3.1 Innledning

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner er lagt til grunn for å vurdere måloppnåelse.

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner er lagt til grunn for å vurdere måloppnåelse. Utslippsregnskapet viser utslipp av de tre klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker. De tre gassene blir omregnet til «CO2-ekvivalenter», basert på deres evne til å varme opp atmosfæren. Regnskapet omfatter de direkte utslippene som finner sted innenfor kommunens geografiske grense. Denne avgrensningen er i henhold til anbefalinger i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Oslo, Trondheim og Bergen kommuner benytter tilsvarende avgrensning i sine klimabudsjett.

Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner oppdateres årlig, innen utgangen av mars. På dette tidspunktet publiseres regnskapet for halvannet år tilbake. Det betyr at regnskapet for 2021 først vil være tilgjengelig i mars 2023. I påvente av publisering av nytt år i tidsserien kan ulike lokale indikatorer benyttes for å indikere hvilken retning utslippene går i. Dette vil det jobbes mer med i det videre arbeidet med klimabudsjettet.

Stavanger kommunes klimamål er beskrevet i klima- og miljøplanen for Stavanger 2018 – 2030. Vedtatt mål er å redusere utslippene med 80 % innen 2030, i forhold til 2015. Innen 2040 skal Stavanger kommune være fossilfri, det vil si det skal ikke brukes fossile energikilder til transport eller oppvarming av bygg.

Som et ledd i å sikre måloppnåelse innføres klimabudsjett som et viktig styringsverktøy. Et klimabudsjett viser nødvendig utslippsreduksjon for å nå kommunens klimamål, samt beregnede utslippsreduksjoner for tiltak som skal gjennomføres eller som planlegges gjennomført i planperioden. Klimabudsjettet tydeliggjør hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvor ansvaret for gjennomføringen ligger. Stavanger kommunes virksomhet står for under 1 % av de totale utslippene til kommunen. Kommunen har derfor en viktig rolle i å tilrettelegge for endringer og samarbeide med byens innbyggere, næringsliv, organisasjoner og andre offentlige aktører for å lykkes, i tillegg til å redusere sine egne utslipp. Klimabudsjettet inkludert vedlegg er tilgjengelig på Stavanger kommunes nettsider. Vedlegget beskriver metodikken som er benyttet samt gir mer detaljer rundt tiltakene og tiltakseffektberegningene.  Vedlegget gir videre en gjennomgang av bakgrunnen for referansebanen og inkluderer en framskrivning frem mot 2030.

3.2 Avgrensninger og usikkerhet

Kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger ble slått sammen til én kommune 01.01.2020. Med bakgrunn i at tidligere Finnøy og Rennesøy kommuner hadde en betydelig større andel utslipp fra jordbruk enn tidligere Stavanger kommune, ble det besluttet å avvente utarbeidelse av temaplan for landbruk og havbruk til etter sammenslåingen. I påvente av denne planprosessen og politiske vedtak, avventes det å inkludere spesifikke tiltak knyttet til jordbruk i klimabudsjettet. Denne sektoren vil styrkes i neste års klimabudsjett. Jordbruk holdes også utenfor utslippsrammen for klimagassutslipp.

Det er til dels store usikkerheter knyttet til klimabudsjettet. Usikkerheten er knyttet både til Miljødirektoratets utslippsregnskap og til utslippsfremskrivninger samt til vurderinger av klimaeffekter av planlagte eller iverksatte tiltak. Det er også stor usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået som medfører utslippene (dvs. hvor mye innbyggerne benytter privatbil, aktivitet innen sjøfart, anleggsvirksomhet osv.). Korona-pandemien vil også påvirke klimaregnskapet for 2020 og 2021 – og muligens også i årene fremover.

Stavanger kommune arbeider for å redusere usikkerheten gjennom i størst mulig grad å benytte offentlig tilgjengelige data, vise vurderingene som ligger til grunn for beregningene, og å forbedre budsjettet og redusere usikkerheten år for år.

3.3 Status for klimagassutslippene i Stavanger

Utslippsregnskapet for Stavanger innenfor de nye kommunegrensene fra 1. januar 2020 er vist i figur 3.1. Stavanger kommunes klimagassutslipp var 410 284 tonn CO₂-ekvivalenter i 2018. Som figuren viser så har det vært en nedgang i utslippene siden 2015. Nedgangen fra 2015 til 2018 er på rundt 80 000 tonn CO₂-ekvivalenter og det er utslippssektorene Veitrafikk, Annen mobil forbrenning og Sjøfart som bidrar mest til nedgangen.

I tillegg til de direkte utslippene er Stavanger ansvarlig for en andel av utslipp i våre nabokommuner. Disse inngår ikke i vårt regnskap, men handlingsplanen omfatter også tiltak for å redusere disse utslippene. Utviklingen vil følges opp i Stavangers årsrapport for klima og miljø:

• Sandnes kommune: utslippssektor Energiforsyning; Forbrenning av restavfall ved Forus Energigjenvinning. Estimerte årlige utslipp allokert til Stavanger beregnet til ca. 11 000 tonn CO₂-ekv.
• Randaberg kommune: utslippssektor Avfall og avløp; Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) på Mekjarvik. Estimerte årlige utslipp allokert til Stavanger beregnet til 3400 tonn CO₂-ekv.
• Sola kommune: utslippssektor Luftfart. Stavanger lufthavn Sola. Estimerte årlige utslipp allokert til Stavanger beregnet til ca. 15 000 tonn CO₂-ekv.

3.4 Tiltak i klimabudsjettet 2021 – 2024

I Handlingsplan 2018 – 2022 er det identifisert 146 tiltak til oppfølging av Klima- og miljøplan 2018 – 2030. Klimabudsjettet setter søkelys på de tiltakene som kan kvantifiseres. Det understrekes at tiltakene som inngår her som klimatiltak, også kan ha flere andre begrunnelser. I denne sammenhengen er det imidlertid tiltakenes virkning på de direkte klimautslippene i kommunen som er relevant.

Tabell 3.1 viser tiltak i Stavanger kommune som vil bidra til å redusere utslippene i planperioden. For hvert av tiltakene er det beregnet hvor store utslippsreduksjoner gjennomføring av tiltaket vil gi frem mot 2024. For de tiltakene som virker sammen, er det oppgitt samlet reduksjon. ID refererer til tiltaksnummer i handlingsplanen.

For å vurdere hvordan vi ligger an i forhold til utslippsbudsjettet må man se på hvilke utslipp som forventes i perioden. Referansebanen gir en indikasjon på hvor stort gapet er mellom framtidige utslipp og klimabudsjettet. En referansebane er en framskrivning av historiske klimagassutslipp, og skal gi en prognose for hvordan utslippene kan utvikle seg framover dersom ikke flere tiltak gjennomføres. Utviklingen av en referansebane er en sentral del av klimabudsjettarbeidet, siden behovet for fremtidige utslippsreduksjoner vil henge sammen med forventet utslippsutvikling.  Klimabudsjettet for Stavanger er basert på en forenklet referansebane der alle sektorer med unntak av Veitrafikk er basert på en framskrivning basert på 2018-verdier. For Veitrafikk er referansebanen basert på en utviklingsbane i tråd med nullutslippsmålene for nye kjøretøy som er nedfelt i Nasjonal transportplan 2018 – 2029 (NTP-banen) (TØI, 2019). Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt forbudet mot oljefyring i bygg fra 01.01.20 vil gi en utslippsreduksjon i forhold til 2018-tallene i sektor Oppvarming. De aller fleste oljebrukerne av betydning er antatt konvertert til Lyse sitt gassnett i løpet av den siste 10-års perioden. Salgstall fra Lyse indikerer at utslipp innen Oppvarming er knyttet til forbruk av naturgass. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til fordelingsnøklene som benyttes ved utarbeiding av klimagassregnskapet.

Tabell 3.1 angir effekten i det aktuelle året i forhold til referansebanen for det samme året. Noen tiltak blir gjennomført på ett tidspunkt og vil ha samme effekt hvert av de påfølgende årene, mens andre blir forsterket år for år og gir tiltakende økt effekt. Effekten i forhold til budsjettet må derfor måles for hvert enkelt år, opp mot referansebanen for de samme årene – den kan ikke summeres på tvers av kolonnene.

Effekten av alle gjennomførte tiltak vil ikke fanges opp årlig i utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet. Per i dag foreligger det for eksempel ikke metodikk for å ta hensyn til bruk av landstrøm i havner. Det jobbes imidlertid for at utslippsregnskapet skal inkludere effekten av landstrøm og tiltaket er derfor inkludert som et kvantifisert tiltak.

Tiltakene har ulike finansieringskilder, som fylkeskommunal, kommunal, privat og statlig finansiering. Mange av tiltakene gjennomføres ved hjelp av midler tildelt gjennom Miljødirektoratets Klimasats-ordning¹ og gjennom kommunens Klima- og miljøfond. Den eksterne finansieringen er trukket fra i oppsummeringen på slutten av tabellen slik at det er tydelig hva de kommunale utgiftene beløper seg til. Det gjøres oppmerksom på at Mobilitetspakken og Byvekstavtalen bidrar inn mot flere tiltak, men midlene tas fra samme pott.

3.5 Utslippsramme for klimabudsjettet 2021-2024

Utslippsrammen viser hvor mye klimagasser som kan slippes ut hvert år for at klimamålene skal nås. Dette gjør det mulig å beregne nødvendige årlige utslippsreduksjoner, som er differansen mellom utslippsframskrivingen og utslippsrammen. Det presiseres at utslippsrammene for hvert år ikke er selvstendige mål, men en utslippsbane mot målet i 2030.

Dersom man antar en lineær utvikling så vil en utslippsreduksjon på 80 % i 2030 innebære at klimagassutslippene i budsjettåret 2021 må være redusert med 32 % fra 2015-nivå. Ut fra siste tilgjengelige statistikk tilsvarer dette et maksimalt utslipp på 295 300 tonn CO₂-ekvivalenter i 2021 (uten Jordbruk).

Figur 3.2 illustrerer utslippsbanen for Stavanger gitt en utvikling i tråd med referansebanen og at alle tiltak som er inkludert i Tabell 3.1 utføres som planlagt. Utslippene i 2021 vil da være 26 % lavere enn de var 2015. Den blå linjen illustrerer utslippsrammen Dette betyr at det er behov for ytterligere utslippsreduksjon på 25 400 tonn CO₂-ekvivalenter, for å være innenfor utslippsrammen for 2021.

Utslippsreduksjoner

Alle prosenter viser utslippsreduksjon relativt til 2015, som er referanseåret.

Alle prosenter viser utslippsreduksjon relativt til 2015, som er referanseåret. Alle absolutte tall er totale årlige utslipp oppgitt i tonn CO2-ekvivalenter med unntak av siste linje som oppgir ytterligere behov for utslippsreduksjon for at utslippsrammen skal nås). Tallene er basert på siste tilgjengelige utslippsregnskap fra Miljødirektoratet (sist oppdatert 03.07.2020). Disse tallene kan endres over tid som følge av metodeutvikling og datatilgang i direktoratet.

Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner oppdateres årlig. Over tid blir kunnskapsgrunnlaget for utslippsregnskapet bedre, og når ny informasjon blir inkludert vil hele tidsserien i regnskapet bli justert. Dette medfører at det også vil bli behov for å rekalkulere utslippsrammen for budsjettet årlig, samt å oppdatere utslippsframskrivingen mot nyeste informasjon.

I løpet av 2021 vil det utarbeides en oppdatert handlingsplan for den neste perioden og ytterligere tiltak for å redusere utslipp vil jobbes frem i det arbeidet. Utslippsrammen for 2021 er basert på en lineær reduksjon år for år frem til 80 % reduksjon i 2030. Det er imidlertid forventet at utvikling av ny teknologi og drahjelp fra statlige regulering vil kunne tilsi høyere kutt senere i perioden.

I tillegg til de kvantifiserbare tiltakene er det i handlingsplan for 2018 – 2022 en rekke ikke-kvantifiserbare tiltak som forventes å bidra til utslippsreduksjoner i planperioden. Disse inkluderer blant annet:

• Tiltak for mer bildeling i Stavanger
• Krav om fossilfrie vareleveranser i kommunale anbud og innkjøp
• Kommunikasjon om gode klimaløsninger og markedsføring av lokale og statlige støtteordninger​
• Klimavennlig byutvikling – fortetning langs kollektivnettet
• Energieffektiviserings- og klimatiltak i kommunale bygg (gir ingen direkte effekt)
• EPDer (miljødeklarasjoner) på alle prosjekter innenfor nybygg og totalrehabilitering av kommunens bygg og anlegg. LCC (livssykluskostnader). BREEAM-sertifisering i nybygg over 5000 m²
• Tiltak for økt gjenbruk og reduksjon av avfallsmengder