.). Dette kan for eksempel omfatte prisstigning, nye avtaler, overskridelse av avsatte midler til inn- og utflytting, eller inndekning av tidligere års merforbruk. I budsjettårene 2014 og 2015 ble vedlikeholdsmidler redusert for å dekke inn tidligere opparbeidet regnskapsmessig merforbruk, mens i budsjettårene 2016, 2017 og 2020 ble vedlikeholdet styrket med statlig tiltakspakke. I tabellen under framkommer årlige budsjettbevilgninger til vedlikehold av kommunale boliger, før og etter etableringen av Stavanger boligbygg KF.

	Årlig budsjett før foretakets etablering				Årlig budsjett etter foretakets etablering
	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020
Vedlikehold	13,2	15,7	0**	0**	17,2*	16,1*	25,0	31,1	47,3*
*
*Hvorav statlige midler					5	6,25			20
**
Reduksjon av vedlikehold som følge av tidligere års budsjettoverskridelser

141. Høyre 20. november  

Kan kommunedirektøren bekrefte at grepet med å konvertere kr 60 mill av egenkapitalen til ansvarlig lån for så å utdele disse tilbake til kommunen som avdrag er juridisk vurdert som tilstrekkelig grunnlag for å budsjettere med disse midlene i HØP? 

Svar: Kommunestyret vedtok et årlig utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS på kr 12,2 mill. ved behandlingen av handlings- og økonomiplan 2020-2023. Det har i etterkant pågått en prosess mellom eierne og selskapet der det er sett nærmere på utbyttegrunnlaget med utgangspunkt i ny havne- og farvannslov, selskapets finansielle stilling og konsekvensene av koronapandemien. Det er videre sett nærmere på eierandelene og derigjennom fordeling av utbytte i pågående arbeid med å revidere selskapsavtalen. Det er også sett nærmere på konsekvensene av utbytte med henblikk på blant annet selskapets skatteposisjon.    

 I forlengelsen av de forannevnte prosessene så administrasjonen i Stavangerregionen Havn IKS på mulighetene for å etablere et ansvarlig lån. Selskapet har høsten 2020 innhentet en juridisk vurdering som problematiserer etableringen av et ansvarlig lån, med utgangspunkt i blant annet begrensninger knyttet til selskapsformen interkommunalt selskap (IKS) og konsekvenser for selskapets skatteposisjon. Kommunedirektøren har så langt ikke innhentet en egen juridisk vurdering. Dette vil måtte vurderes i den videre prosessen mellom eierne og selskapet. 

Det vil alltid være en risiko ved å ta høyde for inntekter budsjettmessig i et pågående utredningsarbeid. Det ble lagt til grunn at etableringen av et ansvarlig lån måtte utredes på en forsvarlig måte i forkant.   

Budsjettmessig må det imidlertid også vurderes hvorvidt det er sannsynlig å oppnå en slik inntekt fra selskapet uavhengig av hvilken form inntekten måtte ha. Det vil tilsvarende være en iboende risiko ved å budsjettere med framtidig utbytte fra selskaper. Dette fordi utdelinger som regel er basert på framtidige resultater og det faktum at eierne ikke kan vedta et høyere utbytte enn det styret kan tilrå.  

142. Høyre 20. november  

Er det en risiko for at det samme grepet gjort av Lyse IKS kan vise seg juridisk uakseptabelt, slik at kommunen kan komme i en tilbakebetalingsposisjon for tidligere mottatte avdrag og renter fra Lyse og/eller at de budsjetterte avdragene og rentene fra Lyse (totalt ca 65 mill per år) ikke er tilstrekkelig sikre til å tas inn i budsjettet? 

Svar: Kommunedirektøren anser rammene for det ansvarlige lånet i Lyse AS som avklart, herunder skattemessige problemstillinger. Det legges derfor til grunn at det ikke vil være fare for krav om et tilbakegående oppgjør.