4.6.1 Eiendomsskatt
Lokalt bestemt inntektskilde
Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.
Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Et administrativt prosjekt etablerer nå et felles grunnlag for kommunal taksering, basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Det meste av bolig-/fritidseiendommer, samt næringseiendommer, er besiktiget i 2019 og 2020. Arbeidet med å oppdatere takster og registre pågår for fullt fram til våren 2021. Nye takster vil gjelde fra 2021. Utskriving av skattelister og selve faktureringen vil skje innen juni 2021. Prosjektkostnadene finansieres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt er operativ og vil ha en meget aktiv rolle de første par årene.
Det har de senere årene vært betydelig endringer i de eksterne rammeforutsetningene – lovverket – ad eiendomsskatt. Nye lovendringer ble foreslått i fjor og iverksatt for 2020. Dette ga en særdeles utfordring til nye Stavanger, som var i en sammenslåingsfase og hvor takseringsprosessen forholdt seg til gjeldende regelverk i forkant av dette.
Konsekvensene av dette er:
- Skattegrunnlaget skal fra 2020 settes til maksimalt 70 % av takstgrunnlaget, uavhengig av hvor gamle takstgrunnlagene er. Dette medførte et redusert inntektsnivå med om lag kr 70 mill. i 2020 for Stavanger. Når takstgrunnlagene (fra 2006) nå omsider blir oppdatert i forbindelse med det lenge planlagte takseringsprosjektet, vil dette inntektsgapet forsvinne.
- Overgangsperiode på inntil 3 år, med krav om å harmonisere skattesatsen med lik andel per år for hver «kommunedel» som inngår i den nye sammenslåtte kommunen, gitt årlige maksimumsøkninger i lovforslaget.
- Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være likt i hele den nye kommunen fra første år i overgangsperioden.
- Utskrivingsfrist 30. juni (året med oppstart overgangsperiode) (ca. som tidligere skissert)
Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett 2021 en maksimal skattesats på 4 promille for bolig- og fritidseiendommer fra og med 2021 (gjeldende maksgrense er 5 promille).
Kommunedirektørens budsjettforslag for 2021-2024 tar hensyn til disse føringene.
Inntektsanslag kommende planperiode
Effekten av kommunedirektørens forslag til å harmonisere de fire ulike skatteregimene innenfor gjeldende regler er skissert i tabell 4.5 og figur 4.3. Samlede eiendomsskatteinntekter er etter dette anslagsvis kr 297 mill. i 2021, fordelt på kr 90 mill. på annen eiendom (bl.a. næring) og kr 207 mill. på bolig/fritidsbolig, med bakgrunn i et nytt, felles takstgrunnlag. Inntektene antas å stige til kr 303 mill. i 2022 og til kr 310 mill. i 2023 når opptrappingen er ferdig.
Forslag til skattesatser og opptrappingsplan
Forslaget innebærer innføring av eiendomsskatt også i kommunedelen Rennesøy, med en lovmessig opptrapping med maksimalt 1 promille årlig til felles nivå på 3 promille (for bolig-/fritidseiendommer). Videre foreslås at kommunedelene som tidligere hadde høyere promillesats enn 3, får full effekt av redusert skattesats til 3 promille fra 2021. Bunnfradraget på kr 400 000 fra den gamle kommunedelen Stavanger videreføres som nivå for hele kommunen. Kommunedirektøren vil komme tilbake med en ny vurdering rundt bunnfradraget dersom de oppdaterte takseringsgrunnlagene til våren skulle tilsi muligheter for dette.
Kommunedirektøren foreslår også å redusere skattepromillen for andre eiendommer, herunder næringseiendommer, fra dagens nivåer i de ulike kommunedelene til 3 promille fra 2021. Rennesøy vil måtte trappe gradvis opp til dette nivået i løpet av overgangsperioden.
Dette vil medføre at alle typer eiendommer får lik skattebelastning i den nye kommunen.
Endringen vil bidra positivt til økonomien i næringslivet og i beste fall hindre bortfall av arbeidsplasser. 2020 har vært et krevende «korona-år» for næringslivet, og for noen bransjer vil utfordringene komme til å vare også utover 2021.
I overgangsperioden og i første år med fullt harmoniserte skatteregler kan ikke kommunestyret foreta endringer i den avtalte kombinasjonen av skattegrep. Etter dette står kommunestyret igjen fritt til å vedta de kombinasjoner som ønskes innenfor de til enhver tid gjeldende regler. Kommunedirektørens forslag innebærer en overgangsperiode på 2 år, styrt av opptrappingen av promillesats for kommunedel Rennesøy. I 2023 vil alle satser være fullt ut harmonisert. Først i 2024 kan satser og bunnfradrag endres.
Det hefter en viss usikkerhet i tallgrunnlaget, all den tid det fortsatt gjenstår arbeid med å fastsette satser og oppdatere samtlige eiendommer med tilhørende grunnlag. Deretter skal det fastsettes takster per eiendom. Simuleringer angir følgelig grove anslag. Kommunedirektøren vil komme tilbake med ny sak til våren dersom det skulle vise seg at endelig oppdaterte takster med mer skulle gi et høyere inntektsnivået enn budsjettert. Det vil da være mulighet til å justere satser og bunnfradrag til skattyters gunst før utskriving av eiendomsskatt for 2021. Motsatt er ikke mulig.
Nærmere detaljer og oversikt over opptrappingsplan
Skattesatsene og bunnfradrag har vært veldig forskjellige i de fire kommunedelene som er slått sammen til Stavanger kommune fra 1. januar 2020. I 2020 ble gamle regler videreført i påvente av et felles skatteregime basert på nye felles kommunale takster. Kommunedirektøren foreslår en skattesats på 3 promille for alle eiendommer i kommunen, og kr 400 000 i bunnfradrag for godkjent boenhet. Kommunedeler som enten ikke tidligere har hatt eiendomsskatt for aktuelle eiendommer eller har hatt lavere sats, må ha en sats som trappes opp jevnt inntil harmonisert sats er oppnådd i 2023. Satsen i kommunedeler som har hatt høyere sats, kan nedtrappes valgfritt i perioden, dog senest året med lik sats i hele kommunen. Dette betyr at det for kommunedel Finnøy kan være fem promille helt fram til 2023 og fra 2023 tre promille. Tilsvarende for tidligere Hjelmeland kommune sin del av Ombo og gamle Stavanger kommune når det gjelder generell skattesats (skatt på annet (herunder næringseiendommer)).
| Forslag 2021 - Skattesatser med 2 årsovergangsperiode - harmonisert i 2023 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bunnfradrag kr 400 000 | |||||
| Forslag eiendomsskattesatser Bolig/fritidsbolig - Stavanger kommune | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
| Hjelmeland - Ombodel | 2 ‰ | 2,33 ‰ | 2,66 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Finnøy | 5 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Rennesøy | 0 ‰ | 1 ‰ | 2 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Stavanger | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Forslag eiendomsskattesatser Næring/annet - Stavanger kommune | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
| Hjelmeland - Ombodel | 7 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Finnøy | 5 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Rennesøy | 0 ‰ | 1 ‰ | 2 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
| Stavanger | 4 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ | 3 ‰ |
Handlingsrom og simuleringer
Simuleringer er foretatt for å kunne skissere noen alternative løsninger til politisk prioritering. Foreløpige tallgrunnlag gir grove anslag. Utgangspunktet er hva harmoniserte satser vil gi når opptrappingsårene er ferdige. Noen alternativer har ett år kortere opptrappingsalternativ enn andre. Fordelen er at kommunestyret raskere kan bestemme fullt ut virkemidlene gjennom de årlige budsjettbehandlingene. Ulempen er at kommunestyrets handlingsrom begrenses noe i mellomtiden. Det er betydelig usikkerhet knyttet til inntektsanslagene.
Alternative løsninger for å opprettholde foreslått eiendomsskatteinntekt
Veldig grovt kan kommunedirektørens forslag til inntektsnivå på kr 310 mill. løses gjennom ulike valg av kombinasjoner av virkemidler, se tabell 4.6.
| Alternative kombinasjoner, gitt inntektsnivå på om lag kr 310 mill. | Bunnfradrag (hele kroner) | Promillesats bolig/fritid | Promillessats annet (bl.a. næring) | Overgangsperiode inntil like satser | Eindomsskatt fra bolig/fritid (mill.kr) | Eiendomsskatt fra annet (bl.a. næring) (mill.kr) | Sum eiendomsskatt (mill.kr) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Alternativ A | 0 | 2 ‰ | 4 ‰ | 1 år | 190 | 120 | 310 |
| Alternativ B | 100 000 | 2,5 ‰ | 3 ‰ | 2 år | 220 | 90 | 310 |
| Alternativ C | 400 000 | 3 ‰ | 3 ‰ | 2 år | 220 | 90 | 310 |
Alternativ A skisserer en lavere skattesats for boligmassen og høyere skattesats for alle andre eiendommer. For å oppnå inntektsnivået, må bunnfradraget være kr 0. Dette bildet endrer seg til en annen likevekt dersom satsene i større grad nærmer seg hverandre for de to gruppene. Ved en sats for boliger på over 2 promille, vil overgangsperioden øke, jf. alternativ B. Promillesatser med desimaler kan være mer krevende å kommunisere ut til innbyggerne, all den tid opptrappingen for kommunedelen Rennesøy skal skje gradvis og jevnt i overgangsperioden. For Rennesøy betyr dette 1 promille i oppstartsåret 2021, 1,75 promille i 2022 og 2,5 promille i 2023. Mens de tre andre kommunedelene kan ha 2,5 promille på bolig- og fritidseiendommer fra 2021. Kommunedirektøren har valgt alternativ C med like satser. Anslagene anses tilstrekkelig robuste og hvor det er rom for å gjøre grep med nedjustering av skattesatser eller økt bunnfradrag i år 1 i tilfelle inntektsnivået skulle bli høyere når alle beregninger er gjort endelig.
Innspill til alternative inntektsnivåer – annen eiendom.
Generell skattesats for annen eiendom, inkludert næringseiendom, beregnes på grunnlag uten mulighet for bunnfradrag. Eiendomskatteinntekter for annen eiendom i Stavanger utgjør om lag kr 30 mill. per promillesats, jf. skisse i tabell 4.7. Det er mulig å velge at eiendomsskatt på annen eiendom utgår eller en annen promillesats mellom 1 til 7 promille. Lovverket tillater imidlertid kun at satsen økes med to promilleenheter per år. Overgangsperioden for kommunesammenslåinger må allikevel følges for samtlige satser. Det betyr at dersom foreliggende forslag opprettholdes, vil det først være mulighet å øke fra 3 til 5 promille i 2024. Høyeste mulige sats som kan harmoniseres, er 5 promille (styrt av 1 promille i 2021 i kommunedelen Rennesøy, stigende med to promilleenheter per år fram til 2023. Øvrige kommuner må fordele økningen i satsen jevnt over samme periode.)”
| Eiendomsskatteinntekter for annen eiendom, alternative satser | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Promillesats | 1 ‰ | 2 ‰ | 3 ‰ | 4 ‰ | 5 ‰ | 6 ‰ | 7 ‰ |
| Inntektsanslag | 30 | 60 | 90 | 120 | 150 | 180 | 210 |
Innspill til alternative inntektsnivåer – bolig- og fritidseiendom.
Det er mulig å velge at eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom utgår eller har en annen promillesats mellom 1 til 4 (5) promille, skissert i tabell 4.8. Lovverket tillater imidlertid at satsen kan økes med kun én promilleenhet per år. Overgangsperioden for kommunesammenslåinger må allikevel følges for samtlige satser. Promillesats 5 frarådes da regjeringen har foreslått 4 promille som høyeste sats med virkning fra 2021.
Bunnfradrag er valgfritt når det gjelder eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer. Valgt størrelse på bunnfradrag kan ikke endres fra første år i overgangsperioden og inntil alt er ferdig harmonisert, hvis det medfører økt skatt for skattyteren. Som hovedregel medfører et lavere bunnfradrag at flere boenheter blir beskattet (inkludert utleieenheter i bolighus), og at beskatningen blir noe økt på de boenhetene med lavest skattegrunnlag sammenlignet med dyrere boligeiendommer. En kombinasjon med høyere skattesats, vil motvirke den sistnevnte effekten noe.”
Grove skisser på alternativer framkommer i tabell 4.8.
| Eiendomsskatteinntekter for bolig- og fritidseiendom | Bunnfradrag | Promillesats | 2 ‰ | 3 ‰ | 4 ‰ |
|---|---|---|---|---|---|
| Simulert | (hele kroner) | (hele millioner kroner) | |||
| Inntektsanslag | 0 | 190 | 285 | 380 | |
| Inntektsanslag | 100 000 | 174 | 267 | 360 | |
| Inntektsanslag | 400 000 | 147 | 220 | 295 |
Oppsummert mulighetsrom
Det er mulig å velge bort eiendomsskatt og gi avkall på hele inntekten. Det kan velges mellom flere alternativer gitt foreslått inntektsnivå på kr 310 mill. på harmoniseringstidspunktet. Øvre inntektsnivå som er mulig i 2023 er 3 promille for bolig- og fritidseiendom og ingen bunnfradrag, samt 5 promille for annet, samlet skissert til om lag kr 435 mill. Ved planperiodens slutt kan inntektsnivået økes ytterligere, avhengig av grep som gjøres ved kommende budsjettbehandling og endringer i lovverket.
Innretning av eiendomsskatten må vedtas som en del av budsjettvedtaket og forslag til vedtak følger av kapittel 17.
Skisse på eiendomsskatt for en boligeiendom.
Skisse på hva eiendomsskatten blir for en standard bolig (i henhold til KOSTRA) for ulike alternative kombinasjoner av endringer i promillesats og bunnfradrag for eiendomsskatt i Stavanger kommune, framkommer av tabell 4.9. Det presiseres at dette er en foreløpig skisse.
| Eiendomsskatt per standardbolig (1000 kvm tomt, 120 kvm bolig) | |||
|---|---|---|---|
| Bunnfradrag | 2 ‰ | 3 ‰ | 4 ‰ |
| 0 | 4 060 | 6 090 | 8 120 |
| 100 000 | 3 860 | 5 790 | 7 720 |
| 400 000 | 3 260 | 4 890 | 6 520 |
| 500 000 | 3 060 | 4 590 | 6 120 |
4.6.2 Tildeling av statlige midler fra havbruksfond
I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skulle få 80 % av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene anses som fri inntekt.
Tilføring av midlene til fondet har historisk skjedd etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre bl.a. avhengig av lokalitetsbiomasse per 1. september i tildelingsåret. Fra 2020 gjennomføres kapasitets-justeringen for nye oppdrettstillatelser i tråd med «trafikklyssystemet».
Stortinget vedtok i juni 2020 at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles kr 2,25 mrd. i 2020 og kr 1 mrd. i 2021. Noe av midlene fra kapasitetsjusteringen i 2020 skal dermed utbetales i 2021. Kr 125 mill. går til fylkeskommunene og kr 875 mill. tilfaller kommunene. Av kommunenes midler skal kr 406,25 mill. fordeles basert på ny lokalitetsbiomasse to kalenderår tilbake i tid per 1. september 2021. De resterende kr 468,75 mill. fordeles basert på all klarert lokalitetsbiomasse per 1. september 2021.
Stortinget bestemte samtidig at havbruksnæringen skal betale en produksjonsavgift som vil bli videreformidlet til kommunene. I tillegg kommer 40 prosent av salgs- og auksjonsinntekter.
I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår regjeringen en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på kr 0,40 per kilo for fisk fra akvakultur med virkning fra 1. januar 2021. Avgiften innbetales for første gang i 2022. Provenyet ble anslått til om lag kr 500 mill. i RNB 2020. Det ble videre angitt at inntektene fra avgiften skal utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022 gjennom Havbruksfondet. Regjeringen vil i budsjettet for 2022 komme tilbake med bevilgningsforslag for utbetalinger til Havbruksfondet.
Framtidige inntekter er følgelig noe usikre og anslås med en viss forsiktighet til kr 15 mill. årlig, jf. kommunelovens bestemmelser om realistiske inntekter og utgifter. Til fradrag kommer utbetalinger med bakgrunn i grensejusteringsavtalen mellom Stavanger og Hjelmeland kommune, skissert grovt til kr 1 mill. årlig fram til og med 2024, samt kr 1 mill. årlig til å dekke inn næringsavdelingens arbeid innen havbruksnæringen, jamfør videreføre gjeldende økonomiplan. Netto restbeløp settes av til fond hvert år for framtidige prioriteringer. Dette vil redusere usikkerheten i framtidige budsjetter og gjøre at driften ikke blir avhengig av tilfeldige svingninger og tildelinger fra det ene året til det andre.
Tallstørrelsene framkommer av tabell 4.10. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eksakte beløp og tilhørende budsjettjusteringer i den grad tallene er kjent ved de årlige tertialrapporteringene per 31.08.
| Inntekter fra statlig havbruksfond og planlag disponering | Regnskap 2017 | Regnskap 2018 | Regnskap 2019 | Budsjett 2020 | Forslag til justert budsjett 2020 | Budsjett forslag 2021 | Budsjett forslag 2022 | Budsjett forslag 2023 | Budsjett forslag 2024 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Finnøy kommune | - 918 | - 45 773 | 7 808 | ||||||
| Rennesøy kommune | 0 | - 7 258 | - 559 | ||||||
| Nye Stavanger- inntektsansalg | - 15 000 | - 41 969 | - 15 000 | - 15 000 | - 15 000 | - 15 000 | |||
| Sum inntekter fra statlig havbruksfond | - 918 | - 53 031 | 7 249 | - 15 000 | - 41 969 | - 15 000 | - 15 000 | - 15 000 | - 15 000 |
| Utbetaling iht. avtale med Hjelmeland kommune | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 742 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| Netto sum Stavanger kommune | - 918 | - 53 031 | 7 249 | - 15 000 | - 39 227 | - 14 000 | - 14 000 | - 14 000 | - 14 000 |
| Avsetning til disposisjonsfond (*) | 3 905 | 15 000 | 39 227 | 13 000 | 13 000 | 13 000 | 13 000 | ||
| Netto til disponering til drift | 11 154 | 0 | 0 | - 1 000 | - 1 000 | - 1 000 | - 1 000 | ||
| (*) 2019: Avsetning til disposisjonsfond Øyfast, inkludert disponering av mindreforbruk ved behandling av årsregnskap 2019 - Finnøy kommune |
4.6.3 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 0,4 % i 2021. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 4.14. i kap. 4.10.2. Kompensasjonsinntekter i 2021 er beregnet til kr 15,8 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere i kap. 4.10.2
4.6.4 Avkastning og overføringer fra selskaper
Stavanger kommune har eierinteresser i over 50 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 13 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom kommunekassen og kommunale foretak (KF).
Overføringer fra Lyse AS
Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 45,735 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under kapitel 4.4, vil renten være på 2,3 % i 2021, 2,5 % i 2022, 2,9 % i 2023 og 3,1 % i 2024. Rente- og avdragsinntektene fra det ansvarlige lånet førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet.
Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2020 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 600 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 274,4 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan for kommende år. Basert på Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 630 mill. i 2021, kr 650 mill. i 2022, kr 660 mill. i 2023 og kr 670 mill. i 2024. Tabell 4.11 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.
| Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr) | SK´s andel 45,74 % | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 |
|---|---|---|---|---|---|
| Opprinnelig lån på kr 3 mrd. | 1 372 050 | 822 080 | 776 345 | 730 610 | 684 875 |
| Avdrag til føring i investering | 45 735 | 45 735 | 45 735 | 45 735 | |
| Rente til føring i drift | 18 900 | 19 400 | 21 200 | 21 200 | |
| Utbytte til føring i drift | 287 950 | 297 400 | 301 600 | 306 800 | |
| Sum | 352 585 | 362 535 | 368 535 | 373 735 |
Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. I perioden 2014-2019 er det utdelt et samlet utbytte på kr 83,1 mill. Aksjonærene vedtok høsten 2020 en revidert eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Utbytteforventningen og de øvrige resultat- og avkastningskravene ses i et langsiktig perspektiv og tar derfor utgangspunkt i et gjennomsnitt over en periode på 5 år. Selskapet vil dermed kunne levere resultater i tråd med forventingen selv om enkeltår avviker fra måltallene.
ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS er hardt rammet av koronapandemien. Selskapet vil derfor ikke kunne foreta utdeling av utbytte i tråd med utbytteforventningene i 2020 og 2021. Det forventes imidlertid en gradvis normalisering av resultatet i kommende planperiode. Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at Stavanger kommune vil motta et utbytte på kr 0 i 2021, kr 2,3 mill. i 2022, kr 2,5 mill. i 2023 og kr 2,7 mill. i 2024. Dette innebærer et samlet utbytte økende fra kr 0 i 2021 til kr 8 mill. i 2024.
Utbytte fra Forus Næringspark AS
Forus Næringspark AS er eid av kommunene Stavanger (49 %), Sandnes (49 %) og Sola (2 %). I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt til grunn at Stavanger kommune skal motta et årlig utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. Utdeling av utbytte krever at det åpnes opp for dette både i selskapets vedtekter og i aksjonæravtalen. Det kreves enstemmighet blant aksjonærene for å endre styringsdokumentene. Det pågår en prosess overfor de øvrige aksjonærene for å avklare grunnlaget for å åpne opp for utdeling av utbytte. Det tilrås å videreføre nivået på årlig utbytte i Handlings- og økonomiplan 2021-2024. Utbytte må imidlertid vurderes på nytt når grunnlaget for utdeling av utbytte er avklart med de øvrige aksjonærene.
Utbytte fra Renovasjonen IKS
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2020 utdeler Renovasjonen IKS et utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Basert på selskapenes resultatutvikling og finansielle stilling er det lagt opp til at utbytteforventingen økes til kr 4 mill. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 2 mill. i kommende planperiode.
Utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS
Stavanger kommune har en eierandel i Stavangerregionen Havn IKS på 81,88 %. Etableringen av nye Stavanger kommune utløste et behov for å oppdatere selskapsavtalen for blant annet endringer i antallet deltakere og representasjon i de styrende organ. Etter samtaler mellom deltakerkommunene er det lagt til grunn at det skal gjennomføres en full revisjon av selskapsavtalen. I dette arbeidet vil det blant annet bli sett på eierbrøken, som igjen kan påvirke fordelingen av utbytte. I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt opp til et årlig utbytte fra selskapet på kr 12,2 mill.
Før koronapandemien planla selskapets administrasjon å foreslå at utdelinger fra Stavangeregionen Havn IKS skulle foretas ved å konvertere kr 60 mill. av egenkapitalen til et ansvarlig lån. Det ble lagt til grunn en avdragstid på fire år og at det skulle beregnes renter. Dette for å gi både selskapet og kommunene nødvendig forutsigbarhet. Styret vedtok i forbindelse med behandlingen av sak om Utbytte 2019 og prognose 2020 den 15. april 2020, å avvente utdeling av utbytte på grunn av usikkerheten knyttet til fremtidig inntjening og likviditet som følge av koronapandemien.
I forslag til Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn at utdelinger fra selskapet foretas gjennom etablering av et ansvarlig lån på kr 60 mill., med avdragstid på fire år. Det er på denne bakgrunn budsjettert med renteinntekter på kr 0,45 mill. og avdragsinntekter på kr 12,3 mill. i 2021. Rente- og avdragsinntektene fra ansvarlige lån førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Etableringen av et ansvarlig lån må ses i sammenheng med rammene i IKS-loven og pågående arbeid med å revidere selskapsavtalen og avklare selskapets skatteposisjon.