Innovasjon er med på å drive forbedringsarbeidet i kommunen fremover, og digitalisering er ett av de viktigste virkemidlene i denne sammenheng. Å utvikle og ta i bruk ulike digitale løsninger sammen med innbyggerne, frivillig sektor og næringslivet, regnes som sentralt for å kunne være i stand til å møte framtidens utfordringer på en mer effektiv måte.

Nye arbeidsformer må utvikles og implementeres i de ulike tjenesteområdene. Dette vil fortsatt være et prioritert tiltak i hele planperioden.

7.2.1 Innovasjon

I årene som kommer skal Stavanger kommune fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne, men innenfor strammere rammebetingelser enn i dag.  Som et virkemiddel til å oppnå dette må innovasjonsevnen og innovasjonstakten i kommunen styrkes. Vi må utvikle nye eller endrede løsninger, slik at vi kan ta ut ulike former for verdi.

Innovasjonen kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, vare, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. Å være ny, betyr her at innovasjonen er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter.
(Stortingsmeldingen Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor).

Innovasjon innebærer et brudd med tidligere praksis. Dette skiller innovasjon fra kontinuerlig endring og annet utviklingsarbeid. Innovasjon er å iverksette noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og samfunnet.

I stortingsmeldingen fremheves kultur, ledelse og kompetanse som tre viktige hovedprinsipper for å lykkes med innovasjon i offentlig sektor. Dette vil også være sentrale temaer i kommunens nye arbeidsgiverstrategi.

Utvikling av en innovativ kultur, der det – innenfor avtalte rammer- er mulighet til å prøve og feile, og der en samarbeider med kollegaer, innbyggere, næringsliv, akademia, og frivillige i samskapende prosesser, må bygges opp over tid. Roller og ansvar i innovasjonsarbeidet må være avklart og ulike samarbeidsrelasjoner må utvikles og bygges.

Utarbeiding av strategi for innovasjonsarbeidet

For å skape en innovativ og kompetent organisasjon, med ledere som viser vei, er det viktig å ha en felles retning for kommunens arbeid med innovasjon. Det skal derfor i første del av planperioden utarbeides en strategi for kommunens samlede innovasjonsarbeid. I dette arbeidet vil Stortingsmeldingen Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor være et viktig bidrag.

Strategien vil blant annet inneholde mål og peke ut satsingsområder/veivalg.

Innovasjonsdagen videreføres

Å dele erfaringer og ulike kompetanser med andre kan være et viktig virkemiddel for å utvikle organisasjonens innovasjonskultur, samt å identifisere nye utviklingsområder. «Innovasjonsdagen» vil derfor videreføres i planperioden. Målet er å utvikle en sterk og systematisk innovasjonskultur i kommunen, der en innovasjonsdag for alle ansatte kan inngå som ett av flere tiltak.

7.2.2 Digitalisering

I kommende planperiode vil det være stor aktivitet, både på lokalt og nasjonalt nivå, for å utvikle digitale løsninger. Kommunedirektøren vil i planperioden utvikle gode og brukervennlige selvbetjeningsløsninger for innbyggerne og intensivere arbeidet med å automatisere interne arbeidsprosesser.

For å gi kraft og felles retning skal det i første del av kommende planperiode utarbeides en samordnet strategi for kommunens digitalisering og IKT-satsing.

Utvikling av digital kompetanse hos alle ansatte vil være av stor betydning for å lykkes i fornyings- og forbedringsarbeidet. Evne og kompetanse til å ta i bruk nye digitale løsninger og verktøy vil være avgjørende for å kunne ta ut forventede effekter. For å lykkes med den digitale transformasjonen må kommunen ha rett kompetanse til rett tid. Å ta i bruk nye digitale løsninger fører til nye måter å løse oppgavene på. For å få effekt av digitaliseringsarbeidet er det behov for ny – og/eller endret kompetanse på alle nivåer, både hos ledere og medarbeidere.  Ledere må forstå hvordan teknologi kan utnyttes for å løse virksomhetens oppgaver på nye og bedre måter og medarbeiderne må ha kompetanse til å ta i bruk digitale verktøy og løsninger.

Hvordan ta i bruk ansattes kompetanse og videreutvikle den vil være et sentralt område i kommunens nye arbeidsgiverstrategi.

7.2.3 Prioriterte satsinger i planperioden

Kommunedirektøren vil i kommende planperiode starte opp et systematisk arbeid med å etablere kommunens virksomhetsarkitektur. Dette er et omfattende arbeid og vil gjennomføres stegvis i hele planperioden.

Virksomhetsarkitektur

Virksomhetsarkitektur dreier seg om hvordan en virksomhet er organisert, hvordan arbeidsprosesser er satt sammen og hvordan IT-løsninger utnyttes.

Virksomhetsarkitektur dreier seg om hvordan en virksomhet er organisert, hvordan arbeidsprosesser er satt sammen og hvordan IT-løsninger utnyttes. En virksomhetsarkitektur består av prinsipper, metoder og modeller som til sammen beskriver dette i en helhet. Hensikten med en godt beskrevet og omforent virksomhetsarkitektur er blant annet at enkeltløsninger realiseres i en helhetlig sammenheng og ikke hver for seg. Formålet er å sikre god sammenheng mellom arbeidsprosesser og IT-løsninger, og å unngå at det etableres informasjonssystemer som ikke snakker sammen, eller såkalte siloer. IT-arkitektur utgjør en delmengde av virksomhetens helhetlige arkitektur og handler om hvordan IT-systemer er bygget opp ved hjelp av komponenter og relasjonene mellom disse (Digitaliseringsdirektoratet).

Datasjø

En datasjø er en metode for lagring av alle former for data innenfor ett eller flere områder, og kan sammenliknes med et sentralt datalager for alle typer data: strukturerte data fra databaser og fagsystemer; ustrukturerte data som for eksempel dokumenter, logger, bilder, lyd og video; sensordata, som for eksempel målinger av luftkvalitet, vannstand, antall sykler, biler, parkeringsplasser og lignende.

En datasjø gjør det mulig å tilgjengeliggjøre dataene på en slik måte at det i større grad kan tilrettelegges for innovasjon, dypere innsikt og analyse i dagens tjenestetilbud. Den kan også bidra til å effektivisere arbeidsprosesser og gi mulighet for deling av data med innbyggere, næringsliv og andre (akademia, tjenesteleverandører o.l.)

Stavanger kommune er kommet godt i gang med datasjøarbeidet og har samlet inn data fra flere kilder. Det er nå satt i gang mindre prosjekter innenfor både analyse, innsikt, deling av data og tjenesteutvikling/innovasjon.

Dette er nybrottsarbeid hvor et viktig prinsipp for videre utvikling er trinnvise tilnærminger hvor vi eksperimenterer, tester, justerer og gradvis bygger videre på løsningene innenfor de forskjellige tjenesteområdene. Dette gir oss fortere innsikt og læring, reduserer betydelig risiko og muliggjør hurtigere gevinstrealisering.

Det er etablert et storbynettverk for datasjøutvikling, hvor vi samarbeider med andre norske storbyer på flere områder, både innenfor tjenesteutvikling og videreutvikling av rammeverk og metoder for datasjø. Samarbeidet bidrar til en høyere innovasjonstakt og deling mellom kommunene, og det pågår flere initiativ i denne sammenheng.

Datasjøarbeidet er et viktig satsingsområde for å møte framtidens utfordringer. Kommunedirektøren vil prioritere dette arbeidet høyt i kommende planperiode.

Nasjonal satsing «En innbygger – en journal»

Kommunene har et stort behov for bedre journalløsninger og enklere samhandling med andre aktører i helse- og omsorgssektoren. IKT-systemene i kommunene i dag er i hovedsak avgrenset til hver enkelt virksomhet. Det er derfor satt i gang et nasjonalt prosjekt som heter Akson. Prosjektet jobber blant annet for å utarbeide en felles kommunal pasientjournal og felles samhandlingsløsninger, som knytter helse-Norge bedre sammen. Det langsiktige målet med Akson journal er at den skal tas i bruk av alle aktører i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastleger. De første kommunene vil trolig kunne ta i bruk Akson journal fra 2024-2025.

Kommunestyret i Stavanger ga 15. juni 2020 sin tilslutning til å signere intensjonserklæring om Akson for kommunal samhandling og felles kommunal journal.

Det videre arbeidet med Akson er organisert i et felles prosjekt der stat og kommune er likeverdige parter. Her deltar Helse- og omsorgsdepartementet, KS og de 7 foregangskommunene; Bergen, Oslo, Kristiansand, Bærum, Bodø, Vinje og Stavanger. Arbeidet ledes av en styringsgruppe som er ledet av kommunedirektøren i Stavanger.

Oppgradering og fornying av kommunens datasenter

Stavanger kommune har sitt datasenter i Green Mountain på Rennesøy. Løsningene som utgjør datasenteret må stadig fornyes for å være i takt med utviklingen, samt for å ivareta hensynet til stabil drift. Eldre utstyr har større feilrate og vil kunne gi lavere tilgjengelighet på samfunnskritiske løsninger. Kommunen har også behov for å oppgradere og modernisere sikkerhetsarkitekturen i datasenteret.

Stavanger kommune skal forsterke sin posisjon som en datadrevet organisasjon. Det er derfor av avgjørende betydning at kommunen har et robust og moderne datasenter. Utstyret som utgjør datasenteret, har nådd anbefalt levetid fra leverandøren, og det er anbefalt at utstyret skiftes ut i løpet av de neste tre til fem årene.

Digi Rogaland

Digi Rogaland er et samarbeid mellom kommunene i Rogaland om å ta i bruk digitale verktøy for å gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv i Rogaland. Ambisjonen er at innbyggerne skal oppleve at kommunenes digitale løsninger er like på tvers av kommunegrensene.

Det jobbes allerede med flere nasjonale og regionale digitaliseringsprosjekter. Flere løsninger er allerede tatt i bruk både i Stavanger og andre kommuner i Rogaland. I løpet av planperioden er det planlagt innføring av flere store nasjonale IT-løsninger. For å sikre at kommunene henter ut effekter fra disse prosjektene, vil hovedprioriteringen framover være å forberede kommunene på innføringen av de nasjonale løsningene gjennom bl.a. felles implementeringsløp og deling av erfaringer.

Stavanger kommune har en sentral rolle i Digi Rogaland siden sekretariatet er lagt til Stavanger kommune. Digi Rogaland samarbeider tett med KS og andre digitaliseringsnettverk i Norge, og har en god dialog med andre fagmiljøer og leverandører.

Det jobbes også med å heve kompetansen innenfor digitalisering og endringsarbeid, som for eksempel gevinstarbeid (identifisering og hvordan kommunene skal realisere gevinstene), tjenestedesign, automatisering og andre effektivitetstiltak. Samtidig tilrettelegges det for samhandling innenfor ulike fagområder, som for eksempel virksomhetsarkitektur og eHelse, som vil bli viktig i denne perioden.