Handling- og økonomiplan 2021-2024 – Stavanger kommune

4.7 Pensjon

Stavanger kommune har offentlige tjenestepensjoner for ansatte forsikret i KLP, samt SPK for lærere, og ordningene er videreførte for nye Stavanger kommune. For AFP 62-64 i KLP er det valgt 100 % selvassurandørordning for hele den nye kommunen, inntil nytt lovverk får økonomisk effekt. Pensjonsselskapene er underlagt til dels ulike regelverk og har dermed ulik tilnærming til beregning av pensjonspremier og pensjonskostnader, samt finansieringsform. Stavanger kommune er deleier i KLP i likhet med øvrige kommuner som har sin pensjonsordning tilknyttet KLP. Årlig må egenkapitaltilskudd tilføres. Beløpet er stipulert til kr 23,1 mill. for 2021, investeringstabellen for planperioden stigende til kr 30,6 mill. i 2024.

Årets prognoser innehar en større usikkerhet enn tidligere. 2020 er første året hvor de nye kommunesammenslåingene gir effekt. Samtidig har et forsinket lønnsoppgjør i offentlig sektor medført flere beregninger på foreløpige grunnlag. Lønnsveksten ser ut til å bli betydelig lavere enn tidligere forutsatt for 2020, i tillegg til at pensjonsprognosene er utarbeidet før lønnsvekstforutsetningene i forslag til statsbudsjett ble kjent.

I tillegg gjelder ny pensjonsavtale i offentlig sektor fra 01.01.2020, herunder diverse midlertidige overgangsordninger for de eldste yrkesaktive. Pensjonsreformen for snart ti år siden sørget for innsparinger. Kostnadene i den nye ordningen blir høyere for arbeidsgiverne enn med den gamle ordningen, dog vil kostnadsveksten i den nye ordningen bli lavere og i tillegg mer forutsigbar. Ordningen fremmer arbeidslinjen; arbeidstaker tjener opp pensjon for alle år i arbeid. tjene opp pensjon for alle Âr i arbeidtjene opp pensjon for alle Âr i arbeidHoved endringene er overgang fra bruttoordning og garantier til en påslagsmodell og hvor ytelsene blir mer livsvarige. KLP har varslet om betydelige frigjøring av reserver ved årsoppgjøret 2020 og jobber med å avklare hvordan disse skal håndteres i 2021.

Ny pensjonsavtale medfører i første omgang høyere premier enn tidligere. Anslag for lønnsvekst i 2021 medfører i tillegg regulering av tidligere opptjente rettigheter, både på aktive og passive medlemmer i ordningene.  Samtidig medfører ny pensjonsavtale endring i krav til premiereserver. Opptjente reserver skal beregnes på nytt, samlet sett til et lavere nivå og dermed frigjøre tidligere innbetalte midler. Sistnevnte gjelder KLP og vil først bli foretatt når alle beregninger i 2020 er utført og avregnet etter nye regler. Følgelig er effektene ikke innarbeidet i kommende planperiode. Prognosene er å betrakte som foreløpige.

Endringen i pensjonspremier i 2021 blir motsvart i tilsvarende endret premieavvik.  Endringer i forutsetninger for beregning av kostnader utfordrer kommunens driftsbudsjett, sammen med framtidig kostnadsføring av akkumulert premieavvik.

4.7.1 Framtidige pensjonskostnader

De beregnede pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskap, har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene kalles premieavvik. Siden innføring av ordningen i 2002 har kommunen i hovedsak hatt år med positive premieavvik som har akkumulert seg opp til store framtidige kostnadsforpliktelser. De siste årene har gitt mer svingninger i prognosene enn tidligere.

Prognosene for 2021 tilsier inntektsføring av årets premieavvik og dermed oppbygging av framtidige kostnader. De årlige avvikene har bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som utgjorde kr 560,1 mill. per 31.12.2019 for de tre kommunene samlet. Nivået er beregnet til om lag kr 708 mill. per 31.12.2021 og utgjør 6,3 % av budsjetterte driftsinntekter. Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste 7 årene.

Amortiseringstiden – tiden premieavviket skal tilbakeføres på – er trappet ned til 7 år fra 2014 og betyr raskere reduksjon av akkumulert premieavvik (tidligere års inntektsførte premieavvik) og en stadig større kostnadsbelastning på driften.  I 2021 utgjør kostnaden kr 142 mill. stigende til om lag kr 147 mill. i 2022. For Stavanger kommune vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene i årene framover gå med til å dekke pensjon.