8 Oppvekst og utdanning

Det skal være godt å vokse opp i Stavanger. Barnehager, skoler og oppveksttilbud skal gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Korona-pandemien har gitt oss nye utfordringer, men også nye erfaringer og lærdom vi kan bygge videre på.

8.1 Innledning

Kommunedirektøren foreslår i all hovedsak å opprettholde nye vedtatte ordninger for barnefamilier samt styrke den ordinære driften. Bemanningsnormer innenfor barnehage og skole begrenser mulighetene for innsparinger i ordinær drift. Kommunedirektøren har søkt å finne omstillingstiltak som reduserer kommunens kostnader, samtidig som de støtter opp under de fem viktigste strategiene for å realisere en god oppvekst og utdanning for barn og unge:

sikre barn og unge kompetanser for framtiden
ta i bruk barn og unges egne ressurser
gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet
arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Forslagene til prioriteringer er omtalt under disse fem overskriftene nedenfor.

8.2 Sikre barn og unge kompetanser for framtiden

Kvalitetsutvikling i stavangerbarnehagen

Det skal utarbeides en ny strategiplan for kvalitet i stavangerbarnehagen for perioden 2021-2025. Planen vil bygge på eksisterende plan og nasjonal rammeplan, og vil konkretisere hvordan stavangerbarnehagen skal utvikles videre som et godt sted å være og en god utviklingsarena for alle barn.

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage er ett av flere virkemidler som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. I Rogaland region midt samarbeider Stavanger kommune med Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Sola og Strand kommune, Utdanningsforbundet og Universitetet i Stavanger om tiltak som skal styrke den pedagogiske praksisen og utvikle kompetansen i barnehagene.

Barnehagetilbud

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år.

Barnehagene gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5 år. Kommunen skal sørge for at alle barn med lovfestet rett til barnehageplass får tilbud om plass. Rundt 40 prosent av plassene tilbys i private barnehager og 60 prosent i kommunale barnehager. Kommunen har også egne avdelinger i barnehager for ekstra oppfølging av enkelte barn, bl.a. nyankomne flyktningbarn og barn med store funksjonsvansker. I tillegg har Stavanger åpne barnehager som gir et tilbud til alle familier med barn som ikke har barnehageplass.

Satsingen innenfor det flerårige innovasjonsprosjektet VIBA videreføres. VIBA – Vurdering av innholdskvalitet i barnehagen –tar i bruk et forskningsbasert observasjonsverktøy for å vurdere og videreutvikle kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. I 2021 vil flere barnehager bli kurset i å bruke observasjonsverktøyet, og de ansatte få veiledning i hvordan de kan fremme barns trivsel og legge til rette for læring gjennom dialog, kreativitet, samarbeid og problemløsning.

Nye læreplaner i skolen

Fra høsten 2020 fornyes alle læreplanene i skolen. Læreplanene beskriver hva elevene skal lære. Det er 14 år siden læreplanene ble endret sist, i reformen som ble kalt Kunnskapsløftet. Fagene i skolen er de samme, men innholdet i fagene fornyes. Fagfornyelsen skal sikre at elevene får den kompetansen de vil trenge i framtiden.

Læreplanene

De nye læreplanene er mindre omfattende enn de foregående og inneholder det aller viktigste elevene skal lære.

De nye læreplanene er mindre omfattende enn de foregående og inneholder det aller viktigste elevene skal lære. Elevene må få lære noe så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært i nye situasjoner. Læringen skal skje mer i dybden. Elevene skal også i større grad få påvirke sin egen opplæring – både hva de skal lære og hvordan. De yngste elevene skal lære mer gjennom å leke og å utforske. Mange fag skal bli mer praktiske, og elevene skal lære mer om teknologi og programmering. Temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring kommer inn i flere fag. Kritisk tenkning og kildekritikk blir enda viktigere.

Arbeidet med å innføre de nye læreplanene vil være en viktig oppgave for stavangerskolen i årene som kommer. Strategiplanen Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet skal gi retning for dette arbeidet. Stavanger kommune samarbeider med andre kommuner i fylket, og med universitet og høyskoler, om kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten basert på lokale behov.

Skolen

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen.

Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn og unge som er bosatt i kommunen. Rammene for tilbudet er gitt gjennom opplæringsloven og læreplanverket for grunnskolen. Opplæringen tilpasses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen samarbeider med foreldrene om elevenes læring.

Elever som ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning. Elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen, har rett til særskilt språkopplæring. Skolefritidsordningen (SFO) er et fritidstilbud før og etter skoletid for elever på 1.-4. trinn og for funksjonshemmede elever opp til 16 år.

Gi elevene digital kompetanse og digital dømmekraft

Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. I de nye læreplanene står elevaktive undervisningsformer og teknologi sentralt. Elevene skal opparbeide digital kompetanse og digital dømmekraft. Stavanger kommune har de siste årene satset på å gi alle elevene digitale verktøy til bruk i læringsarbeidet.

Koronakrisen satte fart på den digitale utviklingen i stavangerskolen. Da skolene stengte, måtte lærerne legge om undervisningspraksisen og fortsette opplæringen over nett. Bruken av de digitale pedagogiske verktøyene skjøt i været. Ressursgruppen for IKT i stavangerskolen har støttet lærerne og skolene i dette arbeidet. Ressursgruppen skal fortsatt bidra til at teknologien tas i bruk på en slik måte at den faktisk blir en ressurs i læringsarbeidet og gir elevene et best mulig læringsutbytte i hvert enkelt fag.

Rekruttere og beholde medarbeidere

Stavanger kommune prioriterer ulike tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere i barnehage, skole og oppveksttjenestene. Kompetente voksne er den viktigste innsatsfaktoren i arbeidet for å skape en god hverdag, og en god oppvekst og opplæring for barn og unge.

Statlige kompetansekrav og normer for bemanningstetthet gir kommunen en stor oppgave med å sikre god rekruttering og sørge for nødvendig videreutdanning og annen kompetanseutvikling.

Stavanger kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for kompetanseutvikling i barnehagene. Stavangerbarnehagen satser på å styrke språkkompetansen, relasjonskompetansen, den interkulturelle kompetansen og kompetansen om tidlig innsats hos de ansatte i barnehagene. Handlingsplanen skal revideres i 2021.

Kommunen prioriterer videreutdanning for lærere gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet. Det er innført krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Tiltakene for å styrke kompetansen i skolen er nærmere beskrevet i kommunens handlingsplan for kompetanseutvikling i skolene. Planen oppdateres årlig.

Nye skolelederkandidater startet opp i den lokale rektorskolen høsten 2020 og vil fullføre utdanningen i 2021. Av hensyn til det samlede budsjettopplegget, foreslår kommunedirektøren å ikke starte ny rektorskole i 2022.

Stavanger kommune gjennomfører årlig et program for veiledning av nyutdannede lærere. Nyutdannede barnehagelærere får også profesjonsveiledning de første årene de er i arbeid. Stavanger kommune vil fortsette å prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Ett av innsatsområdene for å styrke kvaliteten i barnevernet, er å rekruttere og beholde kompetente ansatte og ledere. Kontinuitet og kvalitet i relasjonene til barn og familier er særlig betydningsfullt i barnevernets arbeid. Det er derfor viktig for barneverntjenesten å styrke sin kompetanse i å møte barn og foreldre på en god måte. Kvalitetsplanen En åpnere barneverntjeneste identifiserer tegn på god praksis.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tilbudet omfatter svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon for barn 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskoler og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.

Tilbudet omfatter svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon for barn 0 til 5 år, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskoler og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom helsestasjonens familiesenter.
Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med hovedvekt på helsefremmende, forebyggende og tidlig innsats. Målet er å bedre forutsetningene for god helse, fremme trivsel og mestring av dagliglivets utfordringer.

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere. Etter hvert som kommunen overtar en større del av ansvaret for barselomsorgen, vil det også kunne bli en utfordring å skaffe nok jordmødre. Aktiv innsats for både å rekruttere og beholde nok faglig kvalifisert personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil derfor være viktig framover.

Styrket bemanning og redusert bruk av vikar i barnehagene

Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023, vedtok kommunestyret at det skal etableres et kommunalt bemanningssenter for i større grad å dekke behov for vikarer med egne ansatte. Faste vikarstillinger for barnehagene ble vedtatt finansiert gjennom en tilsvarende reduksjon i barnehagenes kostnader til kjøp av vikarer i vikarbyrå.

Samtidig vedtok kommunestyret å øke rammen til barnehagene med kr 9 mill. for å styrke bemanningen gjennom barnehagedagen i områder med levekårsutfordringer. Av hensyn til den økonomiske situasjonen, foreslår kommunedirektøren å redusere midlene til dette tiltaket med kr 4 mill. Konsekvensen av dette er at færre barnehager vil få styrket bemanningen.

Barnehage grunnbemanning

Det er et mål å styrke grunnbemanningen i barnehagene og få ned sykefraværet.

Det er et mål å styrke grunnbemanningen i barnehagene og få ned sykefraværet. Kommunedirektøren har iverksatt prosjektet Sammen for redusert sykefravær, der 13 barnehager og ressurssenteret for styrket barnehagetilbud har deltatt i første pulje. Prosjektet skal pågå til september 2021, og målet er, gjennom ulike forebyggende tiltak, å oppnå varig reduksjon i sykefraværet.

Stavanger kommune har i flere år hatt underskudd på barnehagelærere. Kommunens innsats blir primært rettet mot systematisk arbeid med å beholde ansatte barnehagelærere og rekruttere nye, samt tilrettelegge for at ansatte uten fullført barnehagelærerutdanning blir ferdigutdannet. Utviklingen går i riktig retning, og barnehagene ansetter stadig flere barnehagelærere.

Framtidens kulturskole

Kulturlivet er en viktig forutsetning for en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet og dannelsen. Det er derfor viktig at alle barn og unge har tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser med høy kvalitet.

Stavanger kulturskole

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.

Stavanger kulturskole gir et undervisnings- og opplevelsestilbud i kunst- og kulturfag til barn, unge og voksne uavhengig av evner og forutsetninger.
Skolen er et faglig og pedagogisk ressurssenter og samarbeidspartner for andre institusjoner og organisasjoner innen skole-, kultur-, fritids- og helse- og sosialsektoren. I tillegg produserer kulturskolen mange forestillinger som en del av Den kulturelle skolesekken. Skolen leverer dirigenttjenester til byens 21 skolekorps, og når gjennom dette tilbudet i overkant av 1 000 barn i grunnskolealder. Kulturskolen driver egen talentutvikling innenfor musikk og dans.

Våren 2021 vil regjeringen legge fram en barne- og ungdomskulturmelding, hvor kulturskole skal inngå. Meldingen vil se på samarbeid mellom barnehage, skole og kultursektoren og på kulturskolens rolle i et integreringsperspektiv. Meldingen vil bli retningsgivende for utviklingen av Stavanger kulturskole og vil danne grunnlag for kommunens arbeid med en ny plan for kulturskolen fra 2022.

8.3 Ta i bruk barn og unges egne ressurser

FNs barnekonvensjon skal prege det daglige arbeidet for barn og unge i Stavanger. Dette betyr blant annet at kommunen skal samarbeide med barn og unge i saker som angår dem.

Egen strategi for samarbeid med barn

I 2021 skal Stavanger kommune utarbeide en egen strategi for samarbeid med barn. Barn og unge skal delta i arbeidet med å utarbeide strategien, og den skal utformes i tråd med barnekonvensjonens bestemmelser. Strategien skal både ivareta barns medvirkning i egen hverdag og styrke barns deltakelse i tjenesteutvikling. Strategien skal være felles og forpliktende for hele oppvekstområdet og skal gi retning for hvordan ledere og ansatte i kommunens oppveksttjenester skal samarbeide med barn og bruke deres kunnskap for å utvikle gode tjenester.

Samarbeid med barn og foreldre i barneverntjenesten

Mitt liv

Stavanger kommune deltar i utviklingsprosjektene Mitt liv Oppvekst og i Mitt Liv Psykisk helse, der målsettingen er å utvikle enda bedre oppveksttjenester basert på kunnskap fra barn.

Stavanger kommune deltar i utviklingsprosjektene Mitt liv Oppvekst og i Mitt Liv Psykisk helse, der målsettingen er å utvikle enda bedre oppveksttjenester basert på kunnskap fra barn.

Barneverntjenesten i Stavanger skal være en åpen tjeneste der barn og foreldre opplever å bli møtt med respekt og å ha innflytelse. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Medvirkning fra barn og unge skal få fram barnets perspektiv, og skal bidra til at avgjørelser er til barnets beste. Barnevernet vil fortsette å hente inn erfaringer fra barn og foreldre, og bruke disse i utvikling av god faglig praksis, slik den er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.

Demokrati, medborgerskap og aktiv elevmedvirkning i skolen

Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Elevene har uttrykt at de ønsker en skole preget av elevaktivitet, mestringsopplevelser, gode relasjoner til medelever og voksne som de har tillit til. Strategiplanen Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet framhever «aktiv elevmedvirkning» som ett av fire prinsipper som stavangerskolene skal rette særskilt oppmerksomhet mot, og som skal ligge til grunn for alle skolenes praksis.

Medvirkningsarbeid i Ungdom og fritid

Ungdom og fritid

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen og UNGBO.

Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen og UNGBO. Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud, forebyggende og helsefremmende tilbud og behandlingsstart for unge med rusproblemer. Ungdommene engasjeres i utformingen av fritidstilbudet, og virksomheten legger stor vekt på barns behov og rettigheter.

Medvirkning ligger til grunn for alt arbeid med å utvikle kultur-, ferie- og fritidstilbud til barn og unge. I virksomheten Ungdom og fritid blir barn og unge involvert i utviklingen av aktivitetene. Dette er viktig for at unge skal oppleve tilbudene som interessante og attraktive. Attraktive tilbud med lav eller ingen egenandel er viktig for at alle skal kunne delta.

8.4 Gi barn og unge opplevelsen av fellesskap og tilhørighet

Barnehageplasser i nærmiljøet

Stavanger kommune arbeider for å få bedre fordeling av barnehageplasser mellom kommunedelene. Målet er at alle barn skal få plass i barnehage i nærheten av der de bor. Det er særlig de sentrumsnære kommunedelene som har underskudd på barnehageplasser.

Det skal bygges to nye barnehager på Storhaug og en ny barnehage på Våland. I tillegg foreslås det en mulighetsstudie for å finne tomt til en barnehage langs bybåndet mellom Mariero og Hinna.

Befolkningsframskrivingene viser at antallet barn i barnehagealder kommer til å gå ned i årene som kommer. Fødselstallene er lave, og færre unge voksne flytter til kommunen. Det vil derfor bli nødvendig å redusere antall plasser i kommunale barnehager i områder med overkapasitet. Kommunen avvikler plasser i bygg som bare har midlertidig godkjenning for barnehagedrift. Forslagene er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen som legges fram i november.

Flerspråklige barn i barnehage

Barnehagen er en viktig inkluderingsarena. Stavanger kommune har et mål om at flerspråklige barn skal delta i barnehage i like stor grad som norskspråklige barn. Andelen av flerspråklige barn som går i barnehage, er noe lavere i Stavanger enn ellers i landet, og i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

Enkelte minoritetsspråklige barn i barnehage får i dag støtte til å utvikle morsmålet sitt. Barnet får besøk i barnehagen av en flerspråklig assistent noen få timer i uken. Stavanger kommune ønsker å arbeide mer systemrettet på dette området, blant annet gjennom veilederkorpset på Johannes læringssenter. Veilederkorpset er i dag representert i alle tverrfaglige barnehageteam og bidrar også med kompetanseutvikling i barnehagene. Kommunedirektøren foreslår å avvikle basen for flerspråklige assistenter. Ordningen med tverrfaglige barnehageteam er nærmere omtalt under avsnittet om tidlig og tverrfaglig innsats.

Et inkluderende barnehagemiljø

Stavanger kommune er opptatt av å sikre et inkluderende barnehagemiljø og et likeverdig tilbud i tråd med nasjonale føringer. Styrket barnehagetilbud skal ses i sammenheng med det ordinære barnehagetilbudet, og spesialpedagogisk hjelp skal i størst mulig grad gis som en integrert del av barnets barnehagetilbud.

Ressurssenter

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud gir spesialpedagogisk hjelp til barn i private og kommunale barnehager.

PPT

PPT skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn og elever med særlige behov.

PPT skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge bedre til rette for barn og elever med særlige behov. I arbeidet med enkeltsaker har PPT ansvar for å veilede, utrede og ta standpunkt til behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Stavanger kommune vil endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet med virkning fra høsten 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene. Ved å inkludere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes ordinære drift, vil barnehagenes kapasitet til å forebygge, og til å gi barn tidlig hjelp og ekstra støtte, bli styrket. Sak om gjennomføring og prinsipper for den foreslåtte endringen i det spesialpedagogiske barnehagetilbudet vil bli lagt fram for utvalg for oppvekst og utdanning tidlig i 2021.

Styrket skolebudsjett

Med høyere lærertetthet i skolene, ligger mulighetene enda bedre til rette for at flere av elevene kan få opplæringen tilstrekkelig tilpasset innenfor skolens og klassens ordinære rammer. Kommunedirektøren er opptatt av at finansieringsmodellen for skolene må gi insentiver til å tenke inkludering i opplæringen. Kommunedirektøren ser behov for å styrke finansieringen av den ordinære undervisningen. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke skolerammen med kr 40 mill. årlig. Midlene vil bl.a. gå til å styrke finansieringen av lærernormen på 1.-4. trinn.

Samarbeid i skolens ressursteam

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får rett hjelp til rett tid. Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien, og bidra til at barn får en trygg oppvekst.

Virksomheten gir råd og veiledning, undersøker meldinger og iverksetter og evaluerer individuelle tiltak etter Lov om barneverntjenester.

Kommunen skal forbedre sitt arbeid for barn som har behov for ekstra oppfølging. I Stavanger skal ressursteamordningen fungere som en samarbeidsarena mellom skole, PPT, Lenden og barneverntjenesten. Et tettere samarbeid på systemnivå skal øke kvaliteten på det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet på skolen. Ressursteamordningen er nærmere omtalt under avsnittet om tidlig og tverrfaglig innsats.

Kortere tid i innføringstilbud

Johannes læringssenter

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Johannes Iæringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere (barn, ungdom og voksne), og til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader.

Hovedoppgaven til senteret er å gi opplæring i norsk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Veilederteamene for opplæring av flerspråklige elever i skolen og for flerkulturelt arbeid i barnehagen er også lagt til Johannes læringssenter. Virksomheten er også et ressurssenter for personer over 18 år som har betydelig redusert syn eller hørsel.

Nyankomne flerspråklige elever på 1.-10. trinn får et tilbud om innføringsskole ved Johannes læringssenter i inntil to år. Elevene får særskilt språkopplæring og starter også med læring i skolefagene. Samtidig som oppholdet på innføringsskolen kan være en god støtte for mange elever, gjør det også at elevene får utsatt muligheten til å bli inkludert i fellesskapet på nærskolen.

Siden oppstarten av innføringstilbudet, har flerspråklige elever blitt en større andel av mangfoldet og variasjonen blant elevene i stavangerskolen. Skolene er i dag bedre rustet til å ta imot elever med annet morsmål enn norsk. I tillegg har Stavanger kommune et veilederkorps som bistår skolene i arbeidet med å tilrettelegge opplæring for denne elevgruppen. Kommunedirektøren foreslår på denne bakgrunn at tilbudet ved innføringsskolen på Johannes læringssenter kortes ned for et flertall av elevene, og at elevene på første trinn begynner direkte på nærskolen. Johannes læringssenter skal likevel kunne tilby innføringsskole av samme omfang som før, for elever med særskilte språklige utfordringer.

Stavanger kommune vil i løpet av planperioden foreta en nærmere vurdering av innretningen og dimensjoneringen av innføringstilbudet både for skole og barnehage.

Arbeidet med skolemiljø

På skolen skjer læring i et fellesskap. Likevel har enkelte elever i perioder behov for et tilbud som er mer skjermet enn det nærskolen kan tilby. Målet er alltid at eleven raskest mulig skal tilbakeføres til en ordinær skolesituasjon.

Lenden skole og ressurssenter har i dag tilbud om alternative skolearenaer i Ramsvik, Bratteberggata, Lundsvågen og på Engøyholmen. Kommunedirektøren foreslår å slå sammen endagstilbudene på Engøyholmen og i Lundsvågen og å redusere antallet skoleplasser i Ramsvik og i Bratteberggata. Samtidig vil arbeidet for å tilbakeføre elever til nærskolen innen kortere tid, intensiveres.

Skoleveilederne ved Lenden tilbyr skolene veiledning i arbeidet med å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever. Systemarbeidet i skolenes ressursteam er nå styrket, og kommunedirektøren foreslår at arbeidet til skoleveilederne ved Lenden skole og ressurssenter knyttes nærmere opp til denne samarbeidsarenaen.

Plikt til å tilby leirskole

Fra 1. august 2019 har kommunene plikt til å tilby leirskole, eller annen skoletur med overnatting, som del av grunnskoleopplæringen. Det øremerkete tilskuddet til leirskoleopplæring er innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2020. Kommunedirektøren foreslår å øke budsjettet til ungdomsskolene, for å bidra til å finansiere et gratis leirskoleopphold for alle elevene.

Et godt barnehagemiljø

Fra 1. januar 2021 blir det innført en ny bestemmelse i barnehageloven som skal sikre alle barn et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagene får en aktivitetsplikt etter mønster av den aktivitetsplikten som skolene i dag har. Stavanger kommune er i gang med et arbeid som skal sikre at aktivitetsplikten blir godt innarbeidet og fulgt opp i barnehagene.

Ordninger for friplass og moderasjon i barnehage og SFO

Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023, ble det i Stavanger vedtatt å innføre gratis SFO for alle elever på 1. trinn. Tiltaket er beregnet å gi kommunen et inntektstap på kr 30 mill. i 2021. I tillegg kommer utgifter til økt bemanning i SFO. Foreløpig oversikt over inntekter og utgifter i SFO høsten 2020 tyder på at kostnadene til ordningen kan være noe høyere enn budsjettert. Kommunedirektøren vil komme tilbake med en nærmere vurdering av kostnadene knyttet til innføringen av gratis SFO på 1. trinn.

Stavanger kommune gir i dag betalingsmoderasjon i SFO til foreldre med lav inntekt. I statsbudsjettet for 2020 ble det vedtatt en nasjonal moderasjonsordning for SFO. Fra høsten 2020 er det innført inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for alle barn på 1. og 2. trinn, og regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å utvide ordningen til også å gjelde elever på 3. og 4. trinn fra høsten 2021. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i heltid i SFO. Det er uhensiktsmessig å operere med to overlappende ordninger for inntektsmoderasjon. Kommunedirektøren foreslår derfor å avvikle Stavanger kommunes ordning med moderasjon for fulltidsplass, eller gratis deltidsplass i SFO, for familier med lav inntekt.

Kommunedirektørens forslag til egenbetalingssatser i barnehage og SFO er nærmere omtalt i kapittel 16.

8.5 Arbeide systematisk for å gi alle like muligheter

Arbeid mot barnefattigdom

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter skal fortsatt prioriteres høyt. Barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt skal få gode utviklingsmuligheter og gode oppvekstforhold. Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019-2022 inneholder tiltak og satsinger for å forebygge barnefattigdom og kompensere for konsekvensene av å leve med lav inntekt.

Områdesatsing på Storhaug

Stavanger kommune har inngått et langsiktig samarbeid med staten om områderettet innsats i Storhaug kommunedel. Målet med områdesatsingen er å forbedre befolkningens sosiale og miljømessige levekår og å utvikle løsninger og programmer som skaper god helse. Ett av satsingsområdene på Storhaug er inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene.

Områdesatsingen på Storhaug finansieres av både staten og Stavanger kommune, budsjettet er på rundt kr 13 mill. hvert år, og til sammen er det snakk om en tiårig satsing til over kr 100 mill.

Fritid for alle

Ungdom og fritid skal fortsatt gi et mangfoldig fritidstilbud som skal være åpent og tilgjengelig for alle barn og ungdommer. Bydelshus og fritidsklubber er i dag organisert i to avdelinger: fritid øst og fritid vest. Kommunedirektøren foreslår å effektivisere ledelse og administrasjon i Ungdom og fritid ved å slå sammen disse avdelingene. Alle bydelshus og fritidsklubber vil da få felles ledelse, og en vil spare ressurser til planlegging, koordinering og samordning.

Videre er det i dag en fritidsleder i full stilling på hvert bydelshus. Oppgaver knyttet booking kan nå løses digitalt gjennom Aktiv kommune. I tillegg har Frivillighetssentralene overtatt en del oppgaver overfor frivillige organisasjoner og nærmiljøtiltak. Dette gir rom for effektivisering i driften av bydelshusene ved at hver fritidsleder får ansvar for to bygg, framfor ett som i dag.

Skolemat

Ved behandlingen av handlings- og økonomiplanen for 2020-2023 ble det bevilget midler til en ordning med gratis skolemat i grunnskolen, med trinnvis innføring fra høsten 2020. En forsøksordning prøves nå ut ved noen skoler. Kommunedirektøren foreslår at tiltaket utgår fra 2022.

Omstilling og nedbemanning i EMbo

EMbo

EMbo Stavanger er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

EMbo Stavanger er et bosettingstiltak for enslige mindreårige flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge. Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten og skal ha et trygt og forutsigbart bo- og omsorgstilbud, med individuelt tilpasset oppfølging. EMbo Stavanger består av avdelinger i barneverninstitusjon og bofellesskap.

Antallet mindreårige flyktninger som kommer til Stavanger fortsetter å gå ned, og flere av ungdommene som i dag bor i botilbudet for enslige mindreårige er på vei til å flytte ut. Dette gir overkapasitet i dagens bosettingstilbud. I planperioden blir det derfor en prioritert oppgave å tilpasse bemanning og ressurser i EMbo til bosettingsbehovet.

De nødvendige endringene som er gjort i EMbo de siste årene for å ta ned driften og tilpasse til lavere bosettingstall har vært krevende. I det videre arbeidet vil det fortsatt være viktig å ha målrettet ledelse og god dialog med ansatte og tillitsvalgte. EMbo skal fortsatt ha som viktigste oppgave å levere kvalitet i tilbudet til brukerne.

8.6 Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Samhandling og samarbeid er avgjørende for å skape gode tjenester. Stavanger kommune satser på tverrfaglighet i oppveksttjenestene. Blant annet skal styrket skolehelsetjeneste og styrket samarbeid mellom skolen og barneverntjenesten bidra til helhet og sammenheng i oppveksttjenestene

Samarbeid mellom skole og barnevernstjeneste

Skolene og barneverntjenesten skal bruke gjensidig forpliktende avtaler til å styrke samarbeidet. Barneverntjenesten har også en viktig rolle i skolenes ressursteam.

Ressursteam på skolene

Samarbeidet mellom skole og PPT styrkes gjennom ordningen med ressursteam. Ressursteamet skal sikre det systemrettede arbeidet på skolen, med mål om bedre balanse mellom individ- og systemrettet arbeid. Hyppige møter i ressursteam skal bidra til at elever med særskilte behov får hjelp og støtte tidlig, at hjelpen er tilpasset den enkelte og gis i et inkluderende fellesskap. Enkeltsaker skal drøftes i ressursteam, og tiltak prøves ut og evalueres, før eventuell henvisning til PPT. Det er forventet at andelen elever som henvises til PPT på sikt vil gå ned, når de nye retningslinjene for ressursteam er godt innarbeidet.

Tverrfaglige barnehageteam

Arbeidet med tidlig innsats koordineres gjennom sju tverrfaglige barnehageteam. Teamene består av ressurspersoner fra PPT, barnevern, helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenesten og veilederkorpset for flerspråklige barn. Teamene skal, i samarbeid med barnehagene, bidra til å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet, slik at barn som trenger ekstra støtte, ivaretas på en god måte. Ordningen med tverrfaglige barnehageteam er evaluert, og vil bli lagt fram som sak for utvalg for oppvekst og utdanning høsten 2020. Fra 2021 ønsker kommunedirektøren å opprette et åttende team i Finnøy og Rennesøy kommunedel, slik at alle kommunedelene får et tverrfagligbarnehageteam.

Temaplan for barn og unges psykiske helse

I 2021 skal det utarbeides en egen temaplan for barn og unges psykiske helse. Planen skal synliggjøre sammenhengen i arbeidet for god psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge. Planen skal gi oversikt over behov, forebyggende innsatser og tiltak, og skal bidra til en godt koordinert og samordnet innsats på dette feltet.

Treffsikre tiltak i barnevernet

Barneverntjenesten ønsker å tilby tiltak og tjenester som i enda sterkere grad treffer de behovene barn og foreldre har. Flest mulig barn skal hjelpes i egen familie, og det er et mål at en gjennom dette skal redusere antall omsorgsovertakelser. Barneverntjenesten vil fortsatt arbeide for å redusere bruken av institusjonsplasser og øke bruken av egne hjelpetiltak. Erfaring har vist at ungdom som plasseres i institusjon ofte ikke får den hjelpen de trenger. Barneverntjenesten vil også videreføre samarbeidet med UNGBO om ettervern. Målet er å utvikle et bedre og bredere etterverntilbud til en lavere kostnad.

Foreldreveiledningstilbudet styrkes gjennom ny organisering

Prosjektet Rask hjelp og riktig støtte i foreldrerollen er gjennomført, og prosjektrapporten foreslår flere nye tiltak. Ett av de foreslåtte tiltakene er å samle flere av tjenestetilbudene som i dag driver med foreldreveiledning. Prosjektrapporten viser at dagens tilbud fremstår som fragmentert og lite koordinert, og at det ofte er tilfeldig hvem som yter hjelp. Ved å samle tilbudene ønsker en å motvirke dette, heve kvaliteten og gjøre det lettere for brukerne å orientere seg i tjenestetilbudet.

Kommunedirektøren foreslår på bakgrunn av dette at helsestasjonens familiesenter, familiegruppe Kvaleberg barnehage og familieveiledningsteamet ved Lenden skole og ressurssenter organiseres i en ny avdeling i virksomheten helsestasjon og skolehelse. Ved å samle kompetansen, kan tjenesten styrkes, samtidig som den krever mindre ressurser.