4.1 Innledning

Budsjettforslaget tar utgangspunkt i inngående budsjett for 2020, som var første driftsår etter at de tre kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger slo seg sammen. Driftsnivået er justert for erfaringer i forbindelse med driftsnivået etter kommunesammenslåingen, nye lovkrav, demografiske endringer og politiske vedtak og planer. Koronapandemiens effekter på kommuneøkonomien er også hensyntatt.

Koronasituasjonen i 2020 vil vedvare inn i 2021, avhengig av vaksinasjonsmuligheter og lokal håndtering av lokale utbrudd. Merkostnader på om lag kr 80 mill. er innlagt i budsjettforslaget, og foreslått finansiert midlertidig av disposisjonsfond. Statlig finansiering er signalisert, men dette er usikkert.

I tillegg er tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innarbeidet, som for eksempel redusert foreldrebetaling i SFO, utvidet rett til ettervern i barnevernet, og opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Samlede brutto driftsutgifter utgjør kr 11,2 mrd. i 2021 for Stavanger. Budsjettrammene til tjenesteområdene foreslås økt med kr 25,6 mill., hvorav kr 80 mill. er kostnader knyttet til koronapandemien. Dette betyr at budsjettrammene til tjenesteområdene i realiteten er redusert med kr 54 mill. Koronasituasjonen førte til en utsettelse av årets lønnsforhandlinger. I motsetning til tidligere år er helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2020 derfor ikke lagt ut på tjenesteområdene, effekten av årets lønnsoppgjør er estimert til kr 46,4 mill.  Hovedprioriteringene er innenfor skole, avlastning og heldøgns omsorg.

Investeringsnivået for kommunen ligger fortsatt høyt med kr 6,6 mrd. i planperioden. Kommunedirektøren vil prioritere utbygging i sentrumsnære områder herunder Lervigskvartalet, Rådhuset og Nytorget.  For at Stavanger kommune skal oppnå sine ambisiøse klimamål, foreslår kommunedirektøren å investere i prosjekter som har en positiv klimaeffekt.  Antallet som venter på plass i bofellesskap viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap, dette er også en prioritet i planperioden.

Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering. Egenfinansieringen av kommunekassens investeringer er gjennomsnittlig 56 % i fireårsperioden. Gjeldsgraden for konsernet øker fra 72,2 % i 2021 til 83,6 % i 2024.

Det legges opp til et netto driftsresultat på 1,3 % i 2021 og dette øker til 2,8 % i 2024, jamfør det langsiktige målet om minimum 2 % i netto driftsresultat.

4.2 Økonomiske måltall

Ny kommunelov stiller krav til finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Kommunene som inngår i nye Stavanger har tradisjon for å ha oppmerksomhet på overordnede økonomiske mål. I FSK sak 112/20 om Økonomiske rammer for kommende planperiode 2021-2024 for Stavanger ble de finansielle målene i gjeldende handlings- og økonomiplan 2020-2023 videreført med styringssignaler om en samlet sterkere måloppnåelse i kommende planperiode.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon. På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

De fem viktige finansielle målsettingene for kommende økonomiplanperiode er:

• Netto driftsresultat større enn 2,0 %
• Investeringsnivå lavere enn 11-12 % av driftsinntektene
• Egenfinansiering av investeringene på minst 50 %
• Gjeldsgrad på maksimum 60 %
• Disposisjonsfond større enn 6 % av driftsinntektene

Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene. De skal bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formues bevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse.

I første omgang gjelder målene for kommunekassen. Kommunale foretak inngår imidlertid i den samlede juridiske enhet og kan ikke avvike vesentlig uten at det påvirker kommunekassens økonomi. Kommunestyret er ansvarlig for den samlede økonomi.

Staten måler imidlertid hele storkonsernet samlet, hvor kommunekasse, kommunale foretak og interkommunale selskaper i henhold til eierandel inngår, når den ser virksomheten Stavanger kommune under ett og opp mot måltall for kommunesektoren. Et kommunestyre antas å ha tilstrekkelig ansvar for å styre utviklingen på lang sikt.

De økonomiske målene er krevende å oppnå og omstillinger er nødvendig for å kunne oppnå målsetningene. I kommunedirektørens forslag er måloppnåelsene økt, og alle målene utenom gjeldsgraden er oppnådd. Utviklingen i måltallene framkommer i tabell 4.1.

Økonomiske mål	2020	2021	2022	2023	2024	Snitt 2021-2024	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	1,0 %	1,3 %	2,8 %	3,0 %	2,8 %	2,5 %	> 2 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	11 %	12 %	12 %	11 %	9 %	11 %	< 11-12 %
Investeringer, andel egenfinansiering	70 %	52 %	55 %	54 %	62 %	56 %	> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	71 %	72 %	77 %	82 %	84 %	79 %	< 60 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	5,7 %	6,5 %	6,6 %	6,8 %	6,8 %	6,7 %	> 6 %

Analyser over historiske måltall i Stavanger viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.  Et netto driftsresultat på om lag 3 % over tid forutsetter blant annet at investeringsnivået holdes på 11-12 % av driftsinntektene i kommunekassen i planperioden. Dette er nærmere belyst i vedlegg 2 til FSK sak 112/20.

Stavanger kommune tar opp gjeld på vegne av kommunale foretak og dette påvirker utviklingen av gjeldsgraden. Høye investeringsnivå og høy lånefinansiering av investeringer i kommunale foretak stiller krav til økende egenfinansiering av øvrige kommunale investeringer, gitt at gjeldsgraden ikke skal øke for mye i årene framover og tynge driften tilsvarende. Anbefalt mål om minimum 3 % netto driftsresultat på lang sikt bør fortsatt stå sterkt i Stavanger, jf sak om Økonomiske rammer for kommende planperiode 2021-2024 for Stavanger, vedlegg 2 (FSK 112/20).

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 4.8, 4.9 og 4.10.

Økonomisk oversikt drift

De økonomiske størrelsene i drift framkommer oppsummert i tabell 4.2. Oversikten viser utviklingen innen den ordinære driften, finanskostnadene, disponering av netto driftsresultat til overføring til investeringer og netto bruk og avsetning til fond.

Økonomisk oversikt drift	Vedtatt budsjett 2020	Forslag til budsjett 2021	Forslag til budsjett 2022	Forslag til budsjett 2023	Forslag til budsjett 2024
Driftsinntekter	- 11 008,7	- 11 219,5	- 11 252,6	- 11 294,5	- 11 339,4
Driftsutgifter	11 056,8	11 220,6	11 068,8	11 075,5	11 155,3
Brutto driftsresultat	48,0	1,1	-183,9	- 219,0	-184,1
Eksterne finanstransaksjoner	169,2	188,4	206,4	217,2	210,2
Motpost avskrivninger	-328,8	-336,1	-338,9	-341,1	- 343,0
Netto driftsresultat	- 111,5	- 146,6	- 316,4	- 342,9	- 317,0
Overført til investeringsregnskapet	259,3	224,7	302,6	328,9	326,7
Netto avsetninger, fond	- 147,8	- 78,1	13,8	14,0	- 9,7
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk	0	0	0	0	0

Driftsinntektene til Stavanger kommune øker med om lag kr 211 mill. fra 2020 til 2021, hovedsakelig grunnet den midlertidige eiendomsskattenedgangen på kr 70 mill. i 2020. I tillegg kommer lønns- og prisvekst som gjenspeiles i inntektssiden, samt særlig justeringen av gebyrinntekter innen VAR-området. Utover perioden stiger inntektene med ytterligere 120 mill., hovedsakelig grunnet innbyggervekst og inntektsnivåene innen selvkostområdene.

Driftskostnadene stiger med kr 164 mill. fra 2020 til 2021 og inneholder kostnader til lønnsvekst, midlertidige koronautgifter (kr 80 mill.) og tiltak som framkommer i driftsrammetabellen. I 2022 faller utgiftene betydelig da flere omstillingstiltak får effekt, sammen med lavere barnetall. Det er ikke lagt inn kostnader til korona i årene 2022-2024.

Høyere driftskostnader enn driftsinntekter i 2021 gir et meget lavt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat styrkes i perioden – og er nødvendig for å skape en bærekraftig økonomi gjennom tilstrekkelig netto driftsresultater. I et lenger perspektiv forventes et lavere inntektsnivå, herunder også gradvis bortfall av inndelingstilskuddet fra 2035, og et høyere kostnadsnivå med bakgrunn i endret demografi med stadig flere eldre som lever lenger.

Nærmere detaljer om flere av elementene følger i kapitlene 4.4 til 4.9 og i kapittel 4.12.

4.3 Makrobildet

Etter flere år med god vekst i norsk økonomi slo koronapandemien inn mars 2020 og ga det kraftigste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. Pandemien og smitteverntiltakene preger fortsatt den økonomiske utviklingen, men gjeninnhentingen er i gang. I statsbudsjettet for 2021 legges det til grunn en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 3,1 % i 2020, etterfulgt av en oppgang på 4,4 % til neste år. Tross forventningen om kraftig vekst i 2021 vil aktivitetsnivået fortsatt være lavere enn anslaget før pandemien og styrken i gjeninnhentingen er usikker. Anslagene forutsetter blant annet at det ikke kommer en ny smittebølge som krever omfattende nedstengning samt at vaksine blir tilgjengelig i løpet av neste år.

Koronapandemien har gitt historisk store utslag i arbeidsmarkedet med redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet. Den registrerte ledigheten var i september 3,8 % og var med det om lag 0,9 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet de siste tjue år. Tallene inkluderer de som er helt permitterte og det er denne gruppen som forklarer økningen. Med den skisserte utviklingen i BNP forventes det at sysselsettingen vil øke og arbeidsledigheten falle slik at den registrerte ledigheten gradvis nærmer seg nivået fra før krisen og på sikt normaliseres rundt det historiske snittet.

Norges mulighet til å lempe på smitteverntiltak samt ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken har vært sentrale virkemidler i gjeninnhentingen. Økonomiske krisepakker anslås å utgjøre kr 126 mrd. i 2020 og representerer midlertidige tiltak som skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen normaliseres. Pengepolitikkens langsiktige mål er å opprettholde pengenes verdi gjennom lav og stabil inflasjon. Våren 2020 satte Norges Bank styringsrenten ned tre ganger for å bidra til å dempe de økonomiske utslagene av koronapandemien. Nedjusteringene innebærer at styringsrenten nå er 0 prosent og Norges Bank venter at styringsrenten blir liggende på null en god stund fremover. Dette er et historisk lavt nivå og renteprognosen er betydelig nedjustert sammenlignet med Norges Banks prognoser presentert i fjorårets fremleggelse av handlings- og økonomiplan.

Finansiell stabilitet og solide finansforetak er en annen faktor som bidrar positivt i å få norsk økonomi gjennom krisen. Bankenes evne til å håndtere tilbakeslag i økonomien vurderes som god, blant annet som følge av styrket soliditet i takt med økte kapitalkrav de siste årene. Det er også iverksatt tiltak for å motvirke strammere utlånspraksis som ville forsterket nedgangen i norsk økonomi.

I tillegg til usikkerheten som følger av koronapandemien preges norsk og internasjonal økonomi av usikkerhet rundt det forestående presidentvalget i USA, Storbritannias utmelding av EU og utvikling i oljeprisen. Sistnevnte har ligget rundt 40 dollar per fat siste tiden etter å ha steget fra under 20 dollar per fat under oljemarkedskollapsen mot slutten av april.

Lønnsveksten ser ut til å bli moderat i 2020. På bakgrunn av resultatet av meklingen for industrien i NHO-området (frontfaget), anslås det en årslønnsvekst for økonomien samlet på 1,7 % i 2020. Årslønnsveksten ventes å stige til 2,2 % i 2021.

4.4 Lønns-, pris og renteforutsetninger

Kommunal deflator

Forslag til statsbudsjett 2021 legger til grunn en kommunal deflator (samlet pris- og lønnsvekst i kommunal sektor) på 2,7 %, hvor lønnsvekst utgjør 2,2 % og konsumprisindeksen 3,5 %. Deflatoren er innarbeidet i inntektssystemet til kommunesektoren.

Lønnsvekst

Kommunedirektøren har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2020. Lønnsforhandlinger for 2020 ble på grunn av koronasituasjonen utsatt til høsten. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret for 2020 er derfor ikke lagt ut på tjenesteområdene slik den er gjort tidligere år, men er foreløpig plassert sentralt under felles utgifter. I forslag til statsbudsjett 2021 er det signalisert 2,2 % lønnsvekst. Kommunedirektøren har innarbeidet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA).

Prisvekst

Kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan 2021-2024 er laget i faste 2021-kroner. Det er ikke foreslått kompensert for prisvekst. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør om lag kr 47 mill. basert på 3,5 % i forventet prisvekst. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer må gjøres innenfor strammere rammer.

Renteforutsetninger

Koronapandemien har ført til et alvorlig tilbakeslag for norsk- og internasjonal økonomi. For å dempe tilbakeslaget reduserte Norges Bank styringsrenten med total 1,5 prosentpoeng våren 2020. Styringsrenten er nå på 0 %, som er et historisk lavt nivå. Smittesituasjonen bidrar til usikkerhet om gjeninnhentingen i økonomien og utviklingen i rentenivået. Slik Norges Bank vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten bli liggende på dagens nivå en god stund fremover (Pengepolitisk rapport 3/20). Pengemarkedsrenten (tremåneders Nibor) har i snitt ligget på ca. 0,80 % fram til fjerde kvartal 2020. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank legger kommunedirektøren til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 0,3 % i 2021, 0,5 % i 2022, 0,9 % i 2023 og 1,1 % i 2024.

I andre tertial 2020 var i underkant av 2/3 av all bruttogjeld sikret mot renteendring i form av fastrente og rentebytteavtaler. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Kommunedirektøren vil i forbindelse med nytt låneopptak og refinansieringer i 2021, foreta en ny vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen. Kommunedirektøren vil presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i rentenivået. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på om lag 1,3 % for nye lån i planperioden. Avdragstiden på nye lån er 30 år. Det er beregnet helårseffekt på renter og avdrag i det året som låneopptaket gjennomføres.

4.5 Frie inntekter

Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.

Mer om frie inntekter

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og anslås å utgjøre om lag 71 % i 2021 (inkl. eiendomsskatt).

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og anslås å utgjøre om lag 71 % i 2021 (inkl. eiendomsskatt). I Stavanger kommune utgjør de samlet om lag 78 % av kommunens driftsinntekter kommende budsjettår. Skatteandelen utgjør på nasjonalt nivå om lag 40 % av samlede inntekter. Stavanger kommunes skatteinntekter er på om lag 54 % av driftsinntektene. Lokalt holdes ofte eiendomsskatt utenom omtalen av de frie inntektene, da de ikke inngår i fordelingsmekanismene i inntektssystemet.
Inntektssystemet ble justert med effekt fra 1. januar 2017 og bygger opp om kommunereformen. Fra 2020 er modellen tilpasset ny kommunestruktur, herunder endret vekting av basiskriteriet. Smådriftsulemper tillegges lavere vekt og vil i mindre grad kompenseres på kommunenivå. Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen (inkl. sektorvektingen) ble oppdaterte for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold, og vektingen oppdateres nå årlig. For 2021 er delvis innlemming av lærernormen innarbeidet i delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Revidert distrikts indeks fra 2018 videreføres. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med formål å revidere inntektssystemet.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Stavanger kommune mottar i tillegg storbytilskudd og inndelingstilskudd grunnet kommunesammenslåingen.

4.5.1 Nasjonale forutsetninger og prognoser

Prognosegrunnlag i årets budsjettprosess

Framlegging av forslag til Stavanger kommunes budsjett 2021 og handlings- og økonomiplan for perioden 2021-2024 tar utgangspunkt i perspektivmeldingen for 2017, forslag til statsbudsjett 2021 som ble offentliggjort 7. oktober 2020, samt nye vurderinger om lokale forhold.

Til prognosearbeidet er modeller fra KS (Kommunenes Sentralforbund) benyttet til de frie inntektene, jf. prosedyrer tidligere år. I planperioden er det lagt til grunn lokale befolkningsprognoser som viser høyere innbyggervekst enn landsgjennomsnittet.

Anslag om årets skatteinngang

I statsbudsjettet for 2021 gir regjeringen nye anslag for det økonomiske opplegget for kommunesektoren inneværende år samt premissene for kommunesektoren for kommende år.

Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2020 ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 og koronasituasjonen nedjustert til kr 167,75 mrd. (jf. en nedjustering av skattenivået med -1,4 % sammenlignet med 2019). I forslag til statsbudsjett ble skatteanslaget økt igjen til kr 168,75 mrd. (dvs. til et nivå som er -0,3 % lavere enn i 2019). Justert nivå er noe lavere enn den samlede skatteinngangen i kommunene er ved utgangen av september. Skatteoppgjørene for 2019 sluttføres normalt i oktober, dog kan endringer oppstå i år. Normalt vil effektene av dette først vise seg endelig i november inngangen. Regjeringens anslag for 2020 legges til grunn for 2021 når nominell vekst beregnes.

Lav vekst i frie inntekter.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på kr 1,7 mrd. (0,3 % vekst). Inntektsveksten er beregnet fra anslått nivå i RNB 2020. I tillegg kommer et særskilt tillegg i frie inntekter på kr 1,926 mill. som kompensasjon for den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det som automatisk kompenseres gjennom at kostnadsveksten også er lavere. Midlene gir en varig økning i sektorens inntekter.

Regjeringen legger opp til en til en realvekst i frie inntekter på ca. kr 2,0 mrd. eller 0,5 % til kommunesektoren, herav kr 1,6 mrd. til kommunene (det særskilte tillegget holdes utenom). Dette er i nedre sjikt av hva som ble varslet i kommune-proposisjonen (i mai) for kommunene. Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i 2020 i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2020 og ikke fra de nå oppjusterte inntektsanslagene.

Innenfor veksten i frie inntekter er følgende satsinger begrunnet:

• Kr 100 mill. til psykisk helse barn og unge

Justert for satsinger på kr 0,2 mrd. og kr 1,1 mrd. (av kr 1,4 mrd.) i økte demografikostnader, gir dette et økt handlingsrom på kr 0,7 mrd. for kommunesektoren samlet i 2021. Det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk gjennom omstilling, effektivisering og bedre organisering.

Fullstendig oversikt framkommer på side 5 i Grønt hefte – Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2021. (https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/gront-hefte/id547024/)

Fullstendig oversikt framkommer på side 5 i Grønt hefte – Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2021. (https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/gront-hefte/id547024/)

Rammetilskuddet 2021 er i tillegg justert for oppgaveendringer og ut-/innlemming av øremerkede tilskudd. For 2021 utgjør disse bevilgningsendringene kr 8,45 mrd. i redusert rammetilskudd, særlig grunnet korrigeringer av virusutbruddet med kr 5,92 mrd., helårsvirkning av statlig kemnerfunksjon, statlig overtakelse av tilskudd til tros- og livssynssamfunn og øremerking tilskudd frivilligsentraler, samt lavere pensjon i private barnehager.

SSB sine prognoser om nasjonal befolkningsvekst tilsier at MMMM-alternativet vil gi en befolkningsvekst på 0,5 % de neste årene. En realvekst i de frie inntektene på 0,3 % dekker ikke opp denne befolkningsveksten. I tillegg kommer de øvrige endringene i demografikostnader grunnet stadig flere eldre. En kommunal deflator på 2,7 % i 2021 legges til grunn med lønnsvekst på 2,2 %.

Anslag om skatteinngangen 2021

Forslag til statsbudsjett legger til grunn et skatteanslag for 2021 på kr 180,7 mrd. i skatt på inntekt og formue for kommunene på landsbasis, hvilket gir en vekst på 6,6 % fra oppjustert skatteanslag for 2020 (7,7 % fra RNB-nivå 2020). En sysselsettingsvekst på 0,6 % og en årslønnsvekst på 2,2 % fra 2020 til 2021 forutsettes. I tillegg foreslås det at kommunene skal få en større andel av skatteinngangen. Begrunnelsen er blant annet at veksten i inntektsskatt til kommunesektoren anslås å bli lav med bakgrunn i relativt lav lønnsvekst og et anslått lavere nivå på skatt fra utbytte i 2020, som får bokført virkning i 2021.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å øke det kommunale skattøre med 1,05 prosentpoeng til 12,15 %.  Skattøren angir hvor stor del av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som skal gå til kommunen. Samlet skatteanslag utgjør om lag 40 % av kommunenes samlede inntekter i 2020.

4.5.2 Lokale forutsetninger og prognoser

Skatteinntekter

Historisk utvikling i (rekonstruerte) skattetall for nye Stavanger viser at skatteveksten i årene 2014-2018 har vært lavere enn utviklingen for resten av landet, se figur 4.1.  Forskjellene var betydelige under nedgangskonjunkturen i olje- og gassindustrien. I 2019 ble veksten lokalt noe høyere grunnet skatteoppgjørene fra 2018. For 2020 er anslaget et sterkere fall i skatteinngangen lokalt enn nasjonalt.

For 2021 har kommunedirektøren lagt til grunn de positive vekstdriverne som økt befolkningsvekst, lønnsvekst 2,2 %, samt lavere arbeidsledighet enn i 2020. Arbeidsledigheten antas imidlertid å være høyere enn i 2019, og høyere enn antatt nasjonal arbeidsledighet, samt i større grad angå yrkesgrupper med lavere lønnsnivå enn hva som ble erfaringen sist under olje- og gass-lavkonjunkturen.

Formuesgrunnlag på boliger forventes å stige mer i resten av landet enn lokalt for Stavanger i år og neste år. Regjeringen foreslår å fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 %, og dette vil medføre lavere formuesskatt for Stavanger framover. Imidlertid kompenseres en stor andel ved vridning over mot inntektsskatt, jf. høyere kommunalt skattøre. Dette øker inntektsnivået for Stavanger. Effekten av økt skattøre blir sterkere per innbygger i kommuner med skatt per innbygger over landsgjennomsnittet, slik som Stavanger.

Kommunedirektøren viderefører praksis i kommunene ved å legge til grunn at kommunen benytter seg av høyeste tillatte kommunale skattøre som Stortinget vedtar. Når det gjelder margin ¹ som tilbakeholdes på bankkonto for skatt til oppgjør av overskytende forskudd ved avregninger før endelig fordeling av skatt mellom skattekreditorene foretas, foreslår regjeringen at kommunal myndighet overføres til staten ved skatteetaten, samt endres med bakgrunn i statens finansielle system.

Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er etter dette budsjettert med kr 5,795 mrd. for Stavanger kommune i 2021. Nivået tilsier en lokal skattevekst fra 2020 til 2021 på 6,7 % fra oppdatert prognose inneværende år. Dette er på lik linje med landet når innbyggerveksten holdes utenom.

Grunnet koronasituasjonen rår det ekstra usikkerhet rundt nasjonale og lokale anslag for 2020 og 2021. Dette er skissert gjennom en usikkerhetsvifte for lokal skatt per innbygger sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis kommende år.

Skatt per innbygger viser en stabiliserende trend for Stavanger siste år på 119,7 %. ​Nivået videreføres i ny økonomiplanperiode med bakgrunn i lokale effekter av lavere sysselsetting og antatt lavere formuesskatt til dels blir oppveid i et betydelig høyere kommunalt skattøre på inntektskatt neste år.

Tross fallende trend siste år er Stavanger kommune fortsatt en skattesterk kommune. Kommunedirektøren vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslaget og særlig i perioder med svingninger i privatøkonomiske forhold eller endring i beregningsregler, herunder også utviklingen av koronapandemien lokalt og internasjonalt. Framover er det en helt klar forventning om at skattenivået i Stavanger i større grad vil følge landets utvikling og normalisere seg på nye nivåer. Noe av veksten i lokal skatteinngang oppveies av høyere inntektsutjevning og vil bli omtalt nærmere i neste avsnitt.

Rammetilskudd

Tidligere rammetilskudd kan ikke uten videre rekonstrueres til historiske nivå for nye Stavanger da kommunesammenslåing innebærer endringer i inntektsmodellen og tildelingene blir påvirket av dette. Konsolidert budsjett for rammetilskuddet er å betrakte som et anslag på hva det ville vært.

Konsolidert nivå er de tre kommunenes rammetilskuddsnivåer i 2019, justert for kr 20 mill. i forventet besparelse ved å gå over til en kommune i dette konkrete tilfellet.

Rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning reduseres med kr 96,5 mill. (-2,8 %) fra opprinnelig budsjett 2020 til beregnet nivå for 2021 for Stavanger kommune. Det er da sett bort fra om lag kr 155 mill. som ble tildelt ekstra i 2020 med bakgrunn i koronasituasjonen.

Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per innbygger, justert for innbyggervekst og deflator, samt eventuelle endringer i oppgaver.

Innbyggertilskuddet korrigeres videre for utgiftutjevning, en kompensasjon for de kostnads-forskjellene som kommunen ikke kan påvirke selv. Aldersfordeling, strukturelle og sosiale forhold i kommunen er objektive kriterium som vektes i en kostnadsindeks. Når en kommune har en lavere kostnadsindeks enn 1, får den en reduksjon i tilskuddet. Omfordeling skjer til de kommunene som har kostnadsindeks over 1. Nye Stavanger betraktes som en «lett- drevet» kommune og har en beregnet kostnadsindeks på 0,952 i 2021, marginalt endret fra 2020.

Hovedindeksen er sammensatt av flere underliggende kostnadsindekser for ulike tjenesteområder. For Stavanger kommune gjelder delindeksene i 2021 som er oppgitt i tabell 4.3.

Inntektssystemet Delkostnadsnøkler (utgiftsutjevning)	Delkostnadsindeks for Stavanger 2020	Delkostnadsindeks for Stavanger 2021
Pleie og omsorg	0,8360	0,8315
Grunnskole	1,0143	1,0201
Barnehage	1,1107	1,1009
Administrasjon	0,9324	0,9330
Sosialtjeneste	1,0784	1,0404
Kommunehelse	0,9016	0,9021
Barnevern	1,0135	1,0089
Landbruk	0,3039	0,3058
Hovedkostnadsnøkkel	0,9555	0,9521

Her kommer det fram at kommunen er mer lettdrevet enn gjennomsnittskommunen innen landbruk, pleie og omsorg og kommunehelse, samt administrasjon. Innen grunnskole, barnehage, sosiale tjenester og barnevern har Stavanger fordyrende forhold.

Dette henger sammen med underliggende objektive kriterier. Særlig basistillegg, innbyggere over 80-89 år og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år slår ut med lav indeks (trekk i utgiftsbehov), mens innbyggere 2-5 år og 6-15 år, samt innbyggere med høy utdanning, slår ut med høy indeks og gir tillegg i utgiftsbehov. Delvis innlemming av lærernormen påvirker delkostnadsnøkkelen for 2021. Lavere arbeidsledighet siste årene medfører et lavere lokalt nivå på indeksen for sosialtjeneste.

Dette innebærer en utgiftutjevning i 2021 stipulert til kr 406 mill. og en tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet. Prognoser for kriterier er vanskelig å sette for lokale og nasjonale forhold fram i tid. Endring i elevtall i private skoler går kraftig opp lokalt med virkning i inntektssystemet for 2021.

Saker med særskilt fordeling består blant annet av midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd til økt lærertetthet/tidlig innsats, hvor halvdelen er særskilt fordelt i 2021 og resten inngår i rammetilskuddet. Fra 2022 vil midlene blir fordelt etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Delkostnadsnøkkelen kan bli endret som følge av dette.

Inndelingstilskudd

Sammenslåtte kommuner får en kompensasjon for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen.

Sammenslåtte kommuner får en kompensasjon for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen, beregnet med utgangspunkt i gjeldende inntektssystem i 2016. Kompensasjonen benevnes inndelingstilskudd.

Fra og med 2020 mottar nye Stavanger kommune inndelingstilskudd  på kr 36,5 mill. per år med bakgrunn i kommunesammenslåingen (og årlig prisjustering). Tilskuddet vil bli tildelt i 15 år før det gradvis reduseres til kr 0 i løpet av de påfølgende 5 år. Siden tilskuddet ikke er varig, bør det ikke brukes til å opprettholde et tjenestetilbud på et kunstig høyt nivå. Stavanger kommune må i løpet av de neste årene planlegge sitt tjenestenivå i tråd med et slikt inntektsbortfall.

Inntektsgarantitilskudd (INGAR) har for 2021 en isolert effekt på kr 5,4 mill. i trekk for Stavanger og er anslått til omtrent samme nivå per år utover planperioden. Dette er Stavanger sitt bidrag knyttet til finansiering av ordningen som skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall.

Storbytilskudd for Stavanger kommune i 2021 utgjør kr 56,4 mill. For 2021 mottar nye Stavanger kommune ordinære skjønnsmidler på kr 2,5 mill., primært med bakgrunn tidligere omlegginger av tilskudd til skyss av helsepersonell, herunder den båtbaserte legevaktstjenesten for Finnøy og Rennesøy. Dette er kr 0,3 mill. lavere enn i 2020.

Stavanger kommune mottar ikke veksttilskudd. Prosjektskjønn må årlig omsøkes og gjelder tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.

Innbyggertilskudd korrigeres også for inntektsutjevningen, som har direkte sammenheng med prognoser om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Siden Stavanger kommune fortsatt ligger godt over landsgjennomsnittet, blir kommunen trukket for 60 % av det overskytende. Forventet inntektsutjevning for Stavanger i 2021 er i størrelsesorden kr 629 mill. og øker utover planperioden til kr 638 mill.

Til sammen reduseres rammetilskudd med et totalbeløp på kr 1,0 mrd. i omfordeling til andre kommuner gjennom utgiftutjevning, INGAR og inntektsutjevning i inntektssystemet.

Oppsummert består veksten i frie inntekter for Stavanger på til sammen kr 161 mill., tilsvarende 1,9 % fra opprinnelig budsjettert nivå 2020. Rammetilskuddet reduseres med kr 97 mill., mens det er anslått en skattevekst på kr 298 mill. brutto og kr 257 mill. netto (inklusiv inntektsutjevningen).

Tabell 4.4 viser en oversikt over prognosen for samlede frie inntekter i 2021 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i kommunen.

Stavanger kommune, Frie inntekter	Vedtatt budsjett 2020	Justert budsjettforslag, 2. tertial 2020	Budsjettforslag 2021	Budsjettforslag 2022	Budsjettforslag 2023	Budsjettforslag 2024
Skatt	-5 497 500	-5 430 000	-5 795 000	-5 818 000	-5 845 000	-5 873 000
Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning
Rammetilskudd	-3 392 047	-3 553 983	-3 295 539	-3 295 621	-3 296 162	-3 297 975
Herav innbyggertilskudd, særskilt fordeling mm.	-4 644 002	-3 651 087	-3 611 640	-3 622 995	-3 639 380	-3 657 470
Herav utgiftsutjevning og INGAR	344 712	344 712	411 513	429 126	439 321	456 011
Herav inndelingstilskudd	-35 528	-35 528	-36 487	-36 487	-36 487	-36 487
Herav skjønn	-2 800	-2 800	-2 500	-2 500	-2 500	-2 500
Herav storbytilskudd	-54 428	-54 428	-56 425	-56 765	-57 116	-57 530
Herav ekstra korona		-154 851	0	0	0	0
Inntektsutjevning	589 220	594 590	629 654	632 177	635 000	638 002
Delsum	-2 802 827	-2 959 393	-2 665 885	-2 657 444	-2 661 162	-2 659 973
Sum frie inntekter	-8 300 327	-8 389 393	-8 460 885	-8 475 444	-8 506 162	-8 532 973
Prosentvis endring fra året før			1,9 %	0,2 %	0,4 %	0,3 %

4.6 Andre inntekter

4.6.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde

Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Et administrativt prosjekt etablerer nå et felles grunnlag for kommunal taksering, basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Det meste av bolig-/fritidseiendommer, samt næringseiendommer, er besiktiget i 2019 og 2020. Arbeidet med å oppdatere takster og registre pågår for fullt fram til våren 2021. Nye takster vil gjelde fra 2021. Utskriving av skattelister og selve faktureringen vil skje innen juni 2021. Prosjektkostnadene finansieres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt er operativ og vil ha en meget aktiv rolle de første par årene.

Det har de senere årene vært betydelig endringer i de eksterne rammeforutsetningene – lovverket – ad eiendomsskatt. Nye lovendringer ble foreslått i fjor og iverksatt for 2020. Dette ga en særdeles utfordring til nye Stavanger, som var i en sammenslåingsfase og hvor takseringsprosessen forholdt seg til gjeldende regelverk i forkant av dette.

Konsekvensene av dette er:

• Skattegrunnlaget skal fra 2020 settes til maksimalt 70 % av takstgrunnlaget, uavhengig av hvor gamle takstgrunnlagene er. Dette medførte et redusert inntektsnivå med om lag kr 70 mill. i 2020 for Stavanger. Når takstgrunnlagene (fra 2006) nå omsider blir oppdatert i forbindelse med det lenge planlagte takseringsprosjektet, vil dette inntektsgapet forsvinne.
• Overgangsperiode på inntil 3 år, med krav om å harmonisere skattesatsen med lik andel per år for hver «kommunedel» som inngår i den nye sammenslåtte kommunen, gitt årlige maksimumsøkninger i lovforslaget.
• Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være likt i hele den nye kommunen fra første år i overgangsperioden.
• Utskrivingsfrist 30. juni (året med oppstart overgangsperiode) (ca. som tidligere skissert)

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett 2021 en maksimal skattesats på 4 promille for bolig- og fritidseiendommer fra og med 2021 (gjeldende maksgrense er 5 promille).

Kommunedirektørens budsjettforslag for 2021-2024 tar hensyn til disse føringene.

Inntektsanslag kommende planperiode

Effekten av kommunedirektørens forslag til å harmonisere de fire ulike skatteregimene innenfor gjeldende regler er skissert i tabell 4.5 og figur 4.3. Samlede eiendomsskatteinntekter er etter dette anslagsvis kr 297 mill. i 2021, fordelt på kr 90 mill. på annen eiendom (bl.a. næring) og kr 207 mill. på bolig/fritidsbolig, med bakgrunn i et nytt, felles takstgrunnlag. Inntektene antas å stige til kr 303 mill. i 2022 og til kr 310 mill. i 2023 når opptrappingen er ferdig.

Forslag til skattesatser og opptrappingsplan

Forslaget innebærer innføring av eiendomsskatt også i kommunedelen Rennesøy, med en lovmessig opptrapping med maksimalt 1 promille årlig til felles nivå på 3 promille (for bolig-/fritidseiendommer). Videre foreslås at kommunedelene som tidligere hadde høyere promillesats enn 3, får full effekt av redusert skattesats til 3 promille fra 2021. Bunnfradraget på kr 400 000 fra den gamle kommunedelen Stavanger videreføres som nivå for hele kommunen. Kommunedirektøren vil komme tilbake med en ny vurdering rundt bunnfradraget dersom de oppdaterte takseringsgrunnlagene til våren skulle tilsi muligheter for dette.

Kommunedirektøren foreslår også å redusere skattepromillen for andre eiendommer, herunder næringseiendommer, fra dagens nivåer i de ulike kommunedelene til 3 promille fra 2021. Rennesøy vil måtte trappe gradvis opp til dette nivået i løpet av overgangsperioden.

Dette vil medføre at alle typer eiendommer får lik skattebelastning i den nye kommunen.
Endringen vil bidra positivt til økonomien i næringslivet og i beste fall hindre bortfall av arbeidsplasser. 2020 har vært et krevende «korona-år» for næringslivet, og for noen bransjer vil utfordringene komme til å vare også utover 2021.

I overgangsperioden og i første år med fullt harmoniserte skatteregler kan ikke kommunestyret foreta endringer i den avtalte kombinasjonen av skattegrep. Etter dette står kommunestyret igjen fritt til å vedta de kombinasjoner som ønskes innenfor de til enhver tid gjeldende regler. Kommunedirektørens forslag innebærer en overgangsperiode på 2 år, styrt av opptrappingen av promillesats for kommunedel Rennesøy. I 2023 vil alle satser være fullt ut harmonisert. Først i 2024 kan satser og bunnfradrag endres.

Det hefter en viss usikkerhet i tallgrunnlaget, all den tid det fortsatt gjenstår arbeid med å fastsette satser og oppdatere samtlige eiendommer med tilhørende grunnlag. Deretter skal det fastsettes takster per eiendom. Simuleringer angir følgelig grove anslag. Kommunedirektøren vil komme tilbake med ny sak til våren dersom det skulle vise seg at endelig oppdaterte takster med mer skulle gi et høyere inntektsnivået enn budsjettert. Det vil da være mulighet til å justere satser og bunnfradrag til skattyters gunst før utskriving av eiendomsskatt for 2021. Motsatt er ikke mulig.

Nærmere detaljer og oversikt over opptrappingsplan

Skattesatsene og bunnfradrag har vært veldig forskjellige i de fire kommunedelene som er slått sammen til Stavanger kommune fra 1. januar 2020. I 2020 ble gamle regler videreført i påvente av et felles skatteregime basert på nye felles kommunale takster. Kommunedirektøren foreslår en skattesats på 3 promille for alle eiendommer i kommunen, og kr 400 000 i bunnfradrag for godkjent boenhet. Kommunedeler som enten ikke tidligere har hatt eiendomsskatt for aktuelle eiendommer eller har hatt lavere sats, må ha en sats som trappes opp jevnt inntil harmonisert sats er oppnådd i 2023. Satsen i kommunedeler som har hatt høyere sats, kan nedtrappes valgfritt i perioden, dog senest året med lik sats i hele kommunen. Dette betyr at det for kommunedel Finnøy kan være fem promille helt fram til 2023 og fra 2023 tre promille. Tilsvarende for tidligere Hjelmeland kommune sin del av Ombo og gamle Stavanger kommune når det gjelder generell skattesats (skatt på annet (herunder næringseiendommer)).

Forslag 2021 - Skattesatser med 2 årsovergangsperiode - harmonisert i 2023
Bunnfradrag kr 400 000
Forslag eiendomsskattesatser Bolig/fritidsbolig - Stavanger kommune	2020	2021	2022	2023	2024
Hjelmeland - Ombodel	2 ‰	2,33 ‰	2,66 ‰	3 ‰	3 ‰
Finnøy	5 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰
Rennesøy	0 ‰	1 ‰	2 ‰	3 ‰	3 ‰
Stavanger	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰
Forslag eiendomsskattesatser Næring/annet - Stavanger kommune	2020	2021	2022	2023	2024
Hjelmeland - Ombodel	7 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰
Finnøy	5 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰
Rennesøy	0 ‰	1 ‰	2 ‰	3 ‰	3 ‰
Stavanger	4 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰	3 ‰

Handlingsrom og simuleringer

Simuleringer er foretatt for å kunne skissere noen alternative løsninger til politisk prioritering. Foreløpige tallgrunnlag gir grove anslag. Utgangspunktet er hva harmoniserte satser vil gi når opptrappingsårene er ferdige. Noen alternativer har ett år kortere opptrappingsalternativ enn andre. Fordelen er at kommunestyret raskere kan bestemme fullt ut virkemidlene gjennom de årlige budsjettbehandlingene. Ulempen er at kommunestyrets handlingsrom begrenses noe i mellomtiden. Det er betydelig usikkerhet knyttet til inntektsanslagene.

Alternative løsninger for å opprettholde foreslått eiendomsskatteinntekt

Veldig grovt kan kommunedirektørens forslag til inntektsnivå på kr 310 mill. løses gjennom ulike valg av kombinasjoner av virkemidler, se tabell 4.6.

Alternative kombinasjoner, gitt inntektsnivå på om lag kr 310 mill.	Bunnfradrag (hele kroner)	Promillesats bolig/fritid	Promillessats annet (bl.a. næring)	Overgangsperiode inntil like satser	Eindomsskatt fra bolig/fritid (mill.kr)	Eiendomsskatt fra annet (bl.a. næring) (mill.kr)	Sum eiendomsskatt (mill.kr)
Alternativ A	0	2 ‰	4 ‰	1 år	190	120	310
Alternativ B	100 000	2,5 ‰	3 ‰	2 år	220	90	310
Alternativ C	400 000	3 ‰	3 ‰	2 år	220	90	310

Alternativ A skisserer en lavere skattesats for boligmassen og høyere skattesats for alle andre eiendommer. For å oppnå inntektsnivået, må bunnfradraget være kr 0. Dette bildet endrer seg til en annen likevekt dersom satsene i større grad nærmer seg hverandre for de to gruppene. Ved en sats for boliger på over 2 promille, vil overgangsperioden øke, jf. alternativ B. Promillesatser med desimaler kan være mer krevende å kommunisere ut til innbyggerne, all den tid opptrappingen for kommunedelen Rennesøy skal skje gradvis og jevnt i overgangsperioden. For Rennesøy betyr dette 1 promille i oppstartsåret 2021, 1,75 promille i 2022 og 2,5 promille i 2023. Mens de tre andre kommunedelene kan ha 2,5 promille på bolig- og fritidseiendommer fra 2021. Kommunedirektøren har valgt alternativ C med like satser. Anslagene anses tilstrekkelig robuste og hvor det er rom for å gjøre grep med nedjustering av skattesatser eller økt bunnfradrag i år 1 i tilfelle inntektsnivået skulle bli høyere når alle beregninger er gjort endelig.

Innspill til alternative inntektsnivåer – annen eiendom.

Generell skattesats for annen eiendom, inkludert næringseiendom, beregnes på grunnlag uten mulighet for bunnfradrag. Eiendomskatteinntekter for annen eiendom i Stavanger utgjør om lag kr 30 mill. per promillesats, jf. skisse i tabell 4.7. Det er mulig å velge at eiendomsskatt på annen eiendom utgår eller en annen promillesats mellom 1 til 7 promille. Lovverket tillater imidlertid kun at satsen økes med to promilleenheter per år. Overgangsperioden for kommunesammenslåinger må allikevel følges for samtlige satser. Det betyr at dersom foreliggende forslag opprettholdes, vil det først være mulighet å øke fra 3 til 5 promille i 2024. Høyeste mulige sats som kan harmoniseres, er 5 promille (styrt av 1 promille i 2021 i kommunedelen Rennesøy, stigende med to promilleenheter per år fram til 2023. Øvrige kommuner må fordele økningen i satsen jevnt over samme periode.)”

Eiendomsskatteinntekter for annen eiendom, alternative satser
Promillesats	1 ‰	2 ‰	3 ‰	4 ‰	5 ‰	6 ‰	7 ‰
Inntektsanslag	30	60	90	120	150	180	210

Innspill til alternative inntektsnivåer – bolig- og fritidseiendom.

Det er mulig å velge at eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom utgår eller har en annen promillesats mellom 1 til 4 (5) promille, skissert i tabell 4.8. Lovverket tillater imidlertid at satsen kan økes med kun én promilleenhet per år. Overgangsperioden for kommunesammenslåinger må allikevel følges for samtlige satser. Promillesats 5 frarådes da regjeringen har foreslått 4 promille som høyeste sats med virkning fra 2021.

Bunnfradrag er valgfritt når det gjelder eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer. Valgt størrelse på bunnfradrag kan ikke endres fra første år i overgangsperioden og inntil alt er ferdig harmonisert, hvis det medfører økt skatt for skattyteren. Som hovedregel medfører et lavere bunnfradrag at flere boenheter blir beskattet (inkludert utleieenheter i bolighus), og at beskatningen blir noe økt på de boenhetene med lavest skattegrunnlag sammenlignet med dyrere boligeiendommer. En kombinasjon med høyere skattesats, vil motvirke den sistnevnte effekten noe.”

Grove skisser på alternativer framkommer i tabell 4.8.

Eiendomsskatteinntekter for bolig- og fritidseiendom	Bunnfradrag	Promillesats	2 ‰	3 ‰	4 ‰
Simulert	(hele kroner)	(hele millioner kroner)
Inntektsanslag	0		190	285	380
Inntektsanslag	100 000		174	267	360
Inntektsanslag	400 000		147	220	295

Oppsummert mulighetsrom

Det er mulig å velge bort eiendomsskatt og gi avkall på hele inntekten. Det kan velges mellom flere alternativer gitt foreslått inntektsnivå på kr 310 mill. på harmoniseringstidspunktet. Øvre inntektsnivå som er mulig i 2023 er 3 promille for bolig- og fritidseiendom og ingen bunnfradrag, samt 5 promille for annet, samlet skissert til om lag kr 435 mill. Ved planperiodens slutt kan inntektsnivået økes ytterligere, avhengig av grep som gjøres ved kommende budsjettbehandling og endringer i lovverket.

Innretning av eiendomsskatten må vedtas som en del av budsjettvedtaket og forslag til vedtak følger av kapittel 17.

Skisse på eiendomsskatt for en boligeiendom.

Skisse på hva eiendomsskatten blir for en standard bolig (i henhold til KOSTRA) for ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune, framkommer av tabell 4.9. Det presiseres at dette er en foreløpig skisse.

Eiendomsskatt per standardbolig (1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
Bunnfradrag	2 ‰	3 ‰	4 ‰
0	4 060	6 090	8 120
100 000	3 860	5 790	7 720
400 000	3 260	4 890	6 520
500 000	3 060	4 590	6 120

4.6.2 Tildeling av statlige midler fra havbruksfond

I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skulle få 80 % av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene anses som fri inntekt.

Tilføring av midlene til fondet har historisk skjedd etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre bl.a. avhengig av lokalitetsbiomasse per 1. september i tildelingsåret. Fra 2020 gjennomføres kapasitets-justeringen for nye oppdrettstillatelser i tråd med «trafikklyssystemet».

Stortinget vedtok i juni 2020 at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles kr 2,25 mrd. i 2020 og kr 1 mrd. i 2021. Noe av midlene fra kapasitetsjusteringen i 2020 skal dermed utbetales i 2021. Kr 125 mill. går til fylkeskommunene og kr 875 mill. tilfaller kommunene. Av kommunenes midler skal kr 406,25 mill. fordeles basert på ny lokalitetsbiomasse to kalenderår tilbake i tid per 1. september 2021. De resterende kr 468,75 mill. fordeles basert på all klarert lokalitetsbiomasse per 1. september 2021.

Stortinget bestemte samtidig at havbruksnæringen skal betale en produksjonsavgift som vil bli videreformidlet til kommunene. I tillegg kommer 40 prosent av salgs- og auksjonsinntekter.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på kr 0,40 per kilo for fisk fra akvakultur med virkning fra 1. januar 2021. Avgiften innbetales for første gang i 2022. Provenyet ble anslått til om lag kr 500 mill. i RNB 2020. Det ble videre angitt at inntektene fra avgiften skal utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022 gjennom Havbruksfondet. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 komme tilbake med bevilgningsforslag for utbetalinger til Havbruksfondet.

Framtidige inntekter er følgelig noe usikre og anslås med en viss forsiktighet til kr 15 mill. årlig, jf. kommunelovens bestemmelser om realistiske inntekter og utgifter. Til fradrag kommer utbetalinger med bakgrunn i grensejusteringsavtalen mellom Stavanger og Hjelmeland kommune, skissert grovt til kr 1 mill. årlig fram til og med 2024, samt kr 1 mill. årlig til å dekke inn næringsavdelingens arbeid innen havbruksnæringen, jamfør videreføre gjeldende økonomiplan. Netto restbeløp settes av til fond hvert år for framtidige prioriteringer. Dette vil redusere usikkerheten i framtidige budsjetter og gjøre at driften ikke blir avhengig av tilfeldige svingninger og tildelinger fra det ene året til det andre.

Tallstørrelsene framkommer av tabell 4.10. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eksakte beløp og tilhørende budsjettjusteringer i den grad tallene er kjent ved de årlige tertialrapporteringene per 31.08.

Inntekter fra statlig havbruksfond og planlag disponering	Regnskap 2017	Regnskap 2018	Regnskap 2019	Budsjett 2020	Forslag til justert budsjett 2020	Budsjett forslag 2021	Budsjett forslag 2022	Budsjett forslag 2023	Budsjett forslag 2024
Finnøy kommune	- 918	- 45 773	7 808
Rennesøy kommune	0	- 7 258	- 559
Nye Stavanger- inntektsansalg				- 15 000	- 41 969	- 15 000	- 15 000	- 15 000	- 15 000
Sum inntekter fra statlig havbruksfond	- 918	- 53 031	7 249	- 15 000	- 41 969	- 15 000	- 15 000	- 15 000	- 15 000
Utbetaling iht. avtale med Hjelmeland kommune	0	0	0	0	2 742	1 000	1 000	1 000	1 000
Netto sum Stavanger kommune	- 918	- 53 031	7 249	- 15 000	- 39 227	- 14 000	- 14 000	- 14 000	- 14 000
Avsetning til disposisjonsfond (*)			3 905	15 000	39 227	13 000	13 000	13 000	13 000
Netto til disponering til drift			11 154	0	0	- 1 000	- 1 000	- 1 000	- 1 000
(*) 2019: Avsetning til disposisjonsfond Øyfast, inkludert disponering av mindreforbruk ved behandling av årsregnskap 2019 - Finnøy kommune

4.6.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 0,4 % i 2021. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 4.14. i kap. 4.10.2. Kompensasjonsinntekter i 2021 er beregnet til kr 15,8 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere i kap. 4.10.2

4.6.4 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 50 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 13 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom kommunekassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 45,735 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under kapitel 4.4, vil renten være på 2,3 % i 2021, 2,5 % i 2022, 2,9 % i 2023 og 3,1 % i 2024. Rente- og avdragsinntektene fra det ansvarlige lånet førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2020 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 600 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 274,4 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 630 mill. i 2021, kr 650 mill. i 2022, kr 660 mill. i 2023 og kr 670 mill. i 2024. Tabell 4.11 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr)	SK´s andel 45,74 %	2021	2022	2023	2024
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.	1 372 050	822 080	776 345	730 610	684 875
Avdrag til føring i investering		45 735	45 735	45 735	45 735
Rente til føring i drift		18 900	19 400	21 200	21 200
Utbytte til føring i drift		287 950	297 400	301 600	306 800
Sum		352 585	362 535	368 535	373 735

Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. I perioden 2014-2019 er det utdelt et samlet utbytte på kr 83,1 mill. Aksjonærene vedtok høsten 2020 en revidert eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Utbytteforventningen og de øvrige resultat- og avkastningskravene ses i et langsiktig perspektiv og tar derfor utgangspunkt i et gjennomsnitt over en periode på 5 år. Selskapet vil dermed kunne levere resultater i tråd med forventingen selv om enkeltår avviker fra måltallene.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS er hardt rammet av koronapandemien. Selskapet vil derfor ikke kunne foreta utdeling av utbytte i tråd med utbytteforventningene i 2020 og 2021. Det forventes imidlertid en gradvis normalisering av resultatet i kommende planperiode. Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at Stavanger kommune vil motta et utbytte på kr 0 i 2021, kr 2,3 mill. i 2022, kr 2,5 mill. i 2023 og kr 2,7 mill. i 2024. Dette innebærer et samlet utbytte økende fra kr 0 i 2021 til kr 8 mill. i 2024.

Utbytte fra Forus Næringspark AS

Forus Næringspark AS er eid av kommunene Stavanger (49 %), Sandnes (49 %) og Sola (2 %). I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn at Stavanger kommune skal motta et årlig utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. Utdeling av utbytte krever at det åpnes opp for dette både i selskapets vedtekter og i aksjonæravtalen. Det kreves enstemmighet blant aksjonærene for å endre styringsdokumentene. Det pågår en prosess overfor de øvrige aksjonærene for å avklare grunnlaget for å åpne opp for utdeling av utbytte. Det tilrås å videreføre nivået på årlig utbytte i Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Utbytte må imidlertid vurderes på nytt når grunnlaget for utdeling av utbytte er avklart med de øvrige aksjonærene.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2020 utdeler Renovasjonen IKS et utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Basert på selskapenes resultatutvikling og finansielle stilling er det lagt opp til at utbytteforventingen økes til kr 4 mill. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 2 mill. i kommende planperiode.

Utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS

Stavanger kommune har en eierandel i Stavangerregionen Havn IKS på 81,88 %. Etableringen av nye Stavanger kommune utløste et behov for å oppdatere selskapsavtalen for blant annet endringer i antallet deltakere og representasjon i de styrende organ. Etter samtaler mellom deltakerkommunene er det lagt til grunn at det skal gjennomføres en full revisjon av selskapsavtalen. I dette arbeidet vil det blant annet bli sett på eierbrøken, som igjen kan påvirke fordelingen av utbytte. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt opp til et årlig utbytte fra selskapet på kr 12,2 mill.

Før koronapandemien planla selskapets administrasjon å foreslå at utdelinger fra Stavangeregionen Havn IKS skulle foretas ved å konvertere kr 60 mill. av egenkapitalen til et ansvarlig lån. Det ble lagt til grunn en avdragstid på fire år og at det skulle beregnes renter. Dette for å gi både selskapet og kommunene nødvendig forutsigbarhet. Styret vedtok i forbindelse med behandlingen av sak om Utbytte 2019 og prognose 2020 den 15. april 2020, å avvente utdeling av utbytte på grunn av usikkerheten knyttet til fremtidig inntjening og likviditet som følge av koronapandemien.

I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn at utdelinger fra selskapet foretas gjennom etablering av et ansvarlig lån på kr 60 mill., med avdragstid på fire år. Det er på denne bakgrunn budsjettert med renteinntekter på kr 0,45 mill. og avdragsinntekter på kr 12,3 mill. i 2021. Rente- og avdragsinntektene fra ansvarlige lån førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Etableringen av et ansvarlig lån må ses i sammenheng med rammene i IKS-loven og pågående arbeid med å revidere selskapsavtalen og avklare selskapets skatteposisjon.

4.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlige tjenestepensjoner for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere, og ordningene er videreførte for nye Stavanger kommune. For AFP 62-64 i KLP er det valgt 100 % selvassurandørordning for hele den nye kommunen, inntil nytt lovverk får økonomisk effekt. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 23,1 mill. for 2021, investeringstabellen for planperioden stigende til kr 30,6 mill. i 2024.

Årets prognoser innehar en større usikkerhet enn tidligere. 2020 er første året hvor de nye kommunesammenslåingene gir effekt. Samtidig har et forsinket lønnsoppgjør i offentlig sektor medført flere beregninger på foreløpige grunnlag. Lønnsveksten ser ut til å bli betydelig lavere enn tidligere forutsatt for 2020, i tillegg til at pensjonsprognosene er utarbeidet før lønnsvekstforutsetningene i forslag til statsbudsjett ble kjent.

I tillegg gjelder ny pensjonsavtale i offentlig sektor fra 01.01.2020, herunder diverse midlertidige overgangsordninger for de eldste yrkesaktive. Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, dog vil kostnadsveksten i den nye ordningen bli lavere og i tillegg mer forutsigbar. Ordningen fremmer arbeidslinjen; arbeidstaker tjener opp pensjon for alle år i arbeid. tjene opp pensjon for alle Âr i arbeidtjene opp pensjon for alle Âr i arbeidHoved endringene er overgang fra bruttoordning og garantier til en påslagsmodell og hvor ytelsene blir mer livsvarige. KLP har varslet om betydelige frigjøring av reserver ved årsoppgjøret 2020 og jobber med å avklare hvordan disse skal håndteres i 2021.

Ny pensjonsavtale medfører i første omgang høyere premier enn tidligere. Anslag for lønnsvekst i 2021 medfører i tillegg regulering av tidligere opptjente rettigheter, både på aktive og passive medlemmer i ordningene.  Samtidig medfører ny pensjonsavtale endring i krav til premiereserver. Opptjente reserver skal beregnes på nytt, samlet sett til et lavere nivå og dermed frigjøre tidligere innbetalte midler. Sistnevnte gjelder KLP og vil først bli foretatt når alle beregninger i 2020 er utført og avregnet etter nye regler. Følgelig er effektene ikke innarbeidet i kommende planperiode. Prognosene er å betrakte som foreløpige.

Endringen i pensjonspremier i 2021 blir motsvart i tilsvarende endret premieavvik.  Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik.

4.7.1 Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskap, har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.

Prognosene for 2021 tilsier inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 560,1 mill. per 31.12.2019 for de tre kommunene samlet. Nivået er beregnet til om lag kr 708 mill. per 31.12.2021 og utgjør 6,3 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften.  I 2021 utgjør kostnaden kr 142 mill. stigende til om lag kr 147 mill. i 2022. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.

4.8 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Netto driftsresultat i planperioden

Opprinnelig budsjett for 2020 ga et netto driftsresultat på 1,0 %. I skrivende stund utgjør forslag til justert budsjett per andre tertial 2020, inklusivt tilleggsforslag, et netto driftsresultat på 0,7 %.

For 2021 foreslås et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,3 % i kommunekassen. Utover planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,8 % i 2022, 3,0 % i 2023 og 2,8 % i 2024. Snittet på 2,5 % i planperioden er høyere enn minimumsmålet på 2 %, samtidig som det er lavere enn det tidligere langsiktige målet om å oppnå minimum 3 %.

Utviklingen framkommer i tabell 4.1 og i figur 4.4.

Kommunedirektøren presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Investeringsnivået for kommunekassen er noe nedjustert i denne planrulleringen. Nivået tilsier allikevel en økt overføring fra drift til investering til om lag 3 %. I tillegg kommer investeringene i kommunale foretak som gjenspeiler seg i den økende gjeldsgraden i kommunekassen. Høy lånefinansiering av investeringer i kommunale foretak stiller krav til økende egenfinansiering av øvrige kommunale investeringer, gitt at gjeldsgraden ikke skal øke for mye i årene framover og tynge driften tilsvarende.

4.9 Disposisjonsfond

Ved årsoppgjøret for 2019 økte nye Stavanger kommune sine disposisjonsfond gjennom regnskapsmessige mindreforbruk i Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner. I opprinnelig budsjett 2020 ble det lagt opp til en betydelig bruk av fond, blant annet for å finansiere kr 70 mill. i midlertidig inntektstap eiendomsskatt. Ved behandlingen av første tertial 2020 ble redusert lønnsvekst i 2020 midlertidig tilført disposisjonsfond for å møte framtidige koronakostnader. I andre tertial er disse midlene foreslått brukt. I tillegg foreslås merinntekter fra statlig tildeling av havbruksfondsmidler avsatt til disposisjonsfond. Forslaget er lagt til grunn for planlagt nivå.

I 2021 legges det særlig opp til en midlertidig finansiering av koronakostnader med kr 80 mill. Dersom staten kompenserer kostnadene i 2021, vil midlene kunne tilbakeføres fondet. For øvrig videreføres tiltak fra gjeldende handlings- og økonomiplan, samt nyere vedtak, med bruk av vekstfond, klima- og miljøfond, digitaliseringsfond og forskningsmidler rus og psykiatri. Samlet bruk utgjør kr 104 mill.

Det settes av midler i forbindelse med de årlige tildelingene av statlige havbruksmidler og tilbakebetaling av tidligere underskudd innen renovasjon. I tillegg tilføres klima- og miljøfondet budsjetterte merinntekter fra piggdekkavgiften. Til sammen utgjør avsetningene om lag kr 21 mill.

I løpet av perioden blir disposisjonsfond målt i prosent av driftsinntektene like over målsetningen om at disposisjonsfond skal utgjøre minimum 6 % av kommunens driftsinntekter. Oppbyggingen har særlig skjedd de siste årene med ekstraordinære skatteinntekter og statlig tildelte havbruksfondsmidler. For fem år tilbake var situasjonen betydelig annerledes og gir, sammen med korona, en påminnelse om hvor viktig det er å ha fond til å møte usikre forhold i framtiden.

Oversikt over utviklingen av de enkelte disposisjonsfondene framkommer av tabell 4.12.

Disposisjonsfond	Planlag nivå 31.12.2020	Planlagt nivå 31.12.2021	Planlagt nivå 31.12.2022	Planlagt nivå 31.12.2023	Planlagt nivå 31.12.2024
Vekstfond	7 750	2 000	0	0	0
Pensjonsfond	277 081	277 081	277 081	277 081	277 081
FOU-fond ROP-lidelser	5 000	0	0	0	0
Miljøfond	28 670	26 870	26 070	25 270	24 470
Nye Stavanger - Kompetanse	3 239	3 239	3 239	3 239	3 239
Digitaliseringsfond	78 100	72 900	66 100	66 100	66 100
Øyfastfond	3 905	3 905	3 905	3 905	3 905
Flyktning - Integreringsmidler	15 550	15 550	15 550	15 550	15 550
Kursreguleringsfond	67 469	67 469	67 469	67 469	67 469
Disposisjonsfond justeringsrett	2 486	2 486	2 486	2 486	2 486
Disposisjonsfond - generelt	323 759	257 837	280 929	302 534	315 534
Sum disposisjonsfond	813 009	729 237	742 829	763 534	775 834

4.10 Forslag til investeringsbudsjett 2021-2024

Det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 6,6 mrd., hvor kr 5 mrd. er lagt til kommunekassen og kr 1,6 mrd. til kommunale foretak. Det foreslås enkelte nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrende behov, men størstedelen av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere år.

For å bidra til en god balanse i forhold til de finansielle målkravene og kommunens behov, er det avgjørende å ha et investeringsnivå som er tilpasset kommunens løpende inntekter og bidra med en høyere egenfinansiering av investeringer slik at man unngår å skyve langsiktige forpliktelser over på kommende generasjoner.

Et samlet investeringsnivå på kr 6,6 mrd. utgjør om lag 15 % av driftsinntektene¹  i planperioden. Det er vesentlig høyere enn målet på rundt 11-12 %.

De demografiske endringene som kommunen vil møte fra 2024, innebærer behov for store investeringer i omsorgsbygg som bofellesskap og sykehjem og nyere boformer som for eksempel omsorg pluss med påfølgende driftskonsekvenser. Det økonomiske handlingsrommet som kommunen vil trenge for å realisere framtidens investeringsbehov må skapes i dag blant annet gjennom omstilling og bruk av velferdsteknologi. Investeringer som bidrar til å redusere driftskostnader og skaper en mer effektiv drift bør prioriteres.

For å ikke øke investeringsnivået ytterligere foreslår kommunedirektøren i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 at enkelte prosjekter tas ut, nedjusteres eller utsettes. I forslaget fra kommunedirektøren er blant annet Kvernevik skole tatt ut, Tastaveden skole erstattet med utvidelse av Tastarustå og midler til kommunehus i Rennesøy tatt ut i påvente av avklaringer i en mulighetsstudie. Prosjektene som inngår i utvikling av Lervig-området, skoler, omsorgsboliger samt investeringer som kan kobles til kommunens klima- og miljøarbeid, prioriteres.

I 2021 er investeringsnivået på kr 1,3 mrd. i kommunekassen med en tilhørende egenfinansieringsgrad på 52 %. Investeringsnivået er kr 1,4 mrd. i 2022, 1,3 mrd. i 2023 og 1 mrd. i 2024. Gjennomsnittlig egenfinansieringer i planperioden er på 56 %.

Med bakgrunn i det høye investeringsnivået kommunen har i perioden 2021-2024, og i lys av den økonomiske situasjonen tilrår ikke kommunedirektøren en ytterligere økning av investeringsnivået. Fremtidige investeringsbehov som følge av forventete demografiske endringer tilsier også et behov for å sikre et økonomisk handlingsrom.

Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.

4.10.1 Hovedprioriteringer investeringer

Kommunedirektøren vil prioritere utbygging i sentrumsnære områder herunder Lervigskvartalet, Rådhuset og Nytorget. For at Stavanger kommune skal oppnå sine ambisiøse klimamål vil kommunen velge å investere i prosjekter som har en positiv klimaeffekt.  Antall personer som venter på plass i bofellesskap viser at det fortsatt er et stort behov for å etablere nye bofellesskap, slik at dette er prioritert i planperioden.

Store deler av investeringsbudsjettet går til bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, omsorgsbygg, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også foreslåtte investeringer i denne planperioden.

Investeringene under kategorien Diverse bygg og felles utgjør kr 1,2 mrd. og står for 19 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 6,6 mrd.  Kommunedirektøren foreslår å videreføre de tre brannstasjonene samt rehabilitering av rådhuset i Stavanger.  Utbygging av Lervig-området og Madla/Revheim inngår også her.

Kommunedirektøren foreslår å videreføre oppføring av ny barneskole i Lervig og fornyelse av skolene, Madlamark og Vaulen. Kommunedirektøren foreslår en utvidelse av Tastarustå skole fremfor rehabilitering av Tastaveden. Av hensyn til den økonomiske situasjonen er også renovering av Kvernevik skole tatt ut i forslaget til investeringsbudsjett.  Samlet foreslår kommunedirektøren en investeringsramme på skoleområdet kr 969 mill. i planperioden.

Omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet og satsingen på Leve HELE LIVET videreføres. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Det pågår en kartlegging av alle som er registrert på venteliste til bofellesskap for personer med utviklingshemming, for å avklare hvor mange som har et boligbehov per dags dato og hvor mange som trenger plass i bofellesskap med heldøgns bemanning. Utbygging av bofellesskap for utviklingshemmede er en prioritert oppgave i planperioden. I løpet av neste planperiode bygges og ferdigstilles flere bofelleskap med målsetning om å redusere ventelistene.

Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen for Finnøy helse – og omsorgssenter og utvidelse av Ramsvigtunet sykehjem. Videre foreslår kommunedirektøren at det nye sykehjemmet fortsatt forventes ferdigstilles i 2026. Kommunedirektøren foreslår i neste planperiode et investeringsnivå på totalt kr 895 mill. innenfor tjenesteområdet helse- og velferd.

Kommunedirektøren foreslår investeringsprosjekter innenfor park og vei på kr 0,8 mrd. i planperioden, det utgjør 13 % av konsernets totale investeringsbudsjett. Utvalgte tiltak som inngår her er Nytorget, Lervig park, uteområde ved Rådhuset, Kongsgaten, rehabilitering av bruer og kaier og pålagt utskiftning av kvikksølvholdige armaturer. Flere av tiltakene under park og vei har en positiv klimaeffekt, herunder tiltak for økt sykling og gange, og tilrettelegging for utslippsfrie kjøretøy.

Investeringsnivået for vann og avløp foreslås til kr 0,7 mrd. og utgjør 11 % av de totale brutto investeringene i kommunen. I februar 2019 vedtok bystyret i sak 13/19, at avløp- og vannverket skal øke fornyelsetakten på utskiftning av rør fra 1,0 % til 1, 5 % årlig. En økt fornyelsestakt krever en styrket kapasitet i organisasjonen og betydelig økte investeringer medfører en økning i gebyrene. Kommunedirektøren foreslår at opptrappingen av fornyelsetakten skjer gradvis ifra 1 % årlig til 1,1 % i 2022 og 1,2 % i 2023 med en økning deretter på 0,1 % hvert år frem til 1,5 % i 2026.

Befolkningsprognoser og behovstall i barnehagebruksplanen 2020-2024 tilsier at det er behov for nye barnehageplasser i sentrumsnære områder som Storhaug og Våland. Kommunedirektøren er i gang med planleggingen av barnehage i Lervig-kvartalet med om lag 90 plasser som vil ferdigstilles i 2024. I planperioden er det også avsatt midler til en barnehage i Strømvik-området og på Våland.

Tabell 4.13 viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Investeringene er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet, jf. kap 4.11.

Formål	2021	2022	2023	2024	Totalt 2021-2024
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer	316 425	359 925	281 925	282 100	1 240 375
Forvaltning	41 200	31 500	41 500	41 000	155 200
Oppvekst og utdanning	201 000	191 000	295 000	282 000	969 000
Barnehagebygg	109 000	131 500	69 000	8 000	317 500
Helse og velferd	118 700	161 500	91 500	27 200	398 900
Idrett	48 000	38 750	25 500	32 500	144 750
VAR	174 900	191 800	171 100	162 900	700 700
Park og vei	214 525	215 075	240 525	163 525	833 650
Kirke	119 100	57 200	23 000	26 600	225 900
Miljø	2 000	23 000	23 000		48 000
Stavanger utvikling KF	170 000	170 000	170 000	170 000	680 000
Stavanger bolig bygg KF inkl. etablerer boliger	161 000	252 000	257 000	210 500	880 500
Sølvberget KF	3 200	500	500	500	4 700
Byggdrift KF	2 200	2 300	2 400	2 500	9 400
Natur- og idrettservice KF	7 000	7 000	7 000	7 000	28 000
Stavanger parkeringsselskap KF	5 000	2 000	2 000	2 000	11 000
Sum brutto investeringer	1 693 250	1 835 050	1 700 950	1 418 325	6 647 575

4.10.2 Finansiering av investeringer

Utvikling av lånegjeld

Det er budsjettert med et låneopptak knyttet til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 651,0 mill. i 2021, kr 627,7 mill. i 2022, kr 583,2 mill. i 2023 og kr 387,1 mill. i 2024. Det er videre budsjettert med låneopptak i kommunekassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 271,4 mill. i 2021, kr 381,8 mill. i 2022, kr 368,0 mill. i 2023 og kr 287,5 mill. i 2024.

Startlån

Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet.

Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2020, foreslår kommunedirektøren en årlig låneramme for startlån på kr 250-320 mill. i kommende planperiode.

Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold. En oversikt over startlån framkommer i kolonne 2 i tabell 4.14.

Det vises til tabell 4.15 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 922,4 mill. i 2021, kr 1 009,5 mill. i 2022, kr 951,2 mill. i 2023 og kr 674,6 mill. i 2024. Beregnet brutto lånegjeld (ekskl. startlån) per 31. desember 2024 er da på kr 12,3 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 4.14.

Tall i mill. kroner		Startlån	Ordinære lån	Sum lån	Lån med tilskudds- ordninger fra Husbanken	Lån VAR-sektor	Ordinære lån minus lån med tilskudds-ordninger og VAR-sektor
1		2	3	4	5	6	7
Beregnet lånegjeld 31.12.2020		2 331	7 563	9 894	539	1 980	5 043
+ Låneopptak 2021		320	922	1 242	0	175	748
- Avdrag 2021		-129	-388	-517	-55	-81	-252
Beregnet lånegjeld 31.12.2021		2 522	8 097	10 619	484	2 074	5 539
+ Låneopptak 2022		300	1 010	1 310	0	192	818
- Avdrag 2022		-141	-420	-561	-49	-84	-287
Beregnet lånegjeld 31.12.2022		2 681	8 687	11 368	435	2 182	6 070
+ Låneopptak 2023		250	951	1 201	0	171	780
- Avdrag 2023		-151	-424	-575	-37	-86	-300
Beregnet lånegjeld 31.12.2023		2 780	9 214	11 994	398	2 267	6 550
+ Låneopptak 2024		250	675	925	0	163	512
- Avdrag 2024		-161	-411	-572	-37	-88	-285
Beregnet lånegjeld 31.12.2024		2 869	9 478	12 347	361	2 342	6 777

Tabell 4.15 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 4.10.4 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for kommunekassen.

Investeringstabell KF 2020-2023	Total prosjektkostnad	2021	2022	2023	2024
Stavanger boligbygg KF
Ordinære investeringer
Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp		50 000	50 000	50 000	50 000
St.Petri bofellesskap for eldre	64 000	20 000	30 000	12 000
Bofellesskap for personer med utviklingshemming, inkl. to personalbaser	40 000		40 000
Etablererboliger for personer med utviklingshemming	5 000			5 000
Selveide boliger i bofellesskap	5 000				5 000
Omsorgsboliger inkl. personalbaser i bofellesskap , riving og nybygg	40 000			31 000	7 000
Bofellesskap for unge personer med autisme	42 000		2 000	10 000	28 000
Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede	34 000		2 000	10 000	20 000
Nytt bofellesksap for personer med utviklingshemming til erstatning av Worsegården	35 000		1 000	6 000	20 000
Bofellesskap for eldre/demens	56 000	2 000	5 000	10 000	30 000
Sum ordinære investeringer		72 000	130 000	134 000	160 000
Låneopptak ordinære investeringer		44 800	105 000	95 700	91 500
Etablererboliger
Etablererboliger inkl. 6 Puh boliger og én personalbase	199 500	40 000	60 000	60 000	39 500
Etablererboliger	117 000	30 000	32 000	44 000	11 000
Bofellesskap for personer med utviklingshemming (ett brukereid inkl. personalbase og ett ordinært inkl. personalbase).	70 000	19 000	30 000	19 000
Sum etablererboliger		89 000	122 000	123 000	50 500
Låneopptak etablererboliger		84 600	111 800	108 800	27 000
Sum Stavanger boligbygg KF		161 000	252 000	257 000	210 500
Låneopptak		129 400	216 800	204 500	118 500
Stavanger utvikling KF
Kjøp og utvikling av eiendommer		170 000	170 000	170 000	170 000
Sum Stavanger utvikling KF		170 000	170 000	170 000	170 000
Låneopptak		137 000	160 000	158 500	164 000
Sølvberget KF
Flytting av Rennesøy bibliotek		700
Datautstyr, programvare		500	500	500	500
Meråpent bibliotek på Finnøy og Rennesøy og opppgradering av lokaler		2 000
Sum Sølvberget KF		3 200	500	500	500
Låneopptak
Stavanger Natur- og idrettsservice KF
Kjøretøy, maskiner mv.		7 000	7 000	7 000	7 000
Sum Stavanger Natur- og idrettsservice KF		7 000	7 000	7 000	7 000
Låneopptak		5 000	5 000	5 000	5 000
Stavanger Byggdrift KF
Egenkapitalinnskudd i KLP og utskifting av utstyr på sentralkjøkkenet		2 200	2 300	2 400	2 500
Sum Stavanger byggdrift KF		2 200	2 300	2 400	2 500
Låneopptak
Stavanger parkeringsselskap KF
Parkeringsteknisk utstyr		5 000	2 000	2 000	2 000
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF		5 000	2 000	2 000	2 000
Låneopptak
Sum investeringsnivå		348 400	433 800	438 900	392 500
Sum egenfinansiering		77 000	52 000	70 900	105 000
Sum låneopptak		271 400	381 800	368 000	287 500

Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS. For 2021 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 45,3 mill. som skal dekke kommunes andel av kapitalkostnadene til de tre selskapene.

Figur 4.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i kommende planperiode (inklusive lån for videre utlån til kommunale foretak). Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle nye lån på om lag 1,3 % i 2021. Det er budsjettert med kr 549,6 mill. i netto kapitalutgifter i 2021, med en videre økning til kr 617,7 mill. i 2024. Det gis en detaljert oversikt over utviklingen i kapitalutgiftene i kapittel 4.11.

En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente per 2. tertial 2020 er rett i overkant av 1/3. En høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 27 mill. per 2. tertial 2020. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.

Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler. Figur 4.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i perioden 2017–2019 (konserntall). I den aktuelle perioden har Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

4.10.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.

Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi.

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom.

En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekskl. startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.

I forslag til Handling- og økonomiplan 2021-2024 legges det til grunn at gjeldsgraden blir på 72,2 % i 2021, 77,2 % i 2022, 81,6 % i 2023 og 83,6 % i 2024. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 250-320 mill. i planperioden. Gjeldsgraden inkludert startlån vil være på 94,6 % i 2021, 101,0 % i 2022, 106,2 % i 2023 og 108,9 % i 2024. Moderat vekst i driftsinntektene i kombinasjon med en høy netto vekst i gjeldsnivået som følge av høyt låneopptak, medfører at gjeldsgraden stiger til et nivå som ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %. Gjennomsnittlig gjeldsgrad eksklusive startlån er på 78,6 % i forslag Handlings- og økonomiplan 2021-2024, noe som er 2,2 % under gjennomsnittet i Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Figur 4.10 viser utviklingen i gjeldsgraden, med og uten startlån, i kommunedirektørens budsjettforslag for planperioden 2021–2024.

4.10.4 Investeringsprosjekter

Skole

Kommunedirektørens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i rullert plan for skolestruktur 2015-2020, politiske vedtak og elevtallsframskrivinger for perioden 2021-2036.

Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014.

De neste årene forutsettes det at befolkningsveksten først og fremst vil skje på Storhaug, dernest vil Hinna få en sterk vekst fra og med 2025. Ny skole i Lervig kan tidligst stå klar ved skolestart 2024.

Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Arbeidet med Madlamark skole er godt i gang, og Vaulen skole skal ferdigstilles i perioden. Kommunedirektøren foreslår å utvide Tastarustå skole til å bli en skole for alle elevene i Tasta bydel, og at elever som hører til Eiganes/Våland bydel får skoleplass på nylig utvidete Kannik skole. Løsningen vil koste om lag en tredjedel av hva det vil koste å oppgradere Tastaveden skole og vil gi en bedre utnyttelse av de bygningsmessige, pedagogiske og økonomiske ressursene i kommunen.

For å få nok ressurser til å gjennomføre prosjektene som skal sikre nok elevplasser fort nok, er det behov for å utsette prosjekter som innebærer en generell bygningsmessig oppgradering. Kommunedirektøren foreslår derfor at rehabiliteringen av Kvernevik skole utsettes.

Barnehage

Antall barnehageplasser blir til enhver tid dimensjonert i tråd med forventet antall barn med lovfestet barnehagerett etter barnehagelovens §12 a. Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten. Befolkningsframskrivingene viser at antallet barn i barnehagealder kommer til å gå ned i årene som kommer. Fødselstallene er lave, og færre unge voksne flytter til kommunen.

Målet er at alle barn skal få plass i barnehage i nærheten av der de bor. Det er særlig de sentrumsnære bydelene som har underskudd på barnehageplasser.

På Storhaug vil det i løpet av planperioden bli etablert to nye kommunale barnehager, noe som medfører at det mot slutten av planperioden vil være god balanse mellom behov og kapasitet. Åpning av én ny kommunal barnehage på Våland i planperioden gjør at det fra da av vil være noe overkapasitet i kommunedelen Eiganes og Våland. I tillegg foreslås det en mulighetsstudie for å finne tomt til en barnehage langs bybåndet mellom Mariero og Hinna.

Som følge av befolkningsutviklingen vil det bli nødvendig å redusere antall plasser i kommunale barnehager i områder med overkapasitet. Kommunen avvikler plasser i bygg som bare har midlertidig godkjenning for barnehagedrift. Forslagene er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen som legges fram mot slutten av året.

Helse- og omsorgsbygg

Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom Leve HELE LIVET-satsingen. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte bruker støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering av ressurser fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Kommunen må arbeide systematisk med å utvikle og ta i bruk nye måter å løse oppgavene på, for å kunne ivareta tjenestebehovene til byens innbyggere.

Antallet som venter på plass i bofellesskap viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap. I tillegg skal det tilrettelegges for et mer differensiert botilbud som kan bidra til en bedre utnyttelse av plassene i de eksisterende boligene. Velferdsteknologi er et av kommunens viktigste satsingsområder innen helse og velferd. Hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud, som skal bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester. Alle kommunale omsorgsbygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.

Investeringstiltak innen helse og velferd gjennomføres både i regi av Stavanger kommune og Stavanger boligbygg KF. I tabell 4.6 fremkommer prosjektene som er i regi av kommunekassen.

		Investeringer 2021-2024	Ramme	2021	2022	2023	2024
		Diverse bygg, anlegg og felles investeringer
	1	Nye Tou , 3. byggetrinn	61 000	1 000
Nye Tou, 3. byggetrinn, er siste trinn av det pågående arbeidet ved Tou scene, og omfatter oppgradering av ølhaller, gjenstående fasader, scene 1, heis, administrasjonsfløy og loft. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 61 mill. og vil ferdigstilles i desember 2020, med enkelte avslutningsarbeider i januar 2021.
	2	Kvernevik og Sunde bydelshus	6 600	900
Det skal bygges et kombinert bydels- og helsehus i Kvernevik. I sak 16/17 vedtok bystyret at rådmannen kunne inngå kontrakt med OPS-leverandør Konsortiet. Prosjektet er startet opp og prosjektering pågår. Byggearbeidene starter i januar 2021 med en forventet ferdigstillelse vinteren 2021/22, med påfølgende start av leieavtalen. Forventet kostnadsramme for prosjektet er kr 6,6 mill.
	3	Kvernevik og Sunde bydelshus, rekkefølgekrav parkering og adkomst	5 250	2 500
Prosjektet ses sammen med linje 2. Prosjektet gjelder midlertidig og permanent parkering for bydelshuset og Sunde kirke. I tillegg skal midlene dekke etablering av fortau. Det er ikke endelig avklart om fortau skal etableres av kommunen eller OPS-leverandøren. Forventet kostnadsramme for prosjektet er kr 5,25 mill.
	4	Stavanger rådhus, rehabilitering	291 000	18 500	30 000	80 000	150 000
Det ble i løpet av 2018 gjennomført en omfattende mulighetsstudie om rehabilitering av rådhuset. Med bakgrunn i utredningen har formannskapet i sak 94/18 vedtatt å oppgradere rådhuset. Prosjektet omfatter utvikling og rehabilitering for å gjøre bygget tidsmessig, samt å øke byggets kapasitet sammenlignet med i dag. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr 291 mill. og forventes ferdigstilt i 2024.
	5	Nytt kommunehus Rennesøy, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav	2 000	2 000
Det ble i økonomiplan 2019-2022 for Rennesøy kommune vedtatt å sette av midler til nytt kommunehus. Kommunedirektøren ønsker imidlertid å se arbeidet i sammenheng med etablering av innbyggertorg i Rennesøy og foreslår å sette av kr 2 mill. til en mulighetsstudie i 2021. Resultater fra denne vil brukes til å avklare ramme og omfang av prosjektet.
	6	Ny beredskapssentral, OK23	7 500	500		2 000	5 000
Ny beredskapssentral har i flere år blitt signalisert som et behov fra beredskapsledelsen i Stavanger kommune. Beredskapsledelsen er i dag plassert i 2. etasje i OK23 og et møterom i 4. etasje blir benyttet som beredskapsrom. Dette rommet er lite egnet til formålet. Rommet er lite, har dårlig nettverksdekning og er lite tilgjengelig for eksterne som deltar på møter. Det er i tillegg behov for store møterom som kan romme flere virksomhetsledere, kommunestyre eller andre større grupper. I første omgang etableres et forprosjekt for å avklare omfanget av prosjektet. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 7,5 mill. til formålet.
	7	Akropolis, mulighetsstudie	3 000	3 000
Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025, som utforsker muligheten for utbygging av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST) på nåværende og nærliggende tomter. Stavanger kommune har en pådriverrolle i det videre arbeidet med Akropolis-visjonen, i nært samarbeid med institusjonene og de øvrige eierne: Fylkeskommunen og staten. En realisering av Akropolis-visjonen vil være et betydelig byutviklingsprosjekt i sentrum. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 3 mill. til en mulighetsstudie i 2021.
	8	Judaberg, brannstasjon	15 000	13 800
Finnøy kommune inngikk avtale med utbygger om bygging av ny brannstasjon på Judaberg. Det er tidligere utbetalt ca. 10 % av avtalesummen, og resten utbetales ved overlevering og ferdigattest per mai 2021. Kommunedirektøren foreslår å videreføre rammen, og avsetter kr 13,8 mill. til formålet i 2021.
	9	Schancheholen, brannstasjon	187 200	94 500	35 000	1 500
Stavanger og åtte andre eierkommuner vedtok i 2014 ny brannstasjonsstruktur i Sør-Rogaland. Plassering av sentrumsstasjoner i Stavanger kommune ble valgt som beste alternativ ut fra krav til innsatstider. Sentrumsstasjonene plasseres i Schancheholen og Lervig. Kostnadsoppstilling etter anbud for Schancheholen brannstasjon iht. formannskapsskap 17/20 er kr 187,2 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2022.
	10	Lervig Brannstasjon	224 100	112 000	74 000
Stavanger og åtte andre eierkommuner vedtok i 2014 ny brannstasjonsstruktur i Sør-Rogaland. Plassering av sentrumsstasjoner i Stavanger kommune ble valgt som beste alternativ ut fra krav til innsatstider. Sentrumsstasjonene plasseres i Schancheholen og Lervig. Kostnadsoppstilling etter anbud for Lervig brannstasjon iht. formannskapsskap 17/20 er kr 224,1 mill. Kostnader knyttet til kai og grønt tak medfører at brannstasjonen i Lervig er dyrere enn brannstasjonen i Schancheholen. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2023.
	11	Lervig, parkering og næring	165 000	5 000	100 000	59 000
Sammen med ny skole og idrettshall i Lervig, skal det i samme kvartal bygges parkering, næring, barnehage, kontorer og bydelsfunksjoner. Området utvikles som et prosjekt der parkering skal være ferdig samtidig med skolestart som tidligst er klar 2024. Hele Lervigskvartalet skal være ferdig utbygd i løpet 2024. Kommunedirektøren foreslår en ramme på kr 165 mill. for prosjektet.
	12	Lervig, kontorer	132 000	1 000	10 000	60 000	60 000
Sammen med ny skole og idrettshall i Lervig, skal det i samme kvartal bygges parkering, næring, barnehage, kontorer og bydelsfunksjoner. Området utvikles som et prosjekt der kontorer i Lervigskvartalet skal være ferdig utbygd i løpet av 2024. Kommunedirektøren foreslår en ramme på kr 132 mill. til formålet.
	13	Lervig, bydelsfunksjoner	50 000	1 000	6 000	20 000	22 000
Sammen med ny skole i Lervig og idrettshall, skal det i samme kvartal bygges parkering, næring, barnehage, kontorer og bydelsfunksjoner. Området utvikles som et prosjekt der bydelsfunksjoner i Lervigskvartalet skal være ferdig utbygd i løpet av 2024. Det foreslås en ramme på kr 50 mill. til formålet.
	14	Finnøy, teknisk lager	4 500	4 000
Rehabilitering av teknisk lager og kontorer på Judaberg. Kommunedirektøren foreslår at kostnadsrammen på kr 4,5 mill. til formålet videreføres. Prosjektet ferdigstilles i 2021.
	15	IT, datasenter ny arkitektur	20 000	20 000
IT - utstyret i datasenteret (kommunens digitale grunnmur) bør skiftes ut for at Stavanger kommune skal kunne ha god drift på kommunens IT-tjenester og følge den digitale utviklingen. Det må bygges en solid arkitektur og gjennomtenkt infrastruktur for kommunens IT-plattform. Dette er bærebjelker og en forutsetning for fremtidsrettede, gode innbyggertjenester og effektive IT-verktøy. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 20 mill. til formålet i 2021.
	16	IKT oppgraderinger, Rennesøy		625	625	625
Det ble i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 vedtatt en årlig bevilgning til generelle IKT-oppgraderinger på Rennesøy. Kommunedirektøren foreslår at disse midlene blir videreført og brukes i henhold til behov.
	17	Administrasjonsbygg, utbedring		1 000	1 000	1 000	1 000
Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging /tilpassing av samtlige kommunale kontor- og administrasjonsbygg. Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 1 mill. i planperioden.
	18	Kjøp og utvikling av prosjekter		5 000	5 000	5 000	5 000
Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 5 mill. årlig til grunninnløsninger, kjøp og utvikling av prosjekter innen prioriterte satsingsområder som eksempelvis i sentrum samt andre utviklingsprosjekter.
	19	Kjøp av aksjer, Finnøy biogassanlegg	3 000	3 000
Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 3 mill. i 2021 i tråd med formannskapets vedtak om tildeling fra vekstfondet 27. august 2020, sak 131/20. Midlene benyttes til kjøp av aksjer i Bioenergi Finnøy AS, biogassanlegg, på samme vilkår som øvrige aksjonærer. Inngåelse av aksjonæravtale forutsetter at prosjektet er fullfinansiert.
	20	Byggemodning Madla/Revheim	932 596	4 000	73 000	25 000	8 500
I Handlings og økonomiplan 2020-2023 ble utbyggingen på Madla/Revheim vedtatt av kommunestyret fra 2021 for å sikre kapasitet og boligtyper som gjør at kommunen beholder og tiltrekker en større andel av unge i etableringsfasen. Som følge av revidert fremdrift for utbyggingen foreslår kommunedirektøren at det avsettes midler til prosjektering i 2021 og til bygging i 2022. Kommunedirektøren vil i sak til kommunestyret redegjøre nærmere for fremdrift, kapitalbehov, risiko mv.
	21	Egenkapitaltilskudd KLP		23 100	25 300	27 800	30 600
De årlige egenkapitaltilskuddene i KLP føres som investering. For sykepleierordningen beregnes egenkapitaltilskuddet av pensjonsgrunnlaget per 1. januar i budsjettåret. For fellesordningen beregnes tilskuddet av premiereserven (avsetning til medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter) per 1. januar i budsjettåret. Satsene videreføres fra 2020 med hhv. 0,3 % for fellesordningen og 0,7 % for sykepleierordningen. Det er lagt til grunn en årlig vekst på 10 %. På grunn av endringene i regelverket for offentlig tjenestepensjon fra 1.1.2020, er kravet til størrelse på premiereserven endret. For de fleste av kundene i KLP innebærer endringen en reduksjon av premiereserven. KLP venter fortsatt på avklaringer fra Finanstilsynet om rammer for disponeringsmulighetene. Budsjettert størrelse er i henhold til dagens størrelser.
		Sum Diverse bygg, anlegg og felles investeringer		316 425	359 925	281 925	282 100
		Forvaltning
	22	ENØK tiltak på kommunale bygg	80 000	20 000	20 000	20 000	20 000
Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 80 mill. i planperioden til ENØK-tiltak på kommunale bygg. Tiltakene vil gi driftsmessige reduksjoner som følge av redusert energi og bidra til redusering av negative miljøkonsekvenser
	23	Kongsgata 47-49, innvendig rehabilitering og ny heis	11 500	7 500
Kongsgata 47-49 har behov for innvendig rehabilitering og ny heis. Kommunedirektøren foreslår å videreføre prosjektet med ramme på kr 11,5 mill. Det avsettes kr 7,5 mill. til prosjektet i 2021.
	24	Kvaleberg skole, ny energiløsning fjernvarme	5 000	4 000
Fjernvarme er nå tilgjengelig for skolen. El-kjeler og annen innvendig oppvarming må bygges om. Stavanger kommune har vedtak om tilknytning til fjernvarme i de områder dette er tilgjengelig. Fjernvarme er klimanøytralt og vil bidra positivt på kommunens klimaregnskap. Det er behov for å skifte ut oppvarmingssystemet som i dag er basert på elektriske panelovner på grunn av alder. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 5 mill. til prosjektet, herav kr 4 mill. i 2021. Konvertering til vannbåren oppvarming vil redusere effektnivået og vil redusere energiutgifter årlig med rundt kr 0,1 mill.
	25	Skolebygg, oppgradering av SD-anlegg	7 500	4 500
Flere skolebygg har eldre utrangerte styringssystemer for ventilasjon og romvarme som det ikke finnes reservedeler til. Systemet må skiftes ut med nye anlegg. Oppgradering av sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) vil gi store muligheter for behovsstyring av de tekniske anleggene som vil gi utslag i redusert energiforbruk. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 7,5 mill. til dette prosjektet, hvorav kr 4,5 mill. i 2021.
	26	Institusjoner, rehabilitering		1 000	1 000	1 000	1 000
Kommunedirektøren foreslår en investeringsramme på kr 1 mill. årlig i planperioden til løpende rehabilitering av omsorgsbyggene.
	27	Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis	50 000		10 000	20 000	20 000
Slåtthaug, Vågedalen og Haugåstunet sykehjem har behov for fasaderehabilitering. Basert på kommunens økte klima-ambisjoner kombineres dette med etterisolering og nye energiløsninger. Ny heis installeres for å bedre tilkomst og universell utforming. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 50 mill. i planperioden.
	28	Sykehjem, teleslynge-/IR anlegg	4 000	2 000
For å hjelpe beboere med dårlig hørsel kan det installeres lyttehjelpemidler som teleslynge og IR-anlegg. Det er tidligere gjennomført et pilotprosjekt på Vågedalen og Haugåstunet sykehjem. Tilsvarende løsning installeres også på øvrige sykehjem. Kommunedirektøren foreslår å videreføre rammen på kr 4 mill. til prosjektet, med kr 2 mill. i 2021.
	29	Stokka sykehjem, garasje til buss		1 500
Stokka sykehjem har behov for å få sykehjemmets minibusser under tak. Dette vil øke levetiden på bilene og redusere tidsbruk når pasienter fraktes. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 1,5 mill. i 2021 til dette formålet.
	30	Erichstrupsgate, vedlikehold		500	500	500
Det avsettes kr 0,5 mill. årlig til og med 2023 til nødvendig vedlikehold, jf. kommunestyrets vedtak i Handlings- og økonomiplan 2020-2023.
	31	Gamle Bru skole, riving	200	200
Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 0,2 mill. til riving av Bru gamle skolehus.
		Sum Forvaltning		41 200	31 500	41 500	41 000
		Oppvekst og utdanning
	32	Tastarustå skole, utvidelse	80 000	5 000	10 000	60 000	5 000
I Handlings- og økonomiplan 2014-2017 ble det vedtatt å rehabilitere Tastaveden skole med en kostnadsramme på kr 146 mill. Forprosjektet har avklart at Tastaveden skole vil ha behov for oppgraderinger i størrelsesorden kr 231 mill. kroner for å bli en tidsriktig ungdomsskole for framtiden. Et alternativ til å oppgradere Tastaveden, er å utvide Tastarustå skole. I 2016 ble det utarbeidet en mulighetsstudie som skisserte en løsning for utvidelse av Tastarustå ungdomsskole med 6 klasser. Løsningen vil koste om lag en tredjedel av hva det vil koste å oppgradere Tastaveden skole og vil gi en bedre utnyttelse av de bygningsmessige, pedagogiske og økonomiske ressursene i kommunen. Kommunedirektøren foreslår at Tastarustå skole utvides til å bli en skole for alle elevene i Tasta bydel, og at elever som hører til Eiganes/Våland bydel får skoleplass på nylig utvidede Kannik skole. En slik løsning gjør også at en i framtiden kan tenke nytt om utnyttelsen av kvartalet der Tastaveden skole i dag ligger.
	33	Madlamark skole	293 100	160 000	24 000
Det bygges en ny to-parallellers barneskole på Madlamark med særskilt tilrettelagt opplæringstilbud for elever med ulike funksjonsnedsettelser og store sammensatte lærevansker. Kommunedirektøren foreslår å videreføre prosjektet med en kostnadsramme på kr 293,1 mill. Det foreslås i tillegg å bygge en ny idrettshall og å rehabilitere skolens svømmeanlegg. Kostnader til dette er ikke inkludert i skoleprosjektet, men omtales nærmere under idrettsbygg, i linjene 113 og 119. Skolen skal stå ferdig i 2022.
	34	Lervig skole	270 000	5 000	49 000	79 000	122 000
Befolkningsframskrivingene viser at befolkningsveksten først og fremst vil skje i Storhaug bydel. Det er anskaffet tomt til offentlige formål i samme kvartal som Lervig sykehjem. Reguleringsplan for Lervig skole- og sykehjemskvartal bearbeides nå, etter å ha vært ute på offentlig ettersyn. Ny skole kan tidligst stå klar ved skolestart 2024. Kommunedirektøren foreslår å videreføre prosjektet med en kostnadsramme på kr 270 mill.
	35	Vaulen skole	423 000	22 000	100 000	150 000	150 000
Antallet elever på Vaulen skole fortsetter å øke. Det er vedtatt at det skal bygges ny Vaulen skole på eksisterende tomt. Skolen skal utvides til en full fire-parallellers barneskole for å få plass til alle elevene. Skolen skal bygges etter dagens arealnorm med en egen bydelskulturskole. Det arbeides nå med å detaljregulere tomten og prosjektere den nye skolen. Målet er byggestart i 2022 og ferdigstillelse i 2024. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 423 mill. til prosjektet.
	36	Skoler, inventar og utstyr		2 500	2 500	2 500	2 500
Midlene brukes til universell utforming og nødvendige tilpasninger for funksjonshemmede elever i eksisterende skolebygg og til innkjøp av inventar i forbindelse med ombyggingsprosjekter. Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen på kr 2,5 mill. hvert år i planperioden.
	37	Skoler, investering i IKT/Smartteknologi	8 000	2 000	2 000
Kommunedirektøren foreslår å videreføre den årlige bevilgningen til investering i IKT/smartteknologi til skolene frem til og med 2022.
	38	Skoler, rehabilitering		2 500	2 500	2 500	2 500
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden. Midlene fordeles til mindre rehabiliteringsprosjekter.
	39	Hjertesoner og trafikksikkerhet i grunnskolen, inkludert trafikksikringsplan		1 000	1 000	1 000
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023, ble det vedtatt å trappe opp arbeidet for trafikksikkerhet rundt skolene og å arbeide for å innføre såkalte hjertesoner rundt kommunens skoler. Kommunedirektøren foreslår å videreføre den årlige bevilgningen til og med 2023.
	40	Finnøy helsestasjon, inventar og utstyr jordmortjenesten	1 000	1 000
Jordmortjenesten flytter inn i oppgraderte lokaler på Judaberg innbyggertorg i februar/mars 2021. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 1 mill. i 2021 til utstyr og innredning av lokalene.
		Sum skolebygg		201 000	191 000	295 000	282 000
		Barnehagebygg
	41	Grovgarderober i 6 barnehager	45 000	10 000	5 000
Bystyret vedtok ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 en kostnadsramme på kr 30 mill. til oppføring av grovgarderober ved seks barnehager årlig med bakgrunn i tilsyn som ble utført av helsesjefen. Det er behov for å utvide kostnadsrammen med kr 15 mill. på grunn av oppgradering i flere barnehager.
	42	Lervig, barnehage	88 000	19 000	20 000	48 000
Befolkningsprognoser og behovstall i barnehagebruksplanen tilsier at det er behov for nye barnehageplasser i Storhaug bydel i planperioden. Kommunedirektøren er i gang med planleggingen av barnehage i Lervig-kvartalet med om lag 90 plasser som vil ferdigstilles i 2024. Det foreslås å avsette kr 88 mill. til formålet.
	43	Strømvik, barnehage	52 000	23 500	23 500
Barnehagen i Strømvik-området er i gang med utarbeidelse av forprosjekt. Kommunedirektøren foreslår en total kostnadsramme på kr 52 mill. Barnehagen forventes ferdigstilt i 2022.
	44	Teknikken, barnehage	135 000	52 500	80 000	3 000
Det er satt av midler til en barnehage med ti avdelinger på Teknikken-tomta på Våland. Disse plassene vil i hovedsak erstatte plasser i bygg som har midlertidig godkjenning for barnehagedrift, og vil bidra til en økt balanse mellom kapasitet og behov i bydelene. En nærmere omtale av dette er tilgjengelig i Barnehagebruksplan 2020-2024. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.
	45	Eskeland barnehage, rehabilitering	20 000			15 000	5 000
Prosjektet omfatter rehabilitering av barnehagen og har en kostnadsramme på kr 20 mill. Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen i planperioden med sikte på ferdigstillelse i 2024.
	46	Barnehager, inventar og utstyr		1 000	1 000	1 000	1 000
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 1 mill. i planperioden. Midlene benyttes til utskifting av møbler, hvitevarer med mer.
	47	Barnehager, løpende rehabilitering		2 000	2 000	2 000	2 000
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2 mill. i planperioden til standardheving samt større nødvendige utskiftinger av vinduer, tak med mer.
	48	Mulighetsstudie, tomt/areal til barnehageformål langs bybanen, hovedvei Mariero og Hinna	1 000	1 000
For å være i forkant av planlagt utbygging i området og et forventet behov for barnehageplasser, vil det være et behov for at kommunen sikrer tilstrekkelig areal til barnehageformål. Per i dag er det ingen barnehager her. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 1 mill. til prosjektet i 2021.
		Sum Barnehagebygg		109 000	131 500	69 000	8 000
		Helse- og velferd
	49	Finnøy helse- og omsorgssenter	116 000	30 000	50 000	26 000
Helse- og omsorgssenteret på Judaberg skal utvides med 20 sykehjemsplasser, kafe, nye dagsenterlokaler, sykepleieklinikk, fotpleie, frisør og lokaler for fysioterapi og ergoterapi. Romprogrammet er vedtatt og prosjekteringen har startet. Når nybygget er ferdig, skal 16 omsorgsboliger som i dag gir heldøgnsomsorg til eldre, omgjøres til ordinære omsorgsboliger med hjemmetjenester. Omsorgsboligene er lite egnet til dagens heldøgns tjenester. Nybygget vil gi netto fire nye heldøgns plasser tilpasset personer som har en demenssykdom. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på kr 116 mill.
	50	Finnøy helse- og omsorgssenter, brannsikring	6 000		6 000
Det foreligger en tilsynsrapport med flere avvik på Finnøy helse- og omsorgssenter. Sprinkleranlegg er mest hensiktsmessig å gjennomføre i forbindelse med utvidelse av omsorgssenteret. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 6 mill. til dette formålet i 2022.
	51	Nye signalanlegg ved sykehjemmene		5 000	5 000	5 000	5 000
Det er behov for utskifting og oppgradering av gamle signalanlegg i sykehjemmene til moderne trådløse anlegg. Nye anlegg vil øke beboernes trygghet og mulighetene for et aktivt liv. Dette er i tråd med satsingen på velferdsteknologi innenfor helse og velferd. Kommunedirektøren foreslår å videreføre avsetningen av kr 5 mill. årlig i planperioden.
	52	Solborg-prosjektet	60 000	29 000
Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 60 mill. og er et botilbud i bofellesskap med personalbase der brukerne eier sin egen bolig. Målgruppen er personer med utviklingshemning med behov for heldøgns tjenester. Eventuelle tomtekostnader er ikke inkludert i prosjektets kostnadsramme. Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen med sikte på ferdigstillelse i 2021. Det er vedtatt at elleve boliger skal selges til målgruppen, mens kommunen vil beholde personalbasen.
	53	Ramsvigtunet sykehjem, ny etasje	165 000	38 000	80 000	40 000
Prosjektet for å etablere en tidligere benevnt demenslandsby, Ramsvighagen senter for demens, avsluttes. Det prioriteres heller kapasitetsutvidelse ved sykehjemmet. Byggeprogrammet for første byggetrinn er vedtatt med en utvidelse på 30 plasser i et nytt tilbygg. Det vil bli planlagt eget kjøkken på sykehjemmet ved en ytterligere utvidelse av prosjektet. Med en full utvidelse av Ramsvigtunet, vil sykehjemmet få i alt cirka 105 plasser.
	54	Nytt sykehjem 2026, 120-150 plasser			2 000	2 000
Bystyret vedtok i Plan for omsorgsbygg 2019-2034 å bygge et nytt sykehjem med 120-150 plasser. Kommunen har satt av tomt til sykehjemmet i Jåttåvågen (O2-tomten). Kommunedirektøren foreslår årlig kr 2 mill. til prosjektering i 2022 og i 2023. Sykehjemmet skal stå ferdig i 2026.
	55	Plan for omsorgsbygg 2019-2034, mulighetsstudier og prosjekteringer		2 000	2 000	2 000	2 000
Plan for omsorgsbygg 2019-2034 ble vedtatt i bystyret i juni 2019. Planen omfatter bygging av sykehjem, bofellesskap og nye boformer for eldre, i tillegg til boformer for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming, mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusmiddelavhengighet. Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen på kr 2 mill. hvert år i planperioden til mulighetsstudier og prosjektering av nye omsorgsbygg som oppfølging av planen.
	56	Blidensol sykehjem, mulighetsstudie og kapasitetsutvidelse	2 000
For å imøtekomme behovet for flere sykehjemsplasser, er arbeidet i gang med en mulighetsstudie for Blidensol sykehjem. Mulighetsstudien skal vurdere en utvidelse av antall plasser ved sykehjemmet. Tomten er på cirka 10 mål. De eldste byggene fra 1970-tallet må rives (40 plasser). Byggforvaltning har vurdert byggene og konkludert med at de ikke kan rehabiliteres, blant annet er badene svært små og de kan ikke utvides. Bygget fra 2005 med 16 plasser kan beholdes. Mulighetsstudien har et budsjett på kr 2 mill. i 2020 og vil være ferdig i 2021.
	57	Biler, virksomheter i Helse og velferd		1 500	1 500	1 500	1 500
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 1,5 mill. til utskifting av biler som brukes av virksomhetene innenfor Helse og velferd.
	58	Velferdsteknologi	80 000	10 000	10 000	15 000	18 700
Bruk av velferdsteknologi er en del av Leve HELE LIVET-satsingen, som har til hensikt å gjøre kommunen rustet til å møte demografiske endringer og økt antall hjelpetrengende. Handlingsplanen for velferdsteknologi beskriver mål og tiltak som er knyttet til de overordnede utfordringene og innsatsområdene. Flere av tiltakene i planen vil kreve økte ressurser til anskaffelse og drift av ny teknologi, og ressurser til implementeringen. Kommunedirektøren foreslår å videreføre prosjektet med en ramme på kr 80 mill. til formålet.
	59	Trådløst nettverk sykehjem og bofelleskap	15 000	2 700	5 000
Smarthusteknologi og velferdsteknologi vil i stor grad kreve trådløst nettverk. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 15 mill. til prosjektet, slik at sykehjemmene og bofellesskapene får tilfredsstillende trådløst nettverk til å kunne ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig. Prosjektet dekkes av midler fra digitaliseringsfondet.
	60	Stavanger legevakt, mulighetsstudie		500
I behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 ble det bevilget kr 2 mill. til å utrede arealbehov og fremtidig lokalisering for ny legevakt. Dette arbeidet pågår og vil fortsette i 2021. Mulighetsstudien har blitt forsinket, og er forventet ferdigstilt før sommeren 2021.
		Sum Helse- og velferd		118 700	161 500	91 500	27 200
		Idrett
	61	Hinna garderobebygg, inkludert rekkefølgekrav og lager	64 000	5 000
I forbindelse med disposisjonsplan og reguleringsplan 2531 om områderegulering for boliger og offentlig bebyggelse ved Hinna idrettspark, ble det planlagt et nytt garderobe/klubbhus samt rekkefølgekrav for de idrettslige aktivitetene på området. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på kr 64 mill. inkludert rekkefølgekrav. Byggeprosjektet er ferdigstilt og ble overlevert i august 2020. Det gjenstår rekkefølgetiltak i området fra garderobeanlegg/klubbhus og ved Jåttå skole. Kommunedirektøren foreslår at kr 5 mill. avsettes til formålet i 2021.
	62	Madlamark, idrettshall	56 500	23 500	28 250	5 000
Det er vedtatt at det skal bygges ny flerbrukshall i forbindelse med ny grunnskole på Madlamark. Totalkostnaden for flerbrukshallen er kr 56,5 mill. Ferdigstillelse forventes i løpet av 2022. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 56,5 mill. til formålet.
	63	Lervig, idrettshall	63 000	1 000	10 000	20 000	32 000
Det er vedtatt at det skal bygges ny flerbrukshall på Lervig i forbindelse med ny grunnskole på Storhaug. Totalkostnaden for prosjektet er estimert til kr 63 mill. Hallen vil være ferdigstilt i løpet av 2024. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 63 mill. til prosjektet.
	64	Idrettsbygg, rehabilitering		500	500	500	500
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 0,5 mill. Bevilgningen benyttes til mindre rehabiliteringsprosjekter.
	65	Mulighetsstudie Kvaleberg skate-/idrett- og bydelshus	2 000	2 000
Det er behov for flere møteplasser i denne kommunedelen, da spesielt i Kvalaberg området. Det er en underdekning på idrettshaller i området og bydelsfuksjoner som retter seg spesielt mot minoritetsbarn. Ihht. til vedtak i Stavanger formannskap 10.09.20, sak 146/20 foreslår kommunedirektøren å avsette kr 2 mill. til en mulighetsstudie for realisering av et bygg på Kvaleberg som kan romme skatehall, idrettshall og bydelshus.
	66	Madlamark skole , varmtvannsbasseng		16 000
Varmtvannsbassenget på Madlamark har behov for en oppgradering av tekniske systemer for å kunne fungere når det skal kobles til den nye skolen som bygges. For at bassenget skal være i drift ved ferdigstilling av skolen i 2022 foreslår kommunedirektøren at det avsettes kr 16 mill. til prosjektet i 2021.
		Sum Idrettsbygg		48 000	38 750	25 500	32 500
		Vannverket
	67	Tiltak i Rennesøy	22 300	1 900	8 400	6 000	6 000
Tiltakene er basert på Rennesøy sin hovedplan og investeringsplan for perioden 2018-2022 og er justert med oppdatert framdrift. Det største prosjektet er knyttet til en ny vannledning fra Østhusvik til Hanasand industriområde (fellesføring med gang/sykkelvei) hvor oppstart er usikker. Det er også satt av midler til høydebasseng på Bru, Askje og Sørbø. Kommunedirektøren foreslår ar det settes av kr 22,3 mill. i planperioden.
	68	Tiltak i Finnøy	18 200	3 800	5 400	3 500	5 500
Tiltakene er basert på Finnøy sin hovedplan og investeringsplan i perioden 2018-2022 og er justert med oppdatert framdrift. De største prosjektene er knyttet til forsterkning av vannforsyning Kindingstad-Nærland og forsterkning og utvidelse av vannforsyning til Helgøy, Nord-Hidle, Bjergøy og Halsnøy. Det er stor usikkerhet knyttet til prosjektkostnadene, og det er behov for nye avklaringer og evt. justering av framdrift når mer nøyaktige anslag foreligger. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 18,2 mill. i planperioden.
	69	Byomforming	65 000	20 000	20 000	15 000	10 000
I forbindelse med byomforming og større infrastrukturtiltak vil det være behov for samtidig fornyelse eller omlegging av vann‐ og avløpssystemene. Bussveien og de store byomformingsområdene som Urban Sjøfront og Jåttåvågen er eksempler på aktuelle prosjekter som vil kreve investeringer i planperioden. Framdrift og gjennomføring av slike prosjekter styres ofte av eksterne aktører, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til framdrift og kostnader. Tiltakene er dels lovpålagte gjennom flytteplikt i Veiloven og dels prioriterte tiltak. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 65 mill. i planperioden til tiltak på vannledningsnettet som følge av byomforming.
	70	Fornyelse	167 200	38 000	41 800	41 800	45 600
I februar 2019 vedtok bystyret i sak 13/19, at fornyelsestakten på utskiftning av rør skal øke fra 1,0 % til 1, 5 % årlig. Dette utgjør 9 900 meter vannledning som er rundt en dobling av tidligere nivå - og innebærer behov for betydelig økning i investeringene på sikt en gradvis opptrapping på 0,1 % hvert år til 1,5 % i 2026. Tiltak knyttet til akutte reparasjoner og andre strakstiltak er nå lagt inn under Fornyelse. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 167,2 mill. i kr i planperioden til fornyelse av vannledningsnettet. I tillegg til midlene direkte avsatt til fornyelse vil det i forbindelse med ulike former for byomforming bli fornyet ledninger. Det vises til prosjekt Byomforming for nærmere omtale.
	71	Forsterkninger	11 000		4 000	4 000	3 000
Økt minstetrykk i kommunen fra 20 til 25 meter vannsøyle medfører behov for investeringer og mulig nye pumpestasjoner. I tillegg skal forsyningssikkerheten til enkelte områder forsterkes, og det skal etableres ringforbindelse på endeledninger i fornyelsesprosjekter. Til sammen foreslår kommunedirektøren at det settes av kr 11 mill. til forsterkning av vannledningsnettet i planperioden.
	72	Lekkasjereduksjon	3 200	1 000	1 000	600	600
Redusert lekkasjetap fra vannledningsnettet er høyt prioritert i planperioden. Videre soneinndeling, eventuelt tiltak for å redusere trykket i områder med høyt trykk og andre lekkasjereduserende tiltak krever investeringer. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 3 mill. i planperioden.
	73	Vannledninger i utbyggingsområder	3 000	2 000	1 000
I Stavanger kommune har man hatt en ordning der kommunen bekoster vannledningsmateriell for private utbyggere i utbyggingsområdene. I henhold til sak 61/19 i Fellesnemda avvikles ordningen fra 1. januar 2020, men allerede inngåtte avtaler betales ut i tråd med gjeldende praksis. Med denne bakgrunn foreslår kommunedirektøren at det settes av kr 3 mill. frem til og med 2022.
	74	Vannverket, kjøretøy og utstyr	1 600	800	800
Flere entreprenører benytter kommunale brannhydranter til å fylle rent vann på sine tankbiler. For å øke sikkerheten i vannforsyningen foreslås det å etablere vannfyllerier som både har tilbakeslagssikring mot forurensning, og mulighet for å ha kontroll med hvem som benytter vannet. Totalt for planperioden forslår kommunedirektøren at det settes av kr 1,6 mill. til dette tiltaket.
		Sum Vannverket		67 500	82 400	70 900	70 700
		Avløpsverket
	75	Tiltak Finnøy	2 300		1 000	1 300
Tiltakene er basert på Finnøy sin hovedplan og investeringsplan i perioden 2018-2022 og justert med oppdatert framdrift. Det største prosjektet er knyttet til ny slamavskiller Nåden/Kvame. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 2,3 mill. i planperioden.
	76	Tiltak Rennesøy	4 400	400	1 400	2 600
Tiltakene er basert på Rennesøy sin hovedplan og investeringsplan for perioden 2018-2022 – og justert med oppdatert framdrift. Det største prosjektet er knyttet til kloakkering Sørbø. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 4,4 mill. i planperioden.
	77	Byomforming	121 000	40 000	40 000	25 000	16 000
I forbindelse med byomforming og større infrastrukturtiltak vil det være behov for samtidig fornyelse eller omlegging av vann‐ og avløpssystemene. Bussveien og de store byomformingsområdene som Urban Sjøfront og Jåttåvågen er eksempler på prosjekter som vil kreve betydelige investeringer i planperioden. Framdrift og gjennomføring av slike prosjekter styres av eksterne aktører, og det er stor usikkerhet knyttet til framdrift og kostnader. Hvis flere av prosjektene får forsert framdrift vil det kunne føre til større kostnadsutgang enn budsjettert, dette vil i så fall bli justert i tertialrapportene. Tiltakene er dels lovpålagte gjennom flytteplikt i Veiloven og dels prioriterte tiltak. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 65 mill. til tiltak på avløpsnettet som følge av byomforming i planperioden.
	78	Fornyelse	215 000	50 000	50 000	55 000	60 000
I februar 2019 vedtok bystyret i sak 13/19, at fornyelsestakten på utskiftning av rør skal øke fra 1,0 % til 1, 5 %. Dette utgjør 9 000 meter spillvannsførende avløpsledning som er nesten en dobling av tidligere nivå - og innebærer behov for betydelig økning i investeringene på sikt. I investeringsplanen er det foreslått en gradvis opptrapping mot målet fra 1.0 til 1.2 % i planperioden med en gradvis økning på 0,1 % hvert år til 1,5 % i 2026. Behov for akutte reparasjoner og strakstiltak er nå lagt inn under Fornyelse. I planperioden settes det av 215 millioner kroner til fornyelse av avløpsledningsnettet. Grøftefri fornyelse av ledningsnettet finansieres som hovedregel over driftsbudsjettet. I tillegg til midlene direkte avsatt til fornyelse vil det i forbindelse med ulike former for byomforming og i forbindelse med separering av fellesavløp bli fornyet ledninger. Det vises til prosjektene Byomforming og Fremmedvannreduksjon og separering for nærmere omtale.
	79	Fremmedvannsreduksjon og separering	40 000	10 000	10 000	10 000	10 000
For å nå målene om tilstrekkelig kapasitet i ledningsnettet og redusert fremmedvann til renseanlegget må ulike tiltak iverksettes. Ordinær separering av fellesavløp i separatsoner, lettseparering i fellessoner og lokale tiltak for å redusere overvannsbelastningen på systemene medfører investeringsbehov. Det settes totalt av kr 40 mill. til dette formålet i planperioden.
	80	Vannføringsmålere avløp	8 000	2 000	2 000	2 000	2 000
Kontroll med avløpsmengdene i hver avløpssone er avgjørende for riktige prioriteringer innenarbeidet med fremmedvannsreduksjon, og det skal etableres målere for alle påslipp til IVAR sine avløpstunneler. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 8 mill. kroner i planperioden til dette formålet.
		Sum Avløpsverket		102 400	104 400	95 900	88 000
		Renovasjon
	81	Nedgravde containere	9 500	2 500	2 500	2 300	2 200
I sentrumsnære boligområder samt på steder der det er vanskelige atkomstforhold for vanlig beholdertømming, innreguleres og etableres nedgravde containerløsninger i kommunal regi. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 9,5 mill. i planperioden herav kr 2,5 mill. i 2021.
	82	Nye avfallsbeholdere, kjøp	9 000	2 500	2 500	2 000	2 000
Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 9 mill. i planperioden, herav kr 2,5 mill. i 2021.
		Sum Renovasjon		5 000	5 000	4 300	4 200
		Park og vei
	83	Nye veianlegg		2 100	2 100	2 100	2 100
Midlene brukes til diverse mindre nyanlegg, rehabiliteringer og omlegginger av byens gater og veier. Universell utforming av bussholdeplasser finansieres også av dette prosjektet. Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 2,1 mill. i planperioden.
	84	Vei, rehabilitering		1 500	1 500	1 500	1 500
I forbindelse med arbeid på kommunale veier, er det behov for å bidra til generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Det vil være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å sette av nok midler for å samordne tiltakene. Kommunedirektøren foreslår at den årlige bevilgningen på kr 1,5 mill. videreføres i planperioden.
	85	Asfaltering		5 000	5 000	5 000	5 000
Stavanger kommune sitt veinett har et etterslep innen rehabilitering og utbedring. Kommunedirektøren forslår å videreføre den årlige bevilgningen på 5 mill. i planperioden.
	86	Fortau fra Bru kai til krysset Bruveien og Vakthusveien	9 375	6 250
Dette tiltaket var tidligere prioritert i Rennesøy kommunes trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan ble vedtatt i 2008. Prosjektet skal detaljprosjekteres, og grunnerverv må gjennomføres før fortau kan bygges. Rammen for prosjekt er kr 9,4 mill. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 6,3 mill. i 2021.
	87	Kongsgaten, rehabilitering	30 000	7 500	2 500	12 500
Det er enighet med fylkets samferdselssjef at hele strekningen for kollektivtraseen Kongsgata, Klubbgata og Verksgata skal ses i sammenheng, og fortrinnsvis opparbeides sammenhengende, slik at det unngås mange forskjellige omlegginger av kollektivsystemet i byggeperioden. Hovedfinansiering vil være via Bymiljøpakken. Det foreslås satt av kr 30 mill. til finansiering av de deler av opparbeidelsen som tilfaller kommunen.
	88	Breivik/Hegreberg, Utbedring av natursteinsmur				1 250
Det er behov for utbedring av mur i Breivik/Hegreberg-området. Muren er veifundament, og er lødd med varierende kvalitet på steinen. Noen steiner har glidd ut, og det er overheng på deler av muren. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 1,25 mill. til tiltaket i planperioden.
	89	LED-lys, utkifting av gatelysarmatur	41 000	10 250	10 250	10 250
Utskifting til LED-belysning vil gi betydelige energibesparelser både som følge av mindre strømforbruk og muligheter for dimming. Dersom potensialet som ligger i smartbelysning og styring skal kunne realiseres, må det skiftes til LED. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 10,25 mill. årlig til formålet i planperioden.
	90	Gatelys		10 000	10 000	10 000	10 000
I forbindelse med utbyggings- og veiprosjekter, vil det samtidig være behov for å få utført oppgradering av gatebelysning og ledningsnettet. Prosjektet omhandler også belysning på turveier og belysningsprosjekter i sentrum. Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. hvert år i planperioden.
	91	El-bil, lading på gatelys		2 000
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret å avsette kr 8 mill. til El-bil ladning på gatelys. Prosjektet har en årlig bevilgning på kr 2 mill. til og med 2021. Kommunedirektøren foreslår å videreføre prosjektet frem til 2021.
	92	Bruer/kaier, rehabilitering		6 250	5 000	5 000	5 000
Det er gjennom årlige inspeksjoner avdekket store feil og mangler ved de fleste bruer og kaier i kommunen. Ingen er uten anmerkninger, og flere av kaiene anbefales stengt eller revet. Konsekvenser ved ikke å foreta nødvendige inspeksjoner og tilstandskontroller, vedlikehold og reparasjoner vil være at konstruksjonsdelene svekkes på en slik måte at bruene og kaiene må stenges, i verste fall rives. Dette vil medføre store økonomiske konsekvenser. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 5 mill. årlig i planperioden til dette formålet. Videre foreslår kommunedirektøren å bevilge kr 1,25 mill. i 2021 som en videreføring av Rennesøy sin vedtatte bevilgning i økonomiplanen 2019-2022.
	93	Nedsenkbare pullerter-erstatning		3 000
Eksisterende anlegg med nedsenkbare pullerter ved Skagen Brygge Hotel, Kongsgårdbakken og ved Skur 6 må erstattes. Anleggene har ustabil drift, ting som stadig går i stykker og flere småreparasjoner må foretas kontinuerlig. Anleggene er flere år gamle, og har eldre teknologi. Ved å bytte ut eksisterende anlegg oppnår man lavere driftskostnader, økt driftssikkerhet og økt sikring av sentrum (terrorsikring). Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 3 mill. I 2021 til tiltakene.
	94	Nedsenkbare pullerter-utvidelse			3 000	3 000
Kommunedirektøren foreslår at det settes av midler til oppfølging av prosjektet “Sikring av sentrum”, midlertidig sikring av sentrum i forbindelse med store arrangement samt permanente tiltak som skal bidra til sikring mot terror og andre alvorlige tilsiktede hendelser. Kommunedirektøren foreslår at det i 2022 og 2023 settes av kr 3 mill.
	95	Fremkommelighet		3 000	3 000	3 000	3 000
Prosjektets formål er å finne gode løsninger på mindre trafikale utfordringer som hindrer fremkommelighet i nært samarbeid med staten, fylkeskommunen. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 3 mill. årlig i perioden. Det vil legges frem en egen sak til kommunalutvalget for miljø og utbygging og formannskapet.
	96	Sentrum		6 000	6 000	6 000	6 000
Det er gjennom flere år investert store summer i oppgradering av sentrum. Tiltak som kommer innunder her er Arneageren, Tjensvoll torg og Straen Gamle Stavanger terrassehager. Arbeidet med å gjøre Tusenårsstedet/torget mer brukervennlig delfinansieres også under denne budsjettposten. Kommunedirektøren foreslår at den årlige bevilgningen på kr 6 mill. videreføres i planperioden.
	97	Trafikksikkerhet		15 925	15 925	15 925	15 925
Prosjektene som blir prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 15,9 mill. til formålet.
	98	Intensiv belysning fotgjengerfelt		2 200	2 200	2 200	2 200
Prosjektene som blir prioritert gjennomført er valgt med utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger. Prosjektene er viktige tiltak for å øke tryggheten for myke trafikanter, spesielt barn på skolevei. Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 15,9 mill. til formålet.
	99	Kannik skole, uteområde	14 000	4 000
Kannik er en stor ungdomsskole og uteområdet rundt skolen har behov for en omfattende oppgradering. Arbeidet med å oppgradere uteområdet rundt Kannik skole er godt i gang. Kommunedirektøren foreslår å finansiere resten av prosjektet med kr 4 mill. i 2021.
	100	Skoler, uteområder		9 200	6 800	9 500	9 500
Midler til dette prosjektet vil benyttes til utvikling av skolegårder med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær. Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, samtidig er skolene også viktige møteplasser og aktivitetsområder på ettermiddag- og kveldstid. Bevilgningene benyttes til nødvendig opprusting av skolens utearealer (utstyr m/ fallunderlag, asfaltering, beplanting, samt mindre omlegginger). Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 9,5 mill. i planperioden. Beløpet er lavere i 2021 og 2022 som følge av bystyrets vedtak om å forskuttere arbeidene på Våland skole i 2019.
	101	Oppgradering lekeplasser i kommunale felt		125	125	125	125
Tiltaket omfatter utskifting av lekeapparater og andre tiltak på kommunale lekeplasser som følge av slitasje. Kommunedirektøren foreslår å videreføre årlig bevilgning på kr 0,125 mill.
	102	Kreative lekeplasser		3 000	3 000	3 000	3 000
For å legge til rette for mer utfordrende og spennende lekeplasser, foreslår kommunedirektøren å videreføre en årlig avsetning på kr 3 mill. i planperioden. Midlene disponeres i årsprogram investering for Park og vei.
	103	Barnehager, uteområder		5 125	5 125	5 125	5 125
Uteområdene i barnehagene er utsatt for stor slitasje og med et betydelig etterslep, slik at det er behov for rehabilitering og oppgradering. Kommunedirektøren foreslår at det bevilges kr 5,125 mill. hvert år i planperioden.
	104	Friområde, økt opparbeidelse		2 000	2 000	2 000	2 000
Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 2 mill. årlig i planperioden til opparbeidelse av friområder. Midlene disponeres i Årsprogram for Park og vei, og benyttes til nødvendige rehabiliteringstiltak og opparbeidelsestiltak, blant annet for oppgradering av badeplasser og oppfølging av stupeanlegg. I tillegg finansieres skjøtselsarbeid utført av tilrettelagte arbeidsplasser som Attende og Allservice med disse midlene.
	105	Parkanlegg/friområder, rehabilitering		700	700	700	700
Kommunedirektøren foreslår å videreføre en årlig avsetning på kr 0,7 mill. i planperioden. Midlene skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg, samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksisterende parker og friområder. Midlene disponeres i henhold til årsprogrammene til Park og vei.
	106	Friområder, skjøtsel		2 000	2 000	2 000	2 000
Bystyret vedtok i budsjettbehandlingen i 2019 å styrke innsatsen i kommunens friområder. Begrunnelsen var at skjøtsel av større friområder og naturvernområder må forbedres i perioden. Overordnet skjøtselsplan for Stavanger gir føringer for naturskjøtsel for alle de større kommunale friområdene i Stavanger. Planen gir også en oversikt over nødvendige tiltak for blant annet å styrke eller ivareta naturmangfoldet eller områdenes opplevelseskvaliteter. Planen ble vedtatt av kommunalstyret for miljø og utbygging 27. februar 2018. Midlene disponeres i Årsprogram for Park og vei, og benyttes til oppfølging av tiltak beskrevet i planen.
	107	Prosjekt friområde		20 000	20 000	20 000	10 000
I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere år foreslår kommunedirektøren å videreføre en årlig bevilgning på kr 10 mill. i planperioden. Midlene disponeres til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding av regulerte friområder. I årene 2021- 2023 foreslår kommunedirektøren i tillegg å legge inn kr 10 mill. for å ta høyde for eventuelle kostnader i forbindelse med arbeidet med tursti ved Gauselstranden.
	108	Lervig, park fase 2	48 000	0	20 000	25 000
Lervig, park fase 1 ble gjennomført som eget prosjekt i 2019 og avsluttet i 2020. En endelig opparbeidelse antas å ha en kostnad på om lag kr 48 mill. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 20 mill. i 2022 og kr 25 mill. i 2023 til formålet.
	109	Nytorget	30 000	9 000	9 000	9 000
Det skal opparbeides park og offentlig møteplass på Nytorget. Kommunestyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 at arbeidet med Nytorget prioriteres. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 30 mill. til prosjektet, kr 9 mill. årlig i årene 2021-2023.
	110	Uteområdet i Rådhuskvartalet	30 000	4 000	4 000	10 000	12 000
Det ble i 2020 avsatt midler til prosjektering av nytt uteområde i Rådhuskvartalet. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 30 mill. i planperioden til arbeidet.
	111	Tjensvolltorget	7 500	0	1 500	2 000	4 000
Tjensvoll Torg har behov for en omfattende oppgradering. Det er satt av midler til et forprosjekt over sentrumsmidlene og en regner med at dette kan være planavklart i 2020. Det er anslått at oppgraderingen vil beløpe seg til omkring kr 7,5 mill. og kommunedirektøren foreslår at det settes av til sammen kr 7,5 mill. i planperioden.
	112	Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg		6 100	6 100	6 100	6 100
Prosjektet gjelder bygging av lekeplasser, parker, friområder, nærmiljøanlegg med mer. Midlene disponeres i årsprogram investering for Park og vei, og brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg, samt rehabilitering av eksisterende anlegg. Kommunedirektøren foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 6,1 mill. i planperioden.
	113	Idrettsanlegg		6 000	6 000	6 000	6 000
Kommunedirektøren forslår å videreføre en årlig avsetning på kr 6 mill. i planperioden til opprusting av utendørs idrettsanlegg. Midlene disponeres i henhold til årsprogram investering for Park og vei, samt Idrett som disponerer kr 2 mill. av midlene årlig til idrettsutstyr.
	114	Vestre Åmøy velforening, ballbinge		50
Vestre Åmøy velforening har fått tilsagn om spillemidler ved realisering av en ballbinge. Realiseringen forutsetter en kommunal medfinansiering på totalt kr 0,3 mill. Kommunedirektøren foreslår å avsette de siste kr 50 000 til formålet i planperioden.
	115	Kunstgressbaner, rehabilitering		15 000	15 000	15 000	15 000
Kommunedirektøren foreslår å fortsette arbeidet med rehabilitering av kunstgressbaner i hele planperioden, med kr 15 mill. årlig. Prioriteringer i Fagplan idrett 2019-2034 vedtatt i Bystyret 17.06.2019 vil bli lagt til grunn og rammen vil gi anledning til å rehabilitere tre baner årlig.
	116	Granulatoppsamling kunstgressbaner		3 000	3 000	3 000	3 000
Midlene vil benyttes til oppfølging av pålegg om granulatoppsamling ved rehabilitering av kunstgressbaner i jf. krav i Forskrift om plastholdig fyllmateriale i idrettsbaner som nå er på høring.Kommunedirektøren foreslår å sette av 3 mill. årlig i planperioden.
	117	Miljø, gatetun, fortau, kantstein, sluk, belysning		11 000	11 000	11 000	11 000
Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opparbeidelsen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser. Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet, og ved bevisst valg av møblering og beplantning kan gaten gis en identitet og bli en estetisk opplevelse for brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virkemidler styre trafikantenes adferd, gi lavere kjørehastighet og økt trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir dermed økt tilgjengelighet for alle. Det er avgjørende å kunne rehabilitere gater hvor avløpsanleggene blir skiftet ut. Kommunedirektøren foreslår en årlig bevilgning på kr 11 mill. I planperioden.
	118	Sykkelstrategi		20 000	20 000	20 000	20 000
Formålet til prosjektet er å etablere gode og trygge løsninger for syklister i alle våre hovedtraseer og så langt det lar seg gjøre separere syklistene fra andre trafikanter. Satsingen følges opp med en egen handlingsplan med konkrete tiltak. Kommunedirektøren foreslår å videreføre den årlige bevilgningen med kr 20 mill. i planperioden.
	119	Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner		2 250	2 250	2 250	2 250
Midlene benyttes for å heve standarden på sykkelveinettet og bygge nye tilrettelagte traseer. Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer sykkelparkering og servicefunksjoner for sykkel. Kommunedirektøren foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 2,25 mill. per år i planperioden.
	120	Åmøyveien, gang og sykkelvei	35 000	10 000	10 000	10 000
Utarbeidelse av reguleringsplan er igangsatt og deretter vil detaljprosjektering bli satt i gang. Detaljprosjektering vil gi et mer detaljert kostnadsoverslag for prosjektet. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 30 mill. i planperioden i påvente av detaljprosjekteringen i tråd med kommunestyrets vedtak i behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023.
	121	Bymiljøpakken, mva		1 000	1 000	1 000	1 000
Investeringsprosjektene i kommunen er bruttofinansiert og momsrefusjonen kommunen mottar, inntektsføres sentralt i investeringsbudsjettet. Ved en inkurie ble kostnadene for bymiljøpakken budsjettert med netto kostnader dvs. eksklusiv mva, mens momsrefusjonen ble budsjettert sentralt. Dette medfører at prosjektet må få tilført tilsvarende beløp som momsrefusjonen til sin ramme for å være fullfinansiert. Kommunedirektøren foreslår en årlig bevilgning på kr 1 mill. til formålet
		Sum Park og vei		214 525	215 075	240 525	163 525
		Kirke
	122	Domkirken 2025	321 600	80 000	53 000	23 000	26 600
Stavanger domkirke og Bispekapellet skal i regi av Stavanger kirkelige Fellesråd gjennomgå en omfattende restaurering frem mot kirkens og byens 900-års jubileum i 2025. Prosjektet har en vedtatt total ramme på kr 319,6 mill. og skal ferdigstilles innen 2025. Som følge av revidert brannsikringsstrategi foreslås det å innarbeide en merkostnad på kr 2 mill. jf. sak 106/20 behandlet i UMU 26. august 2020. Oppdatert ramme er på kr 321,6 mill. I planperioden vil kr 182,6 mill. disponeres.
	123	Hundvåg kirke, rehabilitering	43 900	27 900
Rehabilitering av Hundvåg kirke innebefatter rehabilitering av ytterveggene, takdekking og isolasjon. Prosjektet omfatter i tillegg kostnader knyttet til VVS og elkraft installasjoner. Prosjektet har fra tidligere en vedtatt ramme på kr 42 mill. Prosjektet er noe forsinket, oppstart av byggearbeider vil være i januar 2021 med ferdigstillelse mot slutten av samme år. Som følge av prosjekterings-/planleggingskostnader er estimert prosjektkostnad på kr 43,9 mill. jf. sak 48/20 behandlet av formannskapet 19. mars 2020. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 27,9 mill. til formålet i 2021.
	124	Revheim gravlund	4 000	4 000
Revheim gravlund har behov for klargjøring av areal. Nye gravplassareal med gjennomgraving og drenering som bør utføres i 2021. Kommunedirektøren foreslår å avsette en kostnadsramme på kr 4 mill. til formålet i 2021.
	125	Tjensvoll gravlund, oppgradering urnefelter og parkering		2 500
Det er behov for å drenere urnefelter som er belagt med urnegraver, samt fremtidige urnefelt ved kapellet på Tjensvoll gravlund. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 2,5 mill. til formålet i 2021.
	126	Ventilasjonsanlegg, utskiftning av på kirker	8 400	4 200	4 200
Det er behov for utskifting av defekte ventilasjonsanlegg ved flere kirker. Med full oppgradering til dagens standard må alle ventilasjonsrørene skiftes. Kommunedirektøren foreslår å bevilge kr 6 mill. i planperioden for oppgradering av ventilasjonsanlegg på Tasta, Sunde og Madlamark kirker.
	127	Hausken kirkesenter, forprosjekt/avklaringsprosjekt		500
Kommunedirektøren forslår at det avsette kr 0,5 mill. i 2021 for å avklare fremdrift for et eventuelt kirkesenter ved Hausken kirke. Herunder reguleringsbestemmelser, eiendomsavklaringer, plassering av bygg med mer.
		Sum Kirkebygg		119 100	57 200	23 000	26 600
		Miljø
	128	Forurenset sjøbunn-prosjekt	48 000	2 000	23 000	23 000
Tiltaket omfatter gjennomføring av tiltak for å fjerne forurenset sjøbunn i Galeivågen og rundt Jadarholm fra 2021. Arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger inngår i et nasjonalt program støttet av Miljødirektoratet. Kommunen sin egenandel forventes å bli 25 % av kostnadssummen. Det vil bli søkt statlig støtte via søknad til Miljødirektoratet om å dekke 75 % av kostnadene. Tiltaksrapport for fjerning av forurenset sjøbunn i Galeivågen/Jadarholm mv. ble behandlet i sak 55/20 av utvalg for miljø og utbygging. Kommunedirektøren foreslår at det avsettes kr 48 mill. til prosjektet, herunder kr 2 mill. i 2021 til detaljprosjektering i Galeivågen.
		Sum Miljø		2 000	23 000	23 000	0
		Sum brutto investeringer		1 344 850	1 401 250	1 262 050	1 025 825
		Finansiering av investeringer
	129	Overføring fra drift		224 672	302 595	328 916	326 719
Deler av driftsinntekter benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. Kommunedirektøren foreslår å overføre kr 1,183 mrd. fra drift til investering i perioden 2021-2024 til finansiering av investeringene. For 2021 utgjør dette kr 224,7 mill.
	130	Låneopptak		651 037	627 743	583 222	387 123
Investeringer som ikke finansieres av inntekter, må lånefinansieres. Sum lån knyttet til gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i bykassen i henhold til kommunedirektøren forslag i perioden 2021-2024 utgjør kr 2,249 mrd., hvor av kr 651 mill. er låneopptaket i 2021. Gjennomsnittlig egenfinansiering av investeringene i planperioden utgjør 56 %.
	131	Bruk av ubundet investeringsfond		143 944
Som følge av endring i finansiell fremdrift i flere investeringsprosjekter er det tidligere år avsatt ubrukte midler på ubundet investeringsfond, jf. tertialrapporter. Kommunedirektøren foreslår å disponere kr 120,7 mill. av disse midlene til delfinansiering av investeringene 2021.
	132	Salgsinntekter			60 000
I planperioden budsjetteres det med kr 60 mill. i salgsinntekter, som er relatert til et mulig salg av tomten til Tastaveden skole (kr 30 mill.) og muligheten for å selge tomt til boligbyggelag for å etablere leie-til-eie. (kr 30 mill.) Kommunedirektøren vil utarbeide en sak som viser aktuelle tomter og fremgangsmåte for å gjennomføre dette. På nåværende tidspunkt er det ikke andre kjente salgsinntekter som forventes. Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at faktisk tidspunkt for salg og oppgjør er svært usikkert og at forskyvninger mellom årene kan forekomme.
	133	Momsrefusjon investering		201 728	210 188	189 308	153 874
Forventet momsrefusjon knyttet til investeringsprosjekter utgjør kr 755 mill. i perioden 2021-2024, hvor av kr 201,7 mill. i 2021.
	134	Konserninterne utlån, mottatte avdrag		20 853	29 308	36 588	44 092
I planperioden foreslås det et samlet utlån til kommunale foretak på kr 1,3 mrd. som omtales nærmere i kapitel 10. Avdragene skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Forventet avdrag i planperioden utgjør kr 130 mill.
	135	Lyse AS, avdrag på ansvarlig lån		45 735	45 735	45 735	45 735
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Det budsjetteres med kr 45,7 mill. i årlige avdrag.
	136	Stavangerregionen Havn og IKS, avdrag ansvarlig lån		12 282	12 282	12 282	12 282
Avdragene på et mulig ansvarlig lån i Stavangerregionen Havn IKS, skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Det er lagt til grunn en avdragstid på 4 år, slik at lånet er nedbetalt i 2024. Det budsjetteres med kr 12,3 mill. i årlige avdrag.
	137	Bidrag fra utbygger, byggemondning Madla/Revheim og Atlantaren		0	0	41 000	33 500
I Handlings og økonomiplan 2020-2023 ble utbyggingen på Madla/Revheim lagt inn av kommunestyret for å sikre kapasitet og boligtyper som gjør at kommunen beholder og tiltrekker en større andel av unge i etableringsfasen. Kommunedirektøren forventer tilbakebetaling av bidrag fra utbyggere på kr 74,5 mill. i planperioden.
	138	Spillemidler, kunstgressbaner		2 500	2 500	2 500
Det legges til grunn spillemidler på kr 2,5 mill. per år som følge av investeringer knyttet til kunstgressbaner jf. investeringstiltak i linje 115.
	139	Spillemidler, idrett		22 500	22 500	22 500	22 500
Kommunedirektøren forventer årlige tilskudd/spillemidler på rundt kr 22,5 mill. hvert år i planperioden som følge av idrettsprosjekter som er realisert og som skal realiseres.
	140	Salg av selveide boliger i bofellesskap		16 600
Det er vedtatt utbygging av tolv boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemming og behov for heldøgns tjenester jf. omtale i investeringstiltak 52. Videre er det vedtatt at 11 av boligene skal selges til brukerne, mens kommunen vil beholder en bolig som personalbase. Det vil i tillegg mottas kr 19,4 i tilskudd fra husbanken jf. linje 141 og mva kompensasjon på kr 9,5 mill. innarbeidet i linje 133.
	141	Husbanktilskudd			88 400	0
Det foreslås å budsjettere med kr 88,4 mill. i husbanktilskudd i planperioden. Det forventes tilskudd knyttet til nytt sykehjem på Finnøy (kr 34 mill.), Solborgprosjektet (kr 19,4 mill.) og Ramsvigtunet sykehjem (kr 35 mill.). Beløpet for Ramsviktunet er nedjustert i tråd med prosjektets utvikling fra å være et senter for personer med demens, til å omfatte en utvidelse av sykehjemmet.
	142	Tilskudd til Tou Scene		3 000
Det er i statsbudsjettet (Prop.1 S 2020-2021) foreslått en bevilgning på kr 3 mill. i 2020 til Stavanger kommune – Nye Tou Scene, byggetrinn 2 som mottas i 2021. Det er gitt tilsagn om tilskudd på kr 13,3 mill. og tidligere er det bevilget kr 10,3 mill.
		Sum Finansiering av investeringer		1 344 850	1 401 250	1 262 050	1 025 825
		Sum Udekket		0	0	0	0
		Andel egenfinansiering %		52 %	55 %	54 %	62 %
		Andel låneopptak %		48 %	45 %	46 %	38 %

Av tabell 4.17 framkommer enkelte investeringsprosjekter som er vurdert, men er ikke prioritert i kommende planperiode.

		Prosjekt	Beløp
	1	Arneageren	1 000
Foreslås tatt ut
	2	Fugleøy, Mosvannet	3 000
Foreslås tatt ut
	3	Vaulen, Idrettshall	62 000
Kan ikke bygges som tidligere forutsatt grunnet valg av tomt for Vaulen skole
	4	Uskiftning av filtere keramisk anlegg Hundvåg svømmehall	2 000
Tas som garantisak
	5	Nytt kommunehus Rennesøy, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav	78 000
Erstattet av mulighetsstudie
	6	Fasaderehabilitering, etterisolering, nye energiløsninger og heis	25 000
Prosjektets omfang er nedjustert
	7	Tastaveden skole	174 000
Foreslås tatt ut
	8	Kvernevik skole, renovering	156 000
Foreslås tatt ut
	9	Blidensol sykehjem, mulighetsstudie og kapasitetsutvidelse	80 000
Erstattet av mulighetsstudie
	10	Legebåt, lokaler til personell	7 500
Foreslås tatt ut
	11	Kongsgaten, rehabilitering	33 000
Redusert beløp
	12	Stupetårn Strømvig, Storhaug	10 000
Foreslås tatt ut

4.11 Forslag til driftsbudsjett 2021-2024

Kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan samt omprioriteringer. Statlige føringer og satsinger er innarbeidet. Kommunedirektøren har valgt å prioritere et lavere netto driftsresultat i 2021 enn kommunestyrets vedtatte mål. Dette skyldes kostnader i forbindelse med koronapandemien. Statlige myndigheter har signalisert at alle kostnader i forbindelse med koronapandemien vil bli dekket, og kommunedirektøren har derfor ikke foretatt omstillinger i driften på grunn av disse kostnadene. Merkostnadene i forbindelse med korona dekkes av kommunens disposisjonsfond. Budsjettforslaget inneholder flere nye tiltak, og dette har vært mulig som følge av omprioriteringer innenfor tjenesteområdene.

4.11.1 Netto endringer i drift

Samlet sett innebærer budsjettforslaget en netto økning i 2021 på kr 25,6 mill. for tjenesteområdene, noe som utgjør en styrking 0,3 %. I forslag til budsjett er det lagt inn tiltak rettet mot koronapandemien på til sammen kr 80 mill. i 2021. Tar man hensyn til ekstrafinansieringen i forbindelse med koronapandemien har tjenesteområdene en reduksjon i netto driftsrammer på kr 54,3 mill. noe som utgjør en reduksjon på 0,69 %.

Kommunedirektørens budsjettforslag handler i stor grad om omstilling hos tjenesteområdene. Samlet utgjør omstillingstiltakene i 2021 kr 198 mill., og øker til kr 356 mill. i 2024.

Lønnsforhandlinger for 2020 ble på grunn av koronasituasjonen utsatt til høsten. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret for 2020 er derfor ikke lagt ut på tjenesteområdene slik det er gjort tidligere år, men er foreløpig plassert sentralt under felles utgifter. Dette er estimert til kr 46,4 mill. Tar man hensyn til lønnsoppgjøret for 2020 vil netto endring på tjenesteområdene utgjøre kr 72 mill. i 2021.

Driftskonsekvenser av investeringer (DKI) er på kr 24,2 mill. i 2021, og øker opp til kr 138,4 mill. i 2024. En betydelig andel av økningen gjelder drift av nye bofellesskap.

Netto endring i tjenesteområdene	2021	2022	2023	2024
Oppvekst og utdanning	- 6 867	- 83 567	- 108 767	- 123 767
Barn, unge og familie	- 25 426	- 30 026	- 32 226	- 32 226
Barnehage	- 30 300	- 55 300	- 70 300	- 85 300
Skole	60 250	17 150	9 150	9 150
Oppvekst og utdanning sentralt	- 11 391	- 15 391	- 15 391	- 15 391
Helse og velferd	56 058	- 8 462	- 23 962	5 338
Helse og omsorg	- 11 405	- 15 155	- 14 655	- 8 855
Helse og velferd sentralt	29 633	42 063	24 563	45 163
Samfunnsmedisin	13 729	17 229	18 729	21 629
Velferd og sosial	14 101	- 52 599	- 52 599	- 52 599
By- og samfunnsplanlegging	- 2 871	- 4 171	- 4 571	- 4 571
Bymiljø og utbygging	- 18 181	- 25 763	- 18 696	- 4 938
Innbygger- og samfunnskontakt	2 170	2 370	970	- 930
Innovasjon og støttetjenester	5 645	7 645	5 625	5 625
Økonomi og organisasjon	- 300	- 1 300	- 1 300	- 1 300
Felles inntekter og utgifter	- 25 654	113 248	150 601	124 543
Sum netto endringer i driftsbudsjettet	0	0	0	0

4.11.2 Budsjettrammer 2021-2024

Netto driftsrammer tjenesteområdene

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til budsjettrammer til tjenesteområdene i perioden 2021-2024.

		Opprinnelig vedtatt 2020	Budsjettforslag 2021	Budsjettforslag 2022	Budsjettforslag 2023	Budsjettforslag 2024
Oppvekst og utdanning
	Utgifter	4 148 923	4 142 481	4 070 181	4 044 981	4 029 981
	Inntekter	- 632 344	- 632 769	- 637 169	- 637 169	- 637 169
	Netto	3 516 579	3 509 712	3 433 012	3 407 812	3 392 812
Barn, unge og familie	Utgifter	529 393	503 967	499 367	497 167	497 167
	Inntekter	- 56 025	- 56 025	- 56 025	- 56 025	- 56 025
	Netto	473 368	447 942	443 342	441 142	441 142
Barnehage	Utgifter	1 501 507	1 480 807	1 455 807	1 440 807	1 425 807
	Inntekter	- 245 480	- 255 080	- 255 080	- 255 080	- 255 080
	Netto	1 256 027	1 225 727	1 200 727	1 185 727	1 170 727
Skole	Utgifter	2 067 938	2 118 488	2 079 788	2 071 788	2 071 788
	Inntekter	- 329 324	- 319 624	- 324 024	- 324 024	- 324 024
	Netto	1 738 614	1 798 864	1 755 764	1 747 764	1 747 764
Oppvekst og utdanning sentralt	Utgifter	50 085	39 219	35 219	35 219	35 219
	Inntekter	- 1 515	- 2 040	- 2 040	- 2 040	- 2 040
	Netto	48 570	37 179	33 179	33 179	33 179
Helse og velferd
	Utgifter	3 744 832	3 792 170	3 737 900	3 722 400	3 751 700
	Inntekter	- 676 458	- 677 738	- 677 988	- 677 988	- 677 988
	Netto	3 068 374	3 114 432	3 059 912	3 044 412	3 073 712
Helse og omsorg	Utgifter	1 745 736	1 714 961	1 711 461	1 711 961	1 717 761
	Inntekter	- 325 036	- 305 666	- 305 916	- 305 916	- 305 916
	Netto	1 420 700	1 409 295	1 405 545	1 406 045	1 411 845
Samfunnsmedisin	Utgifter	226 123	240 502	244 002	245 502	248 402
	Inntekter	- 50 786	- 51 436	- 51 436	- 51 436	- 51 436
	Netto	175 337	189 066	192 566	194 066	196 966
Velferd og sosial	Utgifter	1 590 831	1 620 464	1 632 894	1 615 394	1 635 994
	Inntekter	- 36 936	- 36 936	- 36 936	- 36 936	- 36 936
	Netto	1 553 895	1 583 528	1 595 958	1 578 458	1 599 058
Helse og velferd sentralt	Utgifter	182 142	216 243	149 543	149 543	149 543
	Inntekter	- 263 700	- 283 700	- 283 700	- 283 700	- 283 700
	Netto	- 81 558	- 67 457	- 134 157	- 134 157	- 134 157
By- og samfunnsplanlegging
	Utgifter	116 997	114 126	112 826	112 426	112 426
	Inntekter	- 42 272	- 42 272	- 42 272	- 42 272	- 42 272
	Netto	74 725	71 854	70 554	70 154	70 154
Bymiljø og utbygging
	Utgifter	1 693 111	1 712 167	1 734 067	1 753 934	1 786 373
	Inntekter	- 1 071 343	- 1 108 580	- 1 138 062	- 1 150 762	- 1 169 543
	Netto	621 768	603 587	596 005	603 172	616 830
Innbygger- og samfunnskontakt
	Utgifter	293 871	296 041	296 241	294 841	292 941
	Inntekter	- 4 116	- 4 116	- 4 116	- 4 116	- 4 116
	Netto	289 755	291 925	292 125	290 725	288 825
Innovasjon og støttetjenester
	Utgifter	336 901	341 696	343 696	341 676	341 676
	Inntekter	- 82 654	- 81 804	- 81 804	- 81 804	- 81 804
	Netto	254 247	259 892	261 892	259 872	259 872
Økonomi og organisasjon
	Utgifter	87 782	87 482	86 482	86 482	86 482
	Inntekter	- 2 165	- 2 165	- 2 165	- 2 165	- 2 165
	Netto	85 617	85 317	84 317	84 317	84 317
Sum netto driftsrammer tjenesteområdene		7 911 065	7 936 719	7 797 817	7 760 464	7 786 522

Totalt utgjør budsjettert brutto utgifter i 2021 kr 12,24 mrd. Fordelingen mellom tjenesteområdene vises i figuren under.

Brutto endringer i budsjettrammer

De totale foreslåtte bruttoendringene sammenlignet med det vedtatte 2020 budsjettet utgjør kr 63,7 mill. i 2021, og kr -20,8 mill. i 2024. De foreslåtte endringene i bruttorammer i forhold til 2020-budsjettet er vist i tabell 4.21. De foreslåtte endringene i bruttorammer i forhold til 2020-budsjettet er vist i tabellen under.

Endring i bruttoramme sammenlignet med 2020-budsjett	Opprinnelig vedtatt	Kommunedirektørens forslag til budsjett 2021-2024
	2020	2021	2022	2023	2024
Oppvekst og utdanning	4 148 923	- 6 442	- 78 742	- 103 942	- 118 942
Barn, unge og familie	529 393	- 25 426	- 30 026	- 32 226	- 32 226
Barnehage	1 501 507	- 20 700	- 45 700	- 60 700	- 75 700
Skole	2 067 938	50 550	11 850	3 850	3 850
Oppvekst og utdanning sentralt	50 085	- 10 866	- 14 866	- 14 866	- 14 866
Helse og velferd	3 744 832	47 338	- 6 932	- 22 432	6 868
Helse og omsorg	1 745 736	- 30 775	- 34 275	- 33 775	- 27 975
Velferd og sosial	1 590 831	29 633	42 063	24 563	45 163
Samfunnsmedisin	226 123	14 379	17 879	19 379	22 279
Helse og velferd sentralt	182 142	34 101	- 32 599	- 32 599	- 32 599
By- og samfunnsplanlegging	116 997	- 2 871	- 4 171	- 4 571	- 4 571
Bymiljø og utbygging, vann, avløp og renovasjon (VAR)	609 458	27 178	56 160	69 360	87 641
Bymiljø og utbygging, ekskl. VAR	1 083 653	- 8 122	- 15 204	- 8 537	5 621
Innbygger- og samfunnskontakt	293 871	2 170	2 370	970	- 930
Innovasjon og støttetjenester	336 901	4 795	6 795	4 775	4 775
Økonomi og organisasjon	87 782	- 300	- 1 300	- 1 300	- 1 300
Sum brutto endringer i driftsbudsjettet	10 422 417	63 746	- 41 024	- 65 677	- 20 838

Brutto driftsrammer for tjenesteområdene, ekskl. VAR-sektor, utgjør kr 9,85 mrd. i 2021. Figur 4.12 illustrerer den relative endringen på tjenesteområdene i prosent og kan gi et bilde av kommunedirektørens totale prioriteringer på tjenesteområdene.

De totale endringene utgjør 0,6 % av brutto ramme på tjenesteområdene i 2021, -0,4 % i 2022, -0,6 % i 2023 og -0,2 % i 2024. Inkludert i endringen av brutto ramme på tjenesteområdene inngår også koronatiltak i 2021, tilsvarende kr 80 mill.

Nærmere beskrivelse av kommunedirektørens forslag til endringer blir omtalt under hvert tjenesteområde videre i dette kapitlet.

Driftskonsekvenser av investeringer

Kommunedirektøren har i budsjettforslaget for planperioden innarbeidet driftskonsekvenser av investeringer på kr 24,2 mill. for 2021, kr 66,6 mill. for 2022, kr 90,1 mill. for 2023 og kr 138,4 mill. for 2024.

De største kostnadene i planperioden er knyttet opp mot bygging av nye bofellesskap, i all hovedsak for personer med utviklingshemming eller ROP-lidelser. Totalt er det lagt opp til 81 plasser i ulike bofellesskap i planperioden. Dette medfører også økte vedlikeholdskostnader. Ytterligere informasjon om driftskonsekvenser av investeringer blir omtalt nærmere under tjenesteområdet Helse og velferd eller i tekster til linjer tilknyttet driftsrammetabellen i avsnitt 4.11.10.

4.11.3 Oppvekst og utdanning

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for Oppvekst og utdanning endrer seg samlet fra kr 3,52 mrd. i 2020 til kr 3,51 mrd. i 2021, og utgjør kr 3,39 mrd. i 2024. Forslaget innebærer en reduksjon i netto ramme på kr 6,9 mill. i 2021, kr 83,6 mill. i 2022, kr 108,8 mill. i 2023 og kr 123,8 mill. i 2024.

Bruttorammen utgjør kr 4,14 mrd. i 2021, og utgjør kr 4,03 mrd. i 2024.

Kommunedirektørens forslag innebærer en relativt liten endring i netto budsjettramme i forhold til 2020, men en betydelig omprioritering mellom områdene innenfor Oppvekst og utdanning. Nye tiltak i forslag til budsjett 2021 er på totalt kr 60 mill., der kr 48,2 mill. går til styrkning av skolerammen. Samtidig foreslår kommunedirektøren omstillingstiltak på kr -82 mill. Videre er det lagt inn koronarelaterte budsjettøkning på kr 10 mill. i forslag til budsjett 2021.

Barnehage

Kommunedirektøren foreslår å redusere netto budsjettramme til barnehage med kr 30,3 mill. i 2021. Bakgrunnen for endringen skyldes blant annet en forventning om lavere barne- og fødselstall. Befolkningsframskrivinger viser en sterkere nedgang i barnetallene utover planperioden. Det er følgelig tilstrekkelig kapasitet i kommunen til å gi tilbud til alle barn med rett til barnehageplass.

I statsbudsjettet 2021 er det foreslått å øke prisen per heltidsplass i barnehage. Stavanger kommune øker prisen i tråd med disse føringene. Stavanger kommune fortsetter å ha gode moderasjonsordninger for barn i lavinntektsfamilier.

Kommunedirektøren foreslår å endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet i kommunen med virkning fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnehagene. Tiltaket vil gi administrative besparelser beregnet til kr 3,8 mill. i 2021, økende til kr 9,8 mill. i resten av planperioden.

Skole

Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen med kr 50 mill., hvorav en generell styrking av grunnskolerammen er på kr 40 mill. Stavanger kommune har fått foretatt en utredning av økonomisk ramme og tildelingsmodell i grunnskolen. Kommunen ønsket en vurdering av grunnskolenes samlede økonomiske ramme, bl.a. gjennom sammenlikninger med de andre storbyene, og en evaluering av modellen for fordeling av midler mellom skolene, inkl. endringer i modellen fra 2018. Hovedkonklusjonen i rapporten er at grunnskolerammen er noe lav sammenlignet med de andre storbyene. Samtidig viser rapporten til at det er rom for å utnytte ressursene bedre. Det tilrådes at elevsatsen på 1.-4. trinn justeres noe opp for å sikre at skolene har tilstrekkelige ressurser til å finansiere kravet til høyere lærertetthet på småtrinnet.

Det foreslås at forsøksordningen med gratis skolemat trappes gradvis ned i planperioden. Kommunedirektøren foreslår å opprettholde gratis SFO for elever på 1. trinn, søskenmoderasjon i SFO og mellom SFO og barnehage. I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått å utvide den nasjonale ordningen for inntektsmoderasjon i SFO til også å omfatte elever på 3. og 4. trinn. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten for en fulltids plass i SFO. På denne bakgrunn foreslår kommunedirektøren å avvikle Stavanger kommunes lokale ordning for deltid friplass og moderasjon for fulltidsplass i SFO for elever i familier med lav inntekt.

Det øremerkete tilskuddet til leirskoleopplæring er innlemmet i rammetilskuddet fra 2021. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet til ungdomsskolene, for å bidra til å finansiere et gratis leirskoleopphold for alle elevene.

Som følge av nedgang i antall bosatte flyktninger og krav til omstilling foreslår kommunedirektøren noen reduksjoner i aktivitetstilbudet ved Johannes læringssenter.

I tillegg foreslår kommunedirektøren å styrke oppvekst og utdanning med ytterligere kr 10 mill. i 2021 til å ivareta merkostnader knyttet til koronapandemien.

Barn, unge og familie

Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen til barnevern med til sammen kr 8,5 mill. Dette med bakgrunn i forventet redusert bruk av institusjonsplasseringer og ettervern. Det er tatt høyde for økt rett til ettervern fra 23 til 25 år og kommunedirektøren legger også til grunn den vedtatte nedtrappingen av tildelte midler tilknyttet økt bosetting av flyktninger i 2016 i dette budsjettforslaget.

Antallet mindreårige flyktninger som kommer til Stavanger fortsetter å gå ned, og flere av ungdommene som i dag bor i botilbudet for enslige mindreårige er på vei til å flytte ut. Kommunedirektøren foreslår å tilpasse driften i EMbo til bosettingsbehovet, og foreslår nedtrapping av bo- og tjenestetilbud til denne gruppen på til sammen kr 13,4 mill. i 2021 med en opptrapping til kr 17 mill. i resten av planperioden.

Kommunedirektøren foreslår å styrke Helsestasjon og skolehelsetjenesten for å kunne gi et bedre tilbud til barn og unges psykiske helse.

Kommunedirektøren foreslår en organisatorisk endring på ungdom og fritid og nedjustere bemanningen på bydelshusene som innebærer en innsparing på til sammen kr 2,8 mill. i planperioden.

4.11.4 Helse og velferd

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for Helse og velferd endrer seg fra kr 3,07 mrd. i 2020 til kr 3,11 mrd. i 2021, og utgjør kr 3,07 mrd. I 2024.

Bruttorammen blir kr 3,79 mrd. i 2021, og utgjør kr 3,75 i 2024.

Forslag til budsjett 2021 gir en netto økning i budsjettrammen til Helse og velferd på kr 46 mill. Kr 70 mill. av disse går til koronarelaterte tiltak. Dette knyttes til regjeringens TISK- strategi, som handler om å begrense og håndtere spredningen av Covid-19. Dette inkluderer fortsatt drift av prøvetakingstelt, koronatelefon og smittesporing. Ekstraordinære utgifter knyttet til koronapandemien fordeles til kr 26 mill. økte kostnader til økonomisk sosialhjelp, kr 4 mill. til kvalifiseringsstønad, mens de øvrige kr 40 mill. er rettet mot TISK-tiltak (testing, isolering, smittesporing og karantene). Nye tiltak og driftskonsekvenser av investeringer utgjør en økning i netto rammen til Helse og velferd på til sammen kr 85 mill.

Det stilles i tillegg krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet ved å utsette tiltak kombinert med effektiviseringskrav. Kommunedirektøren foreslår omstillingstiltak for utvalgte virksomhetsområder, tilsvarende kr 78 mill.

Helse og omsorg

I tråd med kommunens fokus på Leve HELE LIVET-satsingen der det legges til rette for at flere eldre kan bo hjemme lengre, foreslår kommunedirektøren å redusere dekningsgraden på sykehjem med 1 prosentpoeng. Dette medfører at budsjettrammen på sykehjem reduseres med kr 6,5 mill. i 2021, og kr 13 mill. utover i perioden.

Det ble i Handlings og økonomiplan 2020-2023 vedtatt gevinstrealisering til velferdsteknologi på kr 5 mill. årlig fra 2021. Nivået vurderes for høyt i forhold til pågående prosjekter innenfor velferdsteknologi, blant annet medisindispensere, logistikkprogram hjemmetjenesten mv. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere beløpet til kr 1 mill. fra 2021.

Hjemmebaserte tjenester har hatt en økning i vedtakstimer per bruker på kommunal brukerstyrt personlig assistent, og kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen med kr 5 mill.

Velferd og sosial

I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble budsjettet til sosialhjelp redusert, med forventning om en reduksjon i antall mottakere. Utgiftene har i 2020 vært 11 % høyere enn på samme tid i fjor, og det har vært en økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Kommunedirektøren viderefører vedtak fra 2. tertialrapport 2020 om å styrke budsjettet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad med til sammen kr 41 mill. Dette skal også finansiere merkostnaden knyttet til Covid-19.

Det forventes også en økning i sosialhjelpsutgiftene, knyttet til foreslått økt barnetrygd og tilsvarende økt sats for barnetillegg i de statlige veiledende retningslinjene for sosialhjelp. I Stavanger har kommunestyret vedtatt at barnetrygden skal holdes utenfor inntekstgrunnlaget ved beregning av sosialhjelp til langtidsmottakere med forsørgeransvar.

Det vil bli ferdigstilt og oppstart av flere bofellesskap i 2021, og det planlegges å bygge ytterligere utover i perioden. Driftskonsekvensene av disse investeringene beløper seg til kr 16,5 mill. i 2021, økende til kr 56,2 mill. i 2024. Ytterligere informasjon om de enkelte nyetableringene ligger inn under linjetekstforklaringen til både drifts- og investeringstabellen.

Helse og velferdskontorene har hatt en økning i antall brukere med brukerstyrt personlig assistent fra privat leverandør. Økningen er større på privat BPA enn kommunal BPA, da brukerne har fritt valg og flere velger da privat leverandør. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen med kr 15 mill.

Kommunedirektøren foreslår å øke inntektene knyttet til brukere med behov for ressurskrevende tjenester med kr 20 mill. utover opprinnelig budsjett 2020 som er på kr 242 mill. Tilskudd for 2019 var til sammenligning på totalt kr 240 mill. Økningen må sees i sammenheng med økte kostnader hos Helse og velferd, blant annet helse- og velferdskontorene.

Avlastning har de siste årene hatt en vekst i antall brukere med høyt bistandsnivå, blant annet i brukere som trenger palliativ behandling. Det foreslås å styrke virksomheten med kr 3 mill. fra 2021.

Samfunnsmedisin

På grunn av koronapandemien besluttet kommunedirektøren i 1. tertialrapport å utsette å starte oppbyggingen av et kommunalt legesenter lokalisert i Lervig sykehjem, til 2021. Budsjettrammen styrkes ytterligere med kr 1 mill. i 2021 for å finansiere oppstart.

I 2020 ble det innført et nytt knekkpunkt i basistilskuddet til privatpraktiserende leger slik at det gis en økning til leger med pasientlister på under 1 000. Kommunedirektøren foreslår å videreføre vedtak fra 2. tertialrapport og styrke budsjettrammen til legetjenester med kr 11 mill. i 2021.

4.11.5 Innbygger og samfunnskontakt

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for innbygger- og samfunnskontakt endrer seg fra kr 289,8 mill. i 2020 til kr 291,9mill. i 2021 og utgjør kr 288,8 mill. i 2024.

Bruttorammen utgjør kr 296,0 mill. i 2021 og reduseres til kr 292,9 mill. i 2024.

Av en netto økning i budsjettrammen på kr 2 mill., er kr 9 mill. knyttet opp mot nye tiltak. Kommunedirektøren foreslår at næringsutviklingsarbeidet tas inn i kommunen hvor det fortsatt må arbeides ut ifra en regional kontekst. Rammetilskuddet til frivilligsentralene endres fra rammetilskudd til øremerket tilskudd. Det foreslås og et økt driftstilskudd til nytt Norsk grafisk museum, samt ny grønn stilling innen næringsutvikling.

Kommunedirektøren foreslår også omstillingstiltak hos Innbygger- og samfunnskontakt på totalt kr 10 mill. Det foreslås en reduksjon i faste tilskudd til institusjoner, stillingsreduksjon hos Innbyggerservice og politisk sekretariat, samt en reduksjon i tilskuddet til Sølvberget.

Tekniske justeringer på kr 6 mill. skyldes oppgaver som er flyttet internt i kommunen fra andre tjenesteområder til Innbygger- og samfunnskontakt, f.eks. området inkludering og mangfold som er flyttet over fra beredskap til politisk sekretariat.

4.11.6 By- og samfunnsplanlegging

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for by- og samfunnsplanlegging samlet endrer seg fra kr 74,7 mill. i 2020 til kr 71,9 mill. i 2021 og utgjør kr 70,2 mill. i 2024.

Bruttorammen utgjør kr 114,1. i 2021 og reduseres til kr 112,4 mill.  i 2024.

Kommunedirektøren foreslår å innarbeide den kommunale egenandelen innenfor det kriminalitetsforebyggende feltet, samt planleggingsbidrag til dobbeltspor Jærbanen.

Kommunedirektøren foreslår flere omstillingstiltak hos By- og samfunnsplanlegging. Det foreslås innsparing i kurs og reiser, prosjektet digitalisering av byggesaksarkivet, samt en reduksjon i kommunikasjonstiltak innen kulturminnevern.

4.11.7 Bymiljø og utbygging

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for Bymiljø og utbygging endrer seg samlet fra kr 621,8 mill. i 2020 til kr 603,6 mill. i 2021 og utgjør kr 616,8 mill. i 2024.

Bruttorammen utgjør kr 1,712 mrd. i 2021 og øker til kr 1,786 mrd.  i 2024.

Forslag til budsjett 2021 gir en netto reduksjon i budsjettrammen til Bymiljø og utbygging på kr 18 mill. Kommunedirektøren foreslår omstillingstiltak hos Bymiljø og utbygging på totalt kr 13 mill. i 2021. Noen av de største innsparingene ligger under Park og vei samt Idrett. Det foreslås blant annet et kutt i budsjettet til rehabilitering av lekeplasser, skjøtsel av spesielle landskapsområder og tilskudd til giftfri vegetasjon hos Park og vei. Hos Idrett foreslås det reduksjon i driftsmidler til flere haller samt økte merinntekter i idrettshallene.

Netto reduksjon i nye tiltak kan forklares med at inntektsnivå knyttet til piggdekkavgiften er justert opp med kr 3 mill. i 2021. I tillegg vil tjenesteområdet få merinntekter på ny husleieavtale for Tou scene samt datasenteret Green Mountain. Datasenteret er lokalisert på Rennesøy, og er bygget inn i en 13.600 kvadratmeter stor fjellhall som kommunen eier.

4.11.8 Innovasjon og støttetjenester

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for Innovasjon og støttetjenester samlet endrer seg fra kr 254 mill. i 2020 til kr 259,9 mill. i 2021 og utgjør 259,9 mill.  i 2024

Bruttorammen utgjør 341,7 mill. i 2021 og utgjør tilsvarende ramme i 2024.

Koronapandemien har synliggjort at satsing på økt innovasjon og digitalisering er avgjørende både for å kunne levere gode tjenester i dag og for å kunne møte samfunnsutfordringene fremover. Digital teknologi forventes å være den teknologiformen som kan gi størst potensial for effektivisering i Stavanger kommune. Innføring av ny teknologi må skje gjennom planlagte og koordinerte prosesser slik at kommunens innbyggere fortsatt får gode og trygge tjenester. Kommunedirektøren foreslår å fortsatt satse på innovasjon og digitalisering inn i perioden 2021-2024.

Kommunedirektøren foreslår å styrke kapasiteten innenfor områder som forskning og utviklingsarbeid, innsynsbegjæringer, læreplasser til kandidater med annet morsmål. Det vil i perioden 2021-2024 påløpe en økning i lisenskostnader til blant andre Microsoft, og kommunedirektøren foreslår å legge inn ekstra driftsmidler for å ta høyde for dette.

Kommunedirektøren foreslår flere omstillingstiltak hos Innovasjon og støttetjenester i planperioden. Det foreslås blant annet stillingsreduksjon, reduksjon i kurs og reisevirksomhet, reduksjon av interne innovasjonsmidler, innsparing på rasjonalisering og optimalisering av Microsoft brukerlisenser, avvikling av økonomisk subsidiering av kantinedrift samt redusere kapasitet ved Stavanger byarkiv.

4.11.9 Økonomi og organisasjon

Kommunedirektørens forslag til nettorammer for Økonomi og organisasjon samlet endrer seg fra kr 85,6 mill. i 2020 til kr 85,3 i 2021 og utgjør kr 84,3 mill.  i 2024

Bruttorammen utgjør kr 87,5 mill. i 2021 og reduseres til kr 86,5 mill. I 2024.

Kommunedirektøren foreslår flere omstillingstiltak i Økonomi og organisasjon. Stavanger kommune har utgifter knyttet til omstillinger og personalsaker mv. på tvers av organisasjonen. Kommunedirektøren vil gjennomgå ordningene og øke oppfølgingen fra HR i denne type prosesser.

Kommunedirektøren foreslår å foreta en reduksjon i totale midler avsatt til rekrutteringsaktiviteter (messer, brosjyrer og kampanjeutstyr) på kr 0,3 mill. fra og med 2021. Flere av aktivitetene kan erstattes med mer digitale løsninger.

Samtidig foreslår kommunedirektøren å styrke personvernsfunksjonen og kapasiteten innenfor konsernøkonomi.

4.11.10 Endringer i drift, tabell og linjetekster

	Nr	Endringer i drift	2021	2022	2023	2024
		Felles inntekter og utgifter
		Frie inntekter
		Inntekts- og formuesskatt	-5 795 000	-5 818 000	-5 845 000	-5 873 000
		Inngående budsjett	-5 497 500	-5 497 500	-5 497 500	-5 497 500
	1	Inntekts- og formuesskatt, endret prognose	-297 500	-320 500	-347 500	-375 500
For 2021 har kommunedirektøren lagt til grunn de positive vekstdriverne som økt befolkningsvekst, lønnsvekst 2,2 %, samt lavere arbeidsledighet enn i 2020. Arbeidsledigheten antas imidlertid å være høyere enn i 2019, og høyere enn antatt nasjonal arbeidsledighet, samt i større grad angå yrkesgrupper med lavere lønnsnivå enn hva som ble erfaringen sist under olje- og gass-lavkonjunkturen. Regjeringens forslag til endrede skatteregler innen formuesbeskatning vil medføre lavere formuesskatt for Stavanger framover. Imidlertid kompenseres en stor andel ved vridning over mot inntektsskatt, jf. høyere kommunalt skattøre. Dette øker inntektsnivået for Stavanger. Effekten av økt skattøre blir sterkere per innbygger i kommuner med skatt per innbygger over landsgjennomsnittet, slik som Stavanger. Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er etter dette budsjettert med kr 5,795 mrd. for Stavanger kommune i 2021. Nivået tilsier en lokal skattevekst fra 2020 til 2021 på 6,7 % fra oppdatert prognose inneværende år. Fra opprinnelig budsjett 2020 utgjør dette en lokal skattevekst på kr 297,5 mill. økende utover perioden til kr 375,5 mill. i 2024 grunnet befolkningsvekst. Inntekts- og formuesskatt er nærmere omtalt i avsnitt 4.5.
		Rammetilskudd	-2 666 397	-2 657 997	-2 661 797	-2 660 597
		Inngående budsjett	-2 836 927	-2 836 927	-2 836 927	-2 836 927
	2	Skjønnsmidler, språkskjønn utgår	500	500	500	500
Nye Stavanger kommune vil ikke få dette tilskuddet og det er dermed tatt ut, jf. tilsvarende justering i 1. tertial 2020.
	3	Reformstøtte kommunesammenslåing	33 000	33 000	33 000	33 000
Nye Stavanger kommune fikk utbetalt reformstøtte som et engangstilskudd i forbindelse med kommunesammenslåingen 01.01.2020. Tilskuddet bortfaller således kommende planperiode.
	4	Rammetilskudd, endret anslag	96 550	102 450	95 850	94 050
Rammetilskudd består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning m.m. og er nærmere omtalt i kapittel 4.5. Foreslåtte endringer er utledet fra forslag til statsbudsjett 2021 og lokal befolkningsvekst. Rammetilskuddet reduseres med kr 96,5 mill. fra opprinnelig budsjett 2020 til foreslått nivå for 2021, hovedsakelig med bakgrunn i bortfall av oppgaver og finansieringsansvar. Nivået faller noe i 2022 grunnet bortfall av engangsbevilgningen til habiliterings- og avlastningstilbud til barn/unge med nedsatt funksjonsevne som et koronatiltak i 2021, lavere volum barn i barnehagealder, og at Stavanger kommune taper noe på omlegging fra særskilt fordeling til full rammefinansiering av lærernormen. Utover perioden stiger rammetilskuddet noe grunnet innbyggervekst.
	5	Inntektsutjevning, endret prognose	40 480	42 980	45 780	48 780
Inntektsutjevningen øker noe i 2021 og utover perioden sammenlignet med 2020, grunnet skattevekst og innbyggervekst. Se nærmere omtale i avsnitt 4.5.
		Frie inntekter Totalt	-8 461 397	-8 475 997	-8 506 797	-8 533 597
		Sentrale inntekter
		Eiendomsskatt	-297 000	-303 000	-310 000	-310 000
		Inngående budsjett	-214 000	-214 000	-214 000	-214 000
	6	Eiendomsskatt - tiltak opprettholde inntektsnivå	-70 000	-70 000	-70 000	-70 000
Lovendring med virkning fra 2020 reduserte takstgrunnlaget med 30 % for boliger og fritidsboliger. Dette utgjorde et midlertidig inntektstap på om lag kr 70 mill. i 2020, og ble finansiert ved bruk av disposisjonsfond for å skjerme tjenestene i driften fra kutt dette ene året. Fra 2021 gjelder nye takstgrunnlag og utjevner effekten av lovendringen. Tiltaket i gjeldende økonomiplan videreføres.
	7	Eiendomsskatt, prisjustert inntektsnivå, kommunal taksering	-13 000	-19 000	-26 000	-26 000
Inntektsnivået på eiendomsskatt i 2019 videreføres, justert for deflator. Beregnet effekt utgjør kr 13 mill. i 2021. Dette er mulig å oppnå gjennom pågående prosjekt med ny kommunal taksering. Kommunal taksering med harmoniserte grunnlag og forslag til skattesatser gjennomføres med effekt fra 2021. Det foreslås å videreføre 3 promille og bunnfradrag på kr 400 000 for bolig- og fritidseiendommer, samt å redusere generell skattesats til samme nivå, 3 promille.  Forslaget innebærer innføring av eiendomsskatt også i kommunedelen Rennesøy, med en lovmessig opptrapping med maksimalt 1 promille årlig til felles nivå på 3 promille (for bolig-/fritidseiendommer). Dette krever to år med overgangsperiode inntil alle kommunedelene har helt like satser. Sammen med volumvekst utgjør dette grunnlag for de årlige økningene fram til et inntektsnivå på kr 310 mill. er oppnådd. Nærmere omtale finnes i kapittel 4.6.1
		Frikraft	-9 000	-11 000	-12 000	-14 000
		Inngående budsjett	-14 000	-14 000	-14 000	-14 000
	8	Lyse AS, disponering av frikraft	5 000	3 000	2 000	0
Kommunene Stavanger, Sandnes, Time og Klepp har inngått avtale med Lyse AS om uttak av frikraft. Frikraften disponeres i 1. og 4. kvartal, og vil således gi kommunen lavere energikostnader i vinterhalvåret. Refusjon knyttet til disponering av frikraft i 2021 er beregnet til kr 9 mill.
		Integreringstilskudd	-178 621	-149 621	-140 621	-139 621
		Inngående budsjett	-217 621	-217 621	-217 621	-217 621
	9	Integreringstilskudd, tilskudd til flyktninger og enslige mindreårige	39 000	68 000	77 000	78 000
Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger i nye Stavanger, inkludert enslige mindreårige, i 2021, 2022, 2023 og 2024. Gjeldende satser for integreringstilskudd og tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger er lagt til grunn. Beregningene viser et samlet tilskudd i størrelsesorden kr 218 mill. i 2020, med en gradvis reduksjon til kr 140 mill. i 2024. Kommunedirektøren foreslår derfor en mindreinntekt på kr 39 mill. i 2021, kr 69 mill. i 2022, kr 77 mill. i 2023 og kr 78 mill. i 2024.
		Komp.ordn. Husbanken	-15 800	-16 500	-17 900	-18 200
		Inngående budsjett	-24 800	-24 800	-24 800	-24 800
	10	Kompensasjonsordninger fra Husbanken	9 000	8 300	6 900	6 600
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader ved rehabilitering av skole- og kirkebygg. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 4.14. Kompensasjonsinntekter i 2021 er beregnet til kr 15,8 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under kapittel 4.10.
		Tildeling fra statlig havbruksfond	-14 000	-14 000	-14 000	-14 000
		Inngående budsjett	-15 000	-15 000	-15 000	-15 000
	11	Havbruksmidler, overføring iht. grensejusteringsavtale	1 000	1 000	1 000	1 000
Statlig tildeling av havbruksmidler, justert metodikk og anslag er nærmere omtalt i kapittel 4.6.2. I forbindelse med kommunesammenslåingen ble kommunegrensen mot Hjelmeland kommune justert og hele Ombo ble tilført Stavanger kommune. På bakgrunn av dette har Stavanger kommune inngått en grensejusteringsavtale med Hjelmeland kommune om å utbetale andeler tilknyttet anlegg som tidligere lå på kommunegrensen mellom Finnøy og Hjelmeland kommuner.  Grunnet usikkerhet rundt framtidige statlige tildelinger og tilsvarende tildelinger til Hjelmeland kommune, er det grovt anslått en årlig overføring på kr 1 mill. fram til og med 2024.
		Sentrale inntekter Totalt	-514 421	-494 121	-494 521	-495 821
		Bruk og avsetning til frie fond
		Bruk og avsetning til frie fond	-79 100	5 501	12 201	12 201
		Inngående budsjett	-143 437	-143 437	-143 437	-143 437
	12	Bruk av disposisjonsfond, finansiering lovendring eiendomsskatt, utgår 2021	70 000	70 000	70 000	70 000
Lovendring om 30 % reduksjonsfaktor kombinert med nytt lovforslag om kommuner som slår seg sammen, medførte et netto inntektstap i 2020 på kr 70 mill. som ble finansiere med midler på disposisjonsfond. Tiltaket utgår 2021.
	13	Bruk av disposisjonsfond, teknisk regelendring fra investering til drift og overføring til investering	31 670	31 670	31 670	31 670
I henhold til ny kommunelov som gjelder fra kommunestyrets konstituering 21. oktober 2019, må bruk av disposisjonsfond inntektsføres i drift og deretter overføres til investeringsbudsjettet dersom det skal finansiere investeringstiltak. Tidligere vedtatt bruk av disposisjonsfond i investeringsbudsjettet må dermed innarbeides via driftsbudsjettet som bruk av disposisjonsfond og videre som økt overføring fra drift til investering. Dette gjaldt kr 11,67 mill. i bruk av disposisjonsfond i investeringsbudsjettet 2020 i Finnøy. I tillegg gjaldt det tiltak på kr 20,0 mill. til investering i innbyggertorg i 2020. Finansieringstiltakene utgår i 2021.
	14	Bruk av disposisjonsfond, flyktning, utgår 2021	20 650	20 650	20 650	20 650
Budsjettert finansiering i 2020 utgår i 2021. Gjelder tidligere avsatt integreringstilskudd i Finnøy, kr 2,65 mill. og kr 18 mill. av tidligere avsatte midler i gamle Stavanger kommune.
	15	Bruk av disposisjonsfond, kompetansetiltak nye Stavanger, arrangement for ansatte, utgår 2021	860	860	860	860
Tiltaket ble gjennomført januar 2020 og tilhørende finansiering utgår i 2021. Gjelder felles arrangement og kompetansebygging for alle ansatte i tidligere Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner med kr 0,86 mill.
	16	Bruk av disposisjonsfond, FoU-midler til ROP	-1 000	4 000	4 000	4 000
Stavanger kommune har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet på brukere ned ROP-lidelser, og da spesielt brukere som motsetter seg hjelp. I forbindelse med årsoppgjøret for 2017 ble det avsatt kr 10 mill. på fond til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til mennesker med ROP-lidelser. I 2019 er det igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt som har til formål å utvikle nye måter å gi tjenester til disse brukerne på. Prosjektet strekker seg over flere år. I 2019 er det brukt kr 1 mill. og i 2020 er det budsjettert med bruk av ytterligere kr 4 mill. av fondsmidlene. Resterende fondsmidler kr 5 mill. foreslås benyttet i 2021
	17	Bruk av disposisjonsfond, digitaliseringsfond, til analysekapasitet, utgår 2021	6 400	6 400	6 400	6 400
Digitaliseringsfondet finansierte kr 6,4 mill. til styrket analysekapasitet innen digitalisering i 2020. Tiltaket er vedtatt utgått i 2021
	18	Bruk av disposisjonsfond, digitalisering, trådløst nett sykehjem og bofellesskap	2 300	-	5 000	5 000
Digitaliseringsfondet er opprinnelig vedtatt brukt med kr 5 mill. i hvert av årene i 2020,2021 og 2022 til trådløst nett sykehjem og bofellesskap i investeringsbudsjettet. Bruk av disposisjonsfond til investeringsformål må iht. nye regler inntektsføres i drift og deretter overføres til investeringsregnskapet. Ved behandling av 2. tertial 2020 ble kr 2,3 mill. forskuttert fra 2021. Følgelig må budsjett 2021 justeres tilsvarende ned. Se også tiltak 28.
	19	Bruk av disposisjonsfond, digitalisering, DigiBarnevern	-300	600	2 300	2 300
Digitaliseringsfondet er vedtatt brukt med kr 6,6 mill. til Digi Barnevern over en treårsperiode med kr 2,3 mill. i 2020, kr 2,6 mill. i 2021 og kr 1,7 mill. i 2022. Bruk av disposisjonsfond til investeringsformål må iht. nye regler inntektsføres i drift og deretter overføres til investeringsregnskapet.
	20	Bruk av disposisjonsfond, koronakostnader 2021	-80 000	0	0	0
Med bakgrunn i at koronasituasjonen vil vedvare over i 2021, er det realistisk å budsjettere inn koronakostnader i 2021. Merkostnader på om lag kr 80 mill. er innlagt i budsjettforslaget, og foreslått finansiert midlertidig av disposisjonsfond. Statlig finansiering er signalisert, men dette er usikkert.
	21	Avsetning til disposisjonsfond, Nye Stavanger, utgår 2021	-24 470	-24 470	-24 470	-24 470
Reformstøtten er overført bundet driftsfond med bakgrunn i 2. tertial 2020. Tiltaket utgår i 2021. (Gjelder restbeløpet på kr 24,47 mill.)
	22	Bruk av disposisjonsfond, klima og miljø, vedtak HØP2020	100	1 100	1 100	1 100
Kommunestyret vedtok ved behandlingen av HØP 2020-2023 at det skal brukes henholdsvis kr 3,4 mill. i 2020, kr 3,3 mill. i 2021, kr 2,3 mill. i 2022 og utover. Endringen fra 2020 er følgelig kr 0,1 mill., endringen til 2022 og utover blir 1,1 mill. I tillegg kommer tidligere vedtak om bruk av kr 10 mill. årlig fra fondet, samt en årlig avsetning med kr 5 mill. til klima og miljøfond, netto bruk kr 5 mill. årlig framover. Se også tiltak 23 for nye forslag til årlige avsetninger.
	23	Avsetning til disposisjonsfond, klima- og miljøfond, justerte inntekter piggdekk og pant vedovn	6 500	6 500	6 500	6 500
I forbindelse med tertialrapporteringen per 31.08.2020 er inntektsnivået for piggdekk oppjustert og kostnadene i forbindelse med pant for gamle vedovner nedjustert. Det er noe usikkert hvordan piggdekknivået vil bli kommende sesong grunnet koronasituasjonen, hvor noen innbyggere vil bruke mer bil enn tidligere, samt andre vil sitte mer på hjemmekontor. Anslått årlig effekt kr 6,5 mill. avsettes til disposisjonsfond, klima og miljøfondet.
	24	Avsetning til disposisjonsfond, statlig tildelte havbruksmidler	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
Tildeling fra statlig havbruksfond vil kunne svinge betydelig mellom årene. I henhold til gjeldende handlings- og økonomiplan settes størstedelen av årets inntekt av til disposisjonsfond for å redusere usikkerheten og avhengigheten i drift. Avsetningen motsvarer årlig inntektsført tildeling fra statlig havbruksfond, med fradrag av kr 1 mill. som finansierer driftstiltak og kr 1 mill. som gjelder grovt årlig anslag for overføring til Hjelmeland kommune, jf. grenseavtalen, i årene 2020-2024. Det foreslås følgelig en årlig avsetning på kr 13 mill.
	25	Bruk av disposisjonsfond, generell finansiering, utgår 2021	33 627	33 628	33 628	33 628
Budsjett 2020 inneholder flere finansieringstiltak fra generelt disposisjonsfond, som utgår i 2021 i henhold til handlings- og økonomiplan 2020-2023.
		Bruk og avsetning til frie fond Totalt	-79 100	5 501	12 201	12 201
		Overføring til investeringsbudsjettet
		Overføring til investeringsbudsjettet	224 672	302 595	328 916	326 719
		Inngående budsjett	259 334	259 334	259 334	259 334
	26	Overføring fra drift til investering	-3 692	74 931	106 252	104 055
Tiltaket viser hvilke beløp som overføringen fra drift til investering er justert med per år i planperioden for å skape balanse i alle budsjetter.
	27	Bruk av disposisjonsfond, teknisk regelendring fra investering til drift og overføring til investering, utgår 2021	-31 670	-31 670	-31 670	-31 670
Bruk av disposisjonsfond i 2020 som overføres til investeringer samme år utgår i 2021. Dette gjelder opprinnelig kr 11,67 mill. i bruk av disposisjonsfond i investeringsbudsjettet 2020 i tidligere Finnøy kommune og kr 20,0 mill. til investering i innbyggertorg i 2020.
	28	Overføring fra drift til investering, bruk av digitaliseringsfond til trådløst nett sykehjem og bofellesskap	-2 300	-	-5 000	-5 000
Digitaliseringsfondet er opprinnelig vedtatt brukt med kr 5 mill. i hvert av årene i 2020,2021 og 2022 til trådløst nett sykehjem og bofellesskap i investeringsbudsjettet. Bruk av disposisjonsfond til investeringsformål må iht. nye regler inntektsføres i drift og deretter overføres til investeringsregnskapet. Ved behandling av 2. tertial 2020 ble kr 2,3 mill. forskuttert fra 2021. Følgelig må budsjett 2021 justeres tilsvarende ned. Se også tiltak 18.
	29	Overføring fra drift til investering, vekstfond kjøp aksjer	3 000	-	-	-
Formannskapet vedtok i sak 131/20 (august 2020) å benytte midler på vekstfondet til å kjøpe aksjer i Bioenergy Finnøy AS med kr 3 mill. Aksjekjøp er en investering og må vedtas av kommunestyret. Transaksjonen antas å først bli gjeldende i 2021. Bruk av disposisjonsfond til investeringsformål må i henhold til nye regler inntektsføres i drift og deretter overføres til investeringsregnskapet. Budsjettet foreslås justert tilsvarende.
		Overføring til investeringsbudsjettet Totalt	224 672	302 595	328 916	326 719
		Finans
		Finans	58 260	78 515	93 677	90 716
		Inngående budsjett	14 117	14 117	14 117	14 117
	30	Lyse AS, utbytte	-13 550	-23 000	-27 200	-32 400
Utbyttet fra Lyse AS forventes å være på kr 287,95 mill. i 2021. Det vises til kapittel 4.6 for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.
	31	Stavanger Parkeringsselskap KF, overføring til kommunekassen	7 000	8 500	10 500	12 500
Stavanger Parkeringsselskap KF har budsjettert med et årsresultat på kr 25,7 mill. i 2021, som reduseres til kr 20,2 mill. i 2024. Det vises til kapittel 13 for en omtale av styrets forslag til økonomiplan for perioden 2021-2024, med kommunedirektørens merknader. På bakgrunn av forventet resultatutvikling og foretakets egenkapitalsituasjon, er det lagt til grunn et årlig eieruttak på kr 25,5 mill. i 2021, med en nedtrapping til kr 20 mill. i utgangen av planperioden.
	32	Stavanger boligbygg KF, overføringer mellom kommunekassen og foretaket	15 750	20 450	25 550	30 550
I forbindelse med utarbeidelsen av forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det foretatt en samlet gjennomgang av budsjettforutsetningene for Stavanger boligbygg KF. Det ble på denne bakgrunn innarbeidet en overføring fra kommunekassen som kompensasjon for såkalt negativ leie, skadeverk/tapsført leie, leie av personalbaser, samt nye stillinger knyttet til forvaltning av rehabiliteringsboliger. I foretakets forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det foreslått å videreføre overføringene fra kommunekassen, med unntak av forslag om å øke bevilgingen til skadeverk/tapsført leie fra kr 2 mill. til kr 6 mill. Dette basert på regnskapstall og prognoser for 2020. I kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det tilsvarende lagt til grunn en videreføring av overføringene, med unntak av en årlig økning på kr 4 mill. til skadeverk og kostnader knyttet til istandsetting ved inn- og utflytting. Dette innebærer en overføring til foretaket på kr 14,6 mill. i 2021, som avregnes mot tidligere vedtatt overføring til kommunekassen på kr 6,7 mill. Basert på oppdatert renteprognose er det lagt til grunn kr 36,5 mill. i renter og avdrag fra langsiktige mellomværende (lån på kr 700 mill.). Dette gir en samlet netto overføring fra foretaket på kr 28,6 mill. i 2021. Det vises til kapittel 13 for en nærmere omtale av overføringene og konsekvensene av en eventuell tilbakeføring av foretaket til kommunekassen.
	33	Stavanger utvikling KF, overføring til kommunekassen	1 100	1 050	950	900
I forbindelse med etableringen av Stavanger utvikling KF i 2016 ble det opprettet et langsiktig mellomværende mellom foretaket og kommunekassen (lån på kr 75 mill.), som reflekterte anleggsmidlene som ble overdratt til foretaket ved etableringen. Basert på oppdatert renteprognose er det lagt til grunn kr 4,3 mill. i renter og avdrag fra det langsiktige mellomværende i 2021. Det vises til kapittel 13 for en nærmere omtale.
	34	Lyse AS, renteinntekter - ansvarlig lån	15 800	15 300	13 500	13 500
Renteinntekter fra ansvarlig lån til Lyse AS er beregnet til kr 18,9 mill. i 2021. Det vises til kapittel 4. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.
	35	Renteinntekter, konserninterne lån	10 250	5 200	-3 450	-10 250
Kommunekassen mottar renter fra utlån til kommunale foretak. Det vises til tabell 4.15. for en oversikt over låneopptaket til det enkelte foretak i perioden 2021-2024. Renteinntekter fra foretakene i 2021 er beregnet til kr 4,85 mill. Renteinntektene reflekterer tilhørende innlånskostnader for kommunekassen.
	36	Renteinntekter bank og finansforvaltning	17 950	16 200	12 100	11 900
	37	Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån	-31 062	-25 534	1 728	20 455
	38	Avdragsutgifter (investeringslån)	-5 035	26 985	30 624	17 616
Det er budsjettert med netto kapitalutgifter på kr 549,6 mill. i 2021. Netto kapitalutgifter omfatter avdrag på kr 388,1 mill. og rentekostnader knyttet til investeringslån, rentebytteavtaler (renteswap) og startlån på kr 196,4 mill., fratrukket renteinntekter på bankinnskudd og finansforvaltning på kr 34,9 mill. Det er videre budsjettert med netto kapitalutgifter på kr 585,4 mill. i 2022, kr 612,2 mill. i 2023 og kr 617,7 mill. i 2024. Avdragstiden er 30 år. Det vises til kapittel 4.4 for en redegjørelse for renteforutsetningene.
	39	Finanskostnader VAR	12 190	7 897	4 258	1 128
I 2021 foreslår kommunedirektøren følgende endringer i avskrivninger og renter på VAR-området. Kr 12,2 mill. i 2021, kr 7,9 mill. i 2022, kr 4,3 mill. i 2023 og 1,1 mill. i 2024
	40	ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, utbytte	3 000	700	500	300
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. På bakgrunn av resultatutviklingen og egenkapitalsituasjonen for selskapet, foreslås det en utbytteforventning på kr 0 i 2021, med videre økning til kr 2,7 mill. i 2024. Det vises til kapittel 4.6 for en nærmere omtale av utbytteforventningen.
	41	Renovasjonen IKS, utbytte	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS. På bakgrunn av resultatutviklingen og egenkapitalsituasjonen, foreslås det en årlig utbytteforventning på kr 2 mill. Det vises til kapittel 4.6 for en nærmere omtale av utbytteforventningen.
	42	Stavangerregionen Havn IKS, utbytte	11 750	11 650	11 500	11 400
Stavanger kommune har en eierandel på 81,88 % i Stavangerregionen Havn IKS. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det lagt opp til et årlig utbytte fra selskapet på kr 12,2 mill. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn at det i stede etableres et ansvarlig lån på kr 60 mill., med en avdragstid på fire år. Det er på denne bakgrunn budsjettert med renteinntekter på kr 0,45 mill. og avdragsinntekter på kr 12,3 mill. i 2021. Rente- og avdragsinntektene fra ansvarlige lån førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Etableringen av et ansvarlig lån må ses i sammenheng med rammene i IKS-loven og pågående arbeid med å revidere selskapsavtalen og avklare selskapets skatteposisjon. Det vises til kapittel 4. for en nærmere omtale av utbytteforventningen.
	43	Forus Næringspark AS, utbytte	-	-	-	-
Stavanger kommune har en eierandel på 49 % i Forus Næringspark AS. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn at Stavanger kommune skal motta et årlig utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. Det pågår en prosess overfor de øvrige aksjonærene for å avklare grunnlaget for å åpne opp for utdeling av utbytte i vedtektene og aksjonæravtalen. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er nivået på årlig utbytte videreført. Utbytte må imidlertid vurderes på nytt når grunnlaget for utdeling av utbytte er avklart med de øvrige aksjonærene. Det vises til kapittel 4.6 for en nærmere omtale av utbytteforventningen.
		Finans Totalt	58 260	78 515	93 677	90 716
		Demokrati
		Folkevalgte	46 127	46 455	46 605	46 605
		Inngående budsjett	47 417	47 417	47 417	47 417
	44	Folkevalgte, nettbrett	-800	-800	-800	-800
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble budsjettet styrket med kr 0,8 mill. til innkjøp av nettbrett til nye folkevalgte til å lese sakspapirer. Nettbrett er kjøpt inn i 2020, og tiltaket videreføres derfor ikke i 2021.
	45	Kommunestyret og kommunalutvalg, studietur	-600	-600	-600	-600
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble budsjettet styrket med kr 0,6 mill. til studieturer i 2020 for fem utvalg og kommunalutvalget. Tiltaket videreføres ikke i 2021.
	46	Folkevalgtopplæring	-500	-500	-500	-500
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble budsjettet styrket med kr 0,5 mill. til opplæring av nye folkevalgte. Folkevalgtopplæringen ble gjennomført i 2020 og midlene trekkes derfor ut av budsjettet i 2021.
	47	Houston-Galveston festivalen	150	-	150	150
Grunnet en krevende økonomisk situasjon ønsker kommunen å avvikle dette samarbeidet til fordel for bredere satsinger rettet mot barn og unge. Kommunedirektøren trekker derfor ut tilskuddet på kr 0,150 mill. i 2022.
	48	Besparelser ved arbeidsutvalgene	-	478	478	478
Besparelsene ved nedleggelse av arbeidsutvalgene ble innarbeidet i handlings- og økonomiplanen 2020-2023, med intensjon om evaluering etter to år. Besparelsene videreføres i 2021 og kommunedirektøren foreslår å styrke det med kr 0,478 mill. fra og med 2022.
	49	Økning i godtgjørelse til folkevalgte	2 300	2 300	2 300	2 300
Kommunalutvalget i Stavanger vedtok i sitt møte 17.09.2019 følgende i sak om godtgjøring for gamle og nye medlemmer i overgangsperioden til nye Stavanger:  1.Dagens politikere og partiene beholder sin støtte og sine utbetalinger ut 2019  2.Nye politikere får utbetalt møtegodtgjøring per møte i henhold til nytt reglement fra konstitueringen 21.10.2019  Basert på dette har godtgjørelse og satser økt. Det er flere møter på dagtid og nytt utvalg er opprettet. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke budsjettet med kr 2,3 mill. fra og med 2021.
	50	Omstillingskrav folkevalgte	-1 840	-1 840	-1 840	-1 840
Stavanger kommune står en i krevende økonomisk situasjon der kommunens virksomheter må omstille for betydelige beløp. Kommunedirektøren foreslår at folkevalgte omstiller tilsvarende kommunens stab og støttefunksjoner, som gir et omstillingskrav på kr 1,84 mill. fra og med 2021.
		Formannskapets reservekonto	3 700	3 700	3 700	3 700
		Inngående budsjett	5 200	5 200	5 200	5 200
	51	Støtte til Hammar Serien	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å ikke videreføre avtale om støtte til sykkelrittet fra og med 2021.
		Valg	7 160	0	7 160	0
	52	Valg	7 160	0	7 160	0
Kommunedirektøren foreslår å budsjettere med kr 7,160 mill. til gjennomføring av stortingsvalg i 2021 og kommune og fylkestingsvalg i 2023.
		Demokrati Totalt	56 987	50 155	57 465	50 305
		Kontroll og revisjon
		Revisjon	8 300	8 300	8 300	8 300
		Inngående budsjett	8 300	8 300	8 300	8 300
		Revisjon	0	0	0	0
Forskrift om kontrollutvalg § 2 pålegger kontrollutvalget å utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen, basert på en forsvarlig utredning av kontrollutvalgssekretariatet. Budsjettet for kontroll og revisjon inneholder følgende hovedposter: - Kontrollutvalget og dets driftsutgifter - Sekretariatsfunksjonen (ivaretatt av Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS) - Revisjonsarbeid (levert av Rogaland Revisjon IKS) Kontrollutvalget i Stavanger har i sak 48/20 vedtatt et samlet budsjett til kontroll og tilsyn for 2021 på kr 8,199 mill. Kontrollutvalgets drift i 2020 utgjør kr 515 000 av dette, men i saken ble driftsbudsjettet vedtatt redusert med kr 105 000 for 2021. Første driftsår for nyvalgt kontrollutvalg, jf. 2020, krever mer kurs og opplæring enn øvrige år. Nytt driftsnivå for 2021 ligger om lag i størrelsesorden med driftsnivået til kontrollutvalget i «gamle» Stavanger kommune. Økonomiske sammenslåingsgevinster er i liten grad synliggjort i overføringer og kjøp av tjenester framover i planperioden, utover at prisnivået holdes uendret for revisjonsarbeidet. For øvrige år i planperioden framgår det av underliggende saksdokumenter at budsjettene er økt med 2 % årlig uten en nærmere begrunnelse. Gjeldende budsjettramme på kr 8,3 mill. er foreløpig videreført for alle år i kommunedirektørens forslag handlings- og økonomiplan til kommunestyrets endelige prioriteringsdebatt.
		Kontroll og revisjon Totalt	8 300	8 300	8 300	8 300
		Tilskudd kirker og livssynssamfunn
		Kirkelig fellesråd	94 688	94 688	94 688	94 688
		Inngående budsjett	98 188	98 188	98 188	98 188
	53	Muslimsk Fellesråd Rogaland	-100	-100	-100	-100
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 vedtok samarbeidspartiene å støtte Muslimsk Fellesråd Rogaland, som paraplyorganisasjon for 8000 medlemmer med søkt beløp på like linje med STL Stavanger og Kirkelig Dialogsenter i 2021. Styrkingen videreføres ikke i 2021.
	54	Kirkelig fellesråd, omstillingstiltak	-3 400	-3 400	-3 400	-3 400
Stavanger kommune står i en krevende økonomisk situasjon der kommunens virksomheter må omstille for betydelige beløp. Kommunedirektøren foreslår i tråd med likebehandlingsprinsippet, at Kirkelig fellesråd skal omstille på samme nivå som kommunens virksomheter og reduserer tilskuddet med kr 3,4 mill. fra og med 2021. I henhold til likebehandlingsprinsippet vil Kirkelig fellesråd også bli kompensert for helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2020
		Tilskudd andre livssynssamfunn	0	0	0	0
		Inngående budsjett	14 320	14 320	14 320	14 320
	55	Tilskudd livs- og trossamfunn	-14 320	-14 320	-14 320	-14 320
Den nye trossamfunnsloven trer i kraft 1. januar 2021. Loven vil forenkle støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Staten tar da over de kommunale utbetalingene til samfunnene, og rammetilskuddet til kommunene vil bli redusert som følge av dette. Kommunedirektøren foreslår derfor å trekke ut kr 14,320 mill. fra og med 2021 som følge av endringen.
		Tilskudd kirker og livssynssamfunn Totalt	94 688	94 688	94 688	94 688
		Lønn og pensjon sentralt
		Lønnsreserve	194 555	174 555	174 555	174 555
		Inngående budsjett	144 089	144 089	144 089	144 089
	56	Lønnsoppgjør 2020, helårseffekt	46 400	46 400	46 400	46 400
Helårseffekten av lønnsoppgjør 2020 er beregnet til å komme på kr 46,4 mill. Kommunedirektøren vil innarbeide helårseffekt av lønnsoppgjøret 2020 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.
	57	Lønnsoppgjøret 2021	4 066	-15 934	-15 934	-15 934
Det er signalisert 2,2 % lønnsvekst. Kommunedirektøren har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2021 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd hovedtariffavtalen (HTA).
		Sentral pensjon	171 998	153 098	156 108	156 098
		Inngående budsjett	132 898	132 898	132 898	132 898
	58	Pensjon sentralt, nettoeffekt økt premieavvik	39 100	20 200	23 210	23 200
Foreløpige anslag på pensjonspremier 2021, premieavvik i 2021 og tilbakeføringer av tidligere års premieavvik tilsier behov for å øke pensjon sentralt. Nettoeffekt i 2021 videreføres ut planperioden med litt lavere kostnadstrykk. Se nærmere omtale i kapittel 4.7.
		Lønn og pensjon sentralt Totalt	366 553	327 653	330 663	330 653
		Regionale prosjekter
		Rogaland brann og redning IKS	-7 590	-7 590	-7 590	-7 590
		Inngående budsjett	-8 590	-8 590	-8 590	-8 590
	59	Økt feiegebyr	1 000	1 000	1 000	1 000
Feiing og tilsyn tilbys alle eiendommer med bygning(er) med pipe og ildsted og er en lovpålagt og avgiftsbelagt tjeneste som skal dekkes etter selvkostprinsippet. Tjenestens primære funksjon er å forebygge boligbrann. Det feies etter behov, og tjenesten innebærer besøk av feier for kontroll og eventuell feiing av pipe minimum hvert 4. år. Tilsynet omfatter blant annet kontroll av ildsted og pipe, rådgiving om brannsikkerhet og rømningsveier, samt bruk og vedlikehold av røykvarslere og slukningsmidler. Tilsynet utføres av en feier og tilbys utført hvert 4. år. Kommunedirektøren foreslår å øke feieavgiften til kr 330 per pipeløp, som fører til en merinntekt på kr 1 mill. fra og med 2021.
		Tilskudd regionale prosjekter	198 369	206 624	222 174	237 544
		Inngående budsjett	214 369	214 369	214 369	214 369
	60	Rogaland brann og redning IKS	0	7 755	22 105	37 175
Styret i Rogaland brann og redning IKS foreslår en økning i tilskuddet på kr 16,93 mill. (5,81 %), fra 2020 til 2021. Samlet tilskuddsnivå vil med dette utgjøre kr 309,85 mill. for 2021. Av styrets foreslåtte økning gjelder kr 0,20 mill. Miljørettet Helsevern, mens kr 0,47 mill. gjelder virkninger av tobakkskontroll som utføres av skjenkekontrollen. Driftes av 110-sentralen omfatter nå også Haugalandet og søndre del av Vestland. Store deler av virksomheten er statlig styrt, men utgiftsdekning er lagt til kommunene. Det foreslås en økning på kr 2,40 mill. til nytt oppdragshåndteringsverktøy, nødnett og tilhørende lisenser. Samlet utgjør driften av 110-sentralen kr 21,28 mill. (6,9 %) av det totale budsjettforslaget for 2021. Feievesenet og boligtilsyn foreslås økt med kr 4,2 mill. og utgjør totalt kr 29,6 mill. Økningen gjelder merutgifter som følge av ny risikomodell, herunder nytt regelverk for feiing av hytter. Det pågår arbeid med omstilling og effektivisering innenfor tjenesteområdet. Fordelt husleie til eierkommunene økes med kr 2,68 mill., hvorav kr 2,4 mill. er leien i SASIRO. Øvrig økning drift brann på kr 7 mill. gjelder lønnsoppgjør, reduserte inntekter beredskap og økte utgifter til programvare og lisenser innenfor beredskap. Anskaffelse av nye mannskapsbiler, tankbil Jæren og utrykningsbiler for deltidsmannskap, samt høydemateriell i 2023 står for kr 33,6 mill. av det totale investeringsbudsjettet på 63,8 mill. i planperioden. Avskrivningene øker netto med kr 1,2 mill. og utgiftsføres i resultatregnskapet. Anskaffelse av ny brannbåt er tatt ut og definert som et eget prosjekt. Det prioriteres å skaffe eksterne tilskudd/bidrag. Fra 2022 er det innarbeidet virkningene av to nye stasjoner i Stavanger, med foreløpig estimat på kr 10,7 mill.   Kommunedirektørene har samarbeidet om å finne løsninger på mulig tilskuddsnivå i planperioden. Det er vanskelig for eierkommunene å imøtekomme styrets forslag til økning i tilskuddsnivået, som følge av den krevende økonomiske situasjonen som flere av kommunene står overfor. Kommunene må foreta omfattende reduksjoner innenfor alle deler av virksomheten for å oppnå budsjettbalanse. I denne situasjonen er det ikke funnet økonomisk forsvarlig å unnta tilskuddet til Rogaland brann- og redning IKS. Kommunedirektørene tilrår en videreføring av tilskuddsnivået i 2020 på kr 292,86 mill. i 2021. Stavanger kommune delfinansierer også drift og vedlikehold av luftmålestasjoner med kr 0,95 mill. i 2021. Det foreslås også videreføring av tilskudd til sivilforsvaret på kr 0,8 mill. Eierkommunene innarbeider tilskuddet i 2021 i samsvar med justert eierbrøk. Det tilligger styret å fastsette detaljert budsjett for 2021, og oversende dette til eierkommunene som endelig faktureringsgrunnlag innen årsskiftet. I samarbeid med selskapets administrasjon og styre vil kommunedirektørene i løpet av våren 2021 foreta en gjennomgang av tilskuddsmodellen og se nærmere på mulighetene for effektivisering, statlige oppgaver som kommunene er pålagt å finansiere mv. Overgangsordningen for justering av eierbrøken utløper i 2021 og fra 2022 er det forutsatt at folketall skal legges til grunn. Kommunedirektøren vil fremme egen skal til kommunestyret.
	61	Stavanger konserthus IKS, kapital- og driftstilskudd	-9 800	-9 200	-8 000	-7 700
Stavanger kommune yter i 2020 et tilskudd på kr 45,5 mill. til Stavanger konserthus IKS, hvorav kr 9,5 mill. i driftstilskudd og kr 36 mill. som skal dekke kapitalkostnader knyttet til nytt konserthus. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn et samlet tilskudd på kr 41,4 mill. i 2021. Dette omfatter en videreføring av driftstilskuddet på kr 9,5 mill. og en oppdatert prognose for kapitalkostnader på kr 31,9 mill. Det foreslås videre et samlet tilskudd på kr 42,0 mill. i 2022, kr 43,2 mill. i 2023 og kr 43,5 mill. i 2024.
	62	Folkehallene, kapital- og driftstilskudd	2 000	1 900	1 900	1 900
Folkehallene består av de regionale idrettsanleggene Sørmarka Arena, Sandneshallen, Randaberg Arena og Sola Arena. Folkehallene er eid og driftet av selskapene Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS, som igjen er eid av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Det pågår et arbeid med å omdanne de nevnte selskapene til rene eiendomsselskap og etablering av et nytt felles driftsselskap for Folkehallene. Forslag til restrukturering vil fremmes for politisk behandling høsten 2020. Det pågår samtidig et arbeidet med å fastsette framtidig driftsmodell for Forus Sportssenter. Det framstår som mest hensiktsmessig at Folkehallene driver Forus Sportssenter med utgangspunkt i en leie- og driftsavtale. Dette vil gi stordriftsfordeler og utløse synergier i driften av både Forus Sportssenter og de fire folkehallene. Folkehallene har estimert et tilskuddsbehov på ca. kr 1,5 mill. for drift av Forus Sportssenter. Forslag til leie-/driftsavtale og spørsmål om eierskap til Forus Sportssenter vil fremmes for politisk behandling høsten 2020.   Representantskapene i Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS godkjente den 24.08.2020 økonomiplan for perioden 2021-2024. Der ble det lagt til grunn et samlet tilskuddsbehov for Folkehallene på kr 46,3 mill., kr 46,2 mill., kr 46,1 mill. og kr 46,1 mill. i henholdsvis 2021, 2022, 2023 og 2024. Samlede investeringer i planperioden utgjør kr 24,7 mill. Kommunedirektørene foreslår et tilskuddsnivå for Folkehallene i tråd med forslaget til de styrende organ i selskapene. Det foreslås videre å innarbeide tilskudd til drift av Forus Sportssenter. Dette gir et samlet tilskudd på kr 47,8 mill. i 2021, hvorav kr 24,9 mill. til renter/avdrag og kr 22,9 mill. til drift. Det foreslås et samlet tilskudd på kr 47,7 mill. i 2022, kr 47,6 mill. i 2023 og kr 47,6 mill. i 2024. Stavanger kommunes andel utgjør 53,65 %. Det legges til grunn at endringer i tilskuddsbehov løses innenfor forannevnt tilskuddsramme, gjennom for eksempel tidsforskyvning av planlagte investeringer i anleggene. Det foreslås i tillegg å innarbeide årlig kr 1,6 mill. som skal dekke kapitalkostnader og kostnader til selskapsdrift i eierselskap for Forus Sportssenter.
	63	Greater Stavanger AS avvikles i nåværende form til nytt regionalt samarbeid	-8 200	-8 200	-8 200	-8 200
Samarbeidspartiene ønsker en omlegging av det regionale næringssamarbeidet, og foreslår å kutte i fremtidig bidrag til fordel for å styrke kommunens egen næringsavdeling i perioden. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 8,2 mill. fra og med 2021.
		Regionale prosjekter Totalt	190 779	199 034	214 584	229 954
		Sentrale utgifter
		Fellesutgifter	86 907	79 807	74 307	73 307
		Inngående budsjett	92 707	92 707	92 707	92 707
	64	Administrative områder, reduksjon og gevinstrealisering	1 800	1 900	1 900	1 900
Som en konsekvens av statsbudsjettet for 2019 vedtok kommunestyret rådmannens forslag til tilleggsinnstilling hvor det fremkom et behov for å nedjustere noe av innsatsen på de administrative/sentrale område. Kommunedirektøren foreslår å videreføres tiltaket og opptrappingen reduseres med kr 1,8 mill. i 2021 og økende til kr 1,9 mill. fra og med 2022.
	65	Bygdebøkene	-600	-600	-600	-600
I budsjett og økonomiplan 2017-2020 i Finnøy kommune ble det bevilget midler til et komplett verk av bygdebøker i arbeidet med kultursoga til Finnøy, Talgje, Fogn, Halsnøy og Fisterøyane. Tiltaket var planlagt ferdigstilt i 2019, men i budsjett og økonomiplan 2019-2022 vedtok kommunestyret å bevilge ekstra midler til ferdigstillelse av arbeidet i 2020. Midlene tas ut fra og med 2021.
	66	Administrasjonsbygg, redusert husleie	-12 500	-12 500	-12 500	-12 500
Administrasjonsbygget «Herbarium» ble klart til innflytting i februar 2020. Bygget har gitt plass til 220 ansatte i blant annet Økonomi og organisasjon, Innovasjon og støttetjenester og Oppvekst og utdanning. I 2020 ble det også betalt leiekostnader for administrasjonsbygget i Arne Rettedalsgate.  Denne leieavtalen avsluttes i løpet av 2020, og kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen med kr 12,5 mill. fra og med 2021.
	67	Tilbakeføring av kommunale foretak (KF), besparelser	-500	-3 000	-4 000	-5 000
I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det lagt til grunn besparelse på kr 2,5 mill. i 2020, med videre økning til kr 5 mill. de øvrige årene i planperioden, knyttet til tilbakeføring av kommunale foretak (KF). Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale en framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til de kommunale foretakene. Kommunedirektøren har fulgt opp vedtaket i dialog med foretakslederne, særlig berørte direktører og de tillitsvalgte. For å blant annet oppnå bedre helhetlig styring, styrket evne til omstilling og reduserte kostnader har kommunedirektøren anbefalt at de kommunale foretakene Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF, Sølvberget KF og Stavanger boligbygg KF blir slått sammen med basisorganisasjonen. I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det innarbeidet besparelser knyttet til tilbakeføringen av de aktuelle foretakene på kr 2,5 mill. i 2021, kr 5 mill. i 2022, kr 6 mill. i 2023 og kr 7 mill. i 2024. Det vises til kapittel 13 for en nærmere redegjørelse for de forventede besparelsene. Det forventes videre at avvikling av dagens bestiller-utfører-modell vil gi vesentlige besparelser på sikt. Nivået på besparelsene vil avklares i forbindelse med fastsettelse av ny organisering for eventuelle foretak som tilbakeføres.
	68	Reduksjon i ekstern konsulentbruk	0	-5 000	-5 000	-5 000
Samarbeidspartiene forventer en reduksjon i ekstern konsulentbruk i perioden og kommunedirektøren viderefører tiltaket med en økt reduksjon på kr 5 mill. fra og med 2022.
	69	Eksterne husleiekontrakter	5 000	5 000	500	500
Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 5 mill. fra og med 2021 for å ta høyde for indeksregulering av eksterne husleiekontrakter.
	70	Lederutvikling	1 000	1 300	1 300	1 300
Ledelse er sentralt for å sikre gode tjenester, godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær, heltidskultur, forbedring og tilpasning til nye rammer. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 1,0 mill. I 2021 økende til kr 1,3 mill. i årene fra og med 2022 til utvikling og gjennomføring av et lederutviklingsprogram for virksomhetsledere i Stavanger kommune, etter modell av lederutviklingsprogrammet for direktører, kommunalsjefer og avdelingssjefer som ble gjennført i 2019-2020.
		Hovedtillitsvalgte	14 309	14 309	14 309	14 309
		Inngående budsjett	14 309	14 309	14 309	14 309
		Nye Stavanger programstab	0	0	0	0
		Inngående budsjett	860	860	860	860
	71	Kompetansetiltak nye Stavanger, arrangement for ansatte, finansiert med fond	-860	-860	-860	-860
I Handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble budsjettet styrket for å finansiere en felles kompetansebygging for alle ansatte i tidligere Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner. Arrangementet ble gjennomført i 2020 og midlene trekkes derfor ut.
		Sentrale utgifter Totalt	101 216	94 116	88 616	87 616
		Kommuneadministrasjon
		Kommuneadvokat	7 244	7 244	7 244	7 244
		Inngående budsjett	7 244	7 244	7 244	7 244
		Prosjektkontor	7 409	7 409	7 409	7 409
		Inngående budsjett	7 409	7 409	7 409	7 409
		Kommunedirektør	5 091	-2 909	-2 909	-2 909
		Inngående budsjett	1 591	1 591	1 591	1 591
	72	Klimaavgift for cruisetrafikken	0	-6 000	-6 000	-6 000
I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn en årlig inntekt på kr 11 mill. fra 2021 knyttet til klimaavgift for cruiseturister. Det ble videre lagt til grunn at kommunedirektøren skulle fremme en sak om innretningen på denne ordningen i løpet av 2020. I forbindelse med utarbeidelsen av sak 142/20 - Cruisestrategi for Stavangerregionen 2020-2030 ble det foretatt en nærmere vurdering av en slik lokal klimaavgift. I strategien er det inkludert et tiltak som innebærer at det skal vurderes muligheter og konsekvenser av et system for fellesgodefinansiering som også omfatter cruisepassasjerer. Det arbeides også med mulighetene for en ordning med turistskatt/besøksbidrag som er landsdekkende, og som dermed vil forhindre konkurransevridning mellom norske cruisekommuner. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn inntekter på kr 0 i 2021 og kr 6 mill. de øvrige årene i planperioden. Dette i påvente av avklaringer knyttet til lokal klimaavgift, system for fellesgodefinansiering og en nasjonal turistskatt/besøksbidrag. Cruisenæringen er samtidig hardt rammet av koronapandemien, noe som vil kunne påvirke inntektsgrunnlaget for en slik avgift/skatt både på kort og lang sikt.
	73	Trainee-stillinger	1 500	1 500	1 500	1 500
Stavanger kommune deltar i Trainee Sørvest som er et tverrfaglig traineeprogram og samarbeid mellom Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Universitetet i Stavanger. Samarbeidet skal sikre riktig kompetanse til regionens næringsliv. Stavanger kommune har 2 traineestillinger i dette programmet. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 1,5 mill. per år fra og med 2021.
	74	Kommunedirektør, styrking av budsjettrammen	2 000	0	0	0
For å ivareta strategiske beslutninger, omstillinger og økte aktiviteter foreslås det å sette av et engangsbeløp på kr 2 mill. i 2021.
		Vekstfondet	-3 000	0	0	0
		Inngående budsjett	0	0	0	0
	75	Planlagte tilskudd fra vekstfondet i perioden	-750	-1 500	-3 500	-3 500
Formannskapet har tildelt midler fra vekstfondet med kr 5,75 mill. i 2021 og kr 2 mill. i 2022. Kr 3 mill. av tildelte midler for utbetaling i 2021 er av investeringsmessig karakter og er overført investeringsbudsjettet. Resterende midler for utbetaling i drift i 2021 utgjør kr 2,75 mill. I driftsrammetabellen framkommer dette i 2021 med kr 0,75 mill. lavere budsjettert enn for 2020 og i 2021 med kr 1,5 mill. lavere. Budsjettet bortfaller i sin helt i resterende år.
	76	Planlagt bruk av vekstfond	-2 250	1 500	3 500	3 500
Formannskapet har tildelt midler fra vekstfondet med kr 5,75 mill. i 2021 og kr 2 mill. i 2022. Etter dette er samtlige midler på vekstfondet utbetalt. All bruk av fondet vises i driftsbudsjettet og den andelen som gjelder investering, framkommer i overføringsposten mellom drift og investering. Budsjettert bruk av vekstfondet utgjør kr 3,5 mill. i 2020. Endringen til 2021 framkommer med kr 2,25 mill. i økt utbetalingsnivå i 2021, samt med kr 1,5 mill. i lavere utbetalingsnivå i 2022 sammenlignet med 2020.
		Kommuneadministrasjon Totalt	16 744	11 744	11 744	11 744
		Felles inntekter og utgifter Totalt	-7 936 719	-7 797 817	-7 760 464	-7 786 522
		Oppvekst og utdanning
		Barn, unge og familie
		Barneverntjenesten	260 089	258 689	256 989	256 989
		Inngående budsjett	268 289	268 289	268 289	268 289
	77	Barnevern, nedtrapping tildelte bosettingsmidler	-4 800	-6 600	-6 600	-6 600
Bystyret vedtok i handlings- og økonomiplanen for 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Barnevernet fikk tildelt kr 7,3 mill. av disse, som nå kommunedirektøren foreslår en nedtrapping av med kr 4,8 mill. i 2021 og økende til kr 6,6 mill. i 2022.
	78	Barnevern, stillinger	1 300	2 600	2 600	2 600
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 vedtok kommunestyret å styrke barnevernet med kr 1,3 mill. i 2021, med en opptrapping til kr 2,6 mill. Kommunedirektøren foreslår å videreføre denne opptrappingen med kr 1,3 mill. i planperioden.
	79	Barnevern, reduserte kostnader knyttet til kjøp av tjenester	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 vedtok kommunestyret å redusere barnevernets kostnader til kjøp av tjenester gjeldende fra 2021. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket med en årlig reduksjon på kr 1,5 mill. fra og med 2021.
	80	Barnevern, utvikling og innføring av DigiBarnevern	300	-600	-2 300	-2 300
Sju storbykommuner og KS samarbeider om å utvikle og innføre et digitalt fagsystem og innbyggertjenester i barnevernet. Stavanger skal bidra med kr 6,6 mill. i prosjekt DigiBarnevern. Kommunedirektøren foreslår at det settes av kr 2,3 mill. i 2020, kr 2,6 mill. i 2021 og kr 1,7 mill. i 2022 - totalt kr 6,6 mill. til prosjektet i planperioden. Tiltaket foreslås finansiert av midler avsatt til digitalisering i kommunens disposisjonsfond.
	81	Barnevern, redusert bruk av institusjonsplasseringer	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
Barneverntjenesten har de siste årene hatt stor oppmerksomhet på målet om at færrest mulig barn skal plasseres i institusjoner. Basert på utviklingen i 2019 og 2020, forventer kommunedirektøren mindre bruk av institusjonsplasseringer i planperioden, og foreslår å redusere budsjettrammen med kr 2 mill. fra og med 2021.
	82	Barnevern, nedjustering av ettervern	-3 500	-3 500	-3 500	-3 500
Barneverntjenesten har i 2019 og 2020 arbeidet systematisk med tiltak innenfor ettervern. Kommunedirektøren foreslår å hente ut den økonomiske effekten av dette og legger inn en reduksjon på kr 3,5 mill. fra og med 2021.
	83	Barnevern, rett til ettervern utvides fra 23 til 25 år	2 000	2 000	2 000	2 000
Det er vedtatt at retten til ettervern utvides fra 23 til 25 år gjeldende fra 1. 1.2021. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen til barnevern for å ta høyde for denne lovendringen, tilsvarende kr 2 mill. fra og med 2021.
		Embo	35 559	31 859	31 859	31 859
		Inngående budsjett	48 959	48 959	48 959	48 959
	84	Embo, nedleggelse av Basen	-1 400	-2 100	-2 100	-2 100
Basen, er en arena for sosial trening og aktiviteter for enslige mindreårige flyktninger. Kommunedirektøren foreslår å legge ned basen og heller gi enslige mindreårige flyktninger et tilbud gjennom de ordinære fritidstilbudene. Nedleggelse av basen vil gi en årlig innsparing på kr 2,1 mill. Kommunedirektøren legger til grunn en redusert effekt av innsparingen i 2021 på kr 1,4 mill., og helårseffekt på kr 2,1 mill. fra og med 2022.
	85	Embo, nedtrapping av antall endlige mindreårige flyktninger	-12 000	-15 000	-15 000	-15 000
Antallet mindreårige flyktninger som kommer til Stavanger fortsetter å gå ned, og flere av ungdommene som i dag bor i botilbudet for enslige mindreårige er på vei til å flytte ut.  Dette gir overkapasitet i dagens bosettingstilbud. Kommunedirektøren foreslår å tilpasse driften i EMbo til bosettingsbehovet og foreslår å redusere budsjettrammen til EMbo med kr 12 mill. i 2021 og kr 15 mill. fra og med 2022.
		Helsestasjon og skolehelsetjenesten	86 492	86 492	86 492	86 492
		Inngående budsjett	86 792	86 792	86 792	86 792
	86	Helsestasjon og skolehelsetjenesten, reduksjon	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har de siste årene ikke benyttet hele sin budsjettramme fordi det har vært vanskelig å rekruttere fagpersonell. Kommunedirektøren foreslår derfor å gjøre en budsjett-teknisk reduksjon på virksomhetens budsjett på kr 2 mill. i planperioden, tilsvarende gjennomsnittlig regnskapsmessig mindreforbruk de siste årene.
	87	Helsestasjon og skolehelsetjenesten, barn og unge psykisk helse	1 700	1 700	1 700	1 700
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2021 økt de frie inntektene til kommunene for å kunne iverksette tiltak for barn og unges psykiske helse. Kommunedirektøren foreslår på bakgrunn av dette å øke budsjettrammen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten med kr 1,7 mill. fra og med 2021. Dette vil kunne gi rom for å tilsette en kommunepsykolog og en helsesykepleier.
		Ungdom og fritid	65 802	66 302	65 802	65 802
		Inngående budsjett	68 602	68 602	68 602	68 602
	88	Ungdom og fritid, ungdomsundersøkelsen i 2022	0	500	0	0
I handlings- og økonomiplanen 2019-2022 ble det bevilget kr 0,5 mill. til å gjennomføre ungdomsundersøkelsen i 2019. Det ble videre innarbeidet kr 0,5 mill. til å gjennomføre undersøkelsen på ny i 2022. De øvrige årene i planperioden reduseres budsjettet tilsvarende.
	89	Ungdom og fritid, ledelse og administrasjon fritid	-2 800	-2 800	-2 800	-2 800
Kommunedirektøren har vurdert ledelse og administrasjon innenfor tjenesteområdet fritid og foreslår å slå sammen avdelingene Fritid Øst og Fritid Vest. Dette innebærer en besparelse på en lederstilling. Videre foreslår kommunedirektøren å redusere fritidslederstillinger ved bydelshusene tilsvarende 0,5 årsverk per bydelshus. På dette grunnlag foreslår kommunedirektøren å redusere budsjettrammen til Ungdom og fritid med kr 2,8 mill. fra og med 2021.
		Barn, unge og familie Totalt	447 942	443 342	441 142	441 142
		Barnehage
		Barnehage	1 139 630	1 120 630	1 105 630	1 090 630
		Inngående budsjett	1 167 230	1 167 230	1 167 230	1 167 230
	90	Barnehage, spesielt tilrettelagte avdelinger (STA) - tilpasninger i organisering	-2 000	-3 000	-3 000	-3 000
Stavanger kommune har valgt å organisere deler av barnehagetilbudet i ti spesielt tilrettelagte avdelinger (STA). To av avdelingene, Auglend og Stokkatunet, er større enheter med om lag ti barn, mens åtte avdelinger har rundt tre barn hver. I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det vedtatt å gjøre tilpasninger i organiseringen av de spesielt tilrettelagte avdelingene. Formålet er å få en mer fleksibel organisering med høyere grad av inkludering i fellesskapet i barnehagen. Tilbudet skal fortsatt være forsterket, men skal i større grad være integrert i det ordinære barnehagetilbudet. De største avdelingene videreføres som i dag. Tiltaket er planlagt iverksatt i 2021. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon med kr 2 mill. i 2021, økende til kr 3 mill. fra 2022.
	91	Barnehage, rammekutt 0,75 % fra 2021	-8 509	-8 509	-8 509	-8 509
I statsbudsjettet 2020 la regjeringen opp til at kommunene skulle effektivisere tjenestene og på den måten øke handlingsrommet. Det ble vedtatt i handlings- og økonomiplanen 2020-2023 å skjerme barnehagene fra effektiviseringskrav i 2020. Fra 2021 skulle imidlertid rammen reduseres med kr 8,509 mill. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,75 %.
	92	Barnehage, rammekutt 0,75 % fra 2021 - innføres ikke	8 509	8 509	8 509	8 509
Kommunedirektøren har i arbeidet med handlings- og økonomiplanen 2021-2024 forsøkt å unngå rammekutt på barnehageområdet og det ordinære barnehagetilbudet. Kommunedirektøren foreslår derfor at det vedtatte rammekuttet fra 2021 utgår og styrker rammen med kr 8,509 mill. fra og med 2021.
	93	Barnehage, kommunalt bemanningssenter	5 000	5 000	5 000	5 000
I handling- og økonomiplan 2020-2023 ble det vedtatt å etablere kommunale bemanningssenter. De ansatte i bemanningssenterne skal ha fast jobb og full stilling og skal fase ut bruker av private bemanningsbyrå innenfor barnehage. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket som vedtatt og styrker barnehage med kr 5 mill. fra og med 2021.
	94	Barnehage, budsjettert reduksjon private bemanningsbyrå	-5 000	-5 000	-5 000	-5 000
I handling- og økonomiplan 2020-2023 ble det vedtatt å etablere kommunale bemanningssenter. De ansatte i bemanningssenterne skal ha fast jobb og full stilling og skal fase ut bruker av private bemanningsbyrå innenfor barnehage. Etableringen av kommunalt bemanningssenter finansieres ved reduksjon i bruk av private bemanningsbyrå, og kommunedirektøren reduserer rammene med kr 5 mill. fra og med 2021.
	95	Barnehage, gevinster ved ny virksomhetsstruktur	-2 600	-2 600	-2 600	-2 600
1. januar 2020 ble det innført ny virksomhetsstruktur i de kommunale barnehagene i Stavanger kommune. Målet med ny struktur er styrket ledelse og økt profesjonalisering. Dette skal videre bidra til høyere kvalitet og et mer likeverdig tilbud i barnehagene. Gevinsten er knyttet til ressurser til ledelse og administrasjon i barnehagevirksomhetene, og er beregnet til kr 2,6 mill. Kommunedirektøren foreslår at barnehagerammen reduseres med kr 2,6 mill. fra og med 2021.
	96	Barnehage, økt bemanning i områder med levekårsutfordringer - innføres delvis	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke bemanningen i områder med levekårsutfordringer, og barnehagerammen ble styrket med kr 9 mill. fra 2020. Kommunedirektøren foreslår å redusere opprinnelig beløp med kr 4 mill. fra og med 2021.
	97	Barnehage, økte inntekter fra foreldrebetaling	-7 000	-7 000	-7 000	-7 000
Stavanger kommune øker prisen for foreldrebetaling i barnehagene i tråd med føringene i statsbudsjettet. Fra 1. januar 2021 er prisen for en heltidsplass i barnehage kr 3 230 per måned. Det er en økning på kr 95 i forhold til budsjettåret 2020. Korrigert for endringer i moderasjoner og i tilskuddet til private barnehager, vil prisøkningen gi en forventet merinntekt på om lag kr 7 mill.
	98	Barnehage, antall barn i barnehagen - nedgang	-12 000	-30 000	-45 000	-60 000
Befolkningsframskrivinger viser en nedadgående trend i barnetallene i Stavanger kommune. Den fallende trenden skyldes i hovedsak lave fødselstall, og færre innflyttere til kommunen. Det er forventet om lag 100 færre treårsenheter i 2021. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å redusere barnehagerammen tilsvarende kr 12 mill. Det forventes sterkere nedgang i barnetallene utover i planperioden. Foreløpige prognoser tilsier en reduksjon av rammen på kr 30 mill. i 2022, økende til kr 45 mill. i 2023 og kr 60 mill. i 2024.
		Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	86 097	80 097	80 097	80 097
		Inngående budsjett	89 897	89 897	89 897	89 897
	99	Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, Organisering og finansiering	-4 000	-6 000	-6 000	-6 000
I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det vedtatt å endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet med virkning fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene. Ulike modeller vurderes, men tiltaket bygger på at spesialpedagogisk kompetanse overføres fra ressurssenteret til barnehagevirksomhetene. Kompetansen skal inkluderes sterkere i barnehagenes ordinære drift, og slik styrkes barnehagenes kapasitet til å forebygge og gi barn tidlig hjelp og ekstra støtte. Tiltaket vil gi administrative besparelser beregnet til kr 4 mill. i 2021, økende til kr 6 mill. fra 2022.
	100	Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, organisering og finansiering-justering	200	-3 800	-3 800	-3 800
Kommunedirektøren har foretatt nye beregninger knyttet til ny organisering og finansiering av styrket barnehagetilbud. I vedtatt tiltak ble det kun lagt til grunn administrative besparelser. Kommunedirektøren legger til grunn at endringer i organiseringen i tillegg vil føre til reduksjon i antall vedtakstimer, som videre gir lavere kostnader på sikt. Kommunedirektøren foreslår å gå gjennom alle tiltak i 2021 og tilfører kr 0,2 mill. til dette for så å ta ut en effekt tilsvarende kr 3,8 mill. i effektivisering fra og med 2022.
		Barnehage Totalt	1 225 727	1 200 727	1 185 727	1 170 727
		Oppvekst og utdanning sentralt
		Stab oppvekst og utdanning	37 179	33 179	33 179	33 179
		Inngående budsjett	37 679	37 679	37 679	37 679
	101	Oppvekst og utdanning sentralt, organisering av foreldreveiledning	0	-3 500	-3 500	-3 500
Kommedirektøren foreslår å samle flere av tjenestetilbudene som i dag driver med foreldreveiledning i en ny avdeling i virksomheten Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Bakgrunnen er utredningen Rask hjelp og riktig støtte i foreldrerollen, som viser at dagens tilbud fremstår som fragmentert og lite koordinert. Ved å samle tilbudene ønsker en å motvirke dette, heve kvaliteten og gjøre det lettere for brukerne å orientere seg i tjenestetilbudet.  De aktuelle foreldreveiledningstjenestene er helsestasjonens familiesenter, familieveiledningsteamet ved Lenden skole og ressurssenter og familiegruppen ved Kvaleberg barnehage. I tillegg vil det bli vurdert om også andre tjenester og ressurser som arbeider med foreldreveiledning i tjenesteområdet oppvekst og utdanning, skal overføres til den nye avdelingen. Parallelt med etableringen av den nye avdelingen vil også oppgaver og tjenester bli gjennomgått og vurdert. Kommunedirektøren mener at ved å samle kompetansen på ett sted, og ved å gjennomgå og prioritere hvilket tjenester kommunen skal tilby, kan både tilbudet til foreldre bli bedre og gi innsparinger i drift. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 3,5 mill. fra og med 2022.
	102	Oppvekst og utdanning sentralt, avvikling internpost skole og barnehage	-500	-1 000	-1 000	-1 000
Høsten 2019 tok Stavanger kommune i bruk Public Oppvekst, som er sak-/arkivsystem for skole og barnehage. Det betyr at all post, inkludert internpost, skal gå digitalt. Kommunedirektøren legger derfor til grunn at internpost skole og barnehage avvikles og legger inn en reduksjon på kr 0,5 mill. i 2021 og kr 1 mill. fra og med 2022
		Oppvekst og utdanning sentralt Totalt	37 179	33 179	33 179	33 179
		Skole
		Grunnskole	1 608 415	1 576 515	1 568 515	1 568 515
		Inngående budsjett	1 547 165	1 547 165	1 547 165	1 547 165
	103	Grunnskole, innføre gratis skolemat, innledningsvis i områder med levekårsutfordringer	5 000	7 000	9 000	9 000
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2020-2023, vedtok kommunestyret å gradvis innføre en ordning med gratis skolemat i Stavanger. Fra høsten 2020 gjennomføres en pilot, der ulike menyer og praktiske ordninger prøves ut ved noen skoler i levekårsutsatte områder. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket med kr 5 mill. i 2021 økende til kr 7 mill. i 2022 og kr 9 mill. fra og med 2023.
	104	Grunnskole, innføre gratis skolemat - utgår fra 2023	-	-2 000	-12 000	-12 000
Å innføre en ordning med gratis skolemat ved alle skoler vil være et kostnadskrevende tiltak. Kommunedirektøren foreslår at pilotordningen med gratis skolemat avsluttes i 2022, og at tiltaket utgår fra 2023. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 2 mill. i 2022 med helårseffekt på kr 12 mill. fra og med 2022.
	105	Grunnskole, si opp avtale om finansiering av Newton-rommet på Oljemuseet	-	-800	-800	-800
Stavanger kommune finansierer, i samarbeid med Equinor, et pedagogisk tilbud kalt Newton-rommet på Oljemuséet. Kommunedirektøren foreslår at Stavanger kommune sier opp avtalen med Equinor om drift av Newton-rommet. Tiltaket er begrunnet i kommunens økonomiske situasjon og kommunedirektøren foreslår en årlig reduksjon på kr 0,8 mill. fra og med 2022.
	106	Grunnskole, redusert bosetting av flyktninger - nedtrapping av midler til språkopplæring	-1 500	-3 000	-3 000	-3 000
I 2017 ble skolerammen styrket med kr 3 mill. for å dekke økte utgifter til språkopplæring i skolene som følge av økt bosetting av flyktninger. Bevilgningen skulle trappes ned i perioden. Kommunedirektøren foreslår at bevilgningen justeres ned til kr 1,5 mill. i 2021 og utgår fra 2022.
	107	Grunnskole, ny rektorskole fra høsten 2020	800	-700	-700	-700
I handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det satt av midler over to år for å starte ny lokal rektorskole høsten 2020.  I 2020 ble det bevilget kr 700 000 og i 2021 settes det av ytterliggere 800 000 slik at det totalt bevilges kr 1,5 mill. til ny rektorskole.
	108	Grunnskole, ny rektorskole fra 2020 - prisøkning	800	-1 600	-1 600	-1 600
Stavanger kommune inngikk våren 2020 avtale med Universitetet i Oslo om rektorskole over tre semester med oppstart høsten 2020 og opsjon om ny rektorskole over tre semester fra høsten 2022. Kommunedirektøren foreslår å øke bevilgningen til rektorskolen som er igangsatt med kr 800 000 i 2021 som følge av prisøkning i endelig avtale. Opsjonen på ny rektorskole fra 2022 utløses ikke, og tiltaket utgår dermed fra 2022.
	109	Grunnskole, universitetsskolesatsing - pilotprosjekt	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
Stavanger kommune deltar i et pilotprosjekt innenfor universitetsskolesatsingen til Universitetet i Stavanger. Prosjektet skulle etter planen avsluttes i 2021, men er forsinket.  Kommunedirektøren foreslår likevel å redusere budsjettrammen med kr 1,5 mill. fra og med 2021 som planlagt. Det legges til grunn at sluttføringen av prosjektet finansieres innenfor egne rammer.
	110	Grunnskole, foreldrebetaling skolefritidsordning - prisjustering	-2 000	-3 000	-3 000	-3 000
Kommunedirektøren foreslår å justere opp prisene i skolefritidsordningen tilsvarende kommunal deflator, med 2,7 %, fra 1. august 2021. Prisen blir etter dette kr 3 188 kroner for en 100 % plass og kr 2 194 for en 60 % plass i SFO. Prisjusteringen vil gi en inntektsøkning på kr 2 mill. fra 2021 og kr 3 mill. fra 2022. I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen foreslått at den nasjonale ordningen med inntektsmoderasjon utvides, slik at ingen vil betale mer enn 6 % av husholdningens samlede bruttoinntekt for en fulltids plass i SFO.
	111	Grunnskole, gratis SFO innføres, 1. klasse	15 000	15 000	15 000	15 000
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2020-2023, vedtok kommunestyret å innføre gratis SFO for elever i 1. klasse fra og med høsten 2020. Det ble lagt inn kr 15 mill. til å dekke inntektsbortfallet i SFO høsten 2020. Tiltaket var beregnet til å koste kr 30 mill. årlig og kommunedirektøren foreslår å legge inn en økning på kr 15 mill. fra 2021 for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i handlingsplanperioden. Foreløpige oversikter over inntekter og utgifter i SFO høsten 2020 tyder på at tiltaket kan være underbudsjettert. Kommunedirektøren vil komme tilbake i tertialrapporteringen med en eventuell justering av budsjettet for 2021 på grunn av økte kostnader forbundet med innføringen av gratis SFO på 1. trinn.
	112	Grunnskole, søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO	6 000	6 000	6 000	6 000
Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen 2020-2023, bevilget kommunestyret kr 5 mill. til å finansiere innføring søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO fra høsten 2020. Tiltaket er beregnet å koste kr 11 mill. årlig. Kommunedirektøren foreslår en økning på kr 6 mill. fra 2021 for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i handlingsplanperioden.
	113	Grunnskole, elevtallsendring	-400	-400	-400	-400
Framskrivingen av folkemengden for 2021 viser at Stavanger kommune kan vente at antallet barn i grunnskolealder vil gå ned med 25 fra 1. januar 2020 til 1. januar 2021. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å redusere skolerammen med kr 0,4 mill. Elevtallet på barnetrinnet ventes å gå ned med 110 elever, mens elevtallet på ungdomstrinnet ventes å øke med 85 elever.
	114	Grunnskole, leirskole til alle elever på ungdomsskolen	1 150	1 150	1 150	1 150
Fra 1. august 2019 har kommunene plikt til å tilby leirskole eller annen skoletur med overnatting som del av grunnskoleopplæringen. Det øremerkete, statlige tilskuddet til leirskoleopplæring er innlemmet i rammetilskuddet fra 2021. Midlene fordeles til ungdomsskolene og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 1,150 mill. fra og med 2021.
	115	Grunnskole, anskaffe nytt barnehage- og skoleadministrativt system	1 000	-	-	-
Dagens barnehage- og skoleadministrative system må byttes ut. Anskaffelseskostnaden vil være kr 1 mill. og kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet i 2021.
	116	Grunnskole, omstilling Lenden	-	-6 000	-6 000	-6 000
Stavanger kommune arbeider for å øke kapasiteten til å ivareta og inkludere alle elevene på egen nærskole. Det systematiske arbeidet med elevenes skolemiljø er styrket gjennom ordningen med ressursteam på skolene. Foreldreveiledningstilbudet i kommunen skal også samordnes og koordineres bedre gjennom ny organisering. På den bakgrunn er foreslår kommunedirektøren å redusere ressursene til ledelse og administrasjon ved Lenden skole og ressurssenter med kr 6 mill. fra og med 2022. Disse omstillingstiltakene vil også gjøre det mulig å endre og redusere Lendens oppgaver knyttet til veiledning av skolene og alternative skoletilbud.
	117	Grunnskole, reduksjon i reise- og kursvirksomhet	-11 500	-11 500	-11 500	-11 500
Ved behandlingen av tertialrapporten 1. tertial 2020, vedtok kommunestyret å redusere utgiftene til reise- og kursvirksomhet i kommunen. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden med kr 11,5 mill. fra og med 2021. Reduksjonen er foreløpig lagt på grunnskoleområdet, men vil bli fordelt mellom virksomhetsområdene innenfor oppvekst og utdanning.
	118	Grunnskole, redusert tilskuddssats i særskilt tilrettelagte opplæringstilbud	-5 300	-11 600	-11 600	-11 600
Stavanger kommune har organisert opplæring for noen elever med store behov for tilrettelegging i særskilte opplæringstilbud (STOLT) ved enkelte skoler. Tilbudene har selvstendig finansiering, og det gis et relativt høyt tilskudd per elev. Kostnadene i tilbudet er i hovedsak knyttet til høy voksentetthet. De særskilt tilrettelagte tilbudene har høy tilgang på kompetanse og gode forutsetninger for å gi et godt tilrettelagt tilbud til elevene. Det er et begrenset antall elevplasser ved STOLT og mange elever med store behov får også et tilrettelagt tilbud i sin ordinære nærskole. De særskilt tilrettelagte opplæringstilbudene har vært skjermet for tidligere krav til omstilling, og enkelte STOLT-avdelinger går i dag med mindreforbruk. Kommunedirektøren foreslår å redusere tilskuddssatsen i STOLT med 10 prosent, samtidig som tilskuddssatsen til elever med store behov i ordinær skole beholdes. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 5,3 mill. i 2021, økende til kr 11,6 mill. fra 2022 og må også ses i sammenheng med forslaget om en generell styrking av skolerammen.
	119	Grunnskole, ny nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO	4 400	5 300	5 300	5 300
Høsten 2020 ble det innført en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for alle elever på 1. og 2. trinn. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å utvide ordningen til også å gjelde elever på 3. og 4. trinn fra høsten 2021. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i heltid i SFO. Kommunedirektøren foreslår at grunnskolerammen økes med kr 4,4 mill. i 2021 og kr 5,3 mill. fra og med 2022 for å finansiere denne ordningen.
	120	Grunnskole, avvikle lokal ordning med lavinntektsmoderasjon i SFO	-3 700	-8 000	-8 000	-8 000
Stavanger kommune gir i dag moderasjon for fulltidsplass, eventuelt gratis deltidsplass i SFO, for familier med lav inntekt. Fra høsten 2020 har Stavanger kommune i tillegg innført gratis SFO for alle elever på 1. trinn. I statsbudsjettet for 2020 ble det vedtatt en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, som fra høsten 2021 foreslås utvidet til å gjelde alle barn i SFO, jf. omtale over. Ingen skal betale mer enn 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i heltid i SFO. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn å avvikle kommunens egen ordning med lavinntektsmoderasjon i SFO og reduserer med kr 3,7 mill. i 2021 økende til kr 8 mill. fra og med 2022.
	121	Grunnskole, skifte ut chromebooks	3 000	5 000	5 000	5 000
Chromebooks som er anskaffet i skolen de siste årene begynner å bli modne for utskifting. For å opprettholde 1-1 dekningen i stavangerskolen må et vesentlig antall chromebooks kjøpes inn hvert år. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 3 mill. i 2021, økende til kr 5 mill. fra og med 2022 for å dekke kostnader til vedlikehold og utskifting av Chromebooks.
	122	Grunnskole, styrking av skolerammen	40 000	40 000	40 000	40 000
Stavanger kommune har fått foretatt en utredning av økonomisk ramme og tildelingsmodell i grunnskolen. Kommunen ønsket en vurdering av grunnskolenes samlede økonomiske ramme, bl.a. gjennom sammenlikninger med de andre storbyene, og en evaluering av modellen for fordeling av midler mellom skolene, inkl. endringer i modellen fra 2018. Hovedkonklusjonen i rapporten er at grunnskolerammen er noe lav sammenlignet med de andre storbyene. Samtidig viser rapporten til at det er rom for å utnytte ressursene bedre. Det tilrådes at elevsatsen på 1.-4. trinn justeres noe opp for å sikre at skolene har tilstrekkelige ressurser til å finansiere kravet til høyere lærertetthet på småtrinnet. For å finansiere en slik økning i elevsatsen på 1.-4. trinn og å styrke arbeidet med tidlig innsats, foreslår kommunedirektøren å styrke skolerammen med kr 40 mill. årlig fra 2021.
	123	Oppvekst og utdanning, økte utgifter i forbindelse med Covid-19	10 000	-	-	-
For å kunne ivareta og opprettholde god drift i alle virksomhetene i Oppvekst og utdanning under koronapandemien foreslår kommunedirektøren å styrke rammen med kr 10 mill. i 2021.
		Johannes læringssenter	98 822	88 622	88 622	88 622
		Inngående budsjett	110 922	110 922	110 922	110 922
	124	Johannes læringssenter; Bosetting av flyktninger, nedtrapping	-3 000	-6 000	-6 000	-6 000
Bystyret vedtok i handlings- og økonomiplan 2017-2020 å avsette kr 166 mill. av tildelt integreringstilskudd i 2017 for å håndtere økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en nedtrapping i planperioden. Av disse midlene ble budsjettrammen til Johannes læringssenter styrket med i alt kr 33 mill. Kommunedirektøren foreslo i handlings- og økonomiplan 2020-2023 en nedtrapping med kr 3 mill. i 2020, økende til kr 6 mill. i 2021 og kr 9 mill. i 2022. Kommunedirektøren foreslår at nedtrappingsplanen forlenges ut planperioden i tråd med forventet nedgang i antall flyktninger.
	125	Johannes læringssenter, nedgang i grunnskole for voksne	-2 300	-2 300	-2 300	-2 300
På bakgrunn av en forventet nedgang i antallet voksne elever i grunnskoleopplæringen fra høsten 2020 foreslo kommunedirektøren i handlings- og økonomiplan 2020-2023 å justere ned budsjettet til Johannes læringssenter. Kommunedirektøren foreslår at tiltaket videreføres i planperioden som tidligere vedtatt og reduserer med ytterligere kr 2,3 mill. fra og med 2021.
	126	Johannes læringssenter, avvikle basen for flerspråklige assistenter	-3 500	-7 000	-7 000	-7 000
Stavanger kommune ønsker å prioritere det systemrettede arbeidet med tilbudet til flerspråklige barn i barnehage, bl.a. gjennom veilederkorpset på Johannes læringssenter. Kommunedirektøren foreslår på den bakgrunn å avvikle basen for flerspråklige assistenter ved Johannes læringssenter. Tiltaket anslås å gi besparelser på kr 3,5 mill. i 2021, økende til kr 7 mill. fra og med 2022.
	127	Johannes læringssenter, systemrettet arbeid i innføringsbarnehagen	-800	-2 000	-2 000	-2 000
Formålet med tiltaket er å bruke kapasitet og kompetanse i innføringsbarnehagen til å styrke arbeidet med flerspråklige barn i de ordinære barnehagene. I perioder av året med lavere belegg i innføringsbarnehagen, kan ansatte gjøre systemrettet arbeid i veilederkorpset mv. Budsjettvirkningen hentes delvis inn gjennom økt bruk av øremerkede midler til norskspråklig utvikling for minoritetsspråklige barn. På bakgrunn av gjennomgangen foreslår kommunedirektøren å redusere med kr 0,8 mill. i 2021 økende til kr 2 mill. fra og med 2022.
	128	Johannes læringssenter, innføringsskolen - neddimensjonering	-2 500	-5 000	-5 000	-5 000
Kommunedirektøren foreslår at tilbudet ved innføringsskolen på Johannes læringssenter kortes ned for et flertall av elevene, og at elevene på første trinn begynner direkte på nærskolen. Elever med særskilte språklige utfordringer vil få innføringstilbud av samme omfang som før. Kommunedirektøren foreslår å redusere med kr 2,5 mill. i 2021, økende til kr 5 mill. fra og med 2022.
		Pedagogisk-psykologisk tjeneste	48 433	47 433	47 433	47 433
		Inngående budsjett	50 433	50 433	50 433	50 433
	129	PPT, bosetting av flyktninger, nedtrapping	0	-500	-500	-500
Bystyret vedtok i handlings og økonomiplanen 2017 – 2020 å avsette kr 166 mill. av tildelt integreringstilskudd i 2017 for å kunne håndtere økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. Budsjettrammen til PPT ble styrket med til sammen kr 3,7 mill. av avsatte midler. Kommunedirektøren foreslo i handlings- og økonomiplan 2019-2022 en nedtrapping med kr 0,5 mill. i 2020, økende til kr 1 mill. fra og med 2022 i tråd med forventet nedgang i antall flyktninger. Kommunedirektøren foreslår ingen endringer i tidligere vedtatt nedtrappingsplan.
	130	PPT, nedjustere all tildeling av bosettingsmidler	-500	-1 000	-1 000	-1 000
Bystyret vedtok i handlings- og økonomiplanen 2017–2020 å avsette kr 166 mill. av tildelt integreringstilskudd i 2017 for å kunne håndtere økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. I tråd med vedtatt nedtrappingsplan foreslår kommunedirektøren å redusere budsjettrammen til PPT med kr 0,5 mill. i 2021, økende til kr 1,0 mill. fra og med 2022.
	131	PPT, reduksjon	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
PT har de siste årene ikke benyttet hele sin budsjettramme fordi det har vært vanskelig å rekruttere fagpersonell. Kommunedirektøren foreslår derfor å gjøre en budsjett-teknisk reduksjon på virksomhetens budsjett på kr 1,5 mill. fra og med 2021. Dette tilsvarer gjennomsnittlig regnskapsmessig mindreforbruk de siste årene.
		Stavanger kulturskole	43 194	43 194	43 194	43 194
		Inngående budsjett	43 194	43 194	43 194	43 194
		Skole Totalt	1 798 864	1 755 764	1 747 764	1 747 764
		Oppvekst og utdanning Totalt	3 509 712	3 433 012	3 407 812	3 392 812
		Helse og velferd
		Helse og omsorg
		Alders- og sykehjem	860 825	857 325	854 725	860 525
		Inngående budsjett	887 325	887 325	887 325	887 325
	132	Nytt bofellesskap eldre ved tidligere St. Petri aldershjem	-	-	5 900	11 700
Driften ved St. Petri aldershjem er flyttet til Lervig sykehjem, og aldershjemmet skal derfor rives og erstattes av nytt bofellesskap for eldre med 16 plasser. Forventet oppstart antas å være i midten av 2023. Driftskonsekvenser knyttet til etableringen av nytt bofellesskap for eldre estimeres til kr 5,9 mill. fra 2023 og økes til 11,7 mill. i 2024 som følge av helårseffekt.
	133	Prøveprosjekt, økt bemanning på sykehjem	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
I handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble det vedtatt et prøveprosjekt om økt bemanning på sykehjem. Prosjektet kom ikke i gang før september 2019, og ble derfor videreført i 2020. I 2021 fases dette prosjektet ut og kommunedirektøren reduseres rammen med kr 3 mill. fra og med 2021.
	134	Prøveprosjekt, redusert sykefravær	-3 000	-	-	-
I handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble det vedtatt et prøveprosjekt om reduksjon i sykefraværet i sykehjem. Prosjektet baserer seg på økt bemanning i sykehjem, og vil gi en effekt i redusert sykefravær. Dette prosjektet kom ikke i gang før september 2019 og varer ut 2020. Effekten av redusert sykefravær er derfor justert i henhold til oppstart av prosjekt til 2021.
	135	Økt egenbetaling knyttet til Ramsvighagen senter for demens	-2 000	-4 000	-4 000	-4 000
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 foreslo kommunedirektøren å endre boformen på Ramsvigtunet sykehjem til Ramsvighagen senter for demens. Dette ville gitt en høyere egenbetaling da eksisterende bofellesskapsplasser ville bli erstattet av langtidsplasser. Planene om Ramsvighagen senter for demens ble ikke videreført, men den økte egenbetalingen ble beholdt av det politiske flertallet. Budsjetteffekten er kr 2 mill. i 2021 som ville økt til kr 4 mill. i 2022 på grunn av helårseffekt. I tiltak 136 foreslås det å reversere dette tiltaket.
	136	Redusert egenbetaling knyttet til Ramsvighagen senter for demens	2 000	4 000	4 000	4 000
Dette tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 135 «økt egenbetaling knyttet til Ramsvighagen senter for demens». Da Ramsvikhagen senter for demens ikke er videreført må den forventete økningen i egenbetaling reverseres, og kommunedirektøren forslår en styrking på kr 2 mill. i 2021 og kr 4 mill. fra og med 2022.
	137	Spania-plassene, avvikling	-3 100	-3 100	-3 100	-3 100
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å avvikle 4 plasser kommunen kjøper av Bærum kommune på rehabiliteringssenter i Spania, CAN, med virkning fra 2021. Beløpet utgjør kr 3,1 mill. fra og med 2021.
	138	Boganes sykehjem fra konkurranseutsatt til kommunal drift	-2 800	-2 800	-2 800	-2 800
Attendo velferd AS avsluttet kontrakten med Boganes sykehjem, og sykehjemmet gikk derfor over til kommunal drift fra 01.07.20. I den forbindelse trenger ikke kommunen lenger å sette av midler til overliggende kostnader og prisjustering av avtalen. Besparelsen utgjør kr 2,8 mill. fra og med 2021.
	139	Oppsigelse driftsavtale Frue aldershjem	-	-	-8 500	-8 500
Driftsavtalen med Frue aldershjem sies opp og 20 aldershjemsplasser ved Frue aldershjem avvikles fra 2023. Bygget er ikke egnet for dagens drift. Beboerne deler bad med hverandre og bygget har ikke heis. Det har på grunn av bygningsmessige begrensninger vært tiltakende vanskelig å tildele plassene de senere årene. Kommunedirektøren foreslå å avvikle aldershjemmet med en reduksjon på kr 8,5 mill. fra og med 2023.
	140	Redusert dekningsgrad sykehjem	-6 500	-13 000	-13 000	-13 000
En reduksjon i dekningsgrad med 1 prosentpoeng utgjør en reduksjon på cirka 25 - 30 langtidsplasser. En styrt tilpassing til lavere dekningsgrad er nødvendig for å møte økt eldrebefolkning. Det vil være i tråd med “Leve HELE LIVET”-satsingen som har fokus på å tilrettelegge for at flere skal kunne bo lenger hjemme. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sykehjemsplasser dette utgjør da dekningsgraden endres i tråd med befolkningsframskrivingen i kommunen. Per d.d. vil reduksjonen utgjør 25-30 langtidsplasser. Reduksjon i antall plasser gjennomføres gradvis i løpet av 2021. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 6,5 mill. i 2021 og økende til kr 13 mill. fra og med 2022 når en får helårseffekt av tiltaket. Innsparingen inkluderer reduksjon i egenbetaling.
	141	6 dobbeltrom gjøres om til 6 enkeltrom	-5 600	-5 600	-5 600	-5 600
I dag har Stavanger kommune seks dobbeltrom, fire som brukes til korttidsplasser og to som brukes til rehabiliteringsplasser. Avvikles disse vil kommunen utelukkende tilby enerom på sykehjem, noe som blant annet vil ivareta taushetsplikt på en tilfredsstillende måte. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 5,6 mill. fra og med 2021 og inkluderer reduksjon i egenbetaling.
	142	Inntektsjustert økning i egenbetaling på sykehjem	-2 500	-2 500	-2 500	-2 500
Egenbetalingen knyttet til langtidsopphold ved sykehjem påvirkes av blant annet G-regulering, lønnsoppgjør, skattereform og beboermassen. På bakgrunn av foreløpige regnskapstall og prognoser for 2020 foreslår kommunedirektøren å oppjustere inntektsbudsjettet med kr 2,5 mill. i tråd med forventet inntekter.
		Fysio- og ergoterapitjenesten	67 969	67 719	67 719	67 719
		Inngående budsjett	70 019	70 019	70 019	70 019
	143	Fysioterapi, vekst i turnuskandidater våren 2020	-300	-300	-300	-300
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det lagt inn en styrkning av budsjett for å dekke ekstrautgifter ved en ekstra turnuskandidat kun for 2020.  Kommunedirektøren viderefører tiltaket og foreslår en reduksjon på kr 0,3 mill. fra og med 2021.
	144	Fysioterapitjenesten, utsatt innføring av egenandel	250	0	0	0
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017–2020, om å kreve egenandeler på fysioterapi. I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det lagt inn et inntektspotensial på kr 0,5 mill. Det har tatt lengre tid å utvikle et system for registrering og innrapportering av egenandeler enn forutsatt, og det forventes nå at dette kommer i gang medio 2021. Kommunedirektøren har beregnet helårseffekten til å være kr 0,5 mill. For 2021 halveres derfor inntektspotensialet til kr 0,25 mill.
	145	Fysio- ergoterapitjenesten, reduksjon	-1 400	-1 400	-1 400	-1 400
I handlings og økonomiplanen 2020-2023 ble det foreslått en rammereduksjon på fysio- og ergoterapitjenesten tilsvarene kr 1,4 mill. årlig. Kommunedirektøren foreslår å opprettholde tiltaket og legger inn en reduksjon på kr 1,4 mill. fra og med 2021
	146	Fysio- og ergoterapitjenesten, omstilling	-600	-600	-600	-600
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,6 mill. fra og med 2021.
		Helsehuset i Stavanger	22 262	22 262	22 262	22 262
		Inngående budsjett	23 062	23 062	23 062	23 062
	147	Helsehuset i Stavanger - omstilling	-800	-800	-800	-800
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,8 mill. fra og med 2021.
		Hjemmebaserte tjenester	363 741	363 741	364 741	364 741
		Inngående budsjett	373 921	373 921	373 921	373 921
	148	Gevinstrealisering, investering i velferdsteknologi	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
I handlings- og økonomiplan 2019-2022 ble det vedtatt gevinstrealisering til velferdsteknologi på kr 5 mill. årlig fra 2021 og ut planperioden. Kommunedirektøren vurderer at dette ikke er et realistisk nivå, da gevinster knyttet til velferdsteknologi (medisindispensere, logistikkprogram hjemmetjenesten etc.) er realisert eller skal realiseres. Kommunedirektøren foreslår at beløpet justeres til kr 1 mill. fra og med 2021.
	149	Hjemmebaserte tjenester, innbytte av fossile biler, reduksjon	-400	-400	-400	-400
I handlings- og økonomiplan 2019–2022 ble det lagt inn midler for å dekke avslutningskostnader knyttet til innbytte før kontraktstidens utløp, som en konsekvens av at kommunen bytter ut flere av dagens fossilbiler mot nullutslippsbiler. Det påløp innbyttekostnader i 2020, og kommunedirektøren foreslår å redusere disse med kr 0,4 mill. fra og med 2021.
	150	Hjemmebaserte tjenester, samlokalisering, flytte- og etableringskostnader	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
I handlings- og økonomiplanen 2019-2022 ble det som en konsekvens av samlokaliseringen av de to sonekontorene under hhv. Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester, avsatt midler knyttet til flytte- og etableringsprosessene. Det ble avsatt kr 1,5 mill. i 2019 og 2020. Kommunedirektøren foreslå nå at de ekstraordinære flyttekostnadene reduseres med kr 1,5 mill. fra og med 2021.
	151	Hjemmebaserte tjenester, Flytting av Verket til Erichstrupsgate	-500	-500	-500	-500
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det satt av midler til flytting fra Verket i 2020. Det vurderes fremdeles ulike alternative lokaler og kommunedirektøren reduserer budsjettet med tilsvarende beløp på kr 0,5 mill. fra og med 2021.
	152	Finnøy, omsorgsboliger	-	-	1 000	1 000
Helse- og omsorgssenteret på Judaberg skal utvides med 20 institusjonsplasser. Når nybygget er ferdig, skal 16 omsorgsboliger som i dag gir heldøgnsomsorg til eldre, omgjøres til ordinære omsorgsboliger med hjemmetjenester. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til hjemmesykepleien med kr 1 mill. fra og med 2023.
	153	Sykepleieklinikken, organisatorisk endring	-1 780	-1 780	-1 780	-1 780
Det er i dag flere sykepleieklikker i Stavanger. Det etableres ytterligere 2 sykepleieklinikker i de to hjemmebaserte tjenestene som ikke har slike per i dag. Klinikkene driftes fra 2021 innenfor ordinære budsjettrammer i de hjemmebaserte tjenestene og kommunedirektøren foreslår derfor å redusere budsjettet med kr 1,780 mill. fra og med 2021.
	154	Økning kommunal BPA	5 000	5 000	5 000	5 000
Brukerstyrt personlig assistent (BPA) ble rettighetsfestet i 1.1.205. Stavanger kommune har den siste tiden har en økning i antall vedtakstimer. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 5 mill. fra og med 2021.
	155	Hjemmebaserte tjenester - omstilling	-10 000	-10 000	-10 000	-10 000
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 10 mill. fra og med 2021.
		Pleie og omsorgssenter Finnøy	46 869	46 869	48 969	48 969
		Inngående budsjett	46 869	46 869	46 869	46 869
	156	Finnøy, omsorgsboliger	0	0	2 100	2 100
I 2023 skal det stå ferdig et nytt sykehjem på Finnøy og beboere fra omsorgsboliger skal flyttes over. Det vil da bli 4 nye plasser. Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 2,1 mill. fra og med 2023
		Pleie og omsorgssenter Rennesøy	40 378	40 378	40 378	40 378
		Inngående budsjett	40 378	40 378	40 378	40 378
		Tekniske hjemmetjenester	7 251	7 251	7 251	7 251
		Inngående budsjett	8 301	8 301	8 301	8 301
	157	Trygghetsalarm, økt egenandel	-700	-700	-700	-700
Alle brukere med inntekt over 2G belastes med kr 40 per måned for å dekke kostnader til SIM-kort. Ved oppstart av trygghetsalarm innføres et etableringsgebyr på kr 400. Det forventetes 500 nye enheter per år. Kommunedirektøren legger inn en forventet merinntekt på kr 0,7 mill. fra og med 2021.
	158	Tekniske hjemmetjenester - omstilling	-350	-350	-350	-350
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,350 mill. fra og med 2021.
		Helse og omsorg Totalt	1 409 295	1 405 545	1 406 045	1 411 845
		Helse og velferd sentralt
		Sentrale midler levekår	-106 594	-173 294	-173 294	-173 294
		Inngående budsjett	-138 684	-138 684	-138 684	-138 684
	159	Bosetting av flyktninger, redusert aktivitet	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
Kommunestyret vedtok i handlings og økonomiplanen for 2017–2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. I handlings- og økonomiplan 2019–2022 foreslo kommunedirektøren en reduksjon på kr 11,5 mill. i 2019. Kommunedirektøren foreslår å videreføre reduksjonen med kr 8 mill. fra 2020 økende til kr 12 mill. fra 2021.
	160	Bosetting av flyktninger, reduserte tolkeutgifter	-2 000	-4 000	-4 000	-4 000
Kommunestyret vedtok i handlings og økonomiplan 2017–2020 å avsette kr 166 mill. av tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en forventet nedtrapping i planperioden. I tråd med vedtatt nedtrappingsplan foreslår kommunedirektøren å redusere potten i 2021 med kr 2,0 mill. og kr 4,0 mill. fra 2022.
	161	Hjemmebaserte tjenester, prosjektkoordinator "Friere faglighet, mindre byråkrati"	-	-500	-500	-500
For å sikre gjennomføringen av prosjektet «Friere faglighet og mindre byråkrati i hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune» vedtatt i kommunalstyret for levekår, interpellasjon nr. 1/16, ble det i 2019 innarbeidet midler til en prosjektstilling med delårseffekt kr 0,25 mill. Kommunedirektøren foreslår å opprettholde rammen i 2021 for så å ta det ut fra og med 2022.
	162	Sentrale midler levekår, Finansiering av øvelse i Evakuerings- og pårørendesenter (EPS)	-50	-50	-50	-50
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å finansiere stor øvelsen i 2020 hos evakuerings- og pårørendesenteret med kr 0,05 mill. Pga. Koronapandemien ble ikke øvelsen gjennomført. Tiltaket videreføres ikke og tas ut i henhold til opprinnelig tiltak.
	163	Bruk av innlemmet tilskudd i frie inntekter, dagtilbud demens	-	2 800	2 800	2 800
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å sette av midler til dagtilbud for mennesker med demens etter at det søknadsbaserte tilskuddet i 2020 ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. I tillegg til å videreføre to eksisterende tiltak (Sunde aktivitetssenter og Ågesentunet), er det behov for å innrette nye tilbud til denne brukergruppen i tråd med nye lovkrav gjeldene fra 1.1.2020. Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 2,8 mill. fra og med 2022.
	164	Bruk av disposisjonsfond, FoU-midler til ROP	1 000	-4 000	-4 000	-4 000
Stavanger kommune har de siste 10 årene hatt stor oppmerksomhet på brukere med ROP-lidelser, og da spesielt brukere som motsetter seg hjelp. I forbindelse med årsoppgjøret for 2017 ble det avsatt kr 10 mill. på fond til et forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til mennesker med ROP-lidelser. Kommunedirektøren igangsatte i 2019 et forsknings- og utviklingsprosjekt som har til formål å utvikle nye måter å gi tjenester til disse brukerne på. Prosjektet strekker seg over flere år. Kommunen har inngått et forskningssamarbeid med universitetet. Kommunedirektøren foreslår å bruke kr 5 mill. av fondsmidlene i 2021, hovedsakelig til forskningssamarbeidet.
	165	Kommunalt bemanningssenter, helse og omsorg	5 000	5 000	5 000	5 000
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å settes til side betydelige midler for å etablere et kommunalt bemanningssenter og ansette faste vikarer i faste stillinger, i en offentlig vikarordning. Sak om dette legges fram til politisk behandling parallelt med handlings- og økonomiplan 2021-2024. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket som vedtatt og styrker barnehage med kr 5 mill. fra og med 2021.
	166	Skipper Worse middagsdistribusjon	-200	-200	-200	-200
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke tilskuddet med kr 0,2 mill. for 2020. Det er ikke foreslått å videreføre denne økningen.
	167	SiS- Studentsamskipnaden i Stavanger psykisk helsetilbud	-200	-200	-200	-200
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke tilskuddet med kr 0,2 mill. for 2020. Det er ikke foreslått å videreføre denne økningen.
	168	Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)	-10	-10	-10	-10
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke tilskuddet med kr 0,01 mill. for 2020. Det er ikke foreslått å videreføre denne økningen.
	169	Norges Døveforbund ( NDF) - Stavanger	-300	-300	-300	-300
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke tilskuddet med kr 0,3 mill. for 2020. Det er ikke foreslått å videreføre denne økningen.
	170	Kirkens bymisjon, tillitsperson	-150	-150	-150	-150
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å øke tilskuddet med kr 0,15 mill. for 2020. Det er ikke foreslått å videreføre denne økningen.
	171	Budsjettert reduksjon private bemanningsbyrå, helse og omsorg	-5 000	-5 000	-5 000	-5 000
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å etablere et kommunalt bemanningssenter, se tiltak 046 00. Sak om dette legges fram til politisk behandling parallelt med handlings- og økonomiplan 2021-2024. Etableringen av kommunalt bemanningssenter finansieres ved reduksjon i bruk av private bemanningsbyrå, og kommunedirektøren reduserer rammene med kr 5 mill. fra og med 2021.
	172	Antall virksomheter i Helse og velferd, omorganisering og reduksjon	-	-5 000	-5 000	-5 000
Gjennom omorganisering og omstrukturering av virksomheter foreslår kommunedirektøren å redusere antall virksomheter i Helse og velferd fra dagen 40 til 35 og dermed spare kr 5 mill. på å avvikle fem virksomhetslederstillinger fra og med 2022.
	173	Brukere med behov for ressurskrevende tjenester	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000
Kommunedirektøren foreslår å øke inntektene knyttet til brukere med behov for ressurskrevende tjenester med kr 20 mill. fra og med 2021, utover opprinnelig budsjett 2020 som er på kr 242 mill. Tilskudd for 2019 var til sammenligning på totalt kr 240 mill. Økningen må sees i sammenheng med økte kostnader hos Helse og velferd, blant annet helse- og sosialkontorene.
	174	Kommunal Bostøtte	1 000	1 000	1 000	1 000
Kommunal bostøtte gir bostøtte til beboere i kommunale bofelleskap og hybelhus. Flere brukere har søkt og fått innvilget bostøtte i 2020. Det er grunn til å tro at dette vil vedvare inn i neste budsjettperiode. Kommunedirektøren foreslår på grunnlag av dette å øke budsjettet med kr 1 mill. fra og med 2021 som vil være i tråd med nåværende forbruk.
	175	Utgifter relatert til korona	40 000	-	-	-
I forbindelse med korona er det behov for særskilte TISK-tiltak som koronasenter, luftveislegekontor, smittevernkontor, smittesporing og testing. Koronasenteret tar seg av henvendelser fra innbyggere knyttet til veiledning, informasjon, testing og smittesporing. Stavanger har i dag god kapasitet til å teste de som ønsker å teste seg, og det er satt opp test telt som kan ta imot en økt etterspørsel. Smittevernkontoret jobber med smittesporing som en viktig del av TISK-strategien. Kommunedirektøren foreslår å styrke området med kr 40 mill. i 2021.
	176	Økte utgifter ressurskrevende brukere	17 000	-	-	-
Antall brukere med behov for ressurskrevende tjenester og kostnadene knyttet til disse øker for hvert år. Samtidig heves innslagspunktet for statlig refusjon av kommunens kostnader. Det er ikke mulig å forutsi hvor mange nye brukere med behov for ressurskrevende tjenester kommunen vil få ansvar for i løpet av et år, og hvilke tjenester de vil ha behov for. Det vil også variere hvilke virksomheter som trenger styrket budsjett for å gi nødvendige tjenester til disse brukerne. Kommunedirektøren foreslår å styrke kr 17 mill. på sentral konto som benyttes ved behov for å etablere nye tiltak for brukere med behov for ressurskrevende tjenester, eller ved behov for styrking av tjenestene til eksisterende ressurskrevende brukere.
		Stab helse og velferd	39 137	39 137	39 137	39 137
		Inngående budsjett	39 503	39 503	39 503	39 503
	177	Kreftkoordinator, ny stilling	400	400	400	400
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å avsette midler til en stilling som kreftkoordinator i Stavanger kommune, som skal bistå kreftrammede og deres pårørende. Kommunedirektøren foreslår fullfinansiering av stillingen med kr 0,4 mill. fra og med 2021.
	178	Helse og velferd stab, omstilling	-766	-766	-766	-766
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,766 mill. fra og med 2021.
		Helse og velferd sentralt Totalt	-67 457	-134 157	-134 157	-134 157
		Samfunnsmedisin
		Sentrale midler legetjeneste	118 981	122 481	123 981	126 481
		Inngående budsjett	106 231	106 231	106 231	106 231
	179	Legesenter Lervig sykehjem, innfasing av fire kommunale fastlegehjemler	1 000	2 000	2 000	2 000
I handlings- og økonomiplan 2020-23 ble det vedtatt å opprette et kommunalt legesenter på Lervig sykehjem. Start ble utsatt til 2021 og rammen styrkes med kr 1 mill., kommunedirektøren foreslår at det legges inn ytterligere kr 1 mill. fra og med 2022.
	180	Lokal for ambulansebåtpersonell, husleieinntekt	-650	-650	-650	-650
Stavanger kommune har ansvar for nytt lokale for ambulansepersonell knyttet til legebåten. Intensjonen er at kommunen skal leie ut lokaler for ambulansebåtpersonell på vakt. Kommunedirektøren foreslår å legge inn kr 0,650 i husleieinntekter fra og med 2021.
	181	Rekrutteringstilskudd til fastleger, kommunal finansiering	1 400	1 400	1 400	1 400
Kommunen må stå for 20% av finansiering av rekrutteringstilskudd som kommer fra helsedirektoratet. I tillegg til overtakelser av Lis leger fra SUS. Kommunedirektøren foreslår å legge inn kr 1,4 mill. fra og med 2021 for å finansiere egenandelen til kommunen.
	182	Privatpraktiserende fastleger, økt basistilskudd	11 000	13 500	15 000	17 500
Basistilskuddet for fastleger økes årlig, og i 2020 ble det lagt inn et knekkpunkt for basistilskuddet som øker for fastleger med pasientlister på under 1000. Økningen i 2021 blir høyere enn ut i perioden for å dekke opp for noe underbudsjettering foregående år. Ut i perioden økes beløpet med 2,7 %. Kommunedirektøren foreslår å styrke med kr 11 mill. i 2021, kr 13,5 mill. i 2022, kr 15 mill. i 2023 og kr 17,5 mill. i 2024.
		Stavanger legevakt	70 085	70 085	70 085	70 485
		Inngående budsjett	70 735	70 735	70 735	70 735
	183	Overgrepsmottak, omorganisering	0	0	0	400
I planperioden vil utvidelse av voldtektsmottaket til et fullverdig overgrepsmottak bli vurdert. Det vil i så fall innebære at både seksualisert vold og overgrepsvold blir håndtert i et og samme mottak. Kommunedirektøren foreslår å legge inn kr 0,4 mill. i 2024 for å kunne starte opp planleggingsarbeidet.
	184	Vaksinering av ungdom mot smittsom hjernehinnebetennelse, finansiering	-650	-650	-650	-650
Fra Skoleåret 2019/2020 tilbyr smittevernkontoret, i samarbeid med helsestasjonstjenesten, vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse til alle elever fra Stavanger i den videregående skole. Fra 2021 vil vaksinen mot smittsom hjernehinnebetennelse tilbys til elever i 1. klasse i den videregående skole. I 2020 ble det lagt inn kr 1,35 mill., hvorav kr 0,35 mill. var satt av til personalressurser for å vaksinere alle trinn i den videregående skolen. Kommunedirektøren reduserer med kr 0,650 mill. fra og med 2021.
		Samfunnsmedisin Totalt	189 066	192 566	194 066	196 966
		Velferd og sosial
		Arbeidstreningssenteret	15 697	17 197	17 197	17 197
		Inngående budsjett	16 397	16 397	16 397	16 397
	185	Varig tilrettelagt arbeid (VTA), styrking	0	1 500	1 500	1 500
Det ble i handlings- og økonomiplan 2019-2022 bevilget kr 0,5 mill. for å øke antall praksisplasser for funksjonshemmede ved arbeidstreningsseksjonen. Kommunen har mottatt statlige midler tilsvarende 9 VTA plasser i kommunalt forsøk med VTA. Forsøksperioden er forlenget med et år, ut 2021. For å sikre arbeidstakerne stabilitet videreføres finansieringen av plassene når forsøksperioden utløper. Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 1,5 mill. fra 2022.
	186	Arbeidstreningssenteret, omstilling	-700	-700	-700	-700
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,700 mill. fra og med 2021.
		Bofellesskap	548 550	579 950	582 450	608 050
		Inngående budsjett	539 903	539 903	539 903	539 903
	187	Bofellesskap psykisk helse, etablere 7 boliger	-	-	-	1 500
Det skal etableres et bofellesskap innenfor psykisk helse med 7 plasser. Oppstart av boligen er planlagt rundt årsskiftet 2024/2025. Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 1,5 mill. til drift i 2024.
	188	Bofellesskap utviklingshemming, etablere 8 boliger	10 300	10 300	10 300	10 300
Det skal etableres et bofellesskap med 8 boliger for personer med utviklingshemming ved ombygging av eksisterende bofellesskap. Bofellesskapet er ferdig desember 2020, og har full drift i 2021. Det er i handlings- og økonomiplan 2020-23 avsatt kr 1,5 mill. til delårsdrift i 2020. Kommunedirektøren foreslår å fullfinansiere bofellesskapet med kr 10,3 mill. fra og med 2021.
	189	Etablererboliger utviklingshemming og personalbase, etablere 6 boliger	-	-	3 500	7 000
I tråd med Handlings og økonomiplan 2020-23 videreføres tiltaket om å bygge etablererboliger for personer med utviklingshemming. Seks boliger skal være for brukere, og en bolig/enhet skal brukes som personalbase. Boligene planlegges med oppstart i 2023. Kommunedirektøren foreslår en styrking med kr 3,5 mill. til delårsdrift i 2023, med helårseffekt i 2024 som er beregnet til kr 7 mill.
	190	Brukereid bofellesskap med utviklingshemming og personalbase, etablere 11 boliger	-	14 900	14 900	14 900
Det skal etableres et bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen, i tråd med Handlings og økonomiplan 2020-23. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgnstjenester. Prosjektet omfatter 11 boliger og 1 personalenhet. Det er planlagt ferdig årsskiftet 2021/2022.Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 14,9 mill. fra og med 2022.
	191	Bofellesskap ROP (rus og psykiske lidelser), etablere 4 plasser	4 500	4 500	4 500	4 500
Det skal etableres et bofellesskap med 4 plasser for personer med rus- og psykiske lidelser (ROP), i tråd med vedtatt Handlings- og økonomiplan 2020-23. Ny oppstartsdato for bofellesskapet er satt til januar 2021. Det er i handlings- og økonomiplan 2018-2021 bevilget kr 1,5 mill. Fra 2021 foreslår kommunedirektøren å styrke driftsrammen med ytterligere kr 4,5 mill., slik at årlig driftsbudsjett for boligen vil være på kr 6,0 mill.
	192	Bofellesskap utviklingshemming, etablere 6 boliger	-	9 000	9 000	9 000
I handlings- og økonomiplan 2020-23 ble det vedtatt å etablere et nytt bofellesskap med 6 plasser.  Boligene planlegges ferdige 2022 og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 9 mill. fra og med 2022.
	193	Bofellesskap med utviklingshemming og personalbase, etablere 7 boliger	-	10 500	10 500	10 500
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å etablere et bofellesskap med 7 boenheter og personalbase, for personer med utviklingshemming (brukereid bofellesskap). Boligene planlegges ferdige i 2022 og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 10,5 mill. fra og med 2022.
	194	Bofellesskap psykisk helse, midlertidig stenging av en avdeling	-	-3 000	-4 000	-4 000
Forslaget gjelder midlertidig stenging av en avdeling med 6 plasser i bofelleskap med til sammen 14 plasser. Dette foreslås for å kunne endre brukersammensetning i bofellesskapet og etablere en mer rasjonell og kostnadseffektiv driftsform før plassene gjenåpnes i 2022. Den midlertidige stengingen gir ingen økonomisk effekt i 2021, men gir reduserte driftskostnader på kr 3 mill. fra og med 2022.
	195	Bofellesskap for unge personer med autisme, etablere 8 boliger	-	-	-	9 300
Opprettelsen av bofellesskapet for unge personer med autisme er et prosjekt i regi av Stavanger Boligbygg KF. Det er vedtatt å etablere et bofellesskap med åtte boenheter for unge personer med autisme som vokser ut av barnebolig videreføres. Bofellesskapet ferdigstilles i 2024, og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 9,3 mill. fra og med 2023.
	196	Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede, etablere 8 boliger	-	-	-	11 300
Opprettelsen av bofellesskapet for unge personer med fysisk funksjonshemming er et prosjekt i regi av Stavanger Boligbygg KF. Det er vedtatt å etablere et bofellesskap med åtte boenheter for unge personer med fysisk funksjonshemming som vokser ut av barnebolig videreføres. Bofellesskapet ferdigstilles i 2024, og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 11,3 mill. fra og med 2023.
	197	Bofelleskap på Rennesøy, drift av en leilighet	1 750	1 750	1 750	1 750
Tiltaket gjelder drift av 1 leilighet tilknyttet bofellesskapet som ikke er i bruk i dag.  Kommunedirektøren foreslår å bruke leiligheten og styrker med kr 1,75 mill. fra og med 2021.
	198	Bofellesskap, omstilling	-7 903	-7 903	-7 903	-7 903
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 7,903 mill. fra og med 2021.
		Boligkontoret	7 954	7 954	7 954	7 954
		Inngående budsjett	8 111	8 111	8 111	8 111
	199	Boligkontoret, omstilling	-157	-157	-157	-157
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,157 mill. fra og med 2021.
		Dagsenter og avlastning	186 603	184 933	179 933	174 933
		Inngående budsjett	185 683	185 683	185 683	185 683
	200	Dagsenter og avlastning, dagsenter, nye lokaler	-750	-750	-750	-750
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å bevilge kr 1,45 mill. til årlige merkostnader ved å flytte dagsenter til nye lokaler samt flytte- og etableringskostnader. Kommunedirektøren foreslår å trekke flytte- og etableringskostnader på kr 0,75 mill. ut fra og med 2021.
	201	Seksjon avlastning, styrking	3 000	3 000	3 000	3 000
Seksjon avlastning har de siste årene hatt en vekst i brukere med høyt bistandsbehov, blant annet i antall brukere som trenger palliativ behandling. Samtidig har det vært en vekst i antall avlastningsdøgn blant brukergruppen med høyt pleiebehov. Økt bistandsbehov hos brukerne må også sees i sammenheng med økt tilskudd ressurskrevende tjenester. Kommunedirektøren foreslår derfor at budsjettrammen til seksjon avlastning styrkes med kr 3 mill. fra og med 2021.
	202	Seksjon avlastning, samles i ett bygg	-	-	-5 000	-10 000
Kommunen gir i dag avlastning fra 6 forskjellige hus med til sammen 26 plasser (inkludert 4 plasser i en privatdrevet avlastningsbolig). Ved å samle alle avlastningsplassene i ett hus som også utstyres med velferdsteknologi og moderne pasientvarslingsanlegg vil bemanningen kunne reduseres med 9 årsverk tilknyttet nattevakter og 3 årsverk til avdelingsledere. I tillegg vil muligheten for full kapasitetsutnyttelse kunne bli vesentlig bedre. Kommunedirektøren foreslår en samlokalisering i løpet av 2023 med en reduksjon på kr 5 mill. i 2023 økende til kr 10 mill. fra og med 2024.
	203	Dagsenter og avlastning, omstilling	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 3 mill. fra og med 2021.
	204	Avlastning, barn og unge	1 670	-	-	-
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 100 mill. som et engangsbeløp for å håndtere økt belastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med korona. Stavanger kommune sin andel er på kr 2,67 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til seksjon avlastning med kr 1,6 mill.
		Flyktningtjenesten	97 020	95 020	95 020	95 020
		Inngående budsjett	100 163	100 163	100 163	100 163
	205	Bosetting av flyktninger, nedtrapping	-1 200	-3 200	-3 200	-3 200
Kommunestyret vedtok i handlings og økonomiplanen for 2017–2020 å avsette kr 166 mill. av det tildelte integreringstilskuddet i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en nedtrapping i planperioden. Kommunedirektøren foreslo en nedtrapping på kr 4,8 mill. fra 2020, kr 6 mill. i 2021 og kr 8 mill. fra 2022. Nedtrappingsplanen videreføres.
	206	Flyktningtjenesten, omstilling	-1 943	-1 943	-1 943	-1 943
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 1,943 mill. fra og med 2021.
		Helse og velferdskontor	318 674	317 674	312 674	312 674
		Inngående budsjett	309 100	309 100	309 100	309 100
	207	Helse og velferdskontor, økt rammen for kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester	-	-	-5 000	-5 000
I handlings- og økonomiplanen 2020-2023 ble det grunnet utsatt oppstart og ferdigstillelse av flere nye bofellesskap bevilget kr 10 millioner. Dette for å dekke et økende behov for avlastning og kjøp av heldøgns omsorgsplasser frem til bofellesskapene står klare, med en reduksjon til kr 5 mill. fra når nye botiltak ferdigstilles. Kommunedirektøren foreslår å utsette reduksjonen på kr 5 mill. til 2023, på grunn av ytterlige utsettelse på oppstart av nye bofelleskap.
	208	Helse og velferdskontor, økning i privat BPA	15 000	15 000	15 000	15 000
Det er behov for å øke budsjett til BPA (brukerstyrt personlig assistent) fra privat leverandør med kr 15 mill. Dette skyldes økning i antall brukere, større vedtak og flere brukere som velger privat leverandør av BPA. Kommunedirektøren forslår en styrking på kr 15 mill. fra og med 2021.
	209	Helse og velferdskontor, omstilling	-6 426	-6 426	-6 426	-6 426
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 6,426 mill. fra og med 2021.
	210	Habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne	1 000	-	-	-
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 100 mill. som et engangsbeløp for å håndtere økt belastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med korona. Stavanger kommune sin andel er kr 2,68 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet til HVK med kr 1 mill.
		Krisesenteret i Stavanger	13 157	13 157	13 157	13 157
		Inngående budsjett	13 157	13 157	13 157	13 157
		NAV	332 659	317 359	307 359	307 359
		Inngående budsjett	299 009	299 009	299 009	299 009
	211	Bosetting av flyktninger - nedtrapping av sosialhjelpsutgiftene	-2 300	-2 300	-2 300	-2 300
Kommunestyret vedtok i handlings og økonomiplanen for 2017–2020 å avsette kr 166 mill. av det tildelte integreringstilskudd i 2017 for å kunne imøtekomme økt bosetting av flyktninger. Det ble samtidig vedtatt en nedtrapping i planperioden. Sosialhjelpsbudsjettet ble styrket med kr 5 mill. Det ble i handlings- og økonomiplan 2019-2022 foreslått av kommunedirektøren en nedtrapping på kr 2,3 mill. fra 2021. Stor nedgang i antall bosatte flyktninger forventes å gi reduksjon i utbetaling av sosialhjelp til målgruppen, for eksempel gjennom langt lavere antall personer som skal ha hjelp til etablering og livsopphold i ankomstfasen. Tiltaket videreføres i handlings- og økonomiplan 2021-2024.
	212	NAV flyktningeveiledere, reversering	-750	-750	-750	-750
I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det vedtatt en reduksjon med ett årsverk fra 2020 og med ytterligere ett årsverk fra 2021. NAV-kontorenes oppfølgingsansvar overfor flyktninger økte en periode i omfang som følge av sterk økning i antall bosatte flyktninger i perioden. NAV-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningeveileder hver. Den forventede reduksjonen i antall bosatte flykninger medførte at kommunedirektøren foreslo å redusere kapasiteten med ett årsverk tilsvarende kr 0,75 mill. i 2020, og fortsette med ytterligere ett årsverk fra 2021 slik at totalbeløpet blir kr 1,5 mill. i resten av perioden.
	213	Økonomisk sosialhjelp, økte kostnader	26 000	10 000	-	-
Det forventes en økning i økonomiske sosialhjelp på grunn av koronautbruddet i mars 2020. Utgiftene til sosialhjelp er per september 11 % høyere enn samme periode i fjor. Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, men det er forventet at koronapandemien vil prege samfunnsbildet og arbeidsmarkedet fremover. Tiltak i statsbudsjettet, slik som frikort for helsetjenester dekkes inn under økte kostnader til sosialhjelp. Kommunedirektøren foreslår på bakgrunn av dette å styrke budsjettet med kr. 26 mill. i 2021, avtakende til kr 10. mill. i 2022.
	214	Kvalifiseringsprogram (KVP), økte kostnader til kvalifiseringsstønad	15 000	15 000	15 000	15 000
Økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet har medført økt utbetaling av kvalifiseringsstønad. Det er behov for å styrke budsjettet for stønad til deltakerne. Kommunedirektøren foreslår på grunnlag av dette å øke budsjettet med kr 15 mill. fra og med 2021.
	215	NAV, omstilling	-5 800	-5 800	-5 800	-5 800
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 5,8 mill. fra og med 2021.
	216	Økt barnetrygd, økte kostnader sosialhjelp	1 500	2 200	2 200	2 200
Ved beregning av sosialhjelp går som hovedregel all form for inntekt, herunder barnetrygd, til fradrag før stønadsbeløpet fastsettes. I Stavanger har kommunestyret vedtatt at barnetrygden skal holdes utenfor inntekstgrunnlaget ved beregning av sosialhjelp til langtidsmottakere med forsørgeransvar. I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått at barnetrygden for barn 0-5 år økes med kr 300 per barn fra 01. september 2020 og ytterligere kr 300 fra 01. september 2021. Satsen for barnetillegg i de statlig veiledende retningslinjene for sosialhjelp økes med tilsvarende beløp. Det medfører en tilsvarende økning i sosialhjelpsutbetalingene og kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 1,5 mill. i 2021 økende til kr 2,2 mill. fra 2022.
		OBS-teamet	4 856	4 856	4 856	4 856
		Inngående budsjett	5 256	5 256	5 256	5 256
	217	OBS team omstilling	-400	-400	-400	-400
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 0,400 mill. fra og med 2021.
		Rehabiliteringsseksjonen	58 358	57 858	57 858	57 858
		Inngående budsjett	59 512	59 512	59 512	59 512
	218	Rehabiliteringsseksjonen, K46, nye lokaler	0	-500	-500	-500
Det ble i handlings- og økonomiplan 2020-2023 lagt inn flytte- og etableringskostnader for et mottaks- og oppfølgingssenter for ungdom (MO-Ung). Etter opprinnelig plan skulle K46 flyttet til nye lokaler i 2020, men dette er utsatt til 2021. Arbeidet med å finne nye lokaler pågår. Husleie beregnes til årlig kostnad på kr 2 mill. og flytte- og etableringskostnader på kr 0,5 mill. I 2022 trekkes flytte- og etableringskostnader ut.
	219	Rehabiliteringsseksjonen, omstilling	-1 154	-1 154	-1 154	-1 154
Det stilles krav til omstilling innenfor Helse og velferd. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter, tilsvarende kr 1,154 mill. fra og med 2021.
		Velferd og sosial Totalt	1 583 528	1 595 958	1 578 458	1 599 058
		Helse og velferd Totalt	3 114 432	3 059 912	3 044 412	3 073 712
		Bymiljø og utbygging
		Stab strategi og målstyring	8 725	7 914	7 904	7 892
		Inngående budsjett	8 049	8 049	8 049	8 049
	220	Redusert lønnsbudsjett	0	-135	-145	-157
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en reduksjon på lønnsmidler på kr 0,135 mill. i 2022, kr 0,145 mill. i 2023 og kr 0,157 mill. i 2024.
	221	Midler til gjennomføring av tiltakeføring av KF	676	0	0	0
I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble vedtatt å vurdere tilbakeføring av kommunale foretak (KF). Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppgave å anbefale en framtidig organisering av tjenestene og oppgavene som i dag er lagt til de kommunale foretakene. Kommunedirektøren har fulgt opp vedtaket i dialog med foretakslederne, særlig berørte direktører og de tillitsvalgte. For å blant annet oppnå bedre helhetlig styring, styrket evne til omstilling og reduserte kostnader har kommunedirektøren anbefalt at de kommunale foretakene Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF, Sølvberget KF og Stavanger boligbygg KF blir slått sammen med basisorganisasjonen.  Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 0,680 mill. i 2021 for gjennomføringen av tilbakemeldingen av de kommunale foretak (KF)
		Byggforvaltning	302 211	304 998	312 303	325 706
		Inngående budsjett	306 904	306 904	306 904	306 904
	222	Green Mountain, leieinntekter	-50	-50	-50	-50
Det er i handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 vedtatt en økning av leieinntekter fra Green Mountain på kr 0,05 mill., med en økning til kr 0,1 mill. fra 2021 og ut planperioden. Kommunedirektøren foreslår derfor å styrke budsjettrammen med 0,05 mill. fra og med 2021.
	223	Bygg, økte forsikringsutgifter	203	404	604	604
Med bakgrunn i økte forsikringsutgifter til nye bygg, foreslår kommunedirektøren å øke budsjettrammen med kr 0,203 mill. i 2021, kr 0,404 mill. i 2022 og kr 0,604 mill. i 2023 og 2024 fra et 2020-nivå.
	224	Nye bygg, energiutgifter	-342	-59	928	2 593
Som følge av endringer i kommunens bygningsmasse endres også energiutgiftene. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 0,342 mill. i 2021, kr 0,059 mill. i 2022 og styrke budsjettet med kr 0,928 mill. i 2023 og 2,593 mill. i 2024, fra et 2020-nivå.
	225	Nye bygg, vedlikehold- og renholdsutgifter	908	3 502	9 660	21 443
Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen med kr 0,908 mill. i 2021, kr 3,502 mill. i 2022, kr 9,660 mill. i 2023 og kr 21,443 mill. i 2024 til forvaltning, drift og vedlikehold, som følge av at nye bygg tas i bruk i planperioden.
	226	Overtagelse av bygg, Blidensol, Tennishallen, Tasta skatepark, FDV-kostnader	-	-250	-250	-250
Bystyret vedtok i handlings og økonomiplanen 2019 – 2022 å øke budsjettrammene til Stavanger eiendom på grunn av overtagelse av Tennishallen, Blidensol sykehjem og Tasta skatepark med en nedtrapping fra 2022. Kommunedirektøren har innarbeidet den vedtatte nedtrappingen med kr 0,250 mill. fra 2022 og ut planperioden.
	227	Innkjøp av liten brannlift	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
Det ble i 2020 satt av kr 2,0 mill. til innkjøp av brannlift som en engangsbevilgning. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere budsjettet med kr 2 mill. fra og med 2021.
	228	Austre Åmøy barnehage, drift avvikles for å styrke Vestre Åmøy	-300	-300	-300	-300
Kommunedirektøren viser i barnehagebruksplanen til at det i dag kun går ti barn i barnehagen, noe som innebærer et lite leke- og læringsmiljø, og et lite fagmiljø. Kommunedirektøren foreslår derfor en reduksjon i vedlikeholdsbudsjettet på kr 0,300 mill. fra og med 2021.
	229	Fjøløy, kommunal egenandel befalsmesse	375	375	375	375
Tiltaket finansierer årlig rehabilitering av bygningsmassen på Fjøløy. Kommunedirektøren foreslår å avsette den kommunale egenandelen på kr 0,375 mill. fra og med 2021.
	230	Forvalningsutgifter bygg, reduksjon	-487	-528	-568	-613
Kommunedirektøren foreslås å redusere budsjettet med kr 0,487 mill. i 2021, kr 0,528 mill. i 2022, 0,568 mill. i 2023 og kr 0,613 mill. i 2024 fra et 2020-nivå. Innsparingstiltaket er i hovedsak basert på redusert vedlikehold, samt høyt fokus på driftsoptimalisering, optimalisering av rammeavtaler på kjøpte varer og tjenester slik at reduserte rammer på det verdibevarende vedlikeholde i størst mulig grad skjermes.
	231	Husleiekompensjasjon, Tou scene	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
Kommunedirektøren foreslår øke inntektene med kr 3,0 mill. fra og med som følge av ny husleiekompensasjon fra Tou scene, jf. FSK 115/20.
		Byggeprosjekter	4 249	4 226	4 202	4 176
		Inngående budsjett	4 531	4 531	4 531	4 531
	232	Byggeprosjekter - innsparingstiltak	-282	-305	-329	-355
Kommunedirektøren foreslår et kutt i Byggeprosjekters budsjett på kr 0,282 mill. i 2021, kr 0,305 mill. i 2022, kr 0,329 mill. i 2023 og kr 0,355 mill. fra et 2020-nivå som et innsparingstiltak.
		Plan og anlegg	0	0	0	0
		Inngående budsjett	0	0	0	0
		Idrett	98 236	94 555	93 974	93 440
		Inngående budsjett	102 458	102 458	102 458	102 458
	233	Oilers investa AS, indeksregulering	100	200	300	400
For å dekke kostnader knyttet til indeksregulering av avtalen med Oilers Invest AS foreslår kommunedirektøren å videreføre økningen av budsjettet til Idrett med kr 0,1 mill. i 2021, kr 0,2 mill. i 2022, kr 0,3 mill. i 2023 og kr 0,4 mill. i 2024.
	234	ONS, leieinntekter i 2022 og 2024	1 200	-	1 200	-
Stavanger kommune får ekstraordinære inntekter hvert annet år fra Offshore Northern Seas (ONS). Inntektene utgjør kr 1,2 mill. i 2022 og 2024.
	235	OTD, bortfall av leieinntekter i 2022 og 2024	-700	-	-700	-
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter hvert annet år fra Offshore Technology Days (OTD). I 2022 og i 2024 arrangeres ikke OTD og inntektsbortfallet utgjør kr 0,7 mill. i disse årene.
	236	Drift skatehall Hillevåg	-	-	-	1 000
Som følge av Bystyrets behandling av handlings- og økonomiplan 2019-22, ble det vedtatt at ny skatehall i Stavanger skal bygges sentralt i Hillevåg som en del av en omforent satsing på barn og unge. Den nye skatehallen vil ha et bruksareal på 3000m2, og kommunedirektøren foreslår å legge inn driftskostnader med kr 1 mill. årlig fra og med 2024.
	237	Drifte skatehall Hillevåg, reduksjon	-	-	-	-1 000
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til skatehall i Hillevåg som et omstillingstiltak og tar midlene på kr 1 mill. ut fra og med 2024.
	238	HAMMER series, avtale videreføres ikke etter 2020	-	-1 500	-1 500	-1 500
HAMMER serien er avsluttet og tiltaket videreføres derfor ikke. Kommunedirektøren foreslår derfor å omdisponere kr 1,5 mill. i 2021, og sette disse av til andre idrettsformål og -arrangementer som Tour of Norway, og redusere rammen med tilsvarende beløp fra og med 2022.
	239	Stiftelsen Stavanger Ishall, justering av leieavtale	150	300	450	600
For å dekke inn kostnaden tilknyttet indeksregulering foreslår Kommunedirektøren å styrke budsjettet med kr 0,15 mill. i 2021, økende til kr 0,300 mill. i 2022, kr 0,450 mill. i 2023 og kr 0,600 mill. i 2024.
	240	Madlamark idrettshall, drift og samdrift med Stavanger Turnhall.	-	300	600	600
Drift av Madlamark idrettshall har oppstart andre halvår 2022. Kommunedirektøren ser et behov for å styrke budsjettet med kr 0,3 mill. i 2022 med en økning til kr 0,6 mill. fra og med 2023.
	241	Madlamark idrettshall, reduksjon	-	-	-600	-600
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til ny flerbrukshall på Madlamark som et omstillingstiltak med kr 0,600 fra og med år 2023.
	242	Lervig idrettshall, drift	-	-	-	600
Det foreslås å drifte Lervig idrettshall i samdrift med Storhaug Idrettshall. Kommunedirektøren ser et behov for å styrke budsjettet med kr 0,6 mill. i 2024.
	243	Lervig idrettshall, reduksjon	-	-	-	-300
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til ny flerbrukshall på Lervig med kr 0,3 mill. fra og med 2024 som et omstillingstiltak.
	244	Hinna garderobebygg, drift	500	500	500	500
Bygget driftes fra og med andre halvår 2020. Kommunedirektøren ser et behov for å styrke budsjettet med kr 0,5 mill. fra og med 2021.
	245	Hinna garderobebygg, reduksjon	-	-	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til nytt garderobebygg Hinna på kr 0,500 mill fra og med 2023 som et omstillingstiltak.
	246	Ny dobbel idrettshall Kvernevik, drift	-	-	-	1 000
Samdrift med Kvernevik idrettshall. Kommunedirektøren ser et behov for å styrke budsjettet med kr 1 mill. fra og med 2024.
	247	Dobbel idrettshall Kvernevik, reduksjon	-	-	-	-1 000
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til ny dobbel idrettshall på Kvernevik på kr 1 mill. fra og med 2024 som et omstillingstiltak.
	248	Vaulen idrettshall, drift	-	-	-	1 000
Samdrift med Hetlandshallen. Kommunedirektøren så et behov for å styrke budsjettet med kr 1 mill. fra og med 2024.
	249	Vaulen idrettshall, reduksjon	-	-	-	-1 000
Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsmidler til ny flerbrukshall på Vaulen med kr 1 mill. fra og med 2024.  Anlegget er tatt ut av innvesteringer.
	250	Driftstilskudd til idrettslag, reduksjon	-	-1 000	-1 000	-1 000
Stavanger gir driftstilskudd til idrettslag. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon av driftstilskudd til idrettslag med kr 1 mill. fra og med 2022.
	251	Integreringstilskudd, reduksjon	-	-200	-200	-200
Kommunedirektøren foreslår å redusere integreringstilskuddet fra kr 0,4 mill. til kr 0,2 mill. fra og med 2022.
	252	Tilskudd til idrettsrådet, reduksjon	-	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår å avvikle Idrett+ som utgjør en besparelse på kr 0,4 mill., i tillegg til å redusere tilskuddet til idrettsrådet med kr 0,1 mill. som et innsparingstiltak fra og med 2022.
	253	Innendørsanlegg, økte inntekter	-500	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår å øke timesatsen på innendørsanlegg fra kr 600 til kr 650 som et omstillingstiltak noe som vil gi en inntektsøkning på kr 0,500 mill. fra og med 2021.
	254	Salg av kafevarer og rekvisita	-1 600	-1 600	-1 600	-1 600
Kommunedirektøren foreslår økte inntekter på salg av kafévarer og rekvisita i svømmehaller på kr 1,6 mill. fra og med 2021.
	255	Kommunale avgifter, reduksjon	-600	-600	-600	-600
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet til kommunale avgifter med kr 0,6 mill. fra og med 2021 som et omstillingstiltak.
	256	Drift av idrettsanlegg, reduksjon	-1 772	-2 303	-2 834	-3 418
Det foreslås samdrift av flere anlegg, reduksjon av vikarbruk på Gamlingen og redusere bemanningen til uteidrett som et innsparingstiltak. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 1,772 mill. i 2021, kr 2,303 mill. i 2022, kr 2,834 mill. i 2023 og kr 3,418 mill. i 2024 fra et 2020-nivå.
	257	Tilskudd Stiftelsen Stavanger ishall	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Stavanger kommune betaler ut årlige tilskudd til Stiftelsen Stavanger ishall. I henhold til ny avtale mellom Stavanger kommune og Stiftelsen reduseres tilskuddet fra kr 4,375 mill. til kr 3,375 mill. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere rammen med kr 1 mill. fra og med 2021.
		Juridisk	13 625	13 625	13 625	13 625
		Inngående budsjett	13 255	13 255	13 255	13 255
	258	Tilskudd Lysefjorden utvikling AS	370	370	370	370
Det betales ut årlig tilskudd til Lysefjorden Utvikling AS på kr 0,4 mill. Ved en inkurie har budsjettet tidligere blitt redusert. Avviket utgjør kr 0,37 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med tilsvarende beløp i fra og med.
		Miljø og renovasjon
		Miljø	8 387	4 387	4 387	4 387
		Inngående budsjett	11 036	11 036	11 036	11 036
	259	Ullandhaug økologiske gård, tilskudd	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
Kommunedirektøren foreslår å innarbeide kr 4 mill. som en engangsbevilgning for 2021. Det er i tidligere års handlings- og økonomiplaner budsjettert med beløpet, men skyves videre i planperioden. Må ses i sammenheng med 260
	260	Ullandhaug økologiske gård, viser til svar på spørsmål, endring av prosjekt	8 000	4 000	4 000	4 000
Kommunedirektøren foreslår å innarbeide kr 4 mill. som en engangsbevilgning for 2021. Det er i tidligere års handlings- og økonomiplaner budsjettert med beløpet, men skyves videre i planperioden. Må ses i sammenheng med 259
	261	Medlemskap lyntogforum (klima og miljøfond)	-100	-100	-100	-100
Medlemskap i Lyntogforumet videreføres ikke i planperioden 2021-2024, og kommunedirektøren reduserer rammene med kr 0,100 mill. fra og med 2021.
	262	Drift målestasjon Vågen	200	200	200	200
Drift av ny målestasjon for luftkvalitet i Vågen (stasjon under planlegging), utfører Miljørettet helsevern ved Rog brann og redning. Kommunedirektøren foreslå en økning på kr 0,2 mill. fra og med 2021.
	263	Diverse innkjøp Miljø	-249	-249	-249	-249
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 0,249 mill. fra og med 2021, fra et 2020-nivå i planperioden som et omstillingstiltak.
	264	Miljø, piggdekkavgift, økt inntektsnivå	-3 000	-3 000	-3 000	-3 000
Kommunedirektøren foreslår å øke inntektsbudsjettet tilknyttet piggdekkavgiften med kr 3,0 mill. fra og med 2021 for at budsjettet skal ligge på et realistisk nivå.
	265	Miljø, pant gamle vedovner, redusert nivå	-3 500	-3 500	-3 500	-3 500
Siden ordningen for pant på gamle vedovner ble innført har det vært avsatt kr 5 mill. i budsjettet til dette formålet. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 3,5 mill. fra og med 2021 da etterspørselen etter pant på gamle vedovner har avtatt gjennom årene.
		Renovasjon	131	131	131	131
		Inngående budsjett	140	140	140	140
	266	IVAR, økt leveringsgebyr og mengde	20 000	25 000	27 000	29 000
Samlet mengde innsamlet husholdningsavfall og hytteavfall er korrigert for innbyggertall i Nye Stavanger samt nye abonnenter. For restavfall økte prisen med 19% fra 2019 til 2020, og med ytterligere 33% fra 2020 til 2021. For våtorganisk avfall økte prisen med drøyt 14% fra 2019 til 2020, og med ytterligere drøyt 11% fra 2020 til 2021. I tillegg økte underskuddsdekningen for drift av gjenvinningsstasjonene. Kommunedirektøren foreslår på bakgrunn av dette å styrke budsjettet med kr 20 mill. i 2021, kr 25 mill. i 2022, kr 27 mill. i 2023 og kr 29 mill. i 2024.
	267	Kjøp av varer og tjenester, generell prisstigning	250	260	455	660
Det er tatt høyde for en generell prisjustering med kr. kr 0,25 mill., i 2021 til kr 0,26 mill. i 2022, kr 0,46 mill. i 2023 og kr 0,66 mill. i 2024.
	268	Renovasjon, økte gebyrinntekter	-31 663	-49 732	-54 562	-58 090
Gebyrøkning innen renovasjon i Stavanger kommune har i lengre tid vært lav, og lavere enn den årlige lønns- og prisstigningen. For å kompensere for IVAR IKS sin prisøkning på mottak og behandling av husholdningsavfall og unngå et for stort etterslep på selvkostbalansen, foreslås å øke renovasjonsavgiften med 17% fra 2020 til 2021. Selvkostregnskapet vil være i balanse med en økning på 7,5% fra 2021 til 2022. Fra 2022 til 2023 legges til grunn 1% økning og null økning fra 2023 til 2024. Det foreslås en endring i gebyrinntektene på kr 31,663 mill. i 2021, kr 49,732 mill. i 2022, kr 54,562 mill. i 2023 og kr 58,090 mill. i 2024.
	269	Renovasjonen IKS	7 300	11 300	15 400	19 500
Posten omfatter samlede kostnader ifm. innsamlet husholdningsavfall og hytteavfall. All innsamling av husholdnings- og hytteavfall foretas av Renovasjonen IKS. Det er lagt inn en forventet økning i antall nye abonnenter, samt moderat økning i lønn, drivstoff og andre driftskostnader hos renovasjonsselskapet. Det foreslås derfor en økning i budsjettet på kr 7,3 mill. i 2021, kr 11,3 mill. i 2022, kr 15,4 mill. i 2023 og kr 19,5 mill. i 2024.
	270	Bruk/avsetning til selvkostfond	3 228	3 228	3 228	9 045
Renovasjon har i 2020 ikke midler på selvkostfondet, men et akkumulert underskudd som dekkes midlertidig av bykassen. For å dekke inn underskuddet foreslår kommunedirektøren en endring i fondsbruk på kr 3,3 mill. i årene 2021-2023 og en endring på kr 9 mill. i 2024. Dette tilsvarer en avsetning på selvkostfond først i 2024 tilsvarende kr 5,8 mill.
	271	Avsetting til bunde disposisjonsfond for å dekke akkumulert underskudd	843	9 857	8 370	-235
Økonomiplanen 2019-2022 i Rennesøy legger til grunn en tilbakebetalingsplan av tidligere underskudd i Renovasjonen. Kommunedirektøren foreslår å øke avsetningen til disposisjonsfondet i forbindelse med det akkumulerte underskuddet tilknyttet Rennesøy og underdekningen på Renovasjon. Kommunedirektøren foreslår å øke avsetningen til disposisjonsfondet med kr 0,843 mill. i 2021, kr 9,857 mill. i 2022, kr 8,370 mill. i 2023 fra et 2020-nivå, og redusere avsetningen med kr 0,235 mill. fra 2020-nivå i 2024.
	272	Renovasjon, kalkulatoriske renter og avskrivninger	42	87	109	120
Posten omfatter avskriving og rentekostnader i forbindelse med anskaffelse av nye avfallsbeholdere samt nedgravde-/krok-containere øremerket kommunale bruksformål. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide endringen i kostnader med en økning på kr 0,042 mill. i 2021, kr 0,087 mill. i 2022, kr 0,109 mill. i 2023 og kr 0,120 mill. i 2024.
	273	Reduksjon i tilskudd til miljøtiltak	-9	-9	-9	-9
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet til støtte av ryddeaksjoner i bydelene med kr 9000,- fra et 2020-nivå i planperioden som et innsparingstiltak.
		Miljø og renovasjon Totalt	8 518	4 518	4 518	4 518
		Park og vei	168 023	166 169	166 646	167 473
		Inngående budsjett	172 995	172 995	172 995	172 995
	274	Attende, Arboreet og friluftsområdene, økt tilskudd i tråd med avtaler	250	440	640	850
Kommunedirektøren forslår å videreføre tidligere budsjettvedtak i forhold til inngåtte avtaler med en opptrapping på kr 0,250 mill. i 2021, kr 0,44 mill. i 2022, kr 0,640 mill. i 2023 og kr 0,850 mill. i 2024.
	275	Framkommelighet	400	800	1 200	1 600
Med bakgrunn i økt volum fra utbyggingsområder og nye veianlegg vedtok bystyret i handlings- og økonomiplanen 2019-2022 å bevilge kr 0,4 mill. til å bedre fremkommeligheten på veinettet, med en årlig økning på kr 0,4 mill. i planperioden. Kommunedirektøren foreslår å videreføre denne økningen med kr 0,4 mill. i 2021, kr 0,8 mill. i 2022, kr 1,2 mill. i 2023 og kr 1,6 mill. i 2024.
	276	Lyse, drifts- og vedlikeholdsavtale	100	200	300	400
Avtalen med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning gjelder i 3 år fra 01.01.2012, med opsjon på 1 + 1 år. Kommunedirektøren foreslår en økning på kr 0,1 mill. i 2021, kr 0,2 mill. i 2022, kr 0,3 mill. i 2023 og kr 0,4 mill. i 2024.
	277	Nye anlegg	400	800	1 200	1 600
Det er bygd, og bygges mange nye store anlegg som Park og vei overtar drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som Jåttåvågen, Hillevåg torg, Tastarustå, nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder. Dette medfører behov for ressursøkning til drift og vedlikehold. I handlings- og økonomiplanen for 2018-2021 bevilget bystyret kr 0,6 mill. til drift og vedlikehold av anleggsøkningen, samt en fortsatt økning pr år utover i planperioden. Beløpet ble økt med kr 0,4 mill. 2020, kr 0,8 mill. i 2022, kr 1,2 mill. i 2023 og kr 1,6 mill. i 2024.
	278	Plasser, vei og torg	200	400	600	800
Det er investert betydelige summer i vedlikeholdskrevende sentrale torg og parker som Stavanger Forum, Konserthuset og De Historiske Hagene på Eiganes. For å ivareta disse investeringene foreslås det å videreføre bevilgningen i handlings- og økonomiplanen 2019 - 2022 med kr 0,2 mill. i 2021, kr 0,4 mill. i 2022, kr 0,6 mill. i 2023 og kr 0,8 mill. i 2024.
	279	Trafikksikkerhet og miljø	100	400	400	400
På grunn av nye investeringer innen sykkel, trafikksikkerhet, miljø og gatetun bevilget bystyret i handlings- og økonomiplanen 2018-2021 kr 0,3 mill. Kommunedirektøren foreslår en ny økning i 2021 med kr 0,1 mill. økende til kr 0,4 mill. fra og med 2022.
	280	Vertskommune under festival, økt bidrag	-	-	-300	-
Bystyret har bevilget midler til å ivareta et større vertskommuneansvar ved prioriterte festivaler. I år uten ONS reduseres bidraget, med unntak av 2021 grunnet en utsatt vertskommune ansvar ved Luci konferansen. Kommunedirektøren foreslår trekke ut tilskuddet på kr 0,3 mill. i 2023.
	281	Park, friområder og aktivitetsanlegg, vedlikehold	200	400	600	800
I handlings- og økonomiplanen for 2018-2021 bevilget bystyret kr 0,2 mill. til vedlikehold av park, friområder og aktivitetsanlegg grunnet areal økning, samt en fortsatt økning på kr 0,2 mill. pr år i planperioden. Kommunedirektøren foreslår en fast økning på kr 0,2 mill., økende hvert år i planperioden.
	282	Trafikksikringstiltak (TS-tiltak)	-500	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslo innarbeide kr 0,5 mill. i 2020 til trafikksikkerhet i tidligere Finnøy kommune. Det foreslås å ta ut disse midlene i planperioden 2021-2024.
	283	Grønn plan	-	-1 000	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren foreslo å innarbeide kr 1 mill. i 2020 og 2021 til kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper både på land og i sjø. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag for kunne utvikle en best mulig forvaltning av kommunens arealer. Det vil også være viktig for utarbeidelse og oppfølging av Grønn plan. Kommunedirektøren foreslår videreføre tiltaket og reduserer med kr 1 mill. fra og med 2022.
	284	Skaterampe Judaberg, tilskudd utgår	-700	-700	-700	-700
Kommunedirektøren foreslo i 2020 å bevilge kr 0,7 mill. i 2020 i tilskudd til skaterampe på godkjent tomt i Judaberg sentrum. Disponering av kommunen si tomt er også et bidrag i prosjektet. Tilskuddet på kr 0,7 mill. videreføres ikke og kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med tilsvarende beløp.
	285	Investere i offentlige drikkeplasser/fontener og lekepark (klima og miljøfond)	-	-700	-700	-700
Kommunedirektøren foreslår å sette av kr 0,7 mill. i 2021 til opparbeidelse av drikkeplasser/fontener og lekepark for å øke trivsel i områder der folk ferdes og oppholder seg og reduserer med tilsvarende beløp fra og med 2022.
	286	Permanente grillsteder ved parkarealer for å redusere engangsgrill (klima- og miljøfond)	-	-300	-300	-300
Bruk av engangsgrill skaper forsøpling av natur og er en brannfare. Det bevilges midler for å etablere permanente grillsteder i parkområder i kommunen. Kommunedirektøren foreslår kr 0,3 mill. i 2021 til formålet og reduserer med tilsvarende beløp fra og med 2022.
	287	Lyse, økt nettleie	700	950	1 120	1 120
Grunnet endringer i forskriftene fra myndighetene, ved Norges vassdrags- og energidirektorat gjør at Lyse Elnett må endre sin praksis for prising av veilys. Forskriftskravet kom i 2015 og ifølge denne skal alt strømbruk måles, også veilys. Det innebærer at alle nye veilysanlegg må bygges med tilknytning til strømmålere. Lyse Elnett har tidligere varslet at dette ville innebære en økning i nettleie for veilys med gradvis opptrapping fra inneværende år. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide den økte nettleien med opptrapping i planperioden.
	288	Asfaltering	-	-1 000	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet til asfaltering med kr 1,0 mill. fra og med år 2022 som et innsparingstiltak.
	289	Tilskudd giftfri vegetasjon - NIS	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren foreslår å redusere tilskuddet til NIS med kr 1,0 mill. fra og med 2021 som et innsparingstiltak.
	290	Skjøtsel av spesielle landskapsområder	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren foreslår reduksjon i skjøtsel av spesielle landskapsområder som et innsparingstiltak som utgjør en reduksjon på kr 1,0 mill. fra og med 2021.
	291	Rehabilitering av lekeplasser	-372	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår et kutt i rehabilitering av lekeplasser som et innsparingstiltak på kr 0,372 mill. i 2021 med en økning til kr 0,5 mill. fra og med 2022.
	292	Slamsuging	-500	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår å redusere kjøp fra foretak med kr 0,5 mill. fra og med 2021 som et innsparingstiltak. Tjenesten skal opprettholdes på tross av reduksjonen.
	293	Ressursforvaltning - personell	-200	-200	-200	-200
Kommunedirektøren foreslår et kutt på kr 0,2 mill. fra og med 2021 i forbindelse med kjøp fra NIS. Reduksjonen er tilknyttet effektivisering i forbindelse med bedre ressursstyring i forbindelse med blant annet ferieavvikling.
	294	Sommerplanter	-300	-300	-300	-300
Kommunedirektøren foreslår å redusere kjøp fra NIS i forbindelse med sommerplanter i kommunene som et innsparingstiltak. Det foreslås å redusere budsjettet med kr 0,3 mill. fra og med 2021.
	295	Flytte lager fra Forus	-200	-200	-200	-200
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 0,2 mill. fra og med 2021 i forbindelse med at NIS lageret flytter fra Forus til Paradis, noe som medfører en redusert kostnad.
	296	Reduksjon søppelspann - kvartallekeplasser	-200	-200	-200	-200
Kommunedirektøren foreslår å redusere antall søppelspann ved kvartallekeplasser som et innsparingstiltak. NIS søppelspann tas inn. Tiltaket fører til en reduksjon i budsjettet på kr 0,2 mill. fra og med 2021.
	297	Vintervedlikehold/ Feiing av veinett	-1 100	-1 100	-1 100	-1 100
Kommunedirektøren foreslår et kutt i budsjettet på kr 1,1 mill. fra og med 2021 som et innsparingstiltak. Reduksjonen er en relatert til reduserte kostnader på grunn av omklassifisering av deler av veinettet.
	298	Reduserte strømutgifter pga bytte til LED-lys	-1 000	-1 766	-2 659	-3 642
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet i planperioden fra 2020-nivå med kr 1,0 mill., 1,77 mill. i 2022, kr 2,66 mill. i 2023, kr 3,64 mill. i 2024. Tiltaket er et innsparingstiltak relatert til reduserte strømutgifter i forbindelse med bytting til LED-lys.
	299	Turveisnipper	-250	-250	-250	-250
Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 0,25 mill. fra og med 2021 som et innsparingstiltak som følge av at opparbeidelse av turveier/forbindelsesveier nedprioriteres.
		Vann og avløp
		Avløpsverket	0	0	0	0
		Inngående budsjett	-	-	-	-
	300	Avskrivninger	2 337	3 732	4 880	5 802
Basert på planlagt investeringsnivå øker avskrivningene med kr 2,337 mill. i 2021, kr 3,732 mill. i 2022, kr 4,880 mill. i 2023 og kr 5,802 mill. i 2024.
	301	Bemanningsøkning iht. hovedplan	400	600	800	1 000
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2019-2029 og harmoniseringsplanen for Nye Stavanger. Det foreslås en økning til kr 0,4 mill. i 2021 med en økning på kr 0,2 mill. hvert år i resten av planperioden.
	302	Driftsutgifter, generell prisstigning	1 200	2 400	3 600	4 800
Ordinære driftsutgifter omfatter lønn, overheadkostnader og kostnader knyttet til den daglige driften av infrastrukturen. Det er lagt til en kostnadsøkning på cirka 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 1,2 mill. i 2021, kr 2,4 mill. i 2022, kr 3,6 mill. i 2023 og kr 4,8 mill. i 2024 fra 2020-nivået.
	303	Fastledd,IVAR	3 000	5 200	7 800	11 000
Betaling til IVAR for levert vann/mottak av avløp: IVAR legger opp til en betydelig økning i sine enhetspriser i sin økonomiplan 2021-2024. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide den prisøkningen i handlings- og økonomiplanen. Det foreslås en budsjettøkning på kr 3,0 mill. i 2021, kr 5,2 mill. i 2022, kr 7,8 mill. i 2023 og kr 11,0 mill. i 2024.
	304	Mengdevariabelt ledd, IVAR	3 600	6 400	9 300	14 900
IVAR legger opp til en betydelig økning i sine enhetspriser i sin økonomiplan 2020-2024. Avløpsverket: Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 3,6 mill. i 2021, kr 6,4 mill. i 2022, kr 9,3 mill. i 2023 og kr 14,9 mill. i 2024 fra 2020-nivå.
	305	Renter restkapital	-12 635	-11 819	-11 072	-10 463
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i renter restkapital grunnet en lavere rentesats. Henholdsvis kr -12,635 mill., kr -11,819 mill., kr -11,072 mill., og -10,463 mill. for Avløpsverket i årene 2021, 2022, 2023 og 2024.
	306	Bruk/avsetning til selvkostfond	2 163	1 362	-2 342	-14 073
Avløpsverket har pr 31.12.19 kr 15,73 mill. på selvkostfond. Det foreslås en endring i bruk og avsetting på kr 2,163 mill. i 2021, 1,362 mill. i 2022, kr -2,342 mill. i 2023 og kr 14,073 mill. i 2024
	307	Avløp, gebyrinntekter	-	-7 635	-12 726	-12 726
Kommunedirektøren foreslår først en gebyrøkning i år 2022. Det foreslås å øke gebyrinntektene med kr 7,635 mill. i 2022, kr 12,726 mill. i 2023 og 12,726 mill. i 2024.
	308	Leasing av transportmidler	1 360	1 360	1 360	1 360
Fra 2019 ble det vedtatt å lease nye kjøretøyer i påvente av at det skal komme fossilfrie/utslippsfrie kjøretøyer på markedet som tilfredsstiller avdelingens behov med tanke på vektkapasitet, trekk-kraft og kjørelengde. Tidligere ble bilanskaffelsene ført under investering, men fra 2020 blir dette regnskapsført under driftsbudsjettet som operasjonell leasing. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet med kr 1,36 mill. fra og med 2021.
	309	Korreksjon av inntektsnivået ifm. kommunesammenslåing	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
Kommunedirektøren foreslår å korrigere inntektsnivået med kr 4 mill. fra et 2020-nivå som følge av sammenslåingen til nye Stavanger kommune. Må ses i sammenheng med tiltak 312
	310	Driftsfinansiert ledningsfornyelse	7 000	7 000	7 000	7 000
Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 7 mill. fra et 2020-nivå i perioden 2021-2024 i forbindelse med økte kostnader til ledningsfornyelse hos Avløpsverket.
	311	Overtakelse av stikkledninger på Rennesøy og Finnøy	400	400	400	400
I forbindelse med overtakelse av stikkledninger på Rennesøy og Finnøy er det forventet en kostnadsøkning på kr 0,4 mill. fra et 2020-nivå. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med tilsvarende beløp.
	312	Teknisk korrigering i forbindelse med kommunesammenslåing	-5 000	-5 000	-5 000	-5 000
Teknisk korrigering i forbindelse med kommunesammenslåing.
	313	Slam, gebyrinntekter	-175	-350	-350	-350
Inntektene på Slam øker med kr 0,175 mill. i 2021 og øktende til kr 0,350 mill. i resten av perioden fra et 2020-nivå. Kommunedirektøren foreslår å øke inntektsbudsjettet med tilsvarende beløp.
	314	Slam, driftskostnader	350	350	350	350
Det er forventet at driftskostnadene på Slam øker i perioden. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 0,350 mill. fra og med 2021.
		Vannverket	0	0	0	0
		Inngående budsjett	-	-	-	-
	315	Avskrivninger	4 545	5 893	6 918	7 912
Basert på planlagt investeringsnivå øker avskrivningene med kr 4,545 mill. i 2021, kr 5,893 mill. i 2022, kr 6,918 mill. i 2023 og kr 7,912 mill. i 2024.
	316	Driftsutgifter, generell prisstigning	900	1 860	2 800	3 800
Ordinære driftsutgifter omfatter lønn, overheadkostnader og kostnader knyttet til den daglige driften av infrastrukturen. Det er lagt til en kostnadsøkning på cirka 2 % hvert år i planperioden for å dekke generell prisstigning på kjøp av varer og tjenester samt lønnsøkning. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 0,9 mill. i 2021, kr 1,86 mill. i 2022, kr 2,8 mill. i 2023 og kr 3,8 mill. i 2024 fra 2020-nivået.
	317	Fastledd,IVAR	3 100	5 500	7 500	17 100
Betaling til IVAR for levert vann/mottak av avløp: IVAR legger opp til en betydelig økning i sine enhetspriser i sin økonomiplan 2020-2024. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide prisøkningen i handlings- og økonomiplanen med kr 3,1 mill. i 2021, kr 5,5 mill. i 2022, kr 7,5 mill. i 2023 og kr 17,1 mill. i 2024.
	318	Mengdevariabelt ledd, IVAR	4 200	6 600	8 300	19 900
IVAR legger opp til en betydelig økning i sine enhetspriser i sin økonomiplan 2020-2024. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 4,2 mill. i 2021, kr 6,6 mill. i 2022, kr 8,3 mill. i 2023 og kr 19,9 mill. i 2024.
	319	Justering ihht. Hovedplan, bemanningsøkning	400	600	800	1 000
Bemanningsøkningen er i tråd med Hovedplan 2019-2029 og harmoniseringsplanen for Nye Stavanger. Kommunedirektøren foreslår en økning med kr 0,4 mill. i 2021 og en gradvis økning på kr 0,2 mill. i hvert år i 2022, 2003 og 2024.
	320	Renter restkapital	-6 479	-5 790	-5 093	-4 499
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i budsjettet tilknyttet renter restkapital grunnet en lavere rentesats. Henholdsvis kr -6,479 mill. i 2021, kr -5,790 mill. i 2022, kr 5,093 mill. i 2023 og kr -4,499 mill. i 2024.
	321	Bruk/avsetning til selvkostfond	1 463	-3 256	-6 539	-15 774
Vannverket har per 31.12.19 kr 13,067 mill. på selvkostfond. Kommunedirektøren foreslår en endring i bruk og avsetting på kr 1,463 mill. i 2021, kr -3,256 mill. i 2022, kr -6,539 mill. i 2023 og kr -15,774 mill. i 2024.
	322	Vannverket, økte gebyrinntekter	-3 279	-6 557	-9 836	-24 589
Kommunedirektøren foreslår å øke gebyrene med henholdsvis 2 %, 4 %, 6 % og 15 % for årene 2021, 2022, 2023 og 2024. Dette vil gi en økning på kr 3,279 mill., kr 6,557 mill., kr 9,836 mill. og kr 24,589 mill. i årene 2021-2024 i forhold til 2020.
	323	Leasing av transportmidler	250	250	250	250
Fra 2019 ble det vedtatt å lease nye kjøretøyer i påvente av at det skal komme fossilfrie/utslippsfrie kjøretøyer på markedet som tilfredsstiller avdelingens behov med tanke på vektkapasitet, trekk-kraft og kjørelengde. Tidligere ble bilanskaffelsene ført under investering, men fra 2020 blir dette regnskapsført under driftsbudsjettet som operasjonell leasing. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet med kr 0,25 mill. i hele planperioden.
	324	Korreksjon av inntekter knyttet til Finnøy	-5 000	-5 000	-5 000	-5 000
Teknisk korrigering i forbindelse med kommunesammenslåing.
	325	Utsatt drift og vedlikehold av nye anlegg, IVAR	-500	-500	-500	-500
Kommunedirektøren foreslår å redusere Vannverkets budsjett med kr 0,5 mill. som følge av utsatt overtagelse av nye IVAR-anlegg.
	326	Overtakelse av stikkledninger på Rennesøy og Finnøy	400	400	400	400
I forbindelse med kommunesammenslåingen har vannverket en kostnadsøkning på kr 0,4 mill. tilknyttet overtakelse av stikkledninger i perioden 2021-2024. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med tilsvarende beløp.
		Vann og avløp Totalt	0	0	0	0
		Bymiljø og utbygging Totalt	603 587	596 005	603 172	616 830
		By- og samfunnsplanlegging
		Beredskap og samfunnsutvikling
		Beredskap	16 990	16 990	16 990	16 990
		Inngående budsjett	17 090	17 090	17 090	17 090
	327	Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), ny stilling	200	200	200	200
Det er behov for å styrke kommunens innsats på det kriminalitetsforebyggende feltet. Det er søkt om statlig tilskudd (delfinansiering) til ressurser for en ny stilling. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide den kommunale egenandelen på kr 0,2 mill. fra 2021 og ut planperioden.
	328	Skybruddplan Beredskap, reduksjon	-300	-300	-300	-300
I tråd med vedtak fra Kommunalstyret for miljø og utbygging er det utarbeidet en skybruddsplan for Stavanger kommune. Målet er å sikre trygg avledning av vann på overflaten ved ekstremnedbør. Dette knytter seg til definering av flomveier for Stavanger med tilhørende tiltaksplaner for at disse skal fungere som forutsatt. Det har vært et omfattende arbeid som krevde hjelp fra eksterne konsulenter. Kostnaden var på kr 0,9 mill. Arbeidet var et samarbeid med deltakelse fra BMU (Park &Vei og Vann og avløp) og BSP (Beredskap), hvor hver av avdelingene bidro med kr 0,3 mill. hver. Arbeidet er ferdigstilt og kommunedirektøren reduserer rammen med kr 0,3 fra og med 2021.
		Beredskap og samfunnsutvikling Totalt	16 990	16 990	16 990	16 990
		By- og samfunnsplanlegging sentralt
		Stab Samfunnsutvikling	7 962	6 562	6 562	6 562
		Inngående budsjett	8 062	8 062	8 062	8 062
	329	By- og samfunnsplanlegging, reduksjon i kurs og reiser	-600	0	0	0
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden foreslår en reduksjon på kr 0,6 mill. i 2021.
	330	Dobbeltspor Jærbanen, planleggingsbidrag	1 500	0	0	0
Kommunestyret vedtok i handlings- og økonomiplan 2020-2023 og avsette kr 3 mill. til planleggingsbidrag av dobbeltspor på Jærbanen. Første del av planleggingsbidraget ble utbetalt i 2020, og de resterende kr 1,5 mill. i 2021. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 1,5 mill. i 2021
	331	Digitalisering byggesaksarkiv, reduksjon	-1 000	-1 500	-1 500	-1 500
Prosjekt digitalisering byggesaksarkiv er nesten gjennomført. Kommunedirektøren foreslår at gjenstående budsjettrammen kan reduseres med kr 1 mill. i 2021 og kr 1,5 mill. resten av planperioden.
		By- og samfunnsplanlegging sentralt Totalt	7 962	6 562	6 562	6 562
		Byggesak og byantikvar
		Byggesak og byantikvar	4 660	5 260	4 860	4 860
		Inngående budsjett	5 760	5 760	5 760	5 760
	332	Kommunesammenslåing, realisering av gevinst	-600	0	0	0
Det ble ved konsolideringen av de tre budsjettene til Stavanger, Rennesøy og Finnøy overført midler til By- og samfunnsplanlegging. Som et resultat av endret organisering og forbedrede arbeidsprosesser foreslår Kommunedirektøren å ta ut en gevinst på kr 0,6 mill. i 2021.
	333	Kommunikasjonstiltak kulturminnevern, reduksjon	-500	-500	-900	-900
Tiltaket «Vernemillionen» ble omdisponert til informasjonstiltak om retningslinjer og veiledning for huseiere i trehusbyen. Midlene skal ikke brukes til individuell rådgivning, men øremerkes én-til-mange-tiltak og informasjonsverktøy. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 0,5 mill. i 2021 og 2022 og økning til kr 0,9 mill. i 2023 og 2024.
		Byutvikling
		Planavdelinger	24 941	24 441	24 441	24 441
		Inngående budsjett	24 941	24 941	24 941	24 941
	334	Felles planprogram havnefronten	0	-500	-500	-500
Kommunen har startet opp arbeid med Felles planprogram for Havnefronten, strekningen fra og med Holmen til og med Bekhuskaien. Planprogrammet skal utarbeides i samarbeid med en rekke aktører. Stavangerregionen Interkommunale havn IKS (SIH) og Stavanger Utvikling KF (SU) vil være sentrale samarbeidspartnere. Ressursbehovet vil reduseres ut i perioden og kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen med kr 0,5 mill. i 2022 fra og med 2022.
		Byutvikling totalt	24 941	24 441	24 441	24 441
		Kart og digitale tjenester
		Planavdelinger	17 301	17 301	17 301	17 301
		Inngående budsjett	17 301	17 301	17 301	17 301
		Kart og digitale tjenester Totalt	17 301	17 301	17 301	17 301
		By- og samfunnsplanlegging Totalt	71 854	70 554	70 154	70 154
		Innbygger- og samfunnskontakt
		Innbygger- og samfunnskontakt sentralt	4 285	4 285	4 285	2 285
		Inngående budsjett	3 785	3 785	3 785	3 785
	335	Tilskuddsordning, helhetlig forvaltning	500	500	500	-1 500
I samsvar med strategiske satsinger i kommunedirektørens forlag til "Planbehov og arbeidsprogram for Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog 2020-2024", etableres det et tverrfaglig prosjekt for videreutvikling av tilskuddsforvaltning i Stavanger kommune. Målet er økt brukertilfredshet og mer effektiv saksbehandling. Kommunen forvalter tilskudd for om lag 170 millioner kroner pr år (jf. Kap. 14 i HØP 2020).  Forvaltningsrevisjon peker på behov for å bedre rettferdigheten av tilskuddsordningene og standardisering av søknads- og rapporteringsprosess (Kommunestyresak 68/19). Eksempelvis vil reduksjon i saksbehandlingstid med 1 time pr søknad utgjøre 400 timer pr år innen tilskudd til kunst og kultur. Tilsvarende vil et søknadssystem tilpasset brukerne redusere ressursbruk for søker. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 0,5 mill. til dette formålet i 2021 og tar ut en effektiviseringsgevinst på kr 1,5 mill. fra og med 2024.
		Innbyggerdialog	27 736	27 736	27 736	27 736
		Inngående budsjett	34 962	34 962	34 962	34 962
	336	Digital innbyggerdialog, systemkostnad og utvikling- reduksjon	-100	-100	-100	-100
Kommunedirektøren foreslår å prioritere kostnader relatert til drift og videreutvikling (oppgradering, ressurs-, lisens- og driftskostnader) av digitale løsninger. Dette inkluderer løsninger som e-skjema, Friskus, chat og chat bot. Kommunedirektøren økte driftsrammen med kr 0,6 mill. i 2020, og reduserer til kr 0,5 mill. resten av planperioden.
	337	Innbyggertorg, reduksjon prosjektutvikling	-2 500	-2 500	-2 500	-2 500
Ved etablering av to nye Innbyggertorg var det behov for prosjektmidler til to midlertidige stillinger. Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsrammen med tildelte budsjettmidler på kr 2,5 mill. fra og med 2021.
	338	Frivilligsentraler - styrking av budsjett	414	414	414	414
Frivilligsentralene har vært underfinansiert på grunn av en inkurie i forbindelse med omlegging fra øremerket tilskudd til rammetilskudd i 2019. Kommunedirektøren foreslår dermed og styrke budsjettrammen med kr 0,414 mill. fra og med 2021.
	339	Innbyggerdialog, stillingsreduksjon	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en stillingsreduksjon på kr 1 mill. fra og med 2021.
	340	Reduksjon driftsmidler Innbyggerdialog	-640	-640	-640	-640
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en reduksjon på driftsmidler på kr 0,640 mill. fra og med 2021.
	341	Øremerket tilskudd til frivillighetssentraler	-3 400	-3 400	-3 400	-3 400
Tilskuddet fra staten legges om fra rammetilskudd til øremerket tilskudd, og dette utgjør en endring på kr 3,4 mill. fra og med 2021.
		Kommunikasjon	10 200	10 050	10 050	10 050
		Inngående budsjett	10 200	10 200	10 200	10 200
	342	Kurs i klarspråk, reduksjon	0	-150	-150	-150
En kartlegging av kommunens beslutningstekster som ble gjennomført høsten 2018 avdekket behov for å styrke skrivekompetansen hos ansatte generelt, og hos enkeltgrupper som f.eks. saksbehandlere spesielt. Kommunedirektøren har styrket formålet i 2020 og 2021, og foreslår å redusere budsjettrammen igjen med kr 0,15 mill. fra og med 2022.
		Kultur	185 619	185 869	184 369	184 369
		Inngående budsjett	187 099	187 099	187 099	187 099
	343	393 Otto huset	-20	-20	-20	-20
Samarbeidspartiene videreførte støtten til Otto-huset i 2020. Kommunedirektøren foreslår at tiltaket utgår fra og med 2021.
	344	Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Museum, statlig avtale om driftstilskudd	1 420	1 420	1 420	1 420
Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Museum har fordelingsnøkkel knyttet til Statens tilskudd. Kommunedirektøren foreslår et økt tilskudd på kr 1,420 mill. fra og med 2021 i samsvar med avtalefestet fordelingsnøkkel.
	345	Minnesmerke for krigsseilerne	1 000	1 000	-	-
Realisering av minnesmerke for å hedre sjøfolk som gjorde en innsats i 2. verdenskrig. Tiltaket er Stavanger kommunes bidrag til finansiering av et minnesmerke som skal hedre norske sjøfolk som gjorde en stor innsats og ofret livet under 2. verdenskrig. Tiltaket er et initiativ fra etterkommere, og formannskapet har vedtatt at det skal oppføres et minnesmerke og en samtidig plassopparbeidelse til glede for hele byen. Det forutsettes ekstern finansiering i tillegg til Stavanger kommunes innsats. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 1 mill. i 2021 og 2022 til dette formålet.
	346	Rikssamlingsjubileum Hafrsfjord 2022	250	500	-	-
Tiltaket gjelder realisering av rikssamlingsjubileum for Hafrsfjord i 2022. Formannskapet vedtok i sak 98/20 endelig organisering og revidert finansieringsmodell, totalt kr 1 000 000 i perioden 2020-2022. Det er gjort likelydende vedtak om deltakelse og økonomisk bidrag fra Rogaland fylkeskommune og kommunene Haugesund, Karmøy og Sola. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 0,250 mill. i 2021 og kr 0,500 mill. i 2022.
	347	Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og Stavanger museum, redusert pris- og lønnsvekst	-3 500	-3 500	-3 500	-3 500
I 2019 og 2020 fikk Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Museum et tilskudd til lønns- og prisvekst fra Stavanger kommune. Disse har blitt lagt inn i rammen til kultur og videreført. Kommunedirektøren foreslår å redusere tilskuddet tilsvarende kr 3,5 mill. fra og med 2021.
	348	Sølvberget KF, reduksjon	-3 500	-3 500	-3 500	-3 500
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en driftsreduksjon på Sølvberget på kr 3,5 mill. fra og med 2021.
	349	Tou, økt driftstilskudd	3 131	3 131	3 131	3 131
Kommunedirektøren foreslår å øke driftstilskuddet til Tou med 3,131 mill. fra og med 2021 for å dekke ny leieavtale inkl. mva. Denne utgiften tilbakeføres kommunen med kr 3 mill. i økt husleie for TOU.
	350	Faste tilskudd til kulturinstitusjoner med driftstilskudd, reduksjon	-546	-546	-546	-546
Kulturinstitusjoner i Stavanger kommune får til sammen kr 16,342 mill. i faste tilskudd. Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for tilskudd til kulturinstitusjoner på kr 0,546 mill. fra og med 2021.
	351	Kulturavdelingen, omstilling	-215	-215	-215	-215
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en driftsreduksjon på kr 0,215 mill. fra og med 2021.
	352	Norsk grafisk museum, nytt driftstilskudd	500	500	500	500
Tiltaket gjelder nytt Norsk grafisk museum som ferdigstilles vinteren 2020/2021. Museet blir en del av MUST Stavanger museum. Aktivitetsnivået øker innen formidling, arrangementer, kommersialisering og teknisk drift av maskinene. Museet trenger økt driftsstøtte for å dekke de økte driftskostnadene og nye årsverk. I forbindelse med åpning av nytt Norsk grafisk museum foreslår kommunedirektøren et økt tilskudd til MUST Stavanger museum på kr 0,5 mill. fra og med 2021.
		Næring	35 260	35 360	35 460	35 560
		Inngående budsjett	27 110	27 110	27 110	27 110
	353	Landbruk og havbrukskontor, driftsmidler	-100	-100	-100	-100
Det var behov for driftsmidler til oppstart av nytt landbruk- og havbrukskontor på Judaberg. kommunedirektøren foreslo å styrke budsjettrammen med kr 0,85 mill. i 2020, med en reduksjon til kr 0,75 mill. fra og med 2021. Kommunedirektøren viderefører tiltaket og reduserer rammen med kr 0,1 mill. fra og med 2021.
	354	Blågrønn sektor, prosjektmidler mulighetsanalyse	-500	-500	-500	-500
Det ble avsatt midler til en mulighetsanalyse for blågrønn sektor i for den nye storkommunen i 2020. Midlene ble delvis omdisponert til hastetiltak for matbransjen. Kommunedirektøren viderefører vedtaket reduserer rammen med kr 0,5 mill. fra og med 2021.
	355	Utvikling av næringsstrategi, prosjektmidler	-500	-500	-500	-500
Sammenslåing av tre kommuner har laget et nytt mulighetsrom for en bredere sammensetning av bransjer i næringslivet. Omstilling, verdiskaping, jobbskaping og det grønne skiftet er viktige stikkord som vil påvirke arbeidet med næringsutvikling. Det har vært behov for å lage en næringsstrategi (i tråd med vedtaket knyttet til behandlingen av Handlingsplan for Stavanger kommunes næringsstrategi 2018-2021) som favner mulighetene i den nye storkommunen. Strategien legger føringer for satsingsområder og hvordan man skal organiserer arbeidet. Det vil i etterkant utarbeides handlingsplaner. Kommunedirektøren foreslo å avsette prosjektmidler i 2020 på kr 0,5 mill. for å gjennomføre et slikt arbeid. Utviklingsarbeidet knyttet til næringsstrategi avsluttes i 2020 og videreføres ikke i 2021. Kommunedirektører reduserer derfor rammen med kr 0,5 mill. fra og med 2021.
	356	Prosjektmidler 2020 - mulighetsstudie Følrli og Lysefjorden	-750	-750	-750	-750
Handlings- og økonomiplan 2019 – 2022 slo fast at det skulle gjennomføres en mulighetsstudie for videreutvikling av Flørli i Lysefjorden som turistdestinasjon i løpet av 2019. Studien skulle utføres i samarbeid med Lysefjorden Utvikling og Sandnes kommune, og ses i sammenheng med reiselivsstrategi for Sandnes og Forsand. Studien skulle knyttes til Lysefjorden Utvikling sitt arbeid på dette feltet, og til forhandlinger med Lyse om forvaltning av trappene og annen infrastruktur. Kommunedirektøren foreslo å avsette prosjektmidler i 2020 med kr 0,75 mill. til dette arbeidet. Tiltaket ble ikke vedtatt for 2020 og foreslås ikke videre i 2021.
	357	Kunnskapsbyen Stavanger, prosjektmidler	-350	-350	-350	-350
Arbeidet med å revidere «Melding om universitetsbyen Stavanger» ble ferdig i 2020. Det var behov for å sette av midler til tilrettelegging og få et kunnskapsgrunnlag knyttet til strategien for kunnskapsbyen Stavanger. Kommunedirektøren foreslo å styrke budsjettrammen med kr 0,35 mill. til dette arbeidet i 2020 og midlene tas ut igjen fra og med 2021.
	358	Regional næringsutvikling - prosjektmidler	2 200	2 300	2 400	2 500
Det regionale næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger er vedtatt lagt ned fra 01.01.2021. Næringsutviklingsarbeidet tas i større grad inn i kommunen og gjennom en prosjektorganisering vil kommunene samarbeide om regionale prosjekter knyttet til næringsutvikling. For å videreføre og styrke innsatsen på regionale prosjekt er det nødvendig å avsette midler til prosjekter. Kommunedirektøren foreslår å avsette kr 2,2 mill. fra og med 2021. Beløpet tilsvarer ca. 15 kr pr innbygger. Det foreslås videre å øke rammen med kr 0, 1 mill. per år i planperioden. Gevinsten av satsing på næringsutvikling er langsiktig og måles i økt skattetilgang, flere arbeidsplasser og bedriftsetableringer.
	359	Fasit Stavanger, Invest in Stavanger	1 000	1 000	1 000	1 000
Fasit Stavanger handler om å være en god vertskapskommune for etablering av næringsvirksomhet. Dette betinger en svært god oversikt overmulige næringsaktører, næringsareal, en aktiv tilretteleggerrolle, rask saksbehandling mm. Invest in Stavanger-region var tidligere et prosjekt i Greater Stavanger. For å få til flere bedriftsetableringer må Stavanger jobbe mer proaktivt. Stavanger kommune vil med en slik satsing bli mer attraktiv for næringsetablering. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 1 mill. fra og med 2021 til dette arbeidet.
	360	Næringsutvikling - prosjektmidler/støtte til næringsutvikling	2 000	2 000	2 000	2 000
I den nye rollen som pådriver i næringsutvikling er det behov for prosjektmidler, samtidig som Covid 19-pandemien har vist at det er behov for økt støtte til innkommende søknader for støtte til næringsutvikling.  Støtte til næringsutvikling blir en felles for interne og eksterne (søknader) for støtte til næringsutvikling. Støtten er en katalysator for å igangsette og styrke prosjekter. Gevinst er økt aktivitet, flere initiativ/prosjekter som kan gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Kommunedirektøren foreslår å styrke støtte til næringsutvikling med kr 2 mill. fra og med 2021.
	361	Regional næringsutvikling	2 000	2 000	2 000	2 000
Det regionale næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger er vedtatt nedlagt fra 01.01.2021.  Næringsutviklingsarbeidet tas inn i kommunen hvor det fortsatt må arbeides ut ifra en regional kontekst. Stavanger er regionhovedstad og regions motor og det blir viktig å avsette ressurser for også å ivareta regionale satsinger innen næringsutvikling. For å lykkes lokalt må det samarbeides regionalt. Eksempler på dette kan være energi, havbruk, reiseliv og teknologi/industrisatsing.  En målrettet satsing vil gi gevinst som måles i økt skattetilgang, flere arbeidsplasser, verdiskaping og bedriftsetableringer. Gevinsten vil ha et langt perspektiv. Kommunedirektøren foreslår å styrke næringsavdelingen med to stillinger knyttet til regional næringsutvikling med kr 2 til mill. fra og med 2021
	362	Merkevarebygging	1 000	1 000	1 000	1 000
Det er behov for å jobbe systematisk med merkevarebygging av Stavanger. I konkurranse med andre regioner, storbyer nasjonalt og internasjonalt trenger kommunen å systematisk synliggjøre kommunens og regionens fortrinn. Informasjon om næringsliv, næringsklynger, prosjekter, kulturliv og utdanningsmuligheter vil kunne gi et viktig inntrykk av “livet i Stavanger”.  Dette vil styrke attraktiviteten og sette kommunen tydeligere på kartet som en attraktiv storby-, distrikts og øykommune i norsk målestokk og en liten metropol i en internasjonal målestokk. Kommunedirektøren foreslår å styrke arbeidet med kr 1 mill. fra og med 2021.
	363	Næringsavdelingen, grønn næringsutvikling	900	900	900	900
Det er økt behov for å søkelys på “grønne muligheter” innenfor næringsutvikling. Kommunedirektøren foreslår å styrke området med kr 0,9 mill. fra og med 2021.
	364	Region Stavanger og kongressfond, styrking	1 250	1 250	1 250	1 250
Stavanger kommunestyre vedtok 25.11.2019 å bevilge midler til en stilling til Region Stavanger, dedikert til å arbeide med konferansemarkedet knyttet til Stavanger Forum. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide midler til stilling fra og med 2021. For å få inn store kongresser til vår region krever det en langvarig innsats, hvor svaret på innsatsen ligger kanskje 2-3 år fram i tid.. Det har vært utfordrende å arbeide med dette segmentet i 2020 og nye måter for salg og møtearenaer har utviklet seg. Derfor vil kommunedirektøren samtidig som det innstilles til å bevilge kr 1,25 mill. til en slik satsing også oppfordre Region Stavanger å gjennomgå arbeidsform for å avstemme metodikk og innsats mot dagens virkelighet.
		Politisk sekretariat	14 987	14 987	14 987	14 987
		Inngående budsjett	15 604	15 604	15 604	15 604
	365	Politisk sekretariat, reduksjon i driftsmidler	-185	-185	-185	-185
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en reduksjon på driftsmidler på kr 0,185 mill. fra og med 2021.
	366	Politisk sekretariat, reduksjon i lønnsmidler	-432	-432	-432	-432
Det stilles krav til omstilling. Kommunedirektøren har foretatt en samlet vurdering av hele området og valgt en differensiert løsning på omstillingskravet. Kommunedirektøren foreslår et effektiviseringskrav for utvalgte virksomheter og foreslår en reduksjon på lønnsmidler på kr 0,432 mill. fra og med 2021.
		Smartby	13 838	13 838	13 838	13 838
		Inngående budsjett	13 638	13 638	13 638	13 638
	367	Designleveranser	200	200	200	200
Smartbyens designleveranser i Stavangers forbedringsprosesser krever tilførsel av ressurser fremover. Det søkes løst ved innleie av tjenestedesignere. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammene med kr 0,200 mill. fra og med 2021.
		Innbygger- og samfunnskontakt Totalt	291 925	292 125	290 725	288 825
		Innovasjon og støttetjenester
		DigiRogaland	-1 246	-1 246	-1 246	-1 246
		Inngående budsjett	-1 246	-1 246	-1 246	-1 246
		Innovasjon og digitalisering	34 182	36 182	36 182	36 182
		Inngående budsjett	27 254	27 254	27 254	27 254
	368	Innovasjon og digitalisering, økt satsing	10 000	20 000	20 000	20 000
Økt satsing på innovasjon og digitalisering vil være avgjørende for å kunne møte samfunnsutfordringene framover. Det å ha tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse til å bidra til denne transformasjonen må være til stede. Kompetanse innen prosjektledelse, prosessledelse, endringsledelse, innovasjon, tjenestedesign, virksomhetsarkitektur og teknologi er eksempler på behov. Digital teknologi forventes å være den teknologiformen som kan gi størst potensial for effektivisering i Stavanger kommune. Innføring av ny teknologi må skje gjennom planlagte og koordinerte prosesser slik at kommunens innbyggere fortsatt får gode og trygge tjenester. I tråd med vedtatt handlings- og økonomiplan for 2020-2023 viderefører kommunedirektøren kommunestyrets vedtak som tilsvarer en styrking med kr 10 mill. i 2021 og en økning med kr 20 mill. fra og med 2022.
	369	Innovasjon og digitalisering, nivå økes ikke ytterligere	-	-8 000	-8 000	-8 000
Økt satsing på innovasjon og digitalisering vil være avgjørende for å kunne møte samfunnsutfordringene framover. Det å ha tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse til å bidra til denne transformasjonen må være til stede. Kompetanse innen prosjektledelse, prosessledelse, endringsledelse, innovasjon, tjenestedesign, virksomhetsarkitektur og teknologi er eksempler på behov. Digital teknologi forventes å være den teknologiformen som kan gi størst potensial for effektivisering i Stavanger kommune. Innføring av ny teknologi må skje gjennom planlagte og koordinerte prosesser slik at kommunens innbyggere fortsatt får gode og trygge tjenester. I handling- og økonomiplanen 2020-2023 ble det vedtatt å redusere satsingen med kr 8 mill. fra og med 2022 og kommunedirektøren foreslår å videreføre vedtaket.
	370	Innovasjon og digitalisering, redusert satsing	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
Som følge av den økonomiske situasjonen foreslår kommunedirektøren å redusere ambisjonsnivået ved innovasjon og digitalisering med kr 1,5 mill. fra og med 2021
	371	Interne innovasjons midler, reduksjon	-2 500	-2 500	-2 500	-2 500
Stavanger kommune har i flere år budsjettert med kr 5 mill. årlig til interne innovasjonsmidler som skal bidra til innovasjon og utvikling. Fra og med 2021 foreslår kommunedirektøren å redusere beløpet til kr 2,5 mill. men da samtidig spisse innretningen til å gjelde prosjekter som har en tydelig innovasjonsprofil.
	372	Forskning og utvikling, styrking	1 000	1 000	1 000	1 000
Kommunedirektøren foreslår å styrke satsingen på forskning og utviklingsarbeidmed kr 1,0 mill. fra og med 2021. Prosjektene som velges skal bygge kunnskap og kompetanse som er relevant og anvendbar for kommune
	373	Innovasjon og digitalisering, reduksjon	-72	-72	-72	-72
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til innovasjon og digitalisering med kr 0,072 mill. fra og med 2021.
		Innovasjon og støttetjenester sentralt	3 572	3 572	3 572	3 572
		Inngående budsjett	5 263	5 263	5 263	5 263
	374	Innsynsbegjæringskoordinator, reduksjon	-50	-50	-50	-50
I tråd med kommunestyrets vedtak i handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 foreslås budsjettrammen redusert med kr 0,050 mill. fra og med 2021.
	375	Kantinedrift, avvikle økonomisk støtte	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
Kommunedirektøren foreslår å avvikle støtten til kantinedrift. Dette gir en årlig reduksjon på kr 1,5 mill. fra og med 2021.
	376	Innovasjon og støttetjenester, reduksjon i kurs og reiser	-128	-128	-128	-128
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden og reduserer rammen med kr 0,128 mill. fra og med 2021.
	377	Innovasjon og digitalisering, reduksjon	-13	-13	-13	-13
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til innovasjon og støttetjenester med kr 0,013 mill. fra og med 2021.
		IT	111 433	111 433	111 433	111 433
		Inngående budsjett	101 702	101 702	101 702	101 702
	378	Bruk av datasjø	1 000	1 000	1 000	1 000
Med teknologien man har til rådighet kan kommunen ta i bruk såkalt Big Data og få større muligheter for analyse, utvikling og forskning. Kommunen vil kunne sette sammen data på nye måter og få et sterke grunnlag for fremtidige beslutninger. Kommunedirektøren foreslår å styrke kartlegging av datafangst til sjøen (dokumentere og importere datasett til datasjøen) fra 2021 og ut planperioden med kr 1 mill.
	379	Microsoft-produkter, økning i lisenskostnad	10 500	10 500	10 500	10 500
Det er varslet en økning i lisenskostnader knyttet til Microsoft på grunn av svingninger i valutakursen. I tillegg har kommunen økning i antall brukere, som også har innvirkning på lisenskostnaden. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettrammen til lisenser med kr 10, 5 mill. fra og med 2021.
	380	IT - Overgang fra Skype til Teams telefoni, styrking	1 536	1 536	1 536	1 536
Microsoft har varslet markedet om at man ikke vil videreutvikle Skype. Løsningen vil bli erstattet med TEAMS telefoni. Overgang fra Skype til TEAMS innebærer økte kostnader på kr 1,536 mill. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet med tilsvarende beløp fra og med 2021.
	381	Microsoft brukerlisenser, optimalisering av lisenser	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
Kommunedirektøren vil foreta nødvendige gjennomganger av brukermassen og foreta lisenstilpasninger basert på at kommunens ansatte har ulike behov. Det foreslås en reduksjon i budsjettene på kr 2 mill. fra og med 2021 basert på optimaliseringen
	382	Optimalisere Telefoniløsning, optimalisering av tilganger	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren vil optimalisere telefoniløsningen. Fasttelefoninummer for alle ansatte som har mobilnummer gjennom arbeidsgiver fjernes, og erstattes med TEAMS som telefonløsningen. Det foreslås en reduksjon på kr 1 mill. fra og med 2021.
	383	IT, reduksjon	-305	-305	-305	-305
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til IT med kr 0,305 mill. fra og med 2021.
		Kemner	0	0	0	0
		Inngående budsjett	9 226	9 226	9 226	9 226
	383	Statliggjøring av kemner	-8 967	-8 967	-8 967	-8 967
Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2020 å overføre ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Overføringen fra staten er gjeldende fra 01.11.2020. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettrammen i tråd med vedtaket med kr 8,967 mill. fra og med 2021.
	384	Kemner, reduksjon i kurs og reiser	-173	-173	-173	-173
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden og reduserer rammen med kr 0,173 mill. fra og med 2021.
	385	Kemner, reduksjon	-86	-86	-86	-86
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til Kemner med kr 0,086 mill. fra og med 2021.
		Regnskap og lønn	35 766	35 766	35 766	35 766
		Inngående budsjett	36 322	36 322	36 322	36 322
	386	Forskjellige digitaliseringsprosjekter, økonomi	-100	-100	-100	-100
Økt digitalisering (blant annet refusjonsmodul via Altinn, remittering via Autopay, fakturering, fakturakontroll og mottak, og nye integrasjoner) gir en effektiviseringsgevinst. Kommunedirektøren henter ut gevinsten med kr 0,100 mill. fra og med 2021.
	387	Regnskap og lønn, reduksjon i kurs og reiser	-210	-210	-210	-210
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden og reduserer rammen med kr 0,210 mill. fra og med 2021.
	388	Regnskap og lønn, reduksjon	-246	-246	-246	-246
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til Regnskap og lønn med kr 0,246 mill. fra og med 2021.
		Stab innovasjon og støttetjenester	36 450	36 450	35 430	35 430
		Inngående budsjett	37 329	37 329	37 329	37 329
	389	Kurssenteret, gjennomgang av driftsmodell	-	-	-1 020	-1 020
Stavanger kommune driver et kurssenter i Sandvigå. Kurssenteret brukes i forbindelse med ulike kurs og møtevirksomhet. Kommunedirektøren foreslår å utrede ulike muligheter for driftsmodell i 2021 og 2022 og forventer en innsparingseffekt fra og med 2023 på kr 1,020 mill.
	390	Bedriftshelsetjenesten, gjennomgang av organisering og arbeidsprosesser	-400	-400	-400	-400
Kommunedirektøren foreslår en gjennomgang av organisering og arbeidsprosesser hos Bedriftshelsetjenesten. Etter gjennomgangen foreslår Kommunedirektøren å redusere budsjettet med kr 0,400 mill. årlig fra og med 2021.
	391	Innovasjon og støttetjenester stab, reduksjon i kurs og reiser	-368	-368	-368	-368
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden og reduserer rammen med kr 0,368 mill. fra og med 2021.
	392	Innovasjon og støttetjenester stab, reduksjon	-111	-111	-111	-111
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til Innovasjon og støttetjenester stab med kr 0,111 mill. fra og med 2021.
		Stavanger byarkiv	39 735	39 735	38 735	38 735
		Inngående budsjett	40 023	40 023	40 023	40 023
	393	Stavanger byarkiv, gjennomgang av organisering og arbeidsprosesser	-	-	-1 000	-1 000
Kommunedirektøren foreslår en gjennomgang av organisering og arbeidsprosesser hos Stavanger Byarkiv. Stavanger byarkiv må ha tilstrekkelig med ressurser 2021 og 2022 for å sikre at arbeidet og konsekvensene av kommunesammenslåingen blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte – i tråd med lover og regler. Effekten av arbeidet med gjennomgangen av organisering og prosesser vil først kunne hentes ut fra og med 2023. Kommunedirektøren foreslår å effektivisere driften med kr 1 mill. årlig fra og med 2023.
	394	Stavanger byarkiv, reduksjon i kurs og reise	-121	-121	-121	-121
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden og reduserer rammen med kr 0,121 mill. fra og med 2021.
	395	Stavanger byarkiv, reduksjon	-167	-167	-167	-167
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon i rammene til Stavanger Byarkiv med kr 0,167 mill. fra og med 2021.
		Innovasjon og støttetjenester Totalt	259 892	261 892	259 872	259 872
		Økonomi og organisasjon
		Anskaffelser	10 861	10 861	10 861	10 861
		Inngående budsjett	10 861	10 861	10 861	10 861
		Internkontroll og kvalitet	6 563	6 563	6 563	6 563
		Inngående budsjett	5 563	5 563	5 563	5 563
	396	Personvern styrking	1 000	1 000	1 000	1 000
Kommunedirektøren foreslår å styrke personvern med kr 1 mill. fra og med 2021. Med ny personvernlov (GDPR) opplever kommunen økt bevissthet rundt personvern og sikkerhet. Antall henvendelser til kommunens personvernombud har økt betraktelig og det er stort behov for økt kapasitet og ikke minst kompetanse på området. Kommunedirektøren må sikre at kommunen har en forsvarlig håndtering av sikkerhet og god internkontroll knyttet til området.
		Organisasjon og forhandling	37 753	37 153	37 153	37 153
		Inngående budsjett	39 653	39 653	39 653	39 653
	397	Organisasjon og forhandling, reduksjon	-800	-800	-800	-800
Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 0,80 mill. fra og med 2021. Dette kan oppnås ved en gjennomgang av arbeidsprosesser, effekter av teamorganisering og digitalisering.
	398	Organisasjon og forhandling, gjennomgang av rutiner	-450	-850	-850	-850
Stavanger kommune har utgifter knyttet til omstillinger, personalsaker mv. på tvers av organisasjonen. Kommunedirektøren vil gjennomgå ordningen, øke oppfølingen fra HR i denne type prosesser, og legger til grunn at bevilgningen da kan reduseres med kr 0,45 mill. i 2021 økende til kr 0,85 mill. fra og med 2022.
	399	E-læring, innføre digitale kurs	-350	-350	-350	-350
Kommunedirektøren innfører flere e-læringskurs innenfor sektorovergripende kurs som HMS, kompetansedag, data, økonomi, IT, Personal og HR, lov, saksbehandling. Ved å digitalisere kurs kan man redusere budsjettet med kr 0,35 mill. fra og med 2021.
	400	Gjennomgang av stipendordningen	-	-200	-200	-200
Ansatte i Stavanger kommune kan søke på stipend for etter- og videreutdanning. Kommunedirektøren ønsker en gjennomgang av stipendordningen for å sikre at midlene brukes på riktig måte. Kommunedirektøren foreslår en reduksjon på kr 0,20 mill. fra og med 2022.
	401	Rekrutteringsaktiviteter, reduksjon	-300	-300	-300	-300
Kommunedirektøren foreslår å foreta en reduksjon i totale midler avsatt til rekrutteringsaktiviteter (messer, brosjyrer og kampanjeutstyr) på kr 0,3 mill. fra og med 2021. Flere av aktivitetene kan erstattes med mer digitale løsninger.
		Økonomi og eierskap	30 140	29 740	29 740	29 740
		Inngående budsjett	29 540	29 540	29 540	29 540
	402	Økonomi og organisasjon, reduksjon	-400	-800	-800	-800
På grunn av korona og økt fokus på digitale hjelpemidler er utgiftene til reise- og kursvirksomhet redusert i 2020. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket i handlings- og økonomiplanperioden med  en reduksjon på kr 0,4 mill. i 2021 økende til kr 0,8 mill. fra og med 2022
	403	Økonomi og eierskap, styrke kapasiteten	1 000	1 000	1 000	1 000
Avdelingen har de siste årene fått tilført flere og mer komplekse oppgaver innenfor konsernøkonomi særlig på saksbehandling og eierskapsforvaltning. Kommunedirektøren foreslår å styrke kapasiteten med kr 1 mill. fra og med 2021.
		Økonomi og organisasjon Totalt	85 317	84 317	84 317	84 317
		Budsjettbalanse	0	0	0	0